Redigerer Reeve

'''Reeve''' var opprinnelig i [[Angelsaksere|angelsaksiske]] [[England]] en høyerestående myndighetsperson med lokalt ansvar under kongen, det vil si kongens representant med instruksjonsmyndighet over andre og tilsynsmyndighet over jordeiendommer.<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=reeve&allowed_in_frame=0 «reeve (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Posisjonen ble innført av [[angelsakserne]], senest på [[600-tallet]], og ble videreført av [[normannerne]] etter [[1066]]. I sin senere rolle som oppsynsmann over bøndene observerte den engelske historikeren [[Henry Royston Loyn|H. R. Loyn]] at «han er den tidligste engelske spesialist på eiendomsforvaltning».<ref>Loyn, H. R. (1991): ''Anglo-Saxon England and the Norman Conquest'', 2. utg., s. 356.</ref>

== Angelsaksiske England ==
Før [[normannernes erobring av England]] var en reeve ([[angelsaksisk]] (gammelengelsk): ''[[wikt:ġerēfa|ġerēfa]]'', tilsvarende titler som ''[[wikt:greve|greve/gräfe]]'' i [[nedertysk]]e (saksiske) språk i nordlige [[Tyskland]]) var en administrerende myndighetsperson, en representant for kongen selv, som generelt hadde lavere rang enn en [[ealdorman]] eller [[jarl]], som også fungerte som representanter for kongen. Det angelsaksiske ordet ''ġerēfa'' var opprinnelig et generelt begrep, men fikk snart en mer teknisk betydning. 

Landet var inndelt i et antall av [[Hide (enhet)|''hider'']] - et område som hadde nok dyrkbar land for å fø og underholde en husholdning. Ti ''hider'' utgjorde en ''tithing'' (og de husholdninger/familier som bodde innenfor det, teoretisk ti familier). ''Tithing'' var en tiendedel av en ''hundred'' ([[herred]]). En ''tithing'' fikk senere betydningen en underdel av en herregård eller et [[verdslig sogn]]. Begrepet antyder en gruppering av ti husholdninger (norrønt: ten = ti, forsamling = [[Ting (forsamling)|ting]]). Hver ''hundred'' ble ledet av en konstabel, og grupper av ''hundreder'' ble kombinert for å utgjøre et ''shire''. Hvert ''shire'' var ledet av en jarl. Hver enhet hadde en domstol og en myndighetsperson hadde ansvaret for å gjennomføre domstolens beslutninger: ''reeve''. Det var således ulike former av reever, inkludert øverste reeve, by-reeve, havne-reeve, shire-reeve (forløperen til betegnelsen ''[[sheriff]]''),<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=sheriff&allowed_in_frame=0 «sheriff (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> reeve av hundred, og reeve av [[Riddergods|gods]].

Ordet reeve ble ofte gjengitt på [[latin]] som ''prefectus'' (det moderne [[engelsk]]e ordet ''prefect''<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=prefect&allowed_in_frame=0 «prefect (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>), tilsvarende det norske ordet [[prefekt]], «høyere embetsmenn».<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=prefekt&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=bokmaal «prefekt»], Bokmålsordboka</ref> Den angelsaksiske historikeren [[Beda den ærverdige|Beda]] (som skrev på latin) benyttet denne betegnelse, og det samme gjorde en del tidlige angelsaksiske [[charter]]e. Vest-saksiske chartere foretrakk derimot å reservere begrepet ''prefectus'' for ealdormen og jarler.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.fordham.edu/halsall/source/1275manors1.html Manorial Management & Organization, c. 1275], ''Medieval Sourcebook''


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Englands historie]]
[[Kategori:Økonomisk historie]]