Redigerer Ree gård

[[Fil:Ree gård i Stjørdal (Noodt-0498 01 1).jpg|thumb|Ree gård, ca. 1880. {{foto|Marcus W. Noodt/NTNU Universitetsbibliotekets spesialsamlinger}}]]
[[Fil:Bentsen og Foosnæs' folkehøyskole på Ree (FA-0033-Noodt-0510 01 1).jpg|thumb|Det første kullet (1868/69) ved Bentsen og Foosnæs’ folkehøyskole på Ree. {{foto|Marcus W. Noodt/NTNU Universitetsbibliotekets spesialsamlinger}}]]

'''Ree''' eller '''Re''' ([[gårdsnummer|gnr]]. 113, [[bruksnummer|bnr]]. 1)<ref name="Stjørdalsboka">{{Kilde bok|år=1950|tittel=Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bd. 2, d. 2: Stjørdal herad|utgivelsessted=Stjørdal|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061905118|side=353–363}}</ref> er en [[kapteinsgård]] i [[Stjørdal]] i [[Trøndelag]]. Gården har en tømret hovedbygning i [[sveitserstil]] fra 1851,<ref>{{Kilde www|url=http://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/2015/12/23/Bli-med-inn-p%C3%A5-%C3%A6rverdige-Ree-g%C3%A5rd-kvelden-f%C3%B8r-den-store-kvelden-11960262.ece|tittel=Bli med inn på ærverdige Ree gård kvelden før den store kvelden|verk=Adresseavisen|forfatter=Hageskal, Audun|dato=23. desember 2015|besøksdato=4. juli 2016|arkiv-dato=2016-08-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160814050954/http://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/2015/12/23/Bli-med-inn-p%C3%A5-%C3%A6rverdige-Ree-g%C3%A5rd-kvelden-f%C3%B8r-den-store-kvelden-11960262.ece|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/view/86717/68|tittel=Statsarkivet i Trondheim (SAT): Norges Brannkasse Nedre Stjørdal, Fa/L0006: Branntakstprotokoll, 1945–1953|side=129–134|besøksdato=30. juli 2020}}</ref> og har siden midten av 1800-tallet vært omgitt av et hageanlegg i engelsk stil.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Berg, Kaare|år=1995|tittel=Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn|utgiver=Historielagene i Stjørdalsbygdene|side=113|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090208022}}</ref>

Ree ligger 1&nbsp;km øst for [[Stjørdalshalsen]]. Reealléen går fra Husby i vest, gjennom gårdstunet på Ree, og fører videre til de gamle storgårdene [[By gård (Stjørdal)|By]] i øst og [[Mæle gård|Mæle]] i sørøst. Ree ligger på en lang og smal terrasse i terrenget, rundt 20 [[meter over havet|moh]]., en gammel [[elvemel]].<ref name="Stjørdalsboka" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Berg, Kaare|år=1995|tittel=Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn|utgiver=Historielagene i Stjørdalsbygdene|side=29–30 og 50–51|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090208022}}</ref> Ree ble dyrket og bosatt i [[bronsealderen]] for 3000 år siden.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Berg, Kaare|år=1995|tittel=Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn|utgiver=Historielagene i Stjørdalsbygdene|side=65|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090208022}}</ref> [[Stjørdalselva]] var seilbar opp til Ree, hvor det er funnet en båtstavn.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Berg, Kaare|år=1995|tittel=Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn|utgiver=Historielagene i Stjørdalsbygdene|side=51|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090208022}}</ref> Gårdsnavnets opprinnelse er uvisst, men kan ha sammenheng med elvemelen; et gammel navn på gresskledde meler eller skrenter i Stjørdalsbygdene er ''rein''. I skriftlige kilder siden 1432 finnes formene ''Ree'' og ''Re''.<ref name="Stjørdalsboka" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Rygh, Oluf|år=1903|tittel=Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. Bd. 15: Nordre Trondhjems Amt|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Fabritius|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011012001|side=34}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Dybdahl, Audun|år=1979|tittel=Stjørdalen gjennom bølgedalen. Bosetningsmessige og økonomiske forhold i Stjørdalsbygdene ca. 1200–1660|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015051108160|side=72}}</ref>

Ree var [[kirkegods]] under [[Nidaros erkebispedømme]], etter reformasjonen [[Trondhjems stift]].<ref name="Stjørdalsboka" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Dybdahl, Audun|år=1979|tittel=Stjørdalen gjennom bølgedalen. Bosetningsmessige og økonomiske forhold i Stjørdalsbygdene ca. 1200–1660|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015051108160|side=82}}</ref> Blant de som bygslet gården fra midten av 1600-tallet, var den danske adelsmannen Knud Urne til Sannerup, generalmajor [[Georg Christian von Schultz|G.C. von Schultz]] og løytnant Mickel Johan Kyhn. Kyhn forpaktet Ree fra 1698 mot en avgift og en forpliktelse om å gjenreise gårdsbygningene, som var forfalne. Da han døde i 1713, var gården i stand igjen. Gården har vært delt. På midten av 1700-tallet ble mesteparten av gården solgt til oppsitteren siden 1722, oberstløyntant [[Christian Charlot Amalia Huitfeldt|Huitfeldt]]. Blant de skiftende eierne de påfølgende tiårene var offiser og eidsvollsmann [[Georg Ulrich Wasmuth]].<ref name="Stjørdalsboka" />

Mellom 1810 og 1855 ble gården eid av far og sønn Ole og Mathias Nilssen, begge lensmenn i Stjørdal. Ole Nilssens datter var gift med [[Mathias Lund]] på [[Medbroen gård|Medbroen]]. På denne tiden ble Ree samlet til ett bruk igjen. I 1855 ble Ree solgt til handelsmann P.C. Aune, som ble blant foregangsmennene i jordbruket i Stjørdal på 1800-tallet.<ref name="Stjørdalsboka" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|år=1972|tittel=Stjørdalsboka. Bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|utgivelsessted=Stjørdal|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042708125|side=92, 203 og 295}}</ref> Fra 1868 holdt Aune hus for [[Hans Konrad Foosnæs|H.K. Foosnæs]] og [[Lars Bentsen]]s folkehøyskole.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|år=1972|tittel=Stjørdalsboka. Bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|utgivelsessted=Stjørdal|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042708125|side=411–412}}</ref> Aune gikk likefullt konkurs på slutten av 1800-tallet, og måtte selge gården til Ole Rise, som hadde eid [[Austråttborgen|Austrått]] og senere kjøpte [[Sundnes brenneri|Sundnes gård]] med brenneri.<ref name="Stjørdalsboka" /> Fra 1910 til 1921 var det [[skolehjem]] på Ree.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/695c67b222954b6c95555a10a5af3e6b/03_katalog/kriminalomsorgen/trondheim_fengsel_leira.pdf|tittel=KOMPLEKS 2601. Trondheim fengsel, Leira avdeling|utgiver=Statsbygg|side=2|besøksdato=4. juli 2016}}</ref>

Gården ble også foreslått som lokale for et påtenkt [[landsgymnas]] i Trøndelag i 1920-årene. Stjørdal var et nokså stort distrikt med sterke skoletradisjoner, og Ree var allerede benyttet til undervisningsformål. Det nye landsgymnaset ble imidlertid etablert på gården Follo i Orkdal i 1923, se [[Orkdal landsgymnas]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Salberg, Bjarne T.|år=1992|tittel=Stjørdalens Blad gjennom 100 år|utgivelsessted=Trondheim|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071808200|side=39}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Ole Vig videregående skole 1964–1989|andre=Jubileumsskrift utgitt av skolen|utgivelsessted=Stjørdal|utgivelsesår=1989}}</ref>

Den nåværende slekten på gården kom med Modulf og Torstein Leirfall (brødre av [[Jon Leirfall]]), som kjøpte den tidlig på 1900-tallet.<ref name="Stjørdalsboka" />
{{clear}}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Stjørdal]]