Redigerer Redningspakken for det norske finanssystemet (2008)

{{Finanskrisen}}
'''Redningspakken for det norske finanssystemet (2008)''' (også kalt '''Norges Banks bytteordning''' og ofte omtalt som '''Bankpakke I''') er en redningspakke for de norske bankene under [[Finanskrisen fra 2008|finanskrisen i 2008]]. Pakken består av 350 milliarder [[norske kroner|kroner]] i form av [[statsobligasjon|statspapirer]] som norske banker skal kunne bytte til seg mot [[obligasjoner]] som er sikret i eiendom.

Bankene er avhengige av å få låne av hverandre, og når tilliten mellom bankene blir lav, vil prisen på å låne gå opp. Dette fører igjen til høyere rente på lån for bankenes kunder. Finanskrisen toppet seg med [[konkurs]]en av den store [[investeringsbank]]en [[Lehman Brothers]] den [[15. september]] [[2008]]. Dette førte til lav tillit mellom bankene. Mange regnet også med at [[Amerikas forente stater|USA]] skulle gå inn og redde Lehman Brothers. Det at de ikke gjorde det gjorde bankenes fremtid enda mer usikker og forverret også tilliten mellom bankene.
Statspapirene som bankene kan bytte til seg er ansett som tryggere og skal dermed sørge for å skape tillit i finansmarkedene. Banker med disse papirene kunne bli ansett som mer solide og vil kunne få lettere tilgang til kreditt via pengemarkeder.

Bytteordningen ble offisiell den [[24. oktober]] [[2008]]. Denne dagen fikk [[finansdepartementet]] fullmakt til å sette igang. Norges Bank administrerer ordningen som foregår ved et [[auksjon]]sprinsipp.


[[Kategori:Finanskrisen 2008–2010]]
[[Kategori:Norsk økonomisk historie]]
[[Kategori:Norsk politisk historie]]