Redigerer Realskole

{{kildeløs}}
{{Norgesfokus}}
[[Fil:Norwegian green russ 2006.05.17.jpg|thumb|300px|Grønnruss fra [[Jønsberg videregående skole]]. Også i den tidligere realskolen var det noen steder vanlig å være grønnruss.]]
'''Realskole''' var en [[høyere allmennskole]] i det tidligere skolesystemet i [[Norge]], en tre-årig utdannelse mellom [[folkeskole]] og [[gymnas]]. Realskole ble innført som betegnelse i 1935 på trinnet som tidligere hadde navnet [[middelskole]]. Realskolens to første år hadde sammenfallende pensum med det 5-årige gymnasets to første år. 

Realskolen ble avviklet rundt 1970 etter at [[grunnskole]]n, på den tiden kalt folkeskolen, ble utvidet til ni år med et ungdomstrinn fra 7. til 9. skoleår. Det er litt uklart om den niårige skolen fullt ut kompenserte for realskolen som samlet ga ti års skolegang, mens grunnskolen etter skolereformen i 1969 var niårig. I tillegg ble undervisningsomfanget redusert fra seks til fem dagers skoleuke.

Den niårige skolen ble innført gradvis fra 1965 til 1969. Før det var grunnskolen sjuårig (noen steder med et frivillig åttende [[Framhaldsskole|framhaldsskoleår]]). Den kunne suppleres med tre år på realskole som samlet ga ti års skolegang. På realskolen var det muntlig og skriftlig [[eksamen]] i 20 fag fordelt over de to årene. De som ville gå videre på gymnas, kunne velge om de ville gå siste realskoleår, som i seg selv var mer yrkesrettet mot handel- og kontorfag, eller gå direkte til første gymnasklasse fra andre realskoleklasse og dermed spare inn et år.

Den praktiske skoleordningen var ikke fullstendig lik alle steder, og det skjedde også endringer over tid.

Eksamensresultatene fra realskolen var grunnlag for opptak på [[gymnas]], [[handelsskole]] og skoler med tilsvarende kvalifikasjonskrav. Undervisningen i realskolen foregikk seks dager i uka som i grunnskolen, i denne perioden med 35 skoletimer per uke og systematisk hjemmearbeid (lekser) i nesten alle fag. Ved eksamen var det differensiert vekt på fagene, slik at en god karakter i norsk stil (som eksempel) ga større utslag på poengsummen i vitnemålet enn en god karakter i fysikk. Fagene hadde vekttall 1 eller 2.
<!-- 
I tillegg til de vektallsgivende karakterene ble det gitt karakterer i kroppsøving og bokføring, forholdskarakterer i orden og oppførsel samt en hovedkarakter. Piker hadde også husstell som ga egen karakter. De vekttallsgivende fagene var:

'''Skriftlige fag:'''
* Norsk stil (hovedmål)
* Norsk gjengiving (sidemål)
* Tysk
* Engelsk
* Regning og matematikk (Matematikk: Algebra og geometri)
* Samfunnsregning
'''Muntlig:'''
* Kirkehistorie
* Troslære (moral- og troslære)
* Norsk
* Tysk
* Engelsk
* Historie og samfunnslære (norgeshistorie) I
* Historie og samfunnslære (verdenshistorie) II
* Geografi
* Naturhistorie (zoologi, botanikk m.v.)
* Fysikk
* Kjemi og fysiologi
* Regning og matematikk
'''Ferdighetsfag:'''
* Tegning
* Skrivning
* Handarbeid -->

Noen steder i landet var realskolens avgangselever [[Russefeiring|russ]] som kaltes grønnruss. Disse brukte russeuniform og hadde da markeringer i form av grønne dekorasjoner på klærne og grønn russelue.

Enkelte steder i landet var det privatskoler som drev som realskole. Disse skolene hadde ikke selvstendig eksamensrett, slik at elevene måtte avlegge [[eksamen]] som [[privatist]]er i alle fag, mens elevene ved de ordinære skolene kunne slippe med en eller to muntlige eksamener og få standpunktkarakter som tellende i de øvrige. Det ble da gitt eksamensbevis fra skolen og i tillegg realskoleeksamen fra en offentlig eksamensmyndighet.

Både offentlige realskoler og gymnas kunne forøvrig ha et annet navn, som allmennskole, gjerne ut fra lokal tradisjon som f. eks. [[Strinda videregående skole|Strinda kommunale høgre allmennskole]].

==Se også==
* [[Høyere allmennskole]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skoler i Norge]]