Redigerer Rawaki

{{Infoboks øy
| navn =Rawaki
| bilde =Rawaki.jpg
| bildetekst =Rawaki sett fra verdensrommet {{byline|NASA}}
| lokaltnavn = 
| lokalnavnelenke =
| plassering =Stillehavet
| øygruppe =[[Phoenixøyene]]
| areal =0.74
| lengde =
| bredde =
| høyestepunkt =
| høyde =
| land =[[Kiribati]]
| befolkning =ubebodd
| befolkningsår =
| befolkningstetthet =
| befolkningsgrupper =
| posisjonskart =
| breddegrad =-3.716667
| lengdegrad =-170.716667
| koordinatregion =
| kartskala = 
}}
'''Rawaki''', tidligere '''Phoenix''', er ei øy i [[Kiribati]]. Øya er en [[atoll]] som ligger i [[Phoenixøyene]]. Den er ubebodd. Rawaki er en del av [[Verdensarven|verdensarvområdet]] [[Phoenix Islands Protected Area]].

== Navn ==
Øya har trolig navn enten etter hvalfangstskuta «Phoenix» eid av et [[London]]-firma eller av ei skute av samme navn fra [[Nantucket]] i [[USA]]. Den første var på hvalfangst i området i 1815, den andre i 1822.<ref>H.E. Maude: «Post-Spanish Discoveries in the Central Pacific», ''The Journal of the Polynesian Society '', årgang 70, nr. 1, 1961, s. 106.</ref>

På engelsk benyttes også navnene Rawaki Island og Phoenix Island. I [[Kiribatis grunnlov]] listes øya som en del av statens territorium med navnet Rawaki, i parentes bemerket at øya også er kjent som Phoenix.<ref>Schedule 2, [http://www.paclii.org/ki/constitution/Kiribati%20Independence%20Order%201979.pdf ''The Constitution of Kiribati''], WIPO.</ref>

== Geografi ==
Rawaki dekker 74 hektar. Den er 1,2 km lang.<ref>David Obura: [https://repository.si.edu/bitstream/handle/10088/16742/00589.02.pdf?sequence=1&isAllowed=y «Coral reef structure and zonation of the Phoenix Islands»], ''Atoll Research Bulletin'', nr. 589, 2011.</ref>

Øya er siden 2008 en del av [[Phoenix Islands Protected Area]],<ref>[http://www.phoenixislands.org/about.php «About PIPA»] {{Wayback|url=http://www.phoenixislands.org/about.php |date=20180117071605 }}, Phoenix Islands Protected Area. Lest 3. februar 2018.</ref> som i 2010 ble oppført på [[UNESCO]]s [[verdensarven|verdensarvliste]].<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/1325 «Phoenix Islands Protected Area»], UNESCO World Heritage Centre. Lest 3. februar 2018.</ref>

Øya er lav med en forsenkning i midten der det ligger en saltvannsinnsjø. Noen ferskvannsdammer finnes også.<ref>[http://datazone.birdlife.org/site/factsheet/rawaki-(phoenix-island)-iba-kiribati/text «Rawaki (Phoenix Island)»], BirdLife International. Lest 5. februar 2018.</ref>

Rawaki er et viktig fugleområde. Kolonien av hekkende [[sotterne]] (''Onychoprion fuscatus'') ble i 2009 anslått til {{formatnum:300000}} hekkende par.<ref>[http://datazone.birdlife.org/site/factsheet/rawaki-(phoenix-island)-iba-kiribati/details «Rawaki (Phoenix Island)»], BirdLife International. Lest 5. februar 2018.</ref> Samme år ble antall hekkende par [[brunnoddy]] (''Anous stolidus'') anslått til {{formatnum:5000}}, [[småfregattfugl]] (''Fregata ariel '') til {{formatnum:4300}}, [[blånoddy]] (''Procelsterna cerulea'') til {{formatnum:3000}}, [[polynesiaterne]] (''Onychoprion lunatus'') til {{formatnum:1000}} og [[brunlire]] (''Puffinus nativitatis'') til {{formatnum:500}} hekkende par.

På øya finnes en egen [[flått]]art, ''Ixodes amersoni'', som går på sjøfugl.<ref>Glen M. Kohls: «A new sea bird tick, Ixodes amersoni, from Phoenix Island (Acarina: Ixodidae)», ''Journal of Medical Entomology'', årgang 3, nr. 1, 1966, s. 38–40

[[Kanin]] ble introdusert til øya. Det gikk ut over vegetasjonen og skadet fuglereir. Dyrene ble derfor utryddet i 2008, noe som også førte til økt vegetasjon og bedre hekkeforhold for fuglene.<ref[https://www.cepf.net/sites/default/files/ci_cepf_biodiversity_conservation_lessons-07-phoenix-is-atoll.pdf  ''Atoll Restoration in the Phoenix Islands, Kiribati: Survey Results November–December 2009''], Apia: Critical Ecosystem Partnership Fund (CEPF) / Conservation International Pacific Islands Program, 2011, s. 21f.</ref>

== Historie ==
[[USA]] gjorde krav på øya i henhold til [[Guano Islands Act]] av 1856. I 1859 begynte C.A. Williams and Company, et firma som senere ble til Phoenix Guano Company, å hente ut [[guano]] fra øya.<ref name="Historical Dictionary of the British Empire">Kenneth J. Panton: ''Historical Dictionary of the British Empire'', Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield, 2015, s. 409. </ref> Arbeidere ble hentet fra [[Hawaii]]. I 1871 var det ikke mer guano å bryte. Øya ble da forlatt.

På bakgrunn av [[All Red Line|planer om en telegrafkabel]] over Stillehavet, erklærte [[Storbritannia]] i 1889 øya som [[protektorat]]. I 1937 gjorde britene den til en del av sin koloni [[Gilbert- og Elliceøyene]].<ref name="Historical Dictionary of the British Empire"/>

Da [[Gilbertøyene]] ble selvstendig som Kiribati i 1979, fulgte Rawaki med. Samme år undertegnet Kiribati og USA [[Tarawa-traktaten]] der USA frafaller sitt krav på øya.<ref>[http://www.paclii.org/pits/en/treaty_database/1979/6.html ''Treaty of Friendship between the United States of America and the Republic of Kiribati''], Pacific Islands Treaty Series, Pacific Islands Legal Information Institute.</ref><ref>[https://www.doi.gov/oia/islands/disputedislands «Formerly Disputed Islands»], U.S. Department of the Interior, Office of Insular Affairs. Lest 3. februar 2018.</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Kiribati]]
[[Kategori:Atoller]]
[[Kategori:Tidligere omstridte områder]]