Redigerer Ravn

{{Taksoboks
| navn = 
| bilde = Corvus corax (Common Raven), Yosemite NP, CA, US - Diliff.jpg
| bildetekst =
| norsknavn = ravn, <br />korp
| vitenskapsnavn = ''Corvus corax''
| autor = [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår = [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Spurvefugler]]
| familia = [[Kråkefugler]]
| genus = ''[[Corvus (slekt)|Corvus]]''
}}
{{Taksoboks-art
| kart = Corvus corax map.jpg
| karttekst = 
| habitat = generalist
}}
{{Andrebetydninger}}
'''Ravn''' eller '''korp''' (''Corvus corax'') er den største av [[kråkefugler|kråkefuglene]] og er utbredt over store deler av [[den nordlige halvkule]], inkludert [[Fennoskandia]]. Arten regnes som en habitatgeneralist. En rekke [[underart]]er er beskrevet, hvorav elleve anerkjennes internasjonalt.<ref name="Marzluff (2016)"/>

[[Norsk navnekomité for fugl]] har bestemt at det offisielle norske navnet på arten er ''ravn'' (Syvertsen ''et al.'', 2008).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/> Lokalt kalles den i Norge også ''korp'' eller ''kromp'' flere steder.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Bergström, Mats Åke | utgivelsesår = 1988 | tittel = Fugler i Norge | isbn = 8251203007 | forlag = Teknologisk forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032508080 | side = }}</ref> Det siste har sammenheng med den karakteristiske ''«korp, korp»''-lyden arten utstøter.

I Norge er det registrert ville ravner som har blitt over 20 år gamle. Noen ravner i fangenskap kan bli betydelig eldre, 69 år er et kjent tilfelle.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=ravn|url=https://snl.no/ravn|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-24|besøksdato=2023-05-21|språk=no|fornavn=Olav|etternavn=Hogstad}}</ref><ref name=":0" /> Ravner i fangenskap i [[Tower of London]] har blitt opp til 40 år gamle.<ref>Boarman, W. I. and B. Heinrich (1999). Common Raven (Corvus corax), version 2.0. In The ''Birds of North America'' (A. F. Poole and F. B. Gill, redaktører). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bna.476</ref> Ravner og andre kråkefugler regnes som det mest lærenemme av alle fugler. I intelligenstester skåret ravner høyere enn [[duer]], høns og [[papegøye]]r. Noen ravner har lært å telle til 6 eller 8.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Verdens dyr | isbn = 8202091055  | utgivelsessted = Norge | forlag = Den norske Bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091838079 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1970 | tittel = Norges fugleliv | utgivelsessted = no# | forlag = Det Beste | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011101708000 | side = }}</ref>

== Beskrivelse ==
[[Fil:Corvus corax, Dent de Vaulion - img 46847.jpg|miniatyr|venstre|Ravnen er en dyktig flyger]]
Ravn er den største av kråkefuglene og måler omkring {{nowrap|58–69 cm}}. Vekten ligger rundt {{nowrap|585–2 000 g}} og vingespennet utgjør normalt cirka {{nowrap|115–130 cm}} og vingene er relativt brede og har distinkte fingre. Den store variasjonen i størrelse må sees i sammenheng med antallet underarter. Kjønnene er like å se på, men hannene er betydelig større ([[kjønnsdimorfisme]]) enn hunnene.<ref name="Marzluff (2016)"/>

Arten har i hovedsak glinsende sort [[fjærdrakt]] med en blåsort eller grønnsort glans, men dette varierer noe mellom underartene. Brystfjærene er lange, spesielt hos hannene, og kan reises når fuglene utviser dominans. [[Stjert]]en er lang og diamantformet ytterst. [[Nebb]]et er stort og kraftig, og overnebbet er halvveis dekket av fjærbust innerst. Ungfuglene er gjerne blassere og ikke like glinsende.<ref name="Marzluff (2016)"/>

== Inndeling og utbredelse ==
Inndelingen i underarter følger [[HBW Alive]] og er i henhold til Marzluff (2016).<ref name="Marzluff (2016)"/> Ravnen er utbredt over det meste av den nordlige halvkule, nord for [[Krepsens vendekrets]].
{{Tre}}
* [[Kråkefugler|Corvidae]], kråkefamilien
** [[Corvinae]]
*** ''[[Corvus (slekt)|Corvus]]'', egentlige kråker
**** ''[[Ravn|C. corax]]'', ravn
***** ''C. c. principalis'', [[Alaska]] og i isfrie områder på kryss av [[Canada]] til kysten av [[Grønland]], sørover gjennom [[USA]] til kysten av [[Oregon]] og [[Washington]], og i øst, fra [[Appalachene]] og sørover til det nordlige [[Georgia (USA)|Georgia]]
***** ''C. c. sinuatus'', [[Rocky Mountains]] fra det sørvestre Canada ([[Britisk Columbia]]) og sørover i det østre USA gjennom [[Idaho]], [[Montana]], [[Utah]] og [[Colorado]] og over [[Great Plains]], [[Great Basin]] og sørvestfjellene til fastlandet i [[Mexico]] og [[Nicaragua]]
***** ''C. c. clarionensis'', det sørvestre USA ([[California|Nord-California]]) og sørover gjennom det nordvestre Mexico ([[Baja California]], inkludert [[Clarionøya]])
***** ''C. c. varius'', [[Island]] og [[Færøyene]]
***** ''C. c. corax'' ([[nominatform]]en), [[Nord-Europa|Nordvest-Europa]] fra [[De britiske øyer]] og [[Fennoskandia]] og sørover gjennom [[Vest-Europa|Vest]]- og [[Sentral-Europa]] og østover til [[Sibir]] ved [[Jenisej]]elven
***** ''C. c. kamtschaticus'', Sibir øst for Jenisej og østover til [[Kamtsjatkahalvøya]], [[Kommandørøyene]] og kysten av [[Okhotskhavet]], sørover til det nordlige [[Mongolia]] og det nordøstre [[Folkerepublikken Kina|Kina]], [[Sakhalin]], [[Kurilene]] og det nordlige [[Japan]]
***** ''C. c. hispanus'', [[Den iberiske halvøy]], [[Balearene]], [[Korsika]], [[Sardinia]] og [[Italia]]
***** ''C. c. laurencei'', [[Hellas|Øst-Hellas]] og [[Kypros]] og østover gjennom [[Lilleasia]] og [[Midtøsten]] til det østre [[Kasakhstan]] og det vestre Kina (unntatt fjellene) og det nordlige [[India]]
***** ''C. c. tibetanus'', [[Sentral-Asia]] fra [[Tien Shan]] og [[Pamir]] og sørover til [[Himalaya]] og de vestlige fjellene i Kina
***** ''C. c. canariensis'', [[Kanariøyene]]
***** ''C. c. tingitanus'', kystregionen i [[Nord-Afrika]], fra [[Marokko]] (ved foten av [[Atlasfjellene]]) og østover til [[Egypt]]

=== Norsk ravn ===
Norsk ravn tilhører underarten ''C. c. corax'' og er synonym med nominatformen. Den regnes som en [[standfugl|stand]]- og [[streiffugl]], og om vinteren kan den streife en god del omkring ({{nowrap|20–70 km}} hver vei regnes som normalt). Underarten er tallrik over hele landet, bortsett fra i lavlandet på [[Østlandet]], der den er mer beskjedent distribuert. Mest tallrik er den i de indre fjelltraktene og i klippefulle kyststrøk, fra [[Vestlandet]] og nordover. Etter en nedgangs&shy;periode har bestanden i senere år tatt seg opp igjen.

=== Sorthvit ravn ===
[[Fil:Hvidbroget ravn.jpg|miniatyr|høyre|Færøyravn (utstoppet)]]
[[Fil:Hvidbroget Ravn.jpg|miniatyr|høyre|Færøyravn (Zoologisk Museum, København)]]
''C. c. varius'' er en underart som lever på [[Island]] og [[Færøyene]]. Den er fysisk større enn nominatformen, men mangler den glinsende fjærdrakten, som dessuten har små innslag av hvitt i fjærbasen på halsfjæra. Den færøyske populasjonen hevdes av noen opprinnelig også å ha bestått av en sort og hvit variant, men denne skal ha blitt utryddet i første halvdel av 1900-åra. Den hadde hvitspettet hode, bryst, vinger og hale, og var ellers sort. Det skal være bevart cirka 15 utstoppede eksemplarer av denne fuglen, men det er ingen ting som tyder på at det er snakk om en egen underart, som i så fall må ha vært [[endemisk]] for Færøyene. Det vitenskapelige navnet indikerer ei variert fjærdrakt. Det kan derfor være snakk om enkelte fugler med en form for arvelig [[leukisme]] (gjennom [[genetisk drift]]), som har forsvunnet gjennom [[naturlig seleksjon]] over noe tid.

På begynnelsen av [[1900-tallet]] var den sort/hvite varianten svært sjelden på Færøyene. Den ble sett frem til [[1916]] og deretter erklært utryddet. Den hevdes imidlertid å være en observert der fram til [[1948]]. Den sorthvite varianten ble også referert til som ''C. leucomelas,'',  ''C. leucocephalus'' og ''C. aeriphoenas''.

== Atferd ==
Ravnen er en mester til å fly. Den kan til og med mobbe ørner i luften, uten å «tape», men på bakken må den ofte overlate kadaveret til [[kongeørn]] og [[havørn]]. Ravnen er i vill tilstand redd for mennesker. Den regnes blant våre smarteste fugler og lette å temme og å lære opp. Ravnen kan bli opptil 50 år gammel (i fangenskap opp mot 70 år).

Ravnens karakteristiske hese, metalliske lyd med lav tonehøyde utstøtende ''«korp, korp»'' ga den tilnavnet ''korp''. Den lave tonehøyden gjør at lyden bærer langt i terrenget. Den har også en mere kråkelignende ''«kra, kra»''-lyd.

Ravnen er en [[opportunisme|opportunistisk]] [[omnivor]] plyndrer med stor tilpasningsevne. Historisk blir den gjerne assosiert med store [[rovpattedyr]], som [[ulv]] og [[gaupe]]. Ravner og andre [[kråkefugler]] kan samle seg rundt et [[kadaver]] og ete det rent på kort tid. Men den tar også mange slags byttedyr selv, som [[insekter]], [[amfibier]] og små [[pattedyr]] som [[lemen]] og lignende. Den plyndrer også andre fuglers reder og stjeler både egg og unger. Om vinteren kan den mange steder også finnes på [[søppelplass]]er, der den mesker seg med matrester etter mennesker.<ref name="Marzluff (2016)"/> Ravner følger ofte etter store [[rovdyr]] på jakt og ravner varsler om kadaver.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = De Store rovdyrene | utgivelsessted =  | forlag = Direktoratet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071805079 | side = }}</ref>

=== Hekking ===
[[File:Corvus corax tingitanus MHNT 232 HdB Djebel Messaad Algerie.jpg |thumb|''Corvus corax'']]
Ravnene er avhengige av en utilgjengelig redeplass (i Norge foretrekker den områder med bratte og høye fjellskrenter). Allerede i [[februar]] begynner ravneparet å bygge på [[fuglerede|rede]]t som nesten alltid ligger på en utilgjengelig fjellhylle. Unntaksvis bygger den i et tre. Under paringen utfører den mange akrobatiske «øvelser» i luften. Ravneparet holder sammen hele året og hele livet. Både hannen og hunnen samler sammen kvister, grener, mose, jord og gress til redet. Redet fôres ofte med hår fra et [[kadaver]]. Redet blir brukt år etter år. Ofte bygger ravnen på redet slik at det kan bli ganske stort til slutt. Den kan imidlertid også bygge flere reder som den veksler med å bruke fra år til år. 

Hunnen legger fra tre til syv [[fugleegg|egg]], som er blekt blågrønne med brune prikker. Hunnen er alene om [[ruging]]en, men da er hannen påpasselig med å gi henne mat. Han fôrer også hunnen og ungene en liten periode. Rugetiden er 20 &ndash; 21 dager. Ungene forlater redet etter 35 &ndash; 40 dager.

== Ravnen i kulturen ==
[[Fil:Odin hrafnar.jpg|right|thumb|Odin med ravnene [[Hugin og Munin]].]]
Ravnen er en [[myte]]omspunnet fugl,<ref name="Hodne" /> som blant annet er blitt regnet som «[[verdens skaper]]» i noen nordamerikanske [[mytologi]]er. I tillegg til å ha rykte på seg for å være klok, er fuglen også blitt tillagt overnaturlege egenskaper.{{tr}} Som åtseleter hendte den at den åt av lik som hang i galger. Ravnen skulle blant annet kunne varsle ulykke, som [[krig]] og [[død]].<ref name="Hodne" /> På [[norrøn tid|norrøn]]t ble ordet ''ravn'' ofte brukt i [[kenning]]er om strid og blodbad.

=== Ravner i norrøn tid ===
Ravner var viktige i norrøn tid, fra fugleparet [[Hugin og Munin]] som tjente [[Odin]] i den norrøne gudetroen,<ref name="Hodne">{{ Kilde bok | forfatter = Hodne, Bjarne | utgivelsesår = 1980 | tittel = Å leve med døden | isbn = 8203103626 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121805027 | side = }}</ref> til [[Ragnar Lodbrok]] og [[Harald Hardråde]], som brukte fuglene som symbol på [[fane]]ne sine. [[Viking]]ene malte også ravner på seilene sine. Også den keltiske gudinnen [[Morrigan]] er forbundet med ravner.

I [[Edda]]-diktene opptrer ravner som kampfugler og i [[Njåls saga]] fortelles det om ravner med nebb og klør av jern.<ref name="Hodne" />

=== Danmarks flagg ===
Før (fra omkring år [[750]] – til år [[1219]]) [[Danmark]] fikk sitt nasjonalflagg [[Dannebrog]] (i år 1219), hevdes det at det danske flagget var et banner med en sort ravn på rød eller rødgul bakgrunn. Påstanden savner imidlertid dokumentasjon.

[[Knut den store|Knut den store av Danmark]] skal ha ført en ravnefane i [[slaget ved Ashington]] i [[Essex]] i [[1016]],<ref name="Balsved (2001)"/> men det vites ikke om den fanen generelt ble brukt av den danske kongeslekten. Danebroge og ''navnet'' Dannebrog har sikkert en lengre forhistorie. Ravn-fanen eller Ravnebanneret, blir fremdeles brukt av [[åsatro]]ende i Danmark.

=== Ravner i bibelen ===
Ravner blir nevnt som urene fugler to steder i [[det gamle testamentet]]. De har likevel vært til hjelp for viktige personer i [[Bibel]]en. [[Noa]] slapp ut en ravn fra [[Noahs ark|ark]]en sin for å speide etter land, og profeten [[Elias]] ble gitt mat av ravnene etter ordre fra Gud.

=== Ravnene i Tower of London ===
En nyere [[legende]] om ravner sier at [[England]] vil bestå så lenge disse fuglene holder til i [[Tower of London]]. I dag tar en vare på flere vingestekkede ravner der. Selv om legenden virker gammel, har nyere forskning vist at den trolig stammer fra [[Victoria av Storbritannia|Victoriatiden]], og tårnet har vært uten ravner flere ganger gjennom historien, uten Englands fall. Siste gang en måtte reintrodusere fuglene dit var under [[andre verdenskrig]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="Balsved (2001)">Johnny E. Balsved (2001). [http://www.navalhistory.dk/Danish/Flaget/FlagetsHistorie.htm Flagets historie]. Flådens historie. Besøkt 2016-12-29</ref>

<ref name="Marzluff (2016)">Marzluff, J. (2016). [http://www.hbw.com/node/60808 Common Raven (''Corvus corax'')]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona.</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-12-29</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://ibc.lynxeds.com/species/common-raven-corvus-corax Ravn video, bilder og lyd] Internet Bird Collection
* [http://www.naturesongs.com/tyrrcert.html#corv Fuglelyder på naturesongs.com.] {{Wayback|url=http://www.naturesongs.com/tyrrcert.html#corv |date=20210126064244 }}
* [http://www.dofbasen.dk/ART/art.php?art=15720&sorter=a Dansk ornitologisk forening &ndash; Ravn.] 

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kråkefugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]