Redigerer Rav

[[Fil:Ravkæde, a necklace made out of amber.jpg|thumb|right|200 px|Ravkjede.]]
[[Fil:Amber.insect.800pix.050203.jpg|right|thumb|200 px|Ravklump med innkapslet insekt.]]
[[Fil:Baltic amber Coleoptera Anobiidae 2.JPG|right|thumb|200 px|Bille innkapslet i rav.]]
[[Fil:Amber_Bernstein_many_stones.jpg|thumb|Rav i ulike nyanser.]]
'''Rav''' (C<sub>10</sub>H<sub>16</sub>O) er forstenet [[harpiks]], gjerne [[kvae]] fra [[furu]], [[eik]], [[sypress]] og [[lerketre]] som dryppet ned i skogbunnens myrer og våtmarker. For at rav skal dannes, må harpiksen ende i vann og ligge der i minst 30&ndash;50 millioner år. Etter denne lange perioden uten [[oksygen]], og under trykk, omdannes plantesaften mens [[olje]]innholdet reduseres, slik at det dannes ekte rav.<ref>Klaus Ebbesen: «Det gylne ravs tid», ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' desember 2019 (s. 15)</ref> Overgangsformer mellom harpiks og rav kalles «kopal», et mye yngre produkt og mer porøst enn rav.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «kopal» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 22. februar 2024 fra [https://snl.no/kopal]</ref>

Den eldste kjente forekomsten av rav er 235&ndash;231 millioner år gammel, funnet i [[Østerrike]] og [[Bayern]]. Danmarks eldste ravfunn er omkring 170 millioner år gammelt.

[[Geologi]]ske landendringer førte ravet vestover fra [[Østersjøen]] av de store elvene. Så falt ravet til bunns i rolig vann og dannet «ravpinnelag» langs [[Baltikum|den baltiske kysten]] og nord i [[Polen]] der det er avleiret tonnevis av ravklumper som kan veie opp mot 5 kilo. Et annet ravpinnelag er lokalisert ved [[Doggerbanken]] i [[Nordsjøen]], og er det viktigste opphavet til ravet som i dag skylles i land på vestkysten av [[Jylland]]. I uvær rives ravet opp fra [[havbunn]]en og skylles på land. Ved [[Limfjorden]] i Jylland ligger et annet stort ravpinnelag som trolig ble oppdaget rundt 3500 f.Kr., for det er bare funnet noen få ravperler fra den forutgående [[ertebøllekulturen|ertebølletiden]]. Trolig var det endring av [[kystlinje]]n som fikk ravet opp i dagen i [[Neolittisk tid|bondesteinalderen]] og startet den store ravperioden.<ref>Klaus Ebbesen: «Det gylne ravs tid», ''Skalk'' (s. 15)</ref>

== Smykker ==
Rav var en ettertraktet vare, og ble forhandlet over store avstander.<ref>[https://www.pressreader.com/ ''The legend of the amber road]</ref> Brystplaten som ble funnet på [[Tutankhamon]], var smykket med store ravperler, og to [[skarabé]]er av rav har også fulgt den unge kongen i graven.<ref>[https://www.ub.edu/ipoa/wp-content/uploads/2021/08/20162AuOrGestoso.pdf Graciela Singer: ''Amber exchange in the Late Bronze Age Levant in Cross-cultural Perspective'' (s. 261)]</ref>

Ved sliping til smykker varmes ravet opp, slik at det mykner. Oppvarmingen kan også forårsake fargeendringer. Kontakt med hud får rav til å holde seg blankt, mens det ved lagring blir matt. Materialet har vært brukt i [[Skandinavia]] siden [[steinalderen]], spesielt til smykker og spillebrikker. I [[bronsealderen]] var rav etterspurt overalt i Europa, men de eneste funnstedene lå ved [[Vesterhavet]] og Østersjøen. Bronsealderrav man har funnet i [[Hellas]], stammer fra Østersjøen, og det samme gjelder langt på vei rav funnet i [[Italia]] og på [[Balkan]].<ref>Andres J.Boyle: ''Solskip og stjerneguder'' (s. 173-4), forlaget Opphav, Fredrikstad 2008, ISBN 978-82-997845-0-4</ref>

Typisk er de eldste kunstverk funnet i Danmark, gjort av rav. Tidligere kom de for dagen under graving i [[torv]] i innenlandske myrer, men i [[1991]] ble en [[bjørner|bjørnefigur]] av rav skylt i land på [[Fanø]]. I desember [[2015]] ble en figur, kanskje av en [[elg]], funnet på Næsby strand ved [[Storebælt]] mellom [[Slagelse]] og [[Korsør]]. Ettersom rav er så gammelt, kan det ikke [[karbon 14-datering|karbon 14-dateres]]; men det var elg i Danmark i [[Allerød-interstadialen|allerød-tiden]],<ref>[https://videnskab.dk/kultur-samfund/danmarkshistoriens-aeldste-kunstvaerk-er-fundet-ved-slagelse/ Peter Vang Petersen: «Danmarkshistoriens ældste kunstværk er fundet ved Slagelse», ''videnskab.dk'' 21. februar 2016]</ref> så smykket kan med rimelighet regnes som rundt 13.000 år gammelt.

En type ravsmykker kjent fra 16 offerfunn, var «ravsoler», skiver av rav med en krans av fordypninger boret langs kanten og fylt med harpiks. En slik ravsol ble festet på beltet, så lyset fikk glimte i det gylne ravet med de mørke punktene som en krans.<ref>Klaus Ebbesen: «Det gylne ravs tid», ''Skalk'' (s. 18)</ref> Klær og belter ble dekorert med rør av rav som var tredd på snorer av tarmer. På starten av 3000-tallet f.Kr. har folk bosatt langs Limfjorden glitret som av gull når det var solskinn. [[Ofring]] av rav stammer imidlertid mot slutten av 3000-tallet f.Kr. da det også ble ofret store mengder [[flint]]økser.<ref>Klaus Ebbesen: «Det gylne ravs tid», ''Skalk'' (s. 20-21)</ref> Fra denne tiden stammer det store ravfunnet fra 1940, da torvgravere i Mollerup i [[Nørrejylland]] kom over et kar med over 12&nbsp;000 små ravperler med samlet vekt oppunder 4 kilo. I 1837 var det funnet nesten 4&nbsp;000 ravperler i en eng i området mellom [[Viborg]] og [[Randers]], med samlet vekt oppunder 8 kilo, ettersom ravperlene var mye større enn i Mollerup-funnet - og dermed den største ravskatten fra bondesteinalderens Danmark, regnet etter vekt.<ref>Jensen, Jørgen: «Ofre af rav og flint i Danmarks Oldtid» på lex.dk. Hentet 22. februar 2024 fra [https://danmarksoldtid.lex.dk/Ofre_af_rav_og_flint]</ref> 

Det fineste ravet er det som skylles opp på stranden, siden dette gjerne er renere enn det som graves opp fra jorden; men i motsetning til andre materialer er ofte urent rav mer verdifullt, siden urenhetene ofte består av [[insekt]]er eller [[barnål]]er (eller deler av slike) som ble innkapslet for millioner av år siden. Rav kan brennes, og avgir da en behagelig duft (det er nært beslektet med [[røkelse]]). Når man gnir på rav, dannes [[statisk elektrisitet]].

Verdens største samling av ravgjenstander fantes tidligere på Ravmuseet i [[Oksbøl]] i Jylland, men er nå flyttet til Tirpitz-museet ved Tirpitz-stillingen.<ref>[https://tirpitz.dk/ Tirpitz-museet, Jylland]</ref>

== Inklusjoner ==
Fordi rav er lufttett, bevarer det objekter som ble fanget i kvaen som dannet ravet, såkalte «inklusjoner». Dette kan være mineralpartikler, planterester inkludert [[pollen]] og frø, og dyrerester. Særlig kjent er insekter i rav; slike [[fossil]]er er kjent tilbake til [[trias]]. Insektenes overflate er gjerne bevart ned til minste detalj, men løser man opp ravet, finner man ikke noe komplett insekt inni. Noen ravfossiler er så gode at man kan beskrive artene med samme presisjon som nålevende arter. Det har vært hevdet at [[DNA]] er bevart i enkelte av disse fossilene, men det er snakk om forurensing fra nyere tid.<ref>[https://newatlas.com/science/extract-insect-dna-amber/ ''Scientists extract insect DNA from amber – from 2014]</ref> Den rikeste kilden til ravfossiler er baltisk rav fra området rundt [[Østersjøen]]; dette stammer fra [[eocen]]-tiden. Rundt 3&nbsp;500 arter av insekter og [[edderkopp]]dyr er registrert fra baltisk rav.<ref>D. Penney og J.E. Jepson (2014) ''Fossil Insects. An introduction to palaeoentomology. Siri Scientific Press,'' Manchester. ISBN 978-0-9574530-6-7</ref> Andre kjente ravforekomster er fra [[Den dominikanske republikk]] ([[miocen]]), [[Chiapas]], [[Mexico]] (miocen), [[New Jersey]] ([[Kritt (geologi)|kritt]]), [[Myanmar]] ([[Kritt (geologi)|kritt]]), [[Oise]], Frankrike (eocen) og Libanon (nedre [[Kritt (geologi)|kritt]]).

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.netleksikon.dk/r/ra/rav.shtml] (dansk)
* [https://web.archive.org/web/20050905073211/http://www.fossiler.dk/default.asp?side=fossiltyper&valg=rav Fossiler.dk: Rav]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Geologi]]
[[Kategori:Steinalderen]]
[[Kategori:Fossiler]]