Redigerer Rauma (elv)

{{Infoboks elv
| navn = Rauma
| undertekst = 
| bilde = Rauma .jpg
| bildetekst = Hovedelven nedenfor Verma
| byline = 
| land = Norge
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Møre og Romsdal]], [[Innlandet]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommuner]]
| inndeling2 = [[Rauma]], [[Lesja]]
| lengde = 
| lengde_hovedløp = 64,8
| lengde_totalt = 
| nedbørfelt = {{N|1204.52}}
| nedbørfelt_ref = <ref name="nve" />
| middelvannføring = 
| start = [[Lesjaskogsvatnet]]
| høyde_start = 611
| koord_start = {{Koord|62.2285|8.3664}}
| fjerneste_kilde = Svaningsbotn ved [[Blåhøi (Lesja)|Blåhøi]], [[Lesja]]
| høyde_fjerneste = ca 1570
| koord_fjerneste = {{Koord|62.2877|8.4408}}
| vannstreng = Brandliåi–[[Lesjaskogsvatnet]]–Rauma
| munning = [[Romsdalsfjorden]]
| høyde_munning =
| koord_munning = {{Koord|62.557|7.68}}
| innsjøer = [[Ulvådalsvatnet]], Lesjaskogsvatnet
| høyre sideelver = Mølmsåi, [[Bøvri (Lesja)|Bøvri]], Rangåa, [[Mongefossen]], 
| venstre sideelver = [[Grøna]], [[Ulvåa (Rauma)|Ulvåa]], [[Verma (elv)|Verma]], [[Døntefossen]], [[Ølmåafossen]], [[Istra (Romsdal)|Istra]] 
| posisjonskart = Møre og Romsdal
| breddegrad = 62.557
| lengdegrad = 7.68
| breddegrad2 = 62.2285
| lengdegrad2 = 8.3664
| breddegrad3 = 62.2877
| lengdegrad3 = 8.4408
| koordinatregion = NO
}}
[[Fil:Aandalsnes fra kjerringplassen.jpg|thumb|Utløpet i Romsdalsfjorden med Rauma bru]]
[[Fil:Romsdalen.jpg|thumb|Under [[Trollveggen]] ved Fiva med vadende fiskere]]
[[Fil:167-06 Fra Kroningsreisen - no-nb digifoto 20160216 00322 bldsa PK14229 (cropped).jpg|thumb|[[Kong Haakon VII]] besøker [[Slettafossen]] under kroningsreisen.]]
'''Rauma''' er ei elv i [[Innlandet]] og [[Møre og Romsdal]] fylke. Elva er 64,8&nbsp;km lang og renner fra [[Lesjaskogsvatnet]] gjennom [[Romsdalen]] til Romsdalsfjorden ved [[Åndalsnes]], og er en av de største elvene i Møre og Romsdal.<ref name="NVEfakta" /><ref>{{Kilde www|url = https://snl.no/Rauma%2Felv|tittel = Rauma - elv|besøksdato = 16. januar 2016|forfattere = |dato = |forlag = SNL}}</ref> Flere av Norges høyeste fosser inngår i vassdraget. NVEs kart angir Brandliåe med utløp i Lesjaskogsvatnet som Raumas fjerneste kilde.<ref>http://atlas.nve.no/ oppslag 8. april 2015.</ref> NVE oppgir lengden til 68 km.<ref>{{Kilde www |url=http://www.flommer.no/rauma/elv.cfm?ID_kanal=13 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-08-16 |arkiv-dato=2016-09-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160911104316/http://www.flommer.no/rauma/elv.cfm?Id_kanal=13 |url-status=yes }}</ref>

Et mulig stort ras fra fjellpartiet [[Mannen (fjell i Romsdal)|Mannen]] kan demme opp elven med fare for flodbølge ved dambrudd.<ref>{{Kilde www |url=http://www.andalsnes-avis.no/nyheter/article108922.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-02-05 |arkiv-dato=2015-02-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150205133541/http://www.andalsnes-avis.no/nyheter/article108922.ece |url-status=yes }}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Skrekkscenario av dimensjonar|avis = Åndalsnes avis|url = http://www.andalsnes-avis.no/nyheter/article4957977.ece|dato = 17. juni 2009|side = |besøksdato = 2016-01-16|arkiv-dato = 2016-03-06|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160306180713/http://www.andalsnes-avis.no/nyheter/article4957977.ece|url-status = yes}}</ref>

Raumas nedbørsfelt grenser mot [[Valldal]]svassdraget, [[Tafjordvassdraget]], [[Glommavassdraget]] ([[Gudbrandsdalslågen]] og [[Otta (elv)|Otta]]), [[Eira]]/[[Aura]] og [[Innfjorden|Innfjordselva]]. Gjennom [[Grytten kraftverk]] overføres vann fra [[Mardøla]] ([[Eira]]-vassdraget) til Rauma. Øverste delen av hovedelven har mange stryk og ville fosser, mens nedre del flyter roligere.<ref>{{Kilde www |url=http://www.flommer.no/rauma/elv.cfm?ID_kanal=13 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-08-16 |arkiv-dato=2016-09-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160911104316/http://www.flommer.no/rauma/elv.cfm?Id_kanal=13 |url-status=yes }}</ref> Lesjaskogsvatnet har avløp både til Rauma og til [[Gudbrandsdalslågen]].

Det gammelnorske navnet var «Raumr» som trolig betyr «strømmen».<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1975 | tittel = Norske stedsnavn/stadnamn | isbn = 8250401042 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071506084#72 | side = 72}}</ref> Navnet kan også komme av drønnende foss som [[Slettafossen]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1959 | tittel = Norsk allkunnebok | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fonna | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051404017 | side = }} </ref> Rauma er et typisk eksempel på at vannskillet har blitt flyttet østover slik at sidedaler som Ulvådalen danner en «mothake» til hoveddalen, en såkalt [[agnordal]].<ref name="NVEfakta" />

== Vannføring ==
Nedbørfeltet uten sideelven [[Istra]] er 1173&nbsp;km², nedenfor samløpet med Istra er det 1205&nbsp;km². Lesjaskogsvatnet blir drenert av både Rauma og [[Gudbrandsdalslågen]], 39 % av Lesjaskogsvatnets nedbørsfelt antas å tilhøre Rauma. Ved laveste vannføring går alt vann til Lågen, ved høyeste vannføring går 80 % til Rauma, normalt går 67 % til Rauma. [[Vermevatnet]] er den største innsjøen i vassdraget. Sideleven Verma har også tilførsel fra det regulerte Langvatnet på vannskillet mot [[Valldøla]] og noe vann overføres fra Valldøla til Rauma. Verma har i gjennomsnitt 1/7 av hovedelvens vannføring, reguleringen gir økt vannføring om vinteren og redusert om sommeren.<ref>Lars Erikstad mfl: ''Verma kraftverk. Konsekvenser knyttet til planer for nytt kraftverk i Verma.'' Rapport 357. Oslo: [[Norsk institutt for naturforskning]].</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eie, Jon Arne  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Elver og vann: vern av norske vassdrag | isbn = 8250422414 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I samarbeid med Norges vassdrags- og energiverk | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008032800051 | side = }} </ref> 

Sideelven Istra drenerer Isterdalen og høyfjellet rundt [[Trollstigen]]. Sideelven Ulvåa drenerer [[Tafjordfjellene]] øst for [[Puttegga]]. Avrenningen til fjorden er i gjennomsnitt på 41 m<sup>3</sup>/s. Om lag 90 % av nedbørfeltet er over 500 moh. Vinterstid er det normalt liten vannføring i Rauma. Største vannføring er i forbindelse med snøsmeltingen, som vanligvis kulminerer i juni eller begynnelsen av juli.
På sensommeren og om høsten er det relativt liten vannføring, men store regnflommer kan forekomme.<ref name="NVEfakta" /><ref>Petterson, L.E.: [http://www.nve.no/PageFiles/5223/Flomberegning%20for%20Rauma%208-2004.pdf Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Rauma] {{Wayback|url=http://www.nve.no/PageFiles/5223/Flomberegning%20for%20Rauma%208-2004.pdf |date=20150204215327 }} (PDF), [[NVE]] 8/2004.</ref> Utløpet til [[Romsdalsfjorden]] danner et delta mellom Åndalsnes og [[Veblungsnes]].

De øvre delen av vassdraget er preget av relativt tørt innlandsklima med for eksempel omkring 700&nbsp;mm årlig nedbør på Verma, mot omkring 1500&nbsp;mm langs fjorden. De øvre delene har også kalde vintre med januarmiddel på omkring -9&nbsp;°C ved Lesjaskogsvatnet mot nær 0&nbsp;°C ved fjorden.<ref name="raumabok">''Ei bok om Rauma.'' Utgitt av Rauma kommune, 1990.</ref>

== Sideelver og innsjøer ==
[[File:Rauma, Norway - panoramio (77) (cropped).jpg|thumb|Elven har gravd seg gjennom løsmasser nederst i dalen og etterlatt tydelige terrasser og bratte skråninger.]]
Regnet nedstrøms
* Grøna kommer fra venstre og møter hovedelven vest for Lesjaskog
* Bøvre eller Bøvri kommer fra høyre ved [[Bjorli]]
* Ulvåa med [[Ulvådalsvatnet]], kommer fra venstre og møter hovedelven nedenfor Stuguflåten
* Verma med Langvatnet, [[Vermevatnet]] og [[Vermafossen]] utnyttes i [[Verma kraftverk]], avløp til hovedelven fra venstre
* Døntelva med [[Døntefossen]] kommer fra venstre
* Mongeelva med [[Mongefossen]], kommer fra høyre
* Ølmåa med [[Ølmåafossen]], kommer fra venstre
* [[Grytten kraftverk]] ligger i foten av Romsdalshorn og har utløp til Rauma fra høyre, vannet overføres dels fra [[Eira]] og Isa (maksimalt 18 m<sup>3</sup>/s).
* [[Istra (Romsdal)|Istra]] kommer fra sidedalen [[Isterdalen]] med flere høye fosser, møter hovedelven fra venstre overfor Mjelva (3&nbsp;km fra utløpet)

Tre av de ti [[Liste over norske fosser|høyeste fossene i Norge]] er sideelver til Rauma.
[[Fil:Grønnefossen, Oppland - Riksantikvaren-T122 01 0029.jpg|thumb|left|Grønfossen i sideelven Grøna <small>foto: [[Marcus Selmer]]/Riksantikvaren</small>]]

;Andre fosser (i hovedelven)
* [[Slettafossen]]
* [[Kyllingfossen]] (også kalt Neagarafossen)<ref>Romsdal Sogelag Årsskrift 2002, redigert av Bjørn Austigard, Dag Skarstein, Rolf Strand.</ref> med [[Kylling bru]]
* Kjerkjefossen
* Eidafossen

== Fisk ==
[[Fil:Gyrodactylus salaris info board in Romsdalen, Møre og Romsdal, Norway in 2013 June.jpg|thumb|Advarsel om smitte av Gyrodactylus salaris]]
Rauma har en lakseførende strekning på 42-48&nbsp;km (avhengig av målemetode<ref>{{Kilde avis|tittel=100 mann|avis=Romsdals Budstikke|url=|etternavn=|fornavn=|dato=26. august 2013|side=11|sitat=}}</ref>) og er et av de viktigste laksevassdragene i Møre og Romsdal. Rauma er lakseførende oppunder [[Slettafossen]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eie, Jon Arne | utgivelsesår = 1996 | tittel = Elver og vann: vern av norske vassdrag | isbn = 8250422414 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I samarbeid med Norges vassdrags- og energiverk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008032800051 | side = }} </ref><ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Håp om nytt liv for villaksen i Rauma|avis=Sunnmørsposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=14. august 2014|side=13|sitat=}}</ref>
Gården Fiva var sentrum for engelske turisters laksfiske i Rauma fra omkring 1850. [[William Bromley-Davenport]] (1821-1884) kjøpte på den tiden gården Fiva med fiskeretter. Etter 1966 var den gjennomsnittlige årlige fangsten av laks ligget på 3400&nbsp;kg og 1140&nbsp;kg sjøørret. Istra er lakseførende i 10&nbsp;km fra utløpet. Ved Fiva ble det bygget laksetrapp.<ref name="Normann" /> I nederste del av elven (nedenfor Eiafossen) ble det tidligere fisket med garn og teiner, denne fiskeformen ble forbudt i 1974.<ref>{{Kilde bok|tittel = Vassdraget - virkninger av kraftverksregulering|etternavn = Holtan|fornavn = Hans|utgiver = Møre og Romsdal naturvern|år = 1980|isbn = |utgivelsessted = Åndalsnes|sider = 41-47|kapittel = |verk = Rauma/Ulvåa på vektskåla}}</ref>

Tidligere var Rauma ei god lakseelv, men ble omkring 1980<ref name="NVEfakta" /> infisert av lakseparasitten ''[[Gyrodactylus salaris]]''.  I 2013 og 2014 ble elven behandlet med [[rotenon]] mot parasitten.<ref>{{Kilde www|tittel = Vellykket rotenonbehandling|url = http://www.nrk.no/mr/vellykket-rotenonbehandling-1.11221081|verk = NRK|besøksdato = 2016-01-16|dato = 04.09.2013}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Spreier gift for å berge livet i elva|avis = NRK nyheter|url = http://www.nrk.no/mr/behandlar-rauma-med-rotenon-1.11878673|dato = 14. august 2014|side = }}</ref> Elven ble behandlet med rotenon fra Slettafossen (grense for vandring av laks og sjøørret fra havet) og ned.<ref name=":0" />

== Kraftutbygging og vern ==

Rauma er berørt av kraftutbygging i sideelven [[Verma kraftverk|Verma]] og ved [[Romsdalshorn]] har [[Grytten kraftverk]] avløp til hovedelven. Det første kraftverket var Stavem kraftstasjon i nærheten av Verma som ble satt i drift i 1918.<ref name="Normann" /> Stavem kraftverk utnyttet 9,5 m fall og hadde en effekt på 540 [[hestekrefter]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1953 | tittel = Norsk allkunnebok | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fonna | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700034 | side = }} </ref> I 1935 ble 55 meter fall i Vermafossen utnyttet i [[Verma kraftverk]] som da ga 650 hk. Verma kraftverk ble utvidet på 1950-tallet med rørgate og fall på 420 m.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Ei Bok om Rauma | utgivelsessted = Åndalsnes | forlag = Rauma kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110504096 | side = }}</ref> Deler av nedbørsfeltet på nordsiden utnyttes i [[Grytten kraftverk]]. Blant annet er [[Mongefossen]] er regulert og er tørrlagt mesteparten av året.<ref name="NVEfakta" /> Grytten kraftverk får også overført vann fra [[Mardøla]] (Eira-vassdraget). Grytten kraftverk har avløp til Rauma (hovedelven) nedenfor [[Romsdalshornet]]. I [[Sagelva kraftverk (Lesja)|Sagelva]] i Lesja kommune er det et [[minikraftverk]].

===Foreslått utbygging===
Kraftpotensialet er omkring 1220 [[GWh]]<ref>St.prp. nr 118 (1991–1992) Verneplan IV for vassdrag.</ref> Omkring 1980 var det strid om utbygging av sidelven Ulvåa.<ref>Åndalsnes Avis: «Naturverneren fyller 80.» 13. desember 2008.</ref> Bak planene sto Møre og Romsdal kraftselskap som skulle overta Statens fallretter i vassdraget. Kraftselskapet var eid av fylkeskommunen (46 %) og eksisterende kraftselskap i fylket. Tafjord kraft sto for planleggingen. Utbyggingsplanene omfattet blant annet anlegg av et hoved[[Ulvådalsvatnet|magasin i Ulvådalen]] og inntak av flere sideelver inkludert [[Vermafossen|Vermefossen]] og det eksisterende Verma kraftverk. Ny kraftstasjon var planlagt i fjellet ved Remmem eller ved Stavem. Utbyggingen ville gi en produksjon på omkring 1200 GWh.<ref>{{Kilde bok|tittel = Utbyggingsplanene|etternavn = Kylling|fornavn = Bjarne|utgiver = Møre og Romsdal naturvern|år = 1980|isbn = |utgivelsessted = |sider = 29-34|kapittel = |verk = Rauma/Ulvåa på vektskåla}}</ref>

Arbeidet mot utbygging ble fra 1976 anført av «Fellesutvalget for bevaring av Rauma/Ulvåa», med blant andre Kaare Fostervoll.<ref>''VG'': «Romsdalen vansires». 31. desember 1980.</ref> Bjarne Kylling i fellesutvalget ble tildelt VGs miljøvernpris.<ref>''VG'': «VGs miljøvernpris til Bjarne Kylling.» 17. januar 1981, s. 29.</ref> Rauma (hovedelven) med Ulvåa ble varig vernet i [[Verneplan IV for vassdrag]] i 1993.<ref name="NVEfakta">{{Kilde www|url=https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/more-og-romsdal/103-3-rauma/ |tittel=103/3 Rauma |utgiver=[[Norges vassdrags- og energidirektorat]] |verk=nve.no |dato=15. juni 2021 |besøksdato=14. oktober 2021}}</ref> Mellom Fossbrua og Remmem er selve Romsdalen med hovedelven vernet som del av [[Romsdalen landskapsvernområde]], som også omfatter Vermedalen og Brøstdalen.<ref>{{Kilde www|tittel = Romsdalen|url = http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002447|verk = Naturbase|besøksdato = 2016-01-16|forlag = Miljødirektoratet}}</ref> Øvrige deler av nedbørfeltet på vestsiden ligger for en stor del innenfor [[Reinheimen nasjonalpark]].<ref>{{Kilde www|tittel = Reinheimen|url = http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002446|verk = Naturbase|besøksdato = 2016-01-16|forlag = Miljødirektoratet}}</ref> Nedbørfeltet i høyfjellet rundet Isterdalen og Trollstigen ligger dels innenfor nasjonalparken, dels innenfor [[Trollstigen landskapsvernområde]].<ref>{{Kilde www|tittel = Trollstigen|url = http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002445|verk = Naturbase|besøksdato = 2016-01-16|forlag = Miljødirektoratet}}</ref>

== Samferdsel ==
[[Fil:Kylling-bro-05-2007.jpg|thumb|Raumabanen krysser hovedelven over Kylling bru]]

[[Romsdalsmarkedet]] ble holdt ved elvebredden på Devold nær Åndalsnes der man tidligere kunne gå med båt opp nedre del av Rauma. Det nedre elveløpet ble etterhvert så tilslammet av sand og leire at markedet ble flyttet til [[Veblungsnes]].<ref name="Helland">Helland, Amund (1911): ''Topografisk-statisisk beskrivelse over Romsdals amt.'' Oslo: Aschehoug.</ref> Ved fiske i Rauma brukes det båt på flere strekninger i nedre del (nedenfor Sogge bru).<ref>Rauma elveeigarlag, brosjyre, udatert.</ref>

[[Europavei 136|E136]] og [[Raumabanen]] følger hovedelven fra Lesjaskog til utløpet.

I eldre tider var det få eller ingen broer over elven. Elven ble mange steder krysset med «eikjer», stor flatbunnede båter egnet både for folk og husdyr. Elveisen ble brukt til transport både på langs og på tvers. Tidligere var det flere gangbroer (hengebroer), i 1997 var det tre igjen. Årene 1813–1819 ble det anlagt en bro over hovedelven ved Devold - denne «Martnabrua» ble anlagt for adkomst til [[Romsdalsmarkedet]] som da var flyttet fra Devold til Veblungsnes.<ref name="Normann">Normann, Andreas: ''Langs Raumavassdraget i kulturminneåret.'' Utgitt av Rauma kommune, 1997.</ref>

=== Jernbanebruer ===
[[Raumabanen]] krysser hovedelven flere steder:<ref name="Normann" />
* Børvebrua
* [[Stuguflåtbrua]]
* [[Kylling bru]]
* Fossbrua
* Skjerve bru
* Sælen bru (Sælsbrua)

Raumabanen krysser også Vermefossen med bru.

=== Veibruer ===
* [[Fylkesvei 517 (Oppland)]] krysser elven nær Bjorli
* [[Sogge bru]] forbinder E136 med [[fylkesvei 63]]
* [[E136]] krysser hovedelven nær utløpet over [[Rauma bru]] (ca 1962). 
* Før Rauma bru ble oppført tidlig på 1960-tallet gikk trafikken mellom Åndalsnes og Veblungsnes om [[Grøttørbrua]] (Grøtør bru) opprinnelig oppført i 1875. Bygd på trepåler. Flere omfattende reparasjoner, stengt for biltrafikk i 1997.<ref>Torvik, Inge mfl: ''Samfunn og ferdsel.'' Molde: Møre og Romsdal fylkesbåtar, 2000.</ref>
* I tillegg krysser lokalveier (gårdsveier) elven omkring 15 steder.

== Galleri ==
<gallery widths="210px" heights="180px">
Fil:Lesjaskogsvatnet Rauma.JPG|Utløpet fra Lesjaskogsvatnet ved Dambrua
Fil:Wild nature.jpg|Hovedelven ved Stuguflåten
Fil:E136 Raumabanen Stuguflåten.JPG|Stuguflåtbrua med E136, sett mot Lesja
Fil:Green waterfall III.jpg|Trolig Brufossen ved Brude
Fil:Romsdalen_-_no-nb_digifoto_20150107_00236_NB_MIT_FNR_20581.jpg|Grøttørbrua med Kongen og Bispen bak
Fil:Horgheim, Møre og Romsdal - Riksantikvaren-T327 01 0049.jpg|Hovedelven ved Horgheim, Romsdalshorn til høyre, Trolltindene til venstre (ca 1910)
Fil:View to Romsdalen from Litlefjellet crop.jpg|Rauma nedenfor Romsdalshorn, Åndalsnes bak til høyre
Fil:Trollstigen HochPanno.jpg|Sideelven Istra i Isterdalen, Åndalsnes i det fjerne
Fil:Karitinden.jpg|[[Karitinden]] i Tafjordfjellene/[[Reinheimen]] er vannskille mellom [[Tafjordvassdraget]], Rauma og [[Otta (elv)|Otta]]/Lågen
File:Flatmark - no-nb digifoto 20150219 00158 NB MIT FNR 16450 (cropped).jpg|Ved Flatmark {{byline|[[Jac Brun]]}}
Fil:Liten foss som sprer seg - NB MS G4 0692.jpg|Vermafossen (foto omkring 1900)
Fil:Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426011-117.jpg|Trolltindene med Rauma fra ''Nordiska taflor'' av ukjent forfatter (utgitt av Albert Bonnier, 1865)
File:Lord W. Davenport and local Ole Fiva.png|Ola Fiva og William Bromley-Davenport
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="nve">{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav |dato=2015-06-29 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elver i Lesja]]
[[Kategori:Elver i Rauma]]
[[Kategori:Raumavassdraget]]