Redigerer Rassikring

[[Fil:Rassikring Aurland.JPG|thumb|Rassikring med nett ved [[Aurland]].]]
'''Rassikring''' er arbeidet som gjøres for å hindre [[fjell]] i å rase ut fra en fjellside. Dette er et arbeid som ikke er gjort en gang for alle, men som må gjentas jevnlig. I [[Nasjonal transportplan]] er det bevilget en milliard årlig til rassikring for perioden 2010 til 2014.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/pressesenter/pressemeldinger/2010/Samferdselsministeren-med-tiltak-mot-rassikring.html?id=597727 ''Fire milliardar kroner til rassikring'' Pressemelding fra Samferdselsdepartementet 18. mars 2010]</ref>  Både veier, tunneler, boligområder, lekeområder, industriområder, turområder og parkeringsplasser kan være utsatt for ras. Mange anlegg ble bygget hvor det ikke var store krav til fjellsikring. Etter [[Ålesundraset]] i 2008 har det vært et annet fokus på rassikring.

==Tre kategorier==
Skredeksperter deler [[skred|steinskred]] inn i tre kategorier etter størrelse:
*Når volumet er under 100 kubikkmeter, kalles det steinsprang.
*Volum mellom 100 og 10000 kubikkmeter kalles steinskred.
*Volum over 10000 kubikkmeter kalles fjellskred. Forekommer bare en eller to ganger pr. hundre år i Norge.

==Forarbeid==
Før en rassikringsjobb startes, foretas det en befaring hvor man skaffer seg oversikt over området sammen med oppdragsgiver. Deretter bringes utstyret på plass og området blir skiltet og sikret. Første del av jobben består i å fjerne løse steiner og å kutte bort vegetasjon. Deretter blir fjellet spylt med vann under høyt trykk. Til dette brukes gjerne en brannbil. Under denne renskeprosessen blir steder som skal boltes, avmerket. Byggherrens geolog vurderer også området før selve sikringsarbeidet starter.

For å fjerne løst fjell som ikke kan sikres, kan man bruke luftputer. Disse er bare et par centimeter tykke og legges ned i en fjellsprekk. Så fylles de med luft fra en kompressor. Dermed presses fjellet vekk. En slik luftpute kan presse bort inntil 64 tonn.

==Sikring==
Sikring kan skje på flere måter. Ved bolting bores det hull inn i fjellet. Deretter føres en polyesterpatron inn i hullet. En polyesterpatron er delt på langs med en del lim og en del herder. Når bolten skrus inn, blandes lim og herder slik at den i løpet av ett minutt sitter helt fast. Så festes en plate utenpå bolten på utstiden. Den farlige delen av steinen blir da presset inn mot resten av fjellet. En slik bolt kan holde mellom 15 og 20 tonn stein.

Ved sikring med nett festes metallnett med PVC-beslag til fjellsiden. På vanskelige steder brukes også sprøytebetong sammen med bolting og armeringsnett for å sikre fjellet. Halvparten av de første hundre boltene testes med prøvetrekk med en hydraulisk jekk for å sjekke om de sitter godt nok fast, Deretter sjekkes en fjerdedel av boltene med prøvetrekk.

Om det er for vanskelig å sette bolter inn i fjellet, kan man sette opp rasgjerder for å beskytte mot ras. De sterkeste av disse skal tåle at en steinblokk på mange tonn treffer gjerdet.

==Maskiner som brukes i rassikring==
*Brannbiler med bom og kurv med arbeidshøyde på opp mot 100 meter. Kan brukes ved høytrykksspyling av fjellet.
*Mobilkraner kan også ha 100 meteres arbeidshøyde.
*Bomlift kan brukes for det er lite plass og trangt å komme til. Rekkevidde er 40 meter.
*Borerigg brukes når det ikke er så store høyder.
*Helikopter brukes når det ellers er umulig å komme til.

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
*Sven Arthur Ljoland: ''Rassikring''. Artikkel i [[Fædrelandsvennen|Fædrelandsvennen Innsikt]] 17. juli 2010 side 2-3.

==Eksterne lenker==
* [http://www.husdal.com/2009/03/16/er-rassikring-l%C3%B8nnsomt/ Bråthen S.,  Husdal J., og Rekdal J. (2008). ''Er rassikring lønnsomt''? Romsdals Budstikke, 24.11.2008, s.26]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sikkerhet]]