Redigerer Rasmus Sørnes

{{Infoboks biografi}}
'''Rasmus Jonassen Sørnes''' (1893–1967) var en norsk oppfinner, [[Urmaker|klokkemaker]] og radiotekniker. Mest kjent er han for sine [[Astronomisk klokke|astronomiske klokker]], men han konstruerte også en lang rekke landbruksinnretninger, radioutstyr og mekanisk utstyr, selv om kun få av dem ble [[patent]]ert.

== Biografi ==
Rasmus Sørnes ble født på [[Sola]] ved [[Stavanger]] i 1893. Han fikk sin utdannelse som elektriker ved Stavanger elementærtekniske skole i 1911. Hans formelle utdannelse var begrenset, men på egen hånd satte han seg inn i en rekke emner på akademisk nivå, blant annet innen avansert [[matematikk]], [[fysikk]] og [[astronomi]]. Han samarbeidet med universitetsforskere og underviste selv i konstruksjon av [[linse]]r for optikkstudenter og i klokkemakeri for [[urmaker]]studenter, selv om han ikke hadde noen formell utdannelse i noen av disse disipliner.{{tr}}

Som barn konstruerte han en elektrisk drevet [[Pumpe|vannpumpe]] med nivåindikator. Denne ble brukt på foreldrenes gård. Han bygde sin egen [[forbrenningsmotor]] i 1910, et [[vannkraftverk]], og i 1926 bygde han om en [[Adeler]] bil til traktor. Han har patent på en [[rugemaskin]] og en elektrisk drevet [[Separator|melkeseparator]], uten at disse ble satt i produksjon. I 1913 patenterte han en [[korrugert]] [[membran]] til [[høyttaler]]e for bedre elastisitet og dermed bedre lydgjengivelse. Denne konstruksjonen fant ikke gehør i industrien i løpet av patenttiden, men er senere blitt en standard i de fleste høyttalerkonstruksjoner.{{tr}}

I 1922, mens han var ansatt som tekniker ved [[Stavanger radio]] på [[Ullandhaug]], bygget han sin egen radiosender og sendte jevnlig nyheter fra sin egen bopel. Dette er muligens det første eksempelet på [[Kringkasting|radiokringkasting]] i Norge. Da Stavanger radio flyttet til [[Jeløy radio]] i 1930, fulgte familien Sørnes med.{{tr}}

Sørnes laget det som kanskje var Norges første [[modelljernbane|modelltog]], som ble vist i en butikkutstilling i Norge, og en signalstyremotor for [[fyr]], drevet av en [[solcelle]]. I 1930-årene konstruerte han et [[speilteleskop]].{{tr}}

[[Fil:RasmusSornesClock.jpg|miniatyr|Sørnes' klokke no. 4]]

På begynnelsen av 1930-årene konstruerte han sin første astronomiske klokke. Hans neste klokke var et eksperiment som ledet an til klokke nummer tre, som i dag er utstilt ved [[Borgarsyssel museum]] i [[Sarpsborg]]. I prinsippet er gir og overføringer de samme som på den fjerde og siste klokken han bygget. Denne ble ferdig i 1967 og er en av de mest kompliserte astronomiske klokker som er bygget. Klokken ble bygget i ledig tid, betalt av ham selv og med verktøy som han for en stor del hadde utviklet selv. Klokken var utstilt ved Time Museum i [[Rockford]] i [[Illinois]] fra begynnelsen av 1967 til dette museet ble lagt ned i 1999. Samlingene ble overført til Chicago Museum of Science and Industry. Klokken ble solgt til en anonym kjøper på en auksjon ved [[Sotheby's]] i 2002.{{tr}}

Denne siste klokken er et mesterverk i kunst, håndverk og elektromekanikk. Gravert og delvis [[Bladgull|forgylt]] og forsølvet. Alle deler med unntak av pendelen er laget av Sørnes selv. For enkelte operasjoner måtte han selv finne opp og lage egnet verktøy, blant annet for å kunne gravere på en kuleflate. Denne klokken har imponerende egenskaper som vising av solen og månens posisjon i [[zodiaken]], [[Juliansk kalender]], [[Gregoriansk kalender]], [[siderisk tid]], [[GMT]], lokal tid inkludert [[sommertid]], [[skuddår]], korreksjoner til solens og månens sykluser, eklipser ([[formørkelse]]r), lokal [[soloppgang]] og [[solnedgang]], [[månefase]]r, [[tidevann]], [[solflekk]]aktivitet med en syklus på elleve år og et [[planetarium]] som inkluderer [[Pluto]]s 248 årige bane og jordaksens [[presisjon]]sbevegelse med 25&nbsp;000 års periode.{{tr}}

Deler av av Rasmus Sørnes' verksted og arbeider kan nå sees ved Borgarsyssel museum i Sarpsborg.<ref>[https://www.nettavisen.no/naringsliv/det-utrolige-uret/s/1-30011-5402428 Det utrolige uret]</ref>

Rasmus Sørnes er far til Tor Sørnes, oppfinner av [[Nøkkelkort|kortlåsen]].{{tr}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Tor Sørnes: ''Klokkemakeren Rasmus Sørnes''. Borgarsyssel Museum, Sarpsborg Norway, 2003 norsk, ISBN 82-996847-0-6
* Tor Sørnes: ''The Clockmaker Rasmus Sørnes''. Borgarsyssel Museum, Sarpsborg Norway, 2006, engelsk\
* {{ Kilde avis | utgivelsesår = 2004 | tittel = Moss Dagblad 2004.03.12  | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_mossdagblad_null_null_20040312_93_30_1?page=16 | side = 16 }}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.haveyouseenthisclock.com The search for Rasmus Sørnes 4th clock]
* [https://www.nrk.no/kultur/xl/rasmus-sornes-blei-nekta-urmakarutdanning_-men-klarte-a-lage-ei-av-verdas-mest-kompliserte-klokker-1.16143202 «Tidenes revansj»], fra NRK 13. oktober 2022

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sornes, Rasmus}}
[[Kategori:Norske oppfinnere]]
[[Kategori:Urmakere]]
[[Kategori:Personer fra Sola kommune]]
[[Kategori:Norske elektrikere‎]]