Redigerer Rasmus Rasmussen Rosenlund

{{Infoboks biografi}}
'''Rasmus Rasmussen Rosenlund''' (født [[19. oktober]] [[1884]], død [[10. mai]] [[1955]] i [[Danmark]]) var en dansk misjonær og førstesekretær for Santalmisjonens arbeid i [[India]]. ([[The Santal Mission of the Northern Churches]]) som hadde blitt grunnlagt av [[Lars Olsen Skrefsrud]] allerede i 1867. Han ankom til India i 1910 og arbeidet i [[Benagaria]], Chondorpura, Kaerabani og [[Dumka]] i den delstaten som nå kalles [[Jharkhand]] i Nordøst-India.

Etter at [[Paul Olaf Bodding]] ble tvunget til trekke seg som misjonens førstesekretær i 1923 ble Rasmus R. Rosenlund valgt av misjonærkomiteen i en konferanse avholdt i [[Dumka]] samme år. Etter [[Lars Olsen Skrefsrud|Skrefsud]]s død hadde Bodding etterspurt et mer demokratisk styre av misjonen. Etter overtakelsen som førstesekretær ønsket Rosenlund å overføre stadig flere oppgaver til komiteen. Misjonærkonferansesystemet ble på den måten styrket. 

Fra ca. 1929 til ca. 1939 kom det hele 44 nye misjonærer til misjonsfeltene i Santhal Parganas og [[Assam]]. ''Misjonsstasjonenes periode'' hadde i denne perioden sin blomstringstid. Tidligere hadde Benagaria vært sentrum for misjonen, men nå ble de nye misjonsstasjonene sentrum for hver sine områder. «Hver eneste misjonsstasjon ble et Benagaria», skriver [[Olav Hodne]] i ''The seed bore fruit''. 

"Selfsupport" burde ifølge enkelte misjonærer gå forut for selvstyre – og mange misjonærer ivret for etableringen av en selvstendig santalkirke. Rosenlund var imidlertid ikke talsmann for å tvinge menighetsansvaret over på det lokale stammefolket, han ønsket en forsiktigere vei: Kirken kunne ikke bli selvstendig før den var "åndelig moden", hevdet han.

Rosenlund hadde vært talsmann for et tett samarbeid mellom Santalmisjonens hjemmearbeid i Norden og ytremisjonen. Da andre verdenskrig brøt ut ble imidlertid forbindelsen mellom misjonærene i India og hjemmemisjonen brutt. Mange misjonærbarn i Norge hadde på grunn av den politiske og militære situasjonen ikke mulighet til å møte sine foreldre før etter krigens slutt i 1945 (blant dem [[Elisabeth Dørdal]]). 

Santalmenighetene hadde kraftig vekst i Rosenlunds ledertid. 
* I 1921: 16 844 kirkemedlemmer
* I 1940: 26 014 kirkemedlemmer

Etter krigen ble Chondorpura teologiske seminar gjenåpnet med navnet "Santhal theological Seminary"

== Litteratur ==
* ''Religioner i Missionslandene og deres forhold til Kristendommen : fire Foredrag holdt paa Nyborg Strand ved Sommerskolen for Missionsstudium i August 1919'', Hovedkommission hos Lohse, København 1919 
* ''Fra Santalistan : missionsstudiebog Rosenlund'', København 1920  
* ''Veiledning ved studiet av R. Rosenlund: Fra Santalistan Høgh'', Den Nordiske Santalmission 1920  
* ''Hor-ror reak' beakoron'', Benagaria 1949  
* ''Colon-Siknat (Christian ethics)'', Benagaria 1957 
* ''Patiau-Siknat : (Christian doctrine)'', Benagaria 1957-1962
* ''Girja-Itihas : (The church in perspective)'', Benagaria 1958-1964

== Kilder ==
* [[Olav Hodne]]. ''The seed bore fruit'', Christ's Diciples' Media, Calcutta, India 1967.

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Paul Olaf Bodding]]|Hva=Førstesekretær for [[The Santal Mission of the Northern Churches]]|Startår=[[1923]]|Sluttår=[[1940]]|Etterfølger=[[Johannes Gausdal]]}}
{{Sluttboks}}

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rosenlund, Rasmus Rasmussen}}
[[Kategori:Misjonærer i India|Rosenlund, Rasmus Rasmussen]]
[[Kategori:Misjonærer tilknyttet Santalmisjonen|Rosenlund, Rasmus Rasmussen]]
[[Kategori:Danske misjonærer]]