Redigerer Rapsode

'''Rapsode''' ([[gresk]]: ῥαψῳδός, ''rhapsōdos''; ''rhaptein'' = «sy, tilvirke», ''oide'' = «sang, dikt»; se ''[[ode]]'', egentlige betydning: «en som syr sammen dikt»)<ref name="Aarnes"> Aarnes, Asbjørn (1977): ''Litterært leksikon'', Oslo, s. 198-199</ref> betegner i [[oldtidens Hellas]] en omreisende underholder eller [[skald]] som framførte, deklamerte og tilrettela framføring av [[Epikk|episke]] [[Poesi|diktverk]], særlig [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'' og ''[[Odysseen]]'' samt visdoms- og katalogpoesi til [[Hesiod]] og annet.

== Guddommelig innflytelse == 
I [[Platon]]s [[dialog]] ''Ion'' hvor rapsoden Ion og [[Sokrates]] snakker sammen om diktningens og opplesningskunstens vesen ble ordet etablert i [[estetikk]]en. Det framgår av samtalen at Ion ikke regnes som en profesjonell fagmann da han «vet ikke hva han gjør», men utøver sin virksomhet under [[inspirasjon|guddommelig innflytelse]].<ref name="Aarnes"/> Rapsoder er avbildet ofte i [[Gresk kunst i antikken|gresk kunst]] hvor de bærer sitt kjennetegn, kappe og stokk. Dette utstyret er også karakteristisk for reisende, noe som indikerer at rapsoder var omvandrende reisende som forflyttet seg fra by til by for å tilby sine tjenester. De forsørget seg med å kunne fortelle svært lange fortellinger. De hadde en rekke knep for å minnes tekstene, og det antas at både ''[[Iliaden]]'' og ''[[Odysseen]]'' ble formidlet [[Muntlig litteratur|muntlig]] i denne formen før de ble skrevet ned i fast form. Det var således mulig, via erfaring og dyktighet i å [[Improvisasjon|improvisere]], å endre innholdet i [[epos]]et i henhold til den foretrukne smaken til det særskilte stedets publikum. Imidlertid forble det ytre rammeverket til eposet bortimot uendret i hver framføring, og sikret således den prosjekterte framføringen av det underliggende hovedtemaet om moral eller ære.

== Etymologi og bruk ==
Framføringen av [[Epos|episk poesi]] ble i Hellas kalt for ''rhapsodia'' (ῥαψῳδία), og dens framfører for ''rhapsodos''. Ordet er ikke avdekket i tidlige epos, som isteden benyttet begrepet ''aoidos'' (ἀοιδός «sanger») for framførere av alle [[Sjanger|sjangrer]], inkludert epos. Det er ukjent om Hesiod og poetene av ''Iliaden'' og ''Odysseen'' ville ha gjenkjent og akseptert navnet rapsode. Det er blitt argumentert av [[Walter Burkert]], og støttet av noen forskere, at ''rhapsodos'' var per definisjon en som framførte en fastlagt og nedskrevet tekst.<ref>Burkert, Walter (1987): «The making of Homer in the 6th century BC: rhapsodes versus Stesichorus» i: ''Papers on the Amasis painter and his world'', Malibu: Getty Museum, s. 43–62</ref><ref>Graziosi, Barbara (2002): ''Inventing Homer: the early reception of epic'', Cambridge: Cambridge University Press.</ref> For senere rapsoder er dette synet rimelig, men for tidlige er det radikalt og ikke akseptert av alle.<ref name="Aarnes"/>

Ordet ''rhapsodos'' var i bruk så tidlig som [[Pindar]] (522–443 f.Kr.), som antydet to ulike forklaringer for det, «sanger av sydde vers» og «sanger med stokk». Av disse er det første [[etymologi]]sk korrekt; den andre var antydet av fakta, for hvor det er tidlig bevis for at sangeren var vant til å holde en stokk (ῥάβδος, ''rhabdos'') i den ene hånden, kanskje, som et [[septer]] i en homersk forsamling som et symbol på retten til å høre eller for å «framheve rytmen eller gi storhet til sine fakter».<ref>Bahn, Eugene, & Bahn. Margaret L. (1970): ''A History of Oral Interpretation''. Minneapolis, MN: Burgess, s. 7</ref> Den etymologiske meningen er interessant ettersom den er en nøyaktig [[metafor]] for hva muntlige fortellende poeter gjør: de syr sammen formler, linjer og standardiserte beskrivelser av scener i løpet av framføringen.<ref>Ridderstrøm, H. (2006): ''Tekstsamling I: litteraturhistorie: Litteraturhistoriske tekstpraksiser''. Oslo: Høgskolen i Oslo</ref> Det er indikasjoner hos Pindar og hos andre forfattere at muntlige epos var fortsatt en levende og populær tradisjon tidlig på 400-tallet f.Kr.;<ref>Dalby, Andrew (2006): ''Rediscovering Homer'', New York, London: Norton, ISBN 0-393-05788-7, s. 157–168.</ref> alle senere bevis er imidlertid at rapsoder arbeidet fra skriftlige tekster, og i en del tilfeller var påtvunget av loven for å gjøre så.

== Se også ==
* [[Muntlig litteratur]]
* [[Rapsodi]]

== Referanser ==
<references/>

{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Litteratur fra antikkens Hellas]]
[[Kategori:Gresk litteratur]]
[[Kategori:Antikkens Hellas]]
[[Kategori:Tradisjon]]