Redigerer Ranrike

[[Fil:Kart over Viken.png|mini|Kart over Viken med Ranrike]]
{{koord|58.248|N|11.887|E|dim:200km|vis=tittel}}
'''Ránrike''', '''Ranrikesyssel''' eller '''Ranrikesysla''' ([[Norrønt språk|norrønt]] ''Ránríki'' eller ''Ránríkisýsla'') var i [[middelalderen]] et [[syssel]] i [[Norge]] som omfattet den nordlige delen av [[Båhuslen]] (det nåværende svenske landskapet [[Bohuslän]]).

== Etymologi ==
Det er blitt hevdet i ikke-norsk litteratur at navnet er avledet av den norrøne gudinnen for sjøen, [[Rån|Ran]]. Det er ikke nødvendigvis riktig. Det kan komme fra ''rani'' i betydningen «snute» eller «spiss», noe [[filologi|filologene]] mener er betydningen bak stedsnavnet [[Ranheim]] etter et høyt nes der. [[Rana]] kommer sannsynligvis fra ''raðr'' i betydningen rask, hurtig etter strømmen i fjorden. Randsfjorden antagelig av ''rönd'' i betydningen rand, kant.<ref>Rosbach, Johan Hammond: ''Stedsnavn'', Oslo 2002. Side 106. {{ISBN|82-530-2449-5}}</ref>

== Administrativ historie ==
Etter [[Norge]]s tidligste rikssamling på slutten av [[800-tallet]] tilsvarte ''Ranafylke'' (merk skrivemåten) dagens Bohuslän. Ved kong [[Sverre Sigurdsson|Sverres]] inndeling av landet i [[syssel|sysler]] mot slutten av [[1100-tallet]] ble Ranafylke delt i ''Ranrikesysla'' i nord og [[Elfsysla]] i sør. Senere i [[middelalderen]] ble disse sysler igjen slått sammen til [[Båhuslen]]. Etter denne tid betegnet [[Viken (historisk område)|Viken]] det tidigere Ranrikesyssel (det vil si nordlige Båhuslen).

Ranrikesyssel strakk seg fra [[Svinesund]] i nord til [[Havstensfjorden]] og [[Bäveån|Bevja]], ved [[Uddevalla|Oddevold]] i sør. [[Tingsted]]et lå ved [[Karlsborg, Bohuslän|Hornborgatinget]], rett sør for nåværende [[Hamburgsund]]. På plassen er det idag en etterligning av en vikingeby, [[Hornbore by]].

Geistlig tilhørte det [[Ranrike prosti|Ránrikis prófastdœmi]] i [[Oslo bispedømme]].

===[[Skipreide]]r===
Ranrike besto av 8 [[skipreide]]r:<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1933 | tittel = Gamal skatteskipnad i Noreg | utgivelsessted = no | forlag = (Dybwad) | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091006012 | side = 56}}</ref><br>
* [[Vetteherad|Vettaherað]] (eller ''Skedjov)''
* [[Bullaren|Borðerna]] ''(Burdellen)'' (eller ''Jordherra'')
* [[Tanum kommune|Lùðrlag]] ''(Luderlag)''
* [[Kville|Kvilda]] ''(Kvilde)''
* [[Sotenes|Sótanesherað]] ''(Sotenes)''
* [[Lysekil kommune|Stangarnes]]
* [[Tungeherad|Tungu]] ''(Tungeherad)''
* [[Sørbygden|Saurbœja]] ''(Sørbygdi)''

Etter [[freden i Roskilde]] og avståelsen av Bohuslen til Sverige [[1658]] ble til de svenske herredene [[Kville härad|Kville]], [[Tanums härad|Tanum]], [[Bullarens härad|Bullaren]], [[Vette härad|Vette]], [[Lane härad|Lane]], [[Tunge härad|Tunge]], [[Sörbygdens härad|Sörbygden]], [[Stångenäs härad|Stångenäs]] og [[Sotenäs härad|Sotenäs]].

== Omtalt hos Jordanes ==
Den [[Gotere|gotiske]] lærde [[Jordanes]] nevner to folk ved navn ''Aeragnaricii'' (3.23) og ''Ranii'' (3.24) som levde i ''Scandza'' ([[Skandinavia]]). Aeragnaricii opptrer i serier. Det er vanligvis tolket som en skrivefeil for ''*ac ragnaricii'', «og Ragnaricii’ene». Det siste ordet er åpen for oversettelse, det kommer fra to deler, ''riki'' = rike eller kongedømme, og ''ragna'' = til herskerne, i betydningen gudene, jf. [[Ragnarok]]. Begge ordene kommer fra det [[indoeuropeisk]]e ''*reg-'', herske. Ved at ''Ragnaricii'' nevnes ved siden av ''Raumaricii'' ([[Romerike]]) antyder det at det ''kan'' være Ranrike.

== Omtalt hos Snorre Sturlasson ==
I [[Snorre Sturlason]]s ''[[Heimskringla]]'', eller ''Sagaene til de norske kongene'', nevnes Erik Emundsson, det vil si [[Erik Anundsson]], som Ranrikes hersker, kun for å bli straffet av den store norske kongen [[Harald Hårfagre]] som tilbrakte en vinter ved å angripe området fra sjøen: «Kong Harald drog ut til [[Tønsberg]] til skipene sine om vinteren; han gjorde dem klare, seilte øst over fjorden, og la så hele [[Vingulmark]] under seg. Han var ute på hærskip hele vinteren og herjet i Ranrike.» 

Videre forteller Snorre at gøtene om våren stengte elva [[Göta älv|Gøtaelva]], men kong Harald herjet på begge sider av elva uansett. Da red gøtene i mot ham med en veldig hær og kjempet mot norskekongen. Det ble stort mannefall, men kong Harald seiret. Deretter herjet han enda mer. I ett av de påfølgende slagene falt en mann ved navnet ''Rane Gautske'', hvilket er et pussig sammentreff med tanke på navnlikhetene på både for- som etternavn.<ref>Sturlasson, Snorre: ''Snorres kongesagaer (Heimskringla)'', Oslo 1979. Side 58-59. {{ISBN|82-05-31464-0}}</ref>

== Se også ==
* [[Elfsysla]]
* [[Konghelle]]
* [[Bohuslän]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landskap i Norge]]
[[Kategori:Tidligere undernasjonale områder i Norge]]
[[Kategori:Sveriges historie]]
[[Kategori:Bohuslän]]
[[Kategori:Middelalderen i Norge]]