Redigerer Rangkrone

'''Rangkrone''' er et verdighetstegn, som kan brukes på hodet, eller en [[grafisk]] utformet figur med eller uten [[symbol]]isering av noen bestemt sosial verdighet. Også [[pave]]-, [[keiser]]- og [[kongekrone]] kan kalles rangkrone, men det er vanligere å bruke «rangkrone» om en krone som betegner en verdighet rangert lavere enn [[monark]] og lignende. 

Betegnelsen ''åpen krone'' blir brukt på samme figur som rangkrone, når denne er en krone uten bøyler.

==Opprinnelse==
Fra den europeiske [[antikken]] og mange kulturer rundt om i verden kjennes forskjellige typer verdighetstegn til å bære på hodet, så som kranser av planter og kvister, bånd, snorer, tøy- eller metallringer, [[turban]]er, luer, hatter og lignende. Vi kan snakke om ''verdighetstegn'' når formålet med slik hodepynt er å markere en bestemt samfunnsmessig, religiøs eller lignende posisjon.

Også ''[[Krone (hodebekledning)|kroner]]'' kan være av mange slag, men denne betegnelsen brukes fortrinnsvis når hodepynten består av en metallring med oppstikkende elementer som spisser, tårn, blader og/eller bøyler.

==Adelskroner og lignende==
Med rangkroner menes idag ofte de spesielle typer kroner som er brukt av [[adel]]ige eller tilsvarende rangerte personer. Rangkrone kan være brukt under monarkers [[kroning]]er (i nyere tid bare i England), men mer vanlig er som grafiske figurer på gjenstander, [[dokument]]er, over navnebokstaver ([[monogram]]) og i [[våpenskjold]].  

==Utforming==
[[File:Den danske Vitruvius 1 tab026 - Kroner.jpg|thumb|Plansje med de danske adelskronene fra reglement av 25.4.1693 for maling av våpen til ridderkapellet på [[Fredriksborg slott]].]]
Rangkroner er vanligvis satt sammen av nederst en kronring, med eller uten [[edelsten]]er, og fra denne kronringen kommer opp tre eller flere spisser, blader, [[perle]]r eller lignende. Rangkroner er normalt [[gull]]farget, edelstenene kan være i farger og perlene [[hvit]]e. For [[fyrste]]r og andre i de øverste rangklasser, finnes kronetyper med bøyler som går opp fra kronringens blader, er bøyde innover og samlet i et toppunkt med en [[rikseple|«globe»]], perle eller lignende. 

Kronringen kan være besatt med juveler og bladene formet som blad fra jordbærplanten eller kløverblad. Det kan være spisser med perler på toppen i stedet for bladene eller mellom bladene. Noen rangkroner er formet som kronring med store perler oppe på kronringen.

I de fysiske rangkronene, til å ha på hodet, er det normalt en skinn- eller tøyring på nederste kant av kronringen, nærmest hodet. Inne i kronringen, og noe opp fra den, er det en pull eller hatt som kan være i fargene [[purpur]], [[rød]]t eller [[blå]]tt.

I de forskjellige landene brukes noe forskjellige utforminger av kronene for de enkelte kategorier [[konge]]lige og [[adel]]ige personer. I monarkier har oftest monark og ektefelle [[kongekrone]]r med bøyler, andre kongelige kan f.eks. ha færre bøyler eller bare spisser som i den norske og svenske [[kronprins]]kronen. Rangkroner med varierende antall blader fra kronringen, brukes av adelige med titler som [[hertug]], [[greve]] (f.eks. [[Wedel Jarlsberg]]), [[markgreve]] («[[marki]]»), [[friherre]] og [[baron]] (f.eks. [[Ludvig Holberg]]), samt av [[Ubetitlet adel|adelige uten tittel]] (f.eks. [[Tordenskiold]]).

Moderne utformede modeller for rangkronene til den tidligere dansk-norske adelen og folk med tilsvarende rang:
<gallery>
T02 Danish Duke.svg|Hertug (ikke brukt i Norge)
T03 Danish Marquis.svg|Markgreve (tittel brukt to ganger i Norge)
T04 Danish Count.svg|Grevekrone med ni takker
T05 Danish Baron.svg|Baronkrone med syv takker
T06 Danish Nobility.svg|Ubetitlet adel med fem takker
</gallery>

Rangkroner som er brukt i Norge:
<gallery>
Danneskiold Laurvig.JPG|Krone med spisse takker på skjold og midterste hjelm for kongebarna [[Gyldenløve]] og deres etterkommere
Wedel.JPG|Grevekrone med ni takker over skjold på [[Wedel Jarlsberg]]s gravkammer
Rosenkrantz of Rosendal.jpg|Ni takker på krone for [[baroniet Rosendal]]
Stockfleth COA.jpeg|[[Hjelm]]krone med fem takker i [[slektsvåpen]]et til [[Stockfleth]]
Treschow.JPG|Adelskrone med fem synlige takker over skjoldet til [[Treschow]] på inngangsport
Lysskjold J v C.JPG|Ni takker på rangkrone som [[etatsråd]] på gravskjoldet til [[Jørgen von Cappelen]]
Christian von Bärnholdt (våben).JPG|Fem takker på rangkrone som [[major]] på skjoldet til [[Christian von Barnholdt|Christian von Bärnholdt]]
Solum Kirke (Deichmann Rasch).JPG|Dekorativ femtakket rangkrone på [[alliansevåpen]]et Deichmann-Rasch
</gallery>

==Rangkroner brukt av andre==
I [[Norge]] har rangkroner også vært brukt av personer som ikke er adelige. Særlig fra 1700-tallet finner vi en del eksempler på [[monogram]]mer på [[drikkeglass]], [[metall]]gjenstander og i [[segl]] der [[embetsmenn]], [[byborger]]e som [[handel]]sfolk og [[håndverker]]e, dessuten noen [[lensmann|bondelensmenn]] og andre [[bonde|bønder]] har rangkroner over [[monogram]]mene sine. På [[Grunnloven]] av 17. mai 1814 er det personlige segl som viser eierens monogram under rangkrone for bl.a. bonde [[Christopher Borgersen Hoen]], bonde [[Syvert Amundsen Eeg]], skipper og underoffiser [[Peder Johnsen]] og kvartermester [[Petter Johnsen Ertzgaard]].

I noen norske [[kommunevåpen]] finnes åpne kroner av type som i utforming ligner rangkroner (dvs uten bøyler), men som [[symbol]]iserer konger fra [[middelalderen]], f.eks. [[Hordaland]]s og [[Vestfold]]s fylkesvåpen samt [[Hol (Buskerud)|Hol]] kommune. Noen norske [[slektsvåpen]] har lignende kronefigurer, så som [[Broch (slekt)|Broch]], Caspary, [[Hagerup]] og [[Ruge]]. 

Rangkroner ses også i segl fra håndverker[[laug]], f.eks. [[baker]]laugene i [[Bergen]], [[Oslo]] ([[Christiania]]) og [[Trondheim]] som iallfall fra 1600-tallet har en krone plassert på toppen av en [[kringle]]. Tilsvarende segl kjennes fra [[Danmark]] og [[Sverige]].
 
En egen type rangkroner er de såkalte [[murkrone]]r, [[skip]]skroner, [[palisade]]kroner, vingekroner med flere som brukes på våpenskjold for å markere at de er for [[by]]er, andre [[kommune]]r, [[institusjon]]er, avdelinger i [[sjøforsvaret|sjø-]] eller [[luftforsvaret]] m.m.

Fra Sør-Europa under [[antikken]] kjennes [[mynt]]er og andre avbildninger av hoder til konger og keisere med en pannering som det stikker trekantede spisser opp fra. Denne kronetypen symboliserer solstråler («sol invictus») og skal vise monarkens høye status, kraft og makt.

==Se også==
*[[Krone (hodebekledning)]]

==Litteratur==
* [[Oluf Kolsrud]]: «[[håndverker|Handverkarlags]]-[[segl]] fraa Oslo og [[Christiania]]», ''[[tidsskrift]]et [[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]],'' [[Kristiania]] 1915
* [[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra [[Frederik IV]]'s regjeringstid 1699-1730,'' [[Drøbak]] 1942 – [[Kristiansand]] S 1955 (med eksempler på rangkroner i våpenskjold fra segl)
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976)(fargebilder av rangkroner på skjoldene til Løvenskiold og Wedel Jarlsberg) 
* [[Herman Leopoldus Løvenskiold|Herman L. Løvenskiold]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978
* Hans Cappelen og [[Knut Johannessen (1944-)|Knut Johannessen]]: ''Norske [[kommunevåpen]],'' Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], (Trondheim 1990)
* Hans Cappelen: «[[Monogram]]segl og slektspapirer fra [[Grenland]]», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'', bind 35, Oslo 1995, side 66-79 (rangkroner også brukt av personer utenfor rangforordningene)
* [[Stortinget]]: ''Grunnlovsjubileet 1814-2014 - Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814'',Oslo 2014. ISBN 978-82-991819-4-5 ([[faksimile]]utgave som viser eidsvollsmennenes segl)
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814, samt med artikler: «Om bruk av segl i Norge» (av Anders Bjønnes) og «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» (av Hans Cappelen).

'''Utenlandsk'''
* [[Poul Bredo Grandjean]]: ''[[Dansk]] Heraldik'', [[København]] 1919 (om dansk [[adel]]sheraldikk), side 205-212
* [[Nils G. Bartholdy]]: «Adelsbegrebet under den ældre [[enevelde|enevælde]] – sammenhengen med [[privilegium|privilegier]] og rang i tiden 1660-1730», (dansk) ''Historisk Tidsskrift'', 12. række bind V hæfte 3, København 1971 (med omtale av bestemmelser om rangkroner i privilegiene)  
* [[Carl-Alexander von Volborth]]: ''Alverdens heraldik i farver'', [[Politiken]]s [[Forlag]], København 1972 (oversatt av [[Sven Tito Achen]])
* Sven Tito Achen: ''Danske adelsvåbener'', København 1973 (med avbildninger også av noen norske våpen med rangkroner)
* [[Ottfried Neubecker]]: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', København 1979 (oversatt og bearbeidet for [[Skandinavia]] av Nils G. Bartholdy) 
* Nils G. Bartholdy: «Rangkroner og -hjelme under den ældre dansk-norske enevælde», [[Heraldisk Tidsskrift]], 41/9-22, København 1980
* Carl Alex. von Volborth: ''Heraldry – Customs, Rules and Styles'', [[Dorset]] 1981
* [[Jan Raneke]]: ''[[Svensk]] adelsheraldik'', [[Malmö]] 1990
* Magnus Bäckmark og Jesper Wasling: ''Heraldiken i [[Sverige]]'',[[Lund (by)|Lund]] 2001

{{Heraldikk}}
{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Symboler]]
[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Verdighetstegn]]

[[cs:Koruna (heraldika)]]
[[en:Crown (heraldry)]]
[[es:Corona (heráldica)]]
[[it:Corona (araldica)]]
[[he:כתר (סמל)]]
[[hu:Rangkorona]]
[[nl:Kroon (heraldiek)]]
[[ja:クラウン (紋章学)]]
[[pl:Korona rangowa]]
[[pt:Coroa (heráldica)]]
[[ru:Геральдическая корона]]
[[fi:Arvokruunu]]
[[sv:Rangkrona]]
[[uk:Корона в геральдиці]]