Redigerer Rana

{{Andrebetydninger}}
{{Infoboks norsk kommune
| navn = Rana kommune<br />Raanen tjïelte
| høyeste_topp = [[Snøtinden (Svartisen)|Snøtinden]] (1594,5 moh.)<ref>[https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen Høyeste fjelltopp i hver kommune]   {{Wayback|url=http://www.kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Hoyeste-fjelltopp-i-kommunen/Tabell/ |date=20141015125316 }}. Kartverket. Besøkt 3. september 2015</ref>
| ordførernavn = [[Geir Waage]]
| ordførerparti = [[Arbeiderpartiet|Ap]]
| ordførerår = 2019, 2023
| varaordførernavn = [[Anita Lill Sollie (politiker)|Anita Lill Sollie]]
| varaordførerparti = [[Høyre|H]]
| varaordførerår = 2019, 2023
}}
'''Rana''' ([[sørsamisk]]: ''Raane'', [[umesamisk]]: ''Rána'', [[pitesamisk]]: ''Ruovat'') er en [[Norges kommuner|norsk kommune]] i [[landskap]]et [[Helgeland]] i [[Nordland]] fylke. Med et areal på 4 460,19 km² er Rana den største kommunen i Nordland, den fjerde største i Norge og den største utenfor [[Finnmark]]. I areal er den Norges største bykommune.

Rana hadde 25 994 innbyggere per 1. januar 2024, og er den tredje mest folkerike kommunen i [[Nord-Norge]] etter [[Tromsø]] og [[Bodø]]. Administrasjonssentrum er [[Mo i Rana]], som ligger innerst i [[Ranfjorden]], ved utløpet av [[Ranelva]].

Rana grenser i nord mot [[Meløy]], [[Beiarn]] og [[Saltdal]], i sør mot [[Hemnes]] og [[Leirfjord]], i vest mot [[Nesna]], [[Lurøy]] og [[Rødøy]], og i øst mot [[Sverige]] ([[Sorsele kommune]] og [[Storumans kommune]] i [[Västerbottens län]], og [[Arjeplog kommune]] i [[Norrbottens län]]).

I nord-sør retning knytter [[E6]] kommunen sammen med [[Bodø]] i nord og [[Trondhjem|Trondheim]] i sør. I østlig retning går [[E12]] og i vestlig retning [[kystriksveien]]. I tillegg finnes det ni [[fylkesvei]]er. [[Nordlandsbanen]] går gjennom Rana, og kommunen har [[Nord-Norge]]s nest største havn. I 1968 ble [[Mo i Rana lufthavn, Røssvoll]] en del av det norske [[Kortbanenettet i Norge|kortbanenettet]], med trafikkering av [[turboprop]]fly.

Fra 1589 til 1738 var Rana et [[sogn]] i [[Alstahaug prestegjeld]]. I 1738 ble ''ytre Rana'' skilt ut som [[Nesna prestegjeld]], mens ''indre Rana'' ble et sogn i [[Hemnes prestegjeld]]. I 1838 ble dette sognet delt i ''Nord-Rana sogn'' og ''Sør-Rana sogn'', og i 1843 ble ''Nord-Rana sogn'' innlemmet i det nye [[Mo prestegjeld (Nordland)|Mo prestegjeld]]; i 1964 ble sistnevnte delt i tre, gjennom utskillelsen av [[Nord-Rana prestegjeld]] og [[Gruben prestegjeld]].{{#tag:ref|[[Prestegjeld]]ene var en inndeling i [[Den norske kirke]] som ble faset ut omkring 2004. Denne ''[[geistlig]]e'' inndelingen er viktig å ta med for å ha en forståelse av den senere ''verdslige'' inndelingen i [[herred]]er og [[kommune]]r. Den Norske Kirke var en norsk [[statsreligion]] frem til 21. mai 2012, og da herredene ble opprettet i 1838 var den lokale kirken en sentral institusjon i samfunnet. Grensene til herredene fulgte derfor i stor grad grensene til kirkens prestegjeld og [[sogn]].|group="lower-alpha"|name="prestegjeld"}}{{#tag:ref|Kommunene Rana og [[Hemnes]] tilhører [[Indre Helgeland Prosti]], mens [[Nesna]] tilhører [[Nord-Helgeland prosti]]. Hemnes er inndelt i sognene Bleikvassli, Hemnes og Korgen, Rana er inndelt i sognene Mo, Gruben, Nord-Rana, Røssvoll, Nevernes og Sjona, mens Nesna er et eget sogn.|group="lower-alpha"|name="prosti"}}

Denne ''[[geistlig]]e'' inndelingen fikk betydning for gjennomføringen av [[formannskapslovene]]. I 1838 ble [[Nesna]] herred og '''Mo herred''' opprettet. Geografisk omfattet Nesna ''ytre Rana'', mens Mo herred tilsvarte ''indre Rana''. I 1839 ble [[Hemnes]] herred skilt ut fra Mo herred. Det bestod av ''Sør-Rana sogn'', mens det resterende Mo herred omfattet ''Nord-Rana sogn''. I 1923 ble Mo herred delt i de to kommunene [[Nord-Rana]] og [[Mo i Rana|Mo bykommune]]. I 1964 ble Nord-Rana, deler av [[Sør-Rana]], Mo bykommune samt [[Sjona]]området i Nesna slått sammen til den nye Rana kommune.

Kommunen er rik på jernmalm og har en industri-historie som går tilbake til [[1799]]. Kommunevåpenet symboliserer skogene og jordene (grønn) og kommunens rikdom på mineraler (gul). Det ble vedtatt brukt av den tidligere bykommunen Mo [[29. april]] [[1960]], og ble Ranas kommunevåpen [[5. mars]] [[1965]].

== Navnet Rana ==
[[Fil:Rana-Nijeta.jpg|thumb|200px|right|Statue i bronse av Rana-Niejta i sentrum av Mo i Rana]]
Navnet Rana [{{IPA|ra:´na}}] er enten av [[norrønt språk|norrøn]] eller [[Samiske språk|samisk]] opprinnelse.

Det kan være avledet av det norrøne elvenavnet ''Raðund''. ''Raðr'' betyr snar, rask, snøgg, radig, og kan knyttes til [[Ranelva]],<ref>[[Oluf Rygh]]: ''Norske Elvenavne. Efter offentlig Foranstaltning udgivne med tilføiede Forklaringer av K. Rygh'', [[Kristiania]], [[1904]]</ref><ref name="Sandnes">[[Jørn Sandnes]] og Ola Stemshaug: ''[[Norsk stadnamnleksikon]]'', Det Norske Samlaget, [[Oslo]], [[1976]], ISBN 82-521-0544-0</ref> elvenavnet ''Radantia'' (idag [[Rednitz]]) i [[Tyskland]] og [[urindoeuropeisk]] *rodhos, «elveløp».<ref>Hans Krahe: ''Alteuropäische Flussnamen'', Beiträge zur Namenforschung 4, [[1953]]</ref><ref>Hans Krahe: ''Unsere ältesten Flussnamen'', Wiesbaden, [[O. Harrassowitz]], [[1964]], Online Computer Library Center 10374594</ref><ref name="Sandnes" /> Rana kan også kan henvise til strømmen i [[Ranfjorden]].

I [[1500-årene|1500-]] og [[1600-årene]] ble navnet skrevet Radenn, Rade, Raenn, Raen (1666) eller Ran [{{IPA|ra:´n}}]. Ran var [[dativ]]-formen av Rana ([[nominativ]]), men ble brukt som nominativ, hvorav navnet «Ranen» oppstod (1731). Navnet Rana ble tatt i bruk av den lokale administrasjonen i 1920.

Alternativt er navnet tilknyttet [[Umesamer|umesamenes]] legende om [[Sala Niejta]] («solens datter») og [[Rana Niejta]] («jordens datter»).<ref>Bo Lundmark: ''Bæi'vi mánno nástit ([[umesamisk]]) = Sol- och månkult samt astrala och celesta föreställninga bland samerna'', Acta bothniensia occidentalis, Skrifter i västerbottnisk kulturhistoria, [[Umeå]], Västterbottens museum, [[1982]]</ref> Rana var i så fall sommerens grønne jord for reindriftsnæringen. På 1800-tallet ble en av «samebyene» nær [[Tärnaby]] i [[Sverige]] kalt «Ranbyen».

I 1971 ble det satt opp en statue i bronse av Rana-Niejta i parken nedenfor butikken LA Meyer i [[Mo i Rana]]. Statuen ble laget av kunstneren [[Arne Durban]], og ble finansiert av [[Bergens Privatbank]] i forbindelse med bankens 25-årsjubileum i Mo i Rana. En lignende statue sto utstilt i det tidligere bygget til Bergens Privatbank, senere [[Bergen Bank]] og deretter [[Den norske Bank]] (DNB) i Fridtjof Nansens gate 29. Etter at [[Nordlandsbanken]] ble et datterselskap av DNB i 2003, ble statuen flyttet fra DNB-bygget til Nordlandsbankens filial i Nordahl Griegs gate 10 i Mo i Rana. Filialen ble heleid av DNB oktober 2012.

== Geografi ==
=== Geologi ===
Størstedelen av berggrunnen i Rana er [[glimmerskifer]] og krystallinsk [[kalkstein]] i konsentriske sirkler rundt et [[granitt]]massiv som delvis dekkes av [[Svartisen]]. I [[Dunderlandsdalen]] og [[Langvassgrenda]] danner [[kalkstein]]en bratte vegger i dalsidene. Elver som har tært bort kalklag, er blitt til underjordiske elver og [[grotte]]r. De mest kjente av Ranas omkring 200 grotter, er [[Grønligrotta]] og [[Setergrotta]]. 

I [[Dunderlandsdalen]] er det betydelige mengder [[jernmalm]],  [[marmor]], [[dolomitt]], [[hematitt]] og [[magnetitt]]. Et massiv med marmor i [[Langvassgrenda]] danner «[[Marmorslottet i Rana|marmorslottet]]». [[Vestmofjellet]] i Rana har store forekomster av [[svovelkis]]; i druserom flere km inne i fjellet finnes de sjeldne [[mineral]]ene [[apofylitt]] og [[thaumasitt]]. Ved [[Alteren]] finnes forekomster av [[kleberstein]]. 
[[Fil:Norway Spruce in Rana.JPG|thumb|200px|right|Granskog i Rana (6. oktober 2007)]]
Spesielt rik på mineraler er [[Høgtuva]]. I tillegg til gangmineralene [[kvarts]], [[kalifeltspat]], [[albitt]], [[biotitt]], [[amfibol]], [[muskovitt]], [[kloritt]], [[titanitt]], [[apatitt]], [[flusspat]] og [[kalkspat]], finnes det forekomster av 25 [[malm]]-mineraler: [[Fenakitt]], [[høgtuvaitt]], [[magnetitt]], [[zirkon]], [[sinkblende]], [[blyglans]], [[molybdenglans]], [[kobberkis]], [[svovelkis]], [[ilmenitt]], [[wolframitt]], [[cassiteritt]], [[fluoceritt]], [[yttrialitt]], [[thalenitt]], [[kainositt]], [[euxenitt]], [[fergusonitt]], [[uraninitt]], [[thoritt]], [[pyroklor]], [[arsenkis]], [[genthelvin]], [[gadolinitt]] og [[allanitt]].<ref>Ingvar Lindahl, Peter M. Ihlen, Tore Vrålstad, Ola Torstensen og Arne Vaag: [http://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/2007/2007_072.pdf Mineralressurser og arealdisponering i Nordland fylke, punkt 32. Høgtuva, Rana: Beryllium, uran og zirkon], Norges geologiske undersøkelse, Rapport no.: 2007.072, ISSN 0800-3416</ref>

=== Flora ===
Rana kommune er den nordligste delen av Norge hvor [[gran]] forekommer i naturlig og vill tilstand. Forekomster av [[gran]]skog nord for [[Storvoll]] i [[Dunderlandsdalen]] skyldes menneskelig planting.

=== Verneområder ===
[[Fil:Saltfjellet-Svartisen informasjon A.JPG|thumb|Informasjon om Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark ved Polarsirkelen på Saltfjellet.]]
* [[Alterhaug naturreservat]]
* [[Engasjyen naturreservat]]
* [[Fisktjørna naturreservat]]
* [[Glomådeltaet landskapsvernområde]]
* [[Hammarnesflåget naturreservat]]
* [[Kvannlia-Sølvjodalen Naturreservat]]
* [[Lian naturreservat]]
* [[Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark]]
* [[Solhaug naturreservat]]
* [[Tiurhaugen naturreservat]]

=== Vatn ===
[[Fil:RanelvaSelfors06.JPG|thumb|Ranelva er en av Nordlands lengste elver]]
[[Fil:Ranfjorden north 01.JPG|thumb|Ranfjorden]]
{| cellpadding="2" cellspacing="2" border="0" style="width: 50%;"
|- valign="top"
|
* [[Akersvatnet]]
* [[Andfiskvatnet]]
* [[Bjørnefossvatnet]]
* [[Blerekvatnet]]
* [[Bogvatnet]]
* [[Fisklausvatnet (Rana)|Fisklausvatnet]]
* [[Gråvatnet (Rana)|Gråvatnet]]
* [[Helgåvatnet]]
* [[Holmvatnet (Rana)|Holmvatnet]]
* [[Kallvatnet]]
|
* [[Kjerringvatnet (Rana)|Kjerringvatnet]]
* [[Langvatnet (Rana)|Langvatnet]]
* [[Litlumvatnet]]
* [[Nedre Fagervollvatnet]]
* [[Raudvatnet (Rana)|Raudvatnet]]
* [[Reingardslivatnet]]
* [[Storrøvatnet]]
* [[Tverrvatnet]]
* [[Umbukta]]
* [[Över-Uman]]
* [[Virvatnet]]
|}

=== Elver ===
{| cellpadding="2" cellspacing="2" border="0" style="width: 50%;"
|- valign="top"
|
* [[Bjøllåga]]
* [[Blakkåga]]
* [[Eiterå (Rana)|Eiteråga]]
* [[Glomåga]]
* [[Grønfjellåga]]
* [[Gubbeltåga]]
* [[Helgåga]] ([[Helgåvassdraget]])
* [[Langvassåga]]
* [[Leiråga]]
* [[Messingåga]]
* [[Plura (elv)|Plura]]
|
* [[Ramnåga]]
* [[Randalselva]]
* [[Ranelva]]
* [[Røvassåga]]
* [[Revelelva]]
* [[Stormdalsåga]]
* [[Svartisåga]]
* [[Tespa]]
* [[Trolldalselva]]
* [[Tverråga (Mo i Rana)|Tverråga]]
* [[Virvasselva]]
|}

=== Fjorder ===
[[Fil:Høgtuva A.JPG|thumb|Høgtuva er kjent for sin rikdom på mineraler]]
[[Fil:Boat-axe-Rana 01.jpg|thumb|Dunderlandsdalen har vært bebodd siden steinalderen]]
[[Fil:Grønligr inng.jpg|thumb|Grønligrotta er et populært turistmål]]

[[Fil:Eiterå farm C.JPG|thumb|Fra grenda Eiterå]]
* [[Nordrana]]
* [[Nordsjona]]
* [[Ranfjorden]]
* [[Sjona]]

=== Fjell ===
{| cellpadding="2" cellspacing="2" border="0" style="width: 50%;"
|- valign="top"
|
* [[Andfjellet]]
* [[Ardekfjellet]]
* [[Auronasa]]
* [[Austre Mofjellet]]
* [[Bjørnhaugen]]
* [[Bolna]]
* [[Bureken]]
* [[Båtfjellet (Rana)|Båtfjellet]]
* [[Fetterbakk]]
* [[Gaffelfjellet]]
* [[Gárgadasoajvve]]
* [[Grønfjellet]]
* [[Hammarhaugen (Rana)|Hammarhaugen]]
* [[Hauknestinden]]
* [[Heinfjellet]]
* [[Høgtuva]]
* [[Ismellomfjellet]]
* [[Jarfjellet]]
|
* [[Junkeren]]
* [[Junkerfjellet]]
* [[Junkerskardet]]
* [[Kallfjellet]]
* [[Kjerringfjellet]]
* [[Kjerringskardet]]
* [[Kopparen]]
* [[Kopparskardet]]
* [[Krabbfjellet]]
* [[Kufjellet (Rana)|Kufjellet]]
* [[Kuhaugfjellet]]
* [[Lappflyttarskardet]]
* [[Lasken]]
* [[Laupen]]
* [[Littlkjerringfjellet]]
* [[Melfjellet]]
* [[Melkfjellet]]
* [[Nasafjellet]]
|
* [[Nedre Bogfjellet]]
* [[Nedre Staupåtinden]]
* [[Nordaksla]]
* [[Randalsfjellet]]
* [[Raudfjellet (Saltfjellet)|Raudfjellet]]
* [[Risfjellet (Rana)|Risfjellet]]
* [[Rostafjellet (Rana)|Rostafjellet]]
* [[Rundtinden]]
* [[Røysskardet]]
* [[Saltfjellet]]
* [[Skukken]]
* [[Slagfjellet]]
* [[Slettafjellet]]
* [[Småtindan]]
* [[Snøfjellet]]
* [[Snøtinden (Svartisen)|Snøtinden]]
* [[Stangfjellet]]
|
* [[Steindalstind]]
* [[Steinhovudet]]
* [[Stokkafjellet (Rana)|Stokkafjellet]]
* [[Storaksla]]
* [[Strandtindan]]
* [[Svangsfjellet]]
* [[Sølvklumpen (Rana)|Sølvklumpen]]
* [[Tespfjellet]]
* [[Tromberget]]
* [[Umskaret]]
* [[Vardfjellet (Mo)|Vardfjellet]]
* [[Vegaksla]]
* [[Vest Mofjellet]]
* [[Virvassfjellet]]
* [[Vårhompen]]
* [[Ørtfjellet]]
* [[Østerdalsknabben]]
* [[Øvre Bogfjellet]]
|}

=== Dalfører ===
{| cellpadding="2" cellspacing="2" border="0" style="width: 50%;"
|- valign="top"
|
* [[Bjøllådalen]]
* [[Bjørnådalen]]
* [[Blakkådalen]]
* [[Dalselv]]dalen
* [[Dunderlandsdalen]]
* [[Grønfjelldalen]]
* [[Plurdalen]]
|
* [[Randalen]]
* [[Røvassdalen]]
* [[Stormdalen]]
* [[Svartisdalen]]
* [[Tespdalen]]
* [[Virvassdalen]]
|}

=== Grotter ===
* [[Grønligrotta]]
* [[Jordbrugrotta]]
* [[Marmorslottet i Rana|Marmorslottet]]
* [[Setergrotta]]

=== Tettsteder ===
* [[Mo i Rana]] (administrativt senter)
* [[Hauknes]]
* [[Storforshei]]

=== Forsteder og bydeler ===
{| cellpadding="2" cellspacing="2" border="0" style="width: 50%;"
|- valign="top"
|
* [[Alterneset]]
* [[Båsmoen]]
* [[Brennåsen (Rana)|Brennåsen]]
* [[Dalsgrenda]]
* [[Gruben]]
* [[Hammern (Rana)|Hammern]]
|
* [[Langneset]]
* [[Mjølan]]
* [[Selfors]]
* [[Sentrum (Mo i Rana)|Sentrum]]
* [[Skonseng]]
* [[Ytteren]]
* [[Åga]]
|}

=== Grender ===
{| cellpadding="2" cellspacing="2" border="0" style="width: 50%;"
|- valign="top"
|
* [[Dunderland]]
* [[Eiterå (Rana)|Eiterå]]
* [[Krokstrand]]
* [[Langvassgrenda]]
* [[Nevernes (Rana)|Nevernes]]
|
* [[Nordsjona]]
* [[Røssvoll]]
* [[Skonseng]]
* [[Storvoll]]
* [[Utskarpen]]
|}

== Administrativ historie ==
=== Ranen sogn ===
Mellom 1589 og 1738 var «Ranen» sogn en del av [[Alstahaug]] prestegjeld (Alstahaugsysla). Alstahaugsysla ble etterhvert delt inn i «fjerdinger». Ifølge Digitalarkivet omfattet «Raens fiering» blant annet [[Melfjordbotn]] i den senere [[Rødøy]] kommune under manntallet i 1666<ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www
 |url= http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=bd28MT60&gardpostnr=629&merk=629#ovre
 |tittel= Manntall 1663-66 for Helgeland og Salten prosti: Garden Melfior
 |utgiver= Digitalarkivet
 |forfatter= 
 |dato= 23. januar 1998
 |sitat= 
 |besøksdato= 22. oktober 2010
 |url-status=død
 |arkivurl= https://web.archive.org/web/20160306080145/http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=bd28MT60&gardpostnr=629&merk=629#ovre
 |arkivdato= 2016-03-06
 }}</ref> (men ikke i 1701). Sognet omfattet også i en periode deler av det som senere ble kommunene [[Leirfjord]] og [[Hattfjelldal]].

=== Indre Rana og Ytre Rana (Nesna) ===
Kongelig åpent brev av 30. mars 1731 besluttet at ''Ytre Ranen'' ([[Nesna prestegjeld]] og senere [[Nesna]] kommune) og ''Indre Ranen'' (Rana og det som senere ble [[Hemnes]] kommune) skulle skilles ut som to selvstendige prestegjeld etter magister [[Anders Dass]]' død. Delingen fant sted i 1738.

Lokalt selvstyre ble opprettet den 20. januar 1838 under navnet Sør-Ranen sogn og Nord-Ranen sogn. Den 13. mars 1839 ble Sør-Ranen sogn utskilt som Hemnes herred, mens Nord-Ranen sogn ble til Mo herred.<ref name="Overleir">Kriste Petersen-Øverleir: ''Hemnes kommune - Jubileums-skrift 1837-1987 i anledning formannskapslovene av 14. januar 1837'', utgitt av Hemnes kommune, Rana Blad trykkeri [[1987]], ISBN 82-991512-0-1</ref>

=== Hemnes, Korgen, Elsfjord og Sør-Rana ===
Hemnes herred, i Sør-Ranen sogn, ble opprettet den 13. mars 1839. Navneformen ble i 1853 endret til Hemnes kommune.<ref name="Overleir" />

Ved kongelig resolusjon 17. april 1843 ble Sør-Ranen sogn omdannet til [[Hemnes prestegjeld]].<ref name="Overleir" />

Den 1. juli 1918 ble Hemnes kommune delt i de to nye kommunene [[Korgen]] (1 369 innbyggere) og Hemnes (3 567 innbyggere). Den 15. april 1929 ble resten av Hemnes kommune delt i de tre nye kommunene [[Sør-Rana]] (1 708 innbyggere), Hemnes (1 077 innbyggere) og [[Elsfjord]] (765 innbyggere).<ref name="Overleir" /><ref name="Jukvam">Dag Juvkam: ''Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen'', Statistisk sentralbyrå, rapport 99/3, [[1999]]</ref>

Kommunen Elsfjord (920 innbyggere) ble slått sammen med [[Vefsn]] den 1. januar 1962.<ref name="Overleir" /><ref name="Jukvam" /><ref>FOR-1961-06-16-13: Forskrift om sammenslåing av Vefsn, Drevja, Mosjøen og Elsfjord kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, [[1961]], s. 585, Norsk Lovtidend avd. II., [[1961]], s. 374</ref><ref>FOR-1961-05-24-3: Forskrift om sammenslåing av Mosjøen, Vefsn, Drevja og Elsfjord kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, [[1961]], s. 450, Norsk Lovtidend avd. II., [[1961]], s. 258</ref>

Den 1. januar 1964 ble kommunene Korgen (3 033 innbyggere), Hemnes (1 352 innbyggere), Sør-Rana sør for [[Ranfjorden]] (934 innbyggere) og Røvassbukta og Tustervassområdet i [[Hattfjelldal]] kommune slått sammen til den nye Hemnes kommune.<ref name="Overleir" /><ref name="Jukvam" /><ref>FOR-1962-03-23-3: Forskrift om sammenslåing av Korgen, Hemnes og Sør-Rana kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1962, s. 197, Norsk Lovtidend avd. II., [[1962]], s. 123</ref><ref>FOR-1963-06-14-14: Forskrift om sammenslåing av Hemnes, Korgen, Sør-Rana og Hattfjelldal kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, [[1963]], s. 733, Norsk Lovtidend avd. II., [[1963]], s. 314</ref>

=== Mo, Nord-Rana og Rana ===
[[Fil:Rana kommune.jpg|thumb|center|500px|Rana kommune fra 1964. Kartet viser også grensene til Nord-Rana kommune og bykommunen Mo, som ble utskilt fra Mo kommune i 1923]]
Mo herred, i Nord-Ranen sogn, ble opprettet den 13. mars 1839. I 1853 ble navneformen endret til Mo kommune.<ref name="Overleir" />

Den 1. januar 1923 ble Mo kommune delt i de to kommunene Mo og [[Nord-Rana]]. Det samlede folketallet før delingen var 1&nbsp;305 innbyggere.<ref name="Overleir" /><ref name="Jukvam" />

Den 1. januar 1964 ble Mo kommune (9&nbsp;616 innbyggere) slått sammen med Nord-Rana (11&nbsp;636 innbyggere), Sør-Rana nord for Ranfjorden (697 innbyggere) og de delene av Nesna som lå rundt den indre delen av fjorden [[Sjona]] (543 innbyggere) til den nye storkommunen Rana.<ref name="Overleir" /><ref name="Jukvam" /><ref>FOR-1961-09-29-4: Forskrift om sammenslåing av Mo og Nord-Rana kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1961, s. 809, Norsk Lovtidend avd. II., [[1961]], s. 478</ref><ref>FOR-1963-05-03-3: Forskrift om sammenslåing av Mo, Nord-Rana og Nesna kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, [[1963]], s. 470, Norsk Lovtidend avd. II., [[1963]], s. 225</ref><ref>FOR-1963-07-15-2: Forskrift om kommunenavn, Mo, Nord-Rana, Sør-Rana, Nesna, Rana og Hattfjelldal kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. II., [[1963]], s. 420</ref>

[[Mo prestegjeld (Nordland)|Mo prestegjeld]] ble skilt ut fra Hemnes prestegjeld den 19. april 1843. Den 24. april 1964 ble det deretter delt i Mo prestegjeld, [[Nord-Rana prestegjeld]] og [[Gruben prestegjeld]].<ref>FOR-1964-04-24-1: Forskrift om oppdeling av prestegjeld, Mo prestegjeld, Nord-Rana prestegjeld, Grubben prestegjeld, Nordland, Norsk Lovtidend avd. II., [[1964]], s. 177</ref>

== Samisk historie ==
{{utdypende|Ranas samiske historie}}
Rana har en lang samisk historie. «Ranbyn» var et samisk område som strakte seg fra svensk side og ut til havet. På 1700-tallet utgjorde samene 10 % av befolkningen i prestegjeldet.<ref>Heftet ''Ranas samiske historie'' av Håkon Hermanstrand, Roy Kappfjell og Arna Haga. Utgitt av Rana kommune, 2013 </ref>

== Mo i Rana (administrasjonssentrum) ==
{{Utdypende artikkel|Mo i Rana}}
[[Fil:Mo-i-rana sentrum.JPG|thumb|250px|Sentrum av Mo i Rana er blitt en livlig gågate.]]
[[Fil:Moholmen 20050825 Mo-i-rana moholmen.jpg|thumb|250px|Moholmen, Mos eldste bydel, har fortsatt en gate med de opprinnelige bygningene.]]
[[Mo i Rana]] er den fjerde<!-- Noen pleier endre til tredje, men pr. 01.01.11 har Harstad by 1667 flere innbyggere enn Mo i Rana. --> største byen i Nord-Norge, etter [[Harstad]], og den nest største byen i Nordland fylke. Per 01.01.11 var antall innbyggere 18&nbsp;141.<ref>[http://www.ssb.no/beftett/tab-2011-06-17-01.html Nordlands nest største by, etter Bodø&nbsp;&ndash; Nord-Norges fjerde største, etter Harstad]. ssb.no</ref> Mo i Rana, som er den største byen i [[landskap]]et [[Helgeland]], var ladested mellom [[1923]] og [[1964]], og fikk bystatus i [[1997]].

Byen ligger innerst i [[Ranfjorden]], sør for [[Saltfjellet]] og [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]]. Den ble tidligere omtalt som «Jernverksbyen», etter [[hjørnesteinsbedrift]]en [[Norsk Jernverk]]. Siden [[1988]] har byen gjennomgått en omfattende omstilling og markedsføres nå som «Polarsirkelbyen».

Langs jernbanen på sjøsiden ligger den gamle bydelen på Moholmen samt et område som på [[1990-tallet]] ble fylt ut og bebygd med [[Fjordgården hotell (Mo i Rana)|Fjordgården hotell]], [[Statens innkrevingssentral]], [[TAG systems]] og boliger. På den andre siden av jernbanen ligger byens sentrum, med kjøpesentra, rådhus og gågater.

Mo i Rana er et handelssentrum med rundt 200 handelsbedrifter. Mye av sentrum er nybygget de siste tiårene, inklusivt et oppvarmet gågatenett. Det er gode kommunikasjonsmuligheter, både moderne vegnett, jernbane og flyplass.

=== Historie ===
Navnet Mo stammer opprinnelig fra en gård på stedet, kommer fra norrønt ''Móar'' som er flertall av ''mór'', og betyr sand eller gresslette, hvilket begrepet ‘en mo’ også gjør i dag. 

Mo i Rana er fra gammelt av et handelssentrum på [[Helgeland]]. Det har vært [[jordbruk]] siden [[jernalder]]en, selv om kysten ble ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av [[nordlandsbåt]]er og fangstprodukter har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en sped byutvikling. Det var også et [[kleberstein]]brudd av betydning på [[Alteren]], vest for Ranfjorden. Fra 1730-årene var det et samemarked på Mo i Rana om sommeren. I 1770-årene ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer ved kongelig reskript rett til å drive landhandel. 

Handelen med Sverige tok seg opp. En av grunnene til den økte handelen over grensen var at det inntraff nødår i Nord-Sverige og i store deler av [[Nordkalotten]] i denne perioden, spesielt i årene 1864, 1865 og 1867. I 1880 står L.A.Meyer Skipsekspedisjon årlig for utskiping av ca. 800 båter, som i hovedsak er produsert i Rana. I mars 1924 mottok firmaet et parti på 24&nbsp;000 ryper fra Tärnaområdet. Rypene gikk i hovedsak til eksport til England.

Strekningen fra Mo til Umbukta ble bygd ferdig som vinterveg i [[1883]] mens mellomriksvegen ble ikke ferdig på svensk side før i [[1939]].

:''«20-30-årene var preget av arbeidsledighet og mye fattigdom. Mange hadde nødsarbeid og de som arbeidet i Mofjellet var privilegerte. Her var det bedre betalt. Den beste driftsperioden var fra 1937, men det ble slutt da krigen brøt ut. Firma L.A.Meyer var en viktig instans i nærings- og kulturlivet i Rana før krigen og presten var en ivrig forkjemper for fullføringen av Nordlandsbanen,»'' minnes mangeårig stortingsrepresentant og lokalpolitiker i Rana, [[Per Karstensen]].<ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www
 |url= http://www.norgesdokumentasjon.no/intervjuer.php?mode=vis&id=411
 |tittel= Norgesdokumentasjonen, Historisk registrering av næringsliv, organisasjoner og offentlig virksomhet: Intervju med Per Karstensen
 |utgiver= Stiftelsen neveragain.no
 |forfatter= Intervjuer Jan Eidi
 |dato= 26. juni 1999
 |sitat= 
 |besøksdato= 26. juni 2010
 |url-status=død
 |arkivurl= https://web.archive.org/web/20120320035657/http://www.norgesdokumentasjon.no/intervjuer.php?mode=vis&id=411
 |arkivdato= 2012-03-20
 }}</ref>

Rana er rik på [[jernmalm]] og elektrisk energi, noe som var betydningsfullt for etableringen av industri. Gruvedrift ble etablert i [[Bossmo Gruber]] (1894–1938), [[Dunderland Iron Ore Company]] (1902–1947), [[Rana Gruber]] (1937–), [[Norsk Jernverk]] (1946–1988) og [[Norsk Koksverk]] (1964–1988).  Disse var dominerende for sysselsettingen i byen, medførte etablering av «Dunderlandsbanen» og utskipingshavn. Det var på det meste ca. 3200 ansatte ved [[Norsk Jernverk]]. Befolkningsveksten ble nærmest eksplosiv på kort tid på grunn av etableringen av tungindustrien.

Det er byster av skikkelser av historisk betydning for byen i sentrum; Nordlandsbanens far, prest [[Ole Tobias Olsen]], anleggsarbeideren og agitatoren [[Hans Berntsen]], og «samenes apostel» [[Thomas von Westen]], som var sentral for grunnleggingen av Mo kirke og sameskolen på Mo, utenfor [[Mo kirke (Rana)|Mo kirke]].

«[[Havmannen]]» er Ranas egen ‘lille havfrue’, en del av [[Skulpturlandskap Nordland]], laget av [[Antony Gormley]] og avduket [[6. mai]] [[1995]].

== Politikk ==
{{Utdypende artikkel|Politikk i Rana}}
Rana kommunestyre styres etter formannskapsmodellen. Kommunestyret hadde 61 representanter fra 1964 til 1991, og 41 representanter fra 1991 til 2003. Siden 2003 har det bestått av 37 representanter. Formannskapet hadde 15 medlemmer fra 1964 til 1991, og har hatt 13 medlemmer siden 1991. Rana var en del av [[Terra-skandalen]] fra 2007.

=== Historikk ===
Rana er tradisjonelt en industrikommune. Etter opprettelsen av den «nye» Rana kommune i 1964, fikk [[Det norske Arbeiderparti]] (Ap) [[rent flertall]] under valgene i 1963, 1967,  1971, 1975, 1979 og 1983. Etter nedleggelsene av hjørnesteinsbedriftene [[Norsk Jernverk]] og [[Norsk Koksverk]], mistet partiet sitt rene flertall. Under valgene i 1987, 1991, 1995 og 1999 hadde partiet flertall sammen med [[Sosialistisk Venstreparti]] (SV). Fra 1964 til 2003 hadde Arbeiderpartiet både ordføreren og varaordføreren.

I 2003 ble Sosialistisk Venstreparti størst, og fikk ordføreren i et samarbeid med [[Høyre]], [[Kristelig Folkeparti]] og [[Venstre]]. Etter [[Rana kommunestyre 2007−2011|valget i 2007]] ble [[Geir Waage]] (Det norske Arbeiderparti) ordfører gjennom et samarbeid mellom Det norske Arbeiderparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. [[Rana kommunestyre 2011−2015|Valget i 2011]] ble historisk da kommunen for første gang fikk en borgerlig ordfører og varaordfører. [[Kai Henning Henriksen]] fra Høyre ble ordfører og [[Allan Andreas Johansen]] fra [[Fremskrittspartiet]] ble varaordfører, gjennom et samarbeid mellom Høyre, Fremskrittspartiet, [[Senterpartiet]], Venstre og [[Miljøliste Rana]]. 

I 2015 fikk Arbeiderpartiet igjen flertall sammen med Sosialistisk Venstreparti, og Geir Waage ble ordfører. Etter valget i 2019 har han fortsatt som ordfører med [[Anita Sollie]] fra Høyre som varaordfører, gjennom et valgteknisk samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og [[Miljøpartiet De Grønne]]. Siden 2023 har Arbeiderpartiet og Høyre hatt flertall sammen.

{{Utdypende artikkel|Kommunestyrevalg i Rana}}

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune
|parti1 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti1prosent = 32,8
|parti1prosentendring = +3,9
|parti1stemmer = 3 933
|parti1stemmerendring = +130
|parti1seter = 12
|parti1seterendring = +1
|parti1formannskap = 4
|parti2 = [[Høyre]]
|parti2prosent = 17,2
|parti2prosentendring = +4,4
|parti2stemmer = 2 065
|parti2stemmerendring = +391
|parti2seter = 7
|parti2seterendring =+2
|parti2formannskap = 3
|parti3 = [[Senterpartiet]]
|parti3prosent = 12,5
|parti3prosentendring = −16,6
|parti3stemmer = 1 503
|parti3stemmerendring = −2 300
|parti3seter = 5
|parti3seterendring = −6
|parti3formannskap = 2
|parti4 = [[Industri- og Næringspartiet]] 
|parti4prosent = 11,3
|parti4prosentendring = +11,3
|parti4stemmer = 1 352
|parti4stemmerendring = +1 352
|parti4seter = 4
|parti4seterendring = +4
|parti4formannskap = 1
|parti5 = [[Rødt]]
|parti5prosent = 6,8
|parti5prosentendring = 0
|parti5stemmer = 819
|parti5stemmerendring = −66
|parti5seter = 3
|parti5seterendring = 
|parti5formannskap = 1
|parti7 = [[Fremskrittspartiet]] 
|parti7prosent = 6,8
|parti7prosentendring = −0,9
|parti7stemmer = 810
|parti7stemmerendring = +188
|parti7seter = 3
|parti7seterendring = 
|parti7formannskap = 1
|parti8 = [[Sosialistisk Venstreparti]]
|parti8prosent = 5,7
|parti8prosentendring = +0,2
|parti8stemmer = 682
|parti8stemmerendring = −81
|parti8seter = 2
|parti8seterendring = 
|parti8formannskap = 
|parti9 = [[Venstre]]
|parti9prosent = 3,9
|parti9prosentendring = +0,3
|parti9stemmer = 465
|parti9stemmerendring = −6
|parti9seter = 1
|parti9seterendring = 
|parti9formannskap = 1
|parti10 = [[Kristelig Folkeparti]]
|parti10prosent = 1,7
|parti10prosentendring = +0,1
|parti10stemmer = 201
|parti10stemmerendring = −9
|parti10seter = 
|parti10seterendring = 
|parti10formannskap = 
|parti11 = [[Norgesdemokratene]]
|parti11prosent = 1,4
|parti11prosentendring = +1,4
|parti11stemmer =165
|parti11stemmerendring = +165
|parti11seter = 
|parti11seterendring = 
|parti11formannskap = 
|parti12 = Andre
|parti12prosent = 
|parti12prosentendring = −3,6
|parti12stemmer =
|parti12stemmerendring = −468
|parti12seter = 
|parti12seterendring = 
|parti12formannskap = 
|valgdeltakelse = 58,5
|sumstemmer = 12 142
|sumseter = 37
|sumformannskap = 13
|ordfører= [[Geir Waage]]
|ordførerparti = Ap
|varaordfører= Anita Lill Sollie
|varaordførerparti= H
|merknader = 
}}

== Utdanning ==

I Rana er det syv kommunale [[barneskole]]r: [[Lyngheim skole]], [[Hauknes skole]], [[Selfors barneskole]], [[Båsmo barneskole]], [[Gruben barneskole]], [[Skonseng skole]] og [[Ytteren skole]].<ref>[https://www.rana.kommune.no/barn_familie_skole/skole_sfo/Sider/Skolestruktur.aspx Skolestruktur] {{Wayback|url=https://www.rana.kommune.no/barn_familie_skole/skole_sfo/Sider/Skolestruktur.aspx |date=20171029180131 }}, Rana kommune, 2018, besøkt 2. oktober 2019</ref> Tidligere fantes det barneskoler på [[Alteren barneskole|Alteren]], i [[Dalsgrenda skole|Dalsgrenda]] og i [[Grønfjelldal skole|Grønfjelldalen]].

Rana har to [[privatskole|private]] [[montessoriskole]]r: Dalsgrenda Montessoriskole SA og Grønfjelldal Montessoriskole SA.

Kommunen har tiårige [[barne- og ungdomsskole]]r på [[Storforshei barne- og ungdomsskole|Storforshei]] og i [[Utskarpen barne- og ungdomsskole|Utskarpen]].

[[Rana ungdomsskole]] er eneste kommunale [[ungdomsskole]] som ble opprettet i 2019 gjennom en sammenslåing av ungdomsskolene på [[Båsmo ungdomsskole|Båsmoen]], [[Selfors ungdomsskole|Selfors]], [[Gruben ungdomsskole|Gruben]] og [[Mo ungdomsskole|Mo]]. Ved åpningen var den Norges største ungdomsskole.<ref>Markus Thonhaugen: [https://www.nrk.no/nordland/ville-utsette-apningen-av-norges-storste-ungdomsskole_-_-situasjonen-er-veldig-utfordrende-1.14665498], nrk.no, 19. august 2019</ref>

[[Polarsirkelen videregående skole]] ble opprettet i 2007 gjennom en sammenslåing av de tre [[videregående skole]]ne på [[Moheia videregående skole|Moheia]], [[Kongsvegen videregående skole|Kongsvegen]] og [[Mjølan videregående skole|Mjølan]]; i 2019 ble de tre tidligere skolene samlokaliserte på [[Mjølan]].

[[Campus Helgeland]] ble åpnet i 2013 som en avdeling av [[Universitetet i Nordland]] og som fra 2016 drives av [[Nord universitet]].

== Samferdsel ==
[[Fil:Blue road01.JPG|thumb|Informasjons-skilt om «Blå vägen» (E12) på Gruben]]
[[Fil:Coastal Highway Ytteren.JPG|thumb|Riksvei E12 passerer blant annet forstedet Ytteren, før den møter kystriksveien]]
[[Fil:Rana jernbanestasjon inngang D.JPG|thumb|Mo i Rana jernbanestasjon]]
=== Veier ===
{{Utdypende|E6 Helgeland nord}}
[[Europavei 6 (Nordland)|E6]] går gjennom Rana kommune, og binder Rana sammen med kommunene [[Hemnes]] i sør og [[Saltdal]] i nord. [[Europavei 12|E12]] krysser E6 i [[Tverrånes i Rana|Tverrånes]] og går østover gjennom [[Sverige]] til [[Helsingfors]] i [[Finland]].

I dette krysset fortsetter også vei 12 vestover som [[riksvei 12]] og [[fylkesvei 12]] til [[Utskarpen]], der den møter [[fylkesvei 17]] (kystriksveien). Gjennom kystriksveien har Rana veiforbindelse til nabokommunene [[Nesna]], [[Lurøy]] og [[Rødøy]].

Rana kommune har i tillegg 9 fylkesveier. Gjennom to av dem (Fv353 og Fv355) er det direkte veiforbindelse til [[Melfjordbotn]] i [[Rødøy]] kommune.

{| cellpadding="2" cellspacing="2" border="0" style="width: 50%;"
|- valign="top"
|
* [[Fylkesvei 351 (Nordland)|Fylkesvei 351]]
* [[Fylkesvei 352 (Nordland)|Fylkesvei 352]]
* [[Fylkesvei 353 (Nordland)|Fylkesvei 353]]
* [[Fylkesvei 354 (Nordland)|Fylkesvei 354]]
* [[Fylkesvei 355 (Nordland)|Fylkesvei 355]]
|
* [[Fylkesvei 356 (Nordland)|Fylkesvei 356]]
* [[Fylkesvei 357 (Nordland)|Fylkesvei 357]]
* [[Fylkesvei 358 (Nordland)|Fylkesvei 358]]
* [[Fylkesvei 361 (Nordland)|Fylkesvei 361]]
|}

=== Nordlandsbanen ===
[[Nordlandsbanen]] passerer gjennom Rana kommune og gir jernbaneforbindelse til [[Bodø]] i nord og [[Trondheim]] i sør. Nordlandsbanen nådde Mo i Rana i mars 1942. Dagens [[Mo i Rana stasjon|jernbanestasjon]] i byens sentrum ble åpnet 22. september 1990. På vei nordover, passerer Nordlandsbanen først langs fjorden og deler deretter byen i to.

Videre nordover mot [[Saltfjellet]] ligger [[Skonseng stasjon]] (åpnet 1942), [[Dunderland stasjon]] (åpnet mai 1945) og [[Bolna stasjon]] (åpnet 10. november 1947). Idag er det ingen ordinær togstopp ved disse stasjonene.

=== Fly ===
{{Utdypende|Mo i Rana lufthavn, Røssvoll| Mo i Rana lufthavn, Fagerlia}}
[[Mo i Rana lufthavn, Røssvoll]] ble åpnet 1. juli 1968 som en del av det norske [[kortbanenettet]]. Siden 1. januar 2003 har flyplassen vært eid og drevet av [[Avinor AS]], med daglige avganger til [[Bodø]] og [[Trondheim]]. Den betjenes av flyselskapet [[Widerøe]]. Fra 1968 ble det benyttet [[de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter|Twin Otter]] og fra 1981 også [[de Havilland Canada DHC-7|Dash 7]]. Fra 1993 til 1995 ble begge disse flytypene utfaset til fordel for [[Bombardier Dash 8|Dash 8]].

[[Byggingen av Mo i Rana lufthavn, Fagerlia]] startet 6. september 2022. Flyplassen er estimert å åpnes i første kvartal 2027. Den skal erstatte Mo i Rana lufthavn, Røssvoll.

=== Havn ===
Mo i Rana har Nord-Norges nest største [[havn]], med mer enn 1100 anløp i året, fordelt på [[Rana Gruber]]s kai, [[Rana industriterminal]] («Jernverkskaia») og [[Rana havnevesen]]s to kaier [[Toraneskaia]] og [[Bulkterminalen]] ("Koksverkskaia").

== Næringsliv ==
=== Industri ===
[[Fil:Rana Gruber E6 A.JPG|thumb|Rana Gruber, Storforshei, sett fra E6]]
Rana er en stor vannkraftkommune. Årlig (i normalår) produseres det 3 [[Kilowattime|TWh]] med vannkraft, noe som er 2,2% av [[Vannkraft i Norge|Norges samlede vannkraftproduksjon]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/status-for-ny-vannkraftproduksjon/|tittel=Status for ny vannkraftproduksjon - NVE|besøksdato=2024-11-21|språk=nb|verk=www.nve.no}}</ref> 

Rana, Mo og Nord-Rana har en lang industri-historie. Bergrettighetene til forekomstene av [[jernmalm]] i [[Dunderland]] ble i 1799 ervervet av [[Mostadmarkens Jernverk]]. I 1873 ble de utvidet til å omfatte [[Ørtfjellet]] etter anvisning fra [[Ole Tobias Olsen]]. Den første industrialiseringen skjedde i regi av [[Bossmo Gruber]] (1892&ndash;1938) og [[Dunderland Iron Ore Company]] (1902&ndash;1947). Etter [[andre verdenskrig]] ble [[Norsk Jernverk]] (1946&ndash;1988) og [[Norsk Koksverk]] (1964&ndash;1988) etablert som lokale  hjørnesteinsbedrifter.

[[Mo Industripark]] ble etablert i 1991 som en følge av omstillingen ved [[Norsk Jernverk]]. De største industribedriftene i dag er [[Celsa Armeringsstål AS]], [[Fesil]] Rana Metall AS, Ferroglobe Mangan Norge AS, [[Momek Group AS]], [[Mo Industritransport AS]], [[Miras]] Solutions AS, [[Mo Industripark AS]], [[SINTEF Molab AS]], IMTAS AS, Rana Industriterminal AS, m.fl. En annen bedrift som vokste ut av tidligere [[Norsk Jernverk]] er [[Rana Gruber]] AS.

=== Handel ===
* [[Amfi Eiendom|AMFI]] [[Lars Aagaard Meyer|Meyer]], [[Coop]] Helgeland m.fl. [[Helgeland Sparebank]] har et av to hovedkontorer i  Mo i Rana.

=== Mediabedrifter ===
[[Fil:Mo-i-rana rana-blad-bygningen.JPG|thumb|Det gamle Rana Blad-bygget]]
Kommunens lokalavis [[Rana Blad]] utgis i Mo i Rana. Avisen utkom første gang i 1902 under navnet ''Dunderlandsdølen'', og skiftet navn i 1946.

I årene 2005&ndash;2008 ble reportasjemagasinet [[Rana No]] distribuert gratis til husstandene i kommunene Rana, [[Nesna]], [[Hemnes]], [[Lurøy]], [[Rødøy]] og [[Træna]].

Siden 1984 har lokalradioen [[Radio Rana]] vært på lufta. [[NRK Nordland]] har også et lokalkontor i Mo i Rana.

=== Offentlige etater ===
Som følge av omstillingen i Rana, etter nedleggelsen av Norsk Jernverk og Norsk Koksverk i 1988, ble det fattet en politisk beslutning om å opprette en avdeling av [[Nasjonalbiblioteket]] i Mo i Rana. Avdelingen ble opprettet den 1. oktober 1989.

[[Statens innkrevingssentral]] (SI) ble etablert i Mo i Rana den 1. juli 1990. Den 1. januar 2015 ble SI underlagt [[Skatteetaten]].

=== Datasenter ===
Den 20. mars 2018 kl 10 åpnet det internasjonale [[blockchain|blockchainselskapet]] ''Bitfury Group'' offisielt Norges største [[datasenter]] i [[Mo Industripark]].<ref>[https://www.ranablad.no/rana/naringsliv/datasenter/adm-dir-i-bitfury-dette-er-bare-starten-kanskje-skjer-det-mer-allerede-mot-slutten-av-aret/s/5-42-365968 Adm. dir i Bitfury: - Dette er bare starten. Kanskje skjer det mer allerede mot slutten av året], Rana Blad, 20. mars 2017</ref><ref name="rana_no_20032018">Helge Eilertsen: [http://www.highnorthnews.com/nytt-datasenter-pa-mo-blir-blant-landets-storste/ Nytt datasenter på Mo blir blant landets største] {{Wayback|url=http://www.highnorthnews.com/nytt-datasenter-pa-mo-blir-blant-landets-storste/ |date=20180321063251 }}, High North News, 13. mars 2018</ref><ref>Roger Marthinsen: [https://ranano.no/datasenter-apning/20.03-12:53 Åpner Norges største datasenter - offisielt] {{Wayback|url=https://ranano.no/datasenter-apning/20.03-12:53 |date=20180321130425 }}, Rana.no, 20. mars 2018</ref> Driften startet på den gamle tomta til [[Norsk Koksverk]] i Mellomvika i januar 2018. Næringsminister [[Torbjørn Røe Isaksen]] var ment å delta under åpningen, men måtte avbryte på grunn av det pågående bråket rundt justisminister [[Sylvi Listhaug]]. 

Datasenteret blir drevet av [[nettsky|nettskyselskapet]] ''Arctic Circle Data Center'',<ref name="Digi">Martin Braathen Røise: [https://www.digi.no/artikler/bjorn-og-jan-eirik-vil-bygge-fiberkabel-som-danker-ut-facebook-og-microsoft/348501 Bjørn og Jan Eirik vil knuse konkurrentene med disse utrolige fiberplanene], IT Norge, 13. juni 2016</ref> og selskapet utvinner [[kryptovaluta]]en [[bitcoin]].

Prosjektet støttes av [[Nordland|Nordland fylkeskommune]],<ref name="Digi"/> som en [[miljøteknologi|grønn teknologi]]. Det [[borealt klima|boreale klima]] like sør for [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]] gjør at [[tjener (data)|tjener]]maskiner krever mindre avkjøling enn andre steder, noe som gir lavere utslipp av [[karbondioksid]].

Selskapet hadde i starten fire ansatte. Målet er å øke dette tallet til 30 ansatte på sikt<ref name="rana_no_20032018"/>

== Kultur ==
[[Fil:Nordland teater A.JPG|thumb|Nordland Teater]]
[[Fil:Ranamuseum01.JPG|thumb|Kulturhistorisk avdeling av Rana museum i Mo sentrum]]

=== Havmanndagene ===
[[Havmanndagene]] er en kulturfestival som er blitt avholdt i Mo i Rana siden 2002. Festivalen markerer fødselen til skulpturen «[[Havmannen]]» som er Ranas del av [[Skulpturlandskap Nordland]]. Under festivalen utdeles årlig den litterære [[Havmannprisen]] for beste nordnorske bok.

=== Nordland Teater og Åarjelhsaemien Teatere (Sørsamisk Teater) ===
Siden 1979 har [[Nordland Teater]] vært [[Nordland]]s regionale teater, med tilholdssted i [[Mo i Rana]]. De har arrangert [[Vinterlysfestivalen]] siden 2000.

Den 1. januar 1985 ble [[Åarjelhsaemien Teatere]] (sørsamisk teater) etablert, for å synliggjøre [[sørsamisk]] kultur, musikk og teaterkunst.

=== Rana Museum ===
[[Rana Museum]] er en avdeling av [[Helgeland Museum]]. Dets kulturhistoriske avdeling har en lokalhistorisk fotosamling med ca. 80 000 bilder, folkemusikkarkiv og minnemateriale, hovedsakelig livsløpsintervju med vekt på industri. I tillegg er det en naturtro minatyrfremstilling av byen fra 1930-tallet.

=== Musikkfestivaler ===
Festivalen [[Sjonstock]] (1995&ndash;2005) var en utendørs rockefestival i Sør-[[Sjona]] med både norske band og band fra andre nordiske land. I årene 2006&ndash;2008 ble den arrangert i Gullsmedvika i [[Mo i Rana]] under navnet [[Vikafestivalen]]. Som en av Norges største festivaler, tiltrakk den seg band fra flere europeiske land og [[USA]].
* Siden 2005 har festivalen [[Smeltedigelen]] vært avholdt, med røtter i [[jazz]] og [[blues]].
* I 2006 ble [[Ytre Rana Festivalstiftelse]] grunnlagt. Samme år oppsto [[Sjona Rockefestival]] som en ny utendørs musikkfestival, som bare ble arrangert i 2006 og 2007. 
* I 2008 ble Sjonafestivalen arrangert for første gang og var deretter årlig festival til og med 2011.
* I 2009 ble musikkfestivalen [[Verket (festival)|Verket]] avholdt for første gang. Nå er den Helgelands største musikkfestival. 
* Musikkfestivalen [[Rød snø (festival)|Rød snø]] ble arrangert mellom 2014 og 2020.
* Tuff Enuff Bluesfestival ble arrangert første gang i 2023 av [[Tuff Enuff bluesklubb|Tuff Enuff Bluesklubb]].

=== Tusenårssted ===
Kommunens [[tusenårssted]] er gammeltorvet foran Moholmen, mellom [[bakeribygget (Moholmen)|bakeribygget]] og tårnbygget. Kommunen plantet også tusenårstre, en «ny gammelfuru», tilnærmet på den plassen der den hellige gammelfurua sto (omtrent ved Narvesenbygget).

=== Frivillig amatørkulturliv ===
Rana har et bredt tilbud innenfor amatørkulturen, med et av Nord-Norges beste amatørmusikkorps, [[Mo Hornmusikk]], flere revygrupper, en rekke kor, storband og andre grupper innenfor de fleste utøvende kulturuttrykk.

=== Rana-dialekten ===
Dialekten i Rana (ranværing) har både vestnorske og østnorske språktrekk. I motsetning til [[vestnorsk]] har den [[kløyvd infinitiv]], gamle [[jamvekt]]sord har a-ending (å vara, å svara, å søva, å løva), mens [[overvektsord]] i hovedsak er [[apokope]]rt (unntatt er verb med stammeending -j: å hesje, å herje, å belje). Ranværing har tjukk l for både norrøn rd og l (østnorsk språktrekk). [[Pronomen#Personlig pronomen|Personlig pronomen]] 1. person entall er ''eg'', nektingsadverb ''ikkje'' eller ''ittje'' (mange unge sier ''ikke''). På grunn av tett kontakt over grensen gjennom flere hundre år har svenske lånord funnet veien inn i ranværingsdialekten.

Etter 1945 har ranværingsdialekten vært i sterk endring, særlig i [[Mo i Rana]] og i bynære områder. De fleste arkaiske trekkene er forsvunnet hos unge mennesker.

== Sport ==
Rana kommune har en rekke idrettslag: [[Mo Idrettslag]] (grunnlagt [[1904]], [[fotball]]), [[Bossmo/Ytteren IL]] (grunnlagt [[1908]], fotball, [[skiskyting]], [[langrenn]], m.m.) og [[IL Stålkameratene]] (grunnlagt [[1935]], fotball, [[judo]], [[friidrett]], m.m.) er tre av de største, men de fleste bydelene har også egne lag, spesielt innenfor fotball. Også en del mindre idretter har egne lag i Rana, blant annet [[boksing]], [[sprangridning]], [[paragliding]] og [[styrkeløft]].

== Folketall ==
Statistisk sentralbyrå ([http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/1833.html SSB]) oppgir følgende folketall for Rana:

=== Mo og Nord-Rana ===
Tallene nedenfor viser det samlede folketallet i kommunene [[Nord-Rana]] og [[Mo i Rana|Mo bykommune]].
{| class="wikitable" bgcolor="#cccccc"
! År
! Folketall
! År
! Folketall
! År
! Folketall
! År
! Folketall
|- bgcolor=#FFE8E8
|1930
|5 924
|1952
|12 077
|1956
|15 165
|1960
|17 206
|- bgcolor=#FFE8E8
|1946
|9 364
|1953
|12 745
|1957
|16 114
|1961
|17 453
|- bgcolor=#FFE8E8
|1950
|11 401
|1954
|13 920
|1958
|16 664
|1962
|18 539
|- bgcolor=#FFE8E8
|1951
|11 407
|1955
|14 631
|1959
|16 971
|1963
|19 782
|}
=== Rana kommune ===
{| class="wikitable" bgcolor="#cccccc"
! År
! Folketall
! År
! Folketall
! År
! Folketall
! År
! Folketall
|- bgcolor=#FFE8E8
|1964
|22 492
|1984
|25 483
|2004
|25 309
|2024
|25 994
|- bgcolor=#FFE8E8
|1965
|24 116
|1985
|25 251
|2005
|25 320
|2025
|
|- bgcolor=#FFE8E8
|1966
|24 951
|1986
|25 219
|2006
|25 355
|- bgcolor=#FFE8E8
|1967
|25 530
|1987
|25 128
|2007
|25 190
|- bgcolor=#FFE8E8
|1968
|25 847
|1988
|24 891
|2008
|25 092
|- bgcolor=#FFE8E8
|1969
|26 021
|1989
|24 720
|2009
|25 281
|- bgcolor=#FFE8E8
|1970
|26 092
|1990
|24 646
|2010
|25 282
|- bgcolor=#FFE8E8
|1971
|26 159
|1991
|24 641
|2011
|25 499
|- bgcolor=#FFE8E8
|1972
|26 154
|1992
|24 850
|2012
|25 652
|- bgcolor=#FFE8E8
|1973
|26 284
|1993
|24 908
|2013
|25 752
|- bgcolor=#FFE8E8
|1974
|26 296
|1994
|25 018
|2014
|25 943
|- bgcolor=#FFE8E8
|1975
|26 291
|1995
|25 150
|2015
|26 078
|- bgcolor=#FFE8E8
|1976
|26 276
|1996
|25 236
|2016
|26 039
|- bgcolor=#FFE8E8
|1977
|26 257
|1997
|25 261
|2017
|26 101
|- bgcolor=#FFE8E8
|1978
|26 100
|1998
|25 193
|2018
|26 230
|- bgcolor=#FFE8E8
|1979
|25 918
|1999
|25 235
|2019
|26 315
|- bgcolor=#FFE8E8
|1980
|25 878
|2000
|25 255
|2020
|26 184
|- bgcolor=#FFE8E8
|1981
|25 826
|2001
|25 278
|2021
|26 083
|- bgcolor=#FFE8E8
|1982
|25 794
|2002
|25 350
|2022
|26 092
|- bgcolor=#FFE8E8
|1983
|25 697
|2003
|25 313
|2023
|25 980
|}

Den store økningen i folketallet etter 1945 skyldes blant annet oppbyggingen av [[Norsk Jernverk]].

==Kjente ranværinger==
* [[Ole Tobias Olsen]] (1830-1924), «Nordlandsbanens far»
* [[Nils Hansteen]] (1855-1912), landskaps- og marinemaler 
* [[Per Karstensen]] (1915-2010), skolemann, [[stortingsrepresentant]] ([[Ap]]) 1965-1981
* [[Sverre Bratland]] (1917-2002), [[generalmajor]] og krigsveteran
* [[Ole Snefjellå]] (1917-1999), offiser og [[motstandsmann]]
* [[Hanna Kvanmo]] (1926-2005), [[stortingsrepresentant]] ([[SV]]) 1973-1989, medlem av [[Nobelkomiteen]] 1991-2002
* [[Tor Jacobsen]] (1930-2021), forfatter og journalist
* [[Julie Øksnes]] (f. 1936), skuespiller
* [[Bjørn Alterhaug]] (f. 1945), jazzmusiker og komponist
* [[Ellinor Rafaelsen]] (f. 1945), forfatter 
* [[Gro Brækken]] (f. 1952), sivilingeniør og næringslivsleder
* [[Tor-Arne Strøm]] (f. 1952), fagforeningsmann, [[stortingsrepresentant]] ([[Ap]]) 2001-2013
* [[Tom Sandberg (kombinertløper)|Tom Sandberg]] (f. 1955), OL-vinner i [[kombinert]]
* [[Trond Sollied]] (f. 1959), fotballtrener
* [[Inger Blikra]] (f. 1961), styrkeløfter
* [[Elin Nilsen]] (f. 1968), skiløper
* [[Elisabeth Gifstad Michelsen]] (f. 1970), [[generalmajor]], sjef for [[Heimevernet]] fra 2019
* [[Kenneth Braaten]] (f. 1974), kombinertløper

== Vennskapsbyer ==
{| cellpadding="2" cellspacing="2" border="0" style="width: 100%;"
|-
| {{Flagg|Alaska}} [[Fairbanks]], [[Alaska]]
| [[Fil:Skellefteå vapen.svg|22px]] [[Skellefteå]], [[Sverige]]
|-
| [[Fil:Raahe.vaakuna.svg|22px]] [[Brahestad]] (Raahe), [[Finland]]
|[[Løgstør]] ([[Vesthimmerlands kommune]]), [[Danmark]]
|-
|[[Fil:Vlag sisak.gif|22px]] [[Sisak]], [[Kroatia]]
|
|}

== Noter ==

{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha" />
== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Iver Ancher Heltzen]]: ''[[Ranens Beskrivelse|Ranens Beskrivelse 1834 (Forsøg til Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Ranens Præstegjeld i Nordlandene 1834)]]'', Utgitt av Rana Museums- og Historielag i samarbeid med Lofotboka, Værøy, Nordland Boktrykkeri A.s., Bodø, [[1975]], ISBN 82-990791-5-2
* [[Axel Coldevin]]: ''Hemnes og Mo prestegjeld til 1850'', utgitt av Mo sparebank, Grøndahl & Søn Boktrykkeri, [[Oslo]], [[1964]]
* Hilde Gunn Slottemo: ''Malm, makt og mennesker. Ranas historie 1890-2005'', Rana historielag, [[1. oktober]] [[2007]], ISBN 978-82-92433-06-5

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/rana Kommunefakta Rana] - Statistisk sentralbyrå
* {{Språkikon|no}} [https://visithelgeland.com/no/ Helgeland - eventyrlig og ekte] - visithelgeland.com
* {{Språkikon|no}} [https://visithelgeland.com/no/places/mo-i-rana/ Mo i Rana] - visithelgeland.com
* {{Språkikon|no}} [https://helgelandmuseum.no/besokssted/rana-museum/ Rana Museum] - helgelandmuseum.no
* {{Språkikon|no}} [https://ru.no/om-oss/ Rana utvikling  hjemmeside]
* {{Språkikon|no}} [http://www.mip.no Hjemmeside for Mo Industripark AS]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20050205053817/http://www.eskilolsen.no/grensehandelsdager.htm Grensehandel Bilder fra den gamle og nye Mo i Rana] 
* {{Språkikon|no}} [http://www.ranablad.no Nettutgaven av Rana Blad]

{{Kirker i Rana}}
{{Nordland}}
{{Norges største kommuner}}
{{Norges største kommuner etter areal}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Rana| ]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1589]]
[[Kategori:Opphør i 1923]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1964]]
[[Kategori:1589 i Norge]]
[[Kategori:1923 i Norge]]
[[Kategori:1964 i Norge]]
[[Kategori:Personer fra Rana kommune]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*