Redigerer Ramsløk

{{Taksoboks
| bildetekst=
| norsknavn= ramsløk,<ref name="adb_taxon_99419" />
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| ordo = [[Aspargesordenen]]
| familia = [[Påskeliljefamilien]]
| subfamilia= [[Allioideae]]
| genus=[[Løkslekta]]
| rødlistestatusno = {{Rødliste|NT|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=[[Europa]] og [[Asia]]<ref name="grin"/>
| habitat=terrestrisk}}

'''Ramsløk''' (''Allium ursinum'') er en viltvoksende [[Planter|plante]] med to brede avlange blader, stjerneformede, hvite blomster i skjerm og en smal løk under jorden. Den ble rødlistet i 2021 på grunn av intensiv innhøsting til bruk i matlaging. Den er ''nær truet'' på [[Norsk rødliste for arter]] i 2021.

Alle deler av planten er spiselige og inneholder løkoljer som gir den karakteristiske løklukten.

Det er mulig at den ble brukt og dyrket allerede i vikingtiden, men botanikere har ulike meninger om dette. 

== Navn ==
Det vitenskapelige navnet på ramsløk er ''Allium ursinum''. Den svenske naturforskeren [[Carl von Linné]] står bak den gjeldende botaniske beskrivelsen av dette [[takson]]et. Den ble publisert i hans verk ''[[Species plantarum]]'' utgitt i 1753.<ref name="Linne_1753"/> Artsepitetet, ''ursinum'' er avledet av det latinske ''ursus'' som betyr «bjørn».<ref name="Cappelen_1994"/>

Det kan tenkes at det vitenskapelig navnet viser til folketro om at bjørner som våkner fra vinterdvalen eter ramsløk for å fjerne giftstoffer fra kroppen og gjenvinne styrken. En annen hypotese er at navnet viser til det nordlige stjernebildet [[Store bjørn]] fordi ramsløk, spesielt for de gamle grekere, hadde en mer nordlig utbredelse enn andre løkarter. Navnene i mange europeiske språk betyr også «bjørneløk», for eksempel ''Bärlauch'' på tysk og ''Ail des ours'' på fransk.<ref name="sobolewska_2015"/>

Ramsløk har også vært omtalt under andre norske navn i eldre litteratur og i ulike dialekter. [[Ivar Aasen]] førte opp «Rams» som navnet på denne planten.<ref name="Aasen_1860"/> Ifølge botaniker [[Rolf Nordhagen (botaniker)|Rolf Nordhagen]] skal ''rams'' være forbundet med det fellesgermanske ''hramsa'' og kanskje det russiske ''ceramsa'' som brukes om villøk.<ref name="Cappelen_1994"/> 

En del stedsnavn benytter forstavelsen ''Rams-'' og kan på den måten knyttes til denne planten, selv om botaniker [[Ove Arbo Høeg]] peker på muligheten for at slike navn også kan ha forbindelse med andre ord, for eksempel ''ramn'', ''hrafn'' eller ''rafn'' som brukes om fuglen [[ravn]].<ref name="Høeg_1985" /> Ramsgras, skogløk og [[geitrams]] er også tidligere navn på planten.<ref name="Høeg_1985" /> Det sistnevnte kan forbindes med at geiter mer enn gjerne beiter på ramsløk om de får muligheten. Det samme er tilfellet med kyr. Hvis en lot det skje kunne det føre til usmak, «ramsesmak» på melken.<ref name="Høeg_1985" /> Av den grunn var det en ulempe om en gård hadde et felt med «ramsgroe».<ref name="Høeg_1985" /> Det er også mulig at navnet geitrams er forbundet med at lukten minner om den stramme lukten av geiter.<ref name="Høeg_1985" />

== Beskrivelse ==
Tidlig på våren kjennes ramsløk først og fremst på voksemåte, lukt og bladets form og stilling. Den danner ofte tette bestander i næringsrik moldjord på steinete grunn i varmekjær løvskog med urtevegetasjon.<ref name="Borgen_2006"/> De bredt elliptiske og lansettformede bladene som kan bli mellom 15 og 45&nbsp;cm lange, skiller den fra andre løkarter, kanskje med unntak av [[fremmed art|fremmedarten]] [[seiersløk]] som har et begrenset utbredelsesområde i Nord-Norge. [[Gressløk]] og en del andre planter i [[løkslekta]] har blader med rundt tversnitt.

Blomstring inntreffer omkring april–juni.<ref name="Grey_Wilson_1992"/> Ved blomstring er ramsløkens melkehvite blomster i en hodeformet skjerm svært karakteristisk.<ref name="Cappelen_1994"/> Skjermen kan inneholde alt fra 5 til 15 små stjerneformede blomster med 6 lansettformede blomsterdekkblader. Hver enkelt blomst har både [[fruktemne]] og [[pollenbærer]]e. Fruktemnet består av tre fruktblad og en griffel i midten som bærer et arr øverst. Etter modning gulner fruktbladene og slipper små svarte frø som spres av maur.<ref name="teknologisk_1982"/> Pollenbærerne er kortere enn blomsterdekkbladene.<ref name="Grey_Wilson_1992"/>

== Utbredelse ==
I Norge finnes ramsløk i [[lavland]]et langs [[kyst]]en fra [[Østfold]] til [[Trøndelag]].<ref name="adb rano"/> Også i de andre nordiske landene finnes den i de sørlige delene. Her er den en utpreget kystplante.<ref name="Høeg_1985"/>

Den er ellers utbredt i [[Temperert klima|tempererte]] deler av [[Europa]] og [[Kaukasus]], men mangler i lavlandet ved [[Middelhavet]] og langt nord. Noen steder vokser den så høyt som 1900&nbsp;meter over havet. Planter øst og sørøst i utbredelsesområdet skilles ut som underarten ''A. ursinum'' subsp. ''ucrainicum''. Den kjennetegnes av glatte blomsterskaft i motsetning til plantene i Vest-Europa inkludert Norge som har rue blomsterskaft med mange små vorter. I overgangen mellom det østlige og det vestlige utbredelsesområdet kan både den østlige og den vestlige underarten forekomme sammen, i tillegg til mellomformer.<ref name="sobolewska_2015"/><ref name="rola_2012"/>

== Rødlistet 2021 ==
Ramsløk ble i 2021 oppført på 2021-versjonen av [[Norsk rødliste for arter]]. [[Ekspertkomitéen for karplanter]], som utarbeidet 2021-versjonen, uttrykte bekymring over at økt fokus på ville matplanter hadde ført til en svært intensiv høsting av ramsløk (og andre spiselige planter) i enkelte bynære områder, særlig ved Oslofjorden. Ramsløk sankes flere steder i store mengder, og forekomster ribbes for alt av blad og stengler som stikker opp, til salg til restauranter og på grønnsaktorg. Ekspertkomiteen konstaterte at til og med i naturreservater, slik som [[Ekebergskråningen]] i Oslo, blir all ramsløk høstet på denne måten.<ref name="adb rano"/>

På Vestlandet, som er det området i Norge der det er størst forekomst av ramsløk, er arten noe mindre truet fordi det finnes mer av den. Ettersom ramsløk på 2020-tallet har blitt en trendy matplante, kan det imidlertid også på Vestlandet oppstå fare for at arten blir utryddet. Hvis arten over-høstes i samme eller høyere grad enn det som nå skjer, kan arten bli en utsatt plante. Rødlistingen i 2021 var en endring; i forrige vurderingsrunde var ramsløk vurdert som «livskraftig» (LC). Rødlistingen skyldtes at høsting av ramsløk var blitt intensivert de seinere åra.<ref name="adb rano"/>

Under dyrkningsforsøk på [[NIBIO]] Apelsvoll på [[Toten]] i Oppland ble det avklart at det er mulig å dyrke ramsløk på et vanlig dyrkingsfelt i Norge.<ref name="Thomsen_2017"/> Det ble også vist at innhøsting av inntil halvparten av blader og blomster er bærekraftig i forbindelse med dyrkede bestander.<ref name="Thomsen_2017"/> 

== Bruk ==
Smaken minner om [[hvitløk]], og senere trender har gjort den populær i matlaging. Botaniker [[Ove Arbo Høeg]] forteller at den under navnet skogløk var bortimot det eneste som var å få kjøpt i grønnsaksforretninger i Oslo da [[andre verdenskrig]] raste. Sitatet han gjengir skulle illustrere periodens knapphet på varer.<ref name="Høeg_1985"/> Omkring den tiden den altså kjent som en matplante, men tradisjonell bruk var likevel begrenset til nødstider.

I eldre skriftlige kilder, for eksempel den eldre [[Frostatingsloven]], og i flere kvad i den eldre Edda, finner man navn som ''geirlaukr'', ''hjalmlaukr'' og ''itrlaukr'' foruten det mer generelle ''laukr''.<ref name="Mørkved_1998"/> [[Fredrik Christian Schübeler]] kommenterte disse navnene i ''Norges Væxtrige'' utgitt i 1885.<ref name="Schubeler_1885"/> Fordi den omtalte løken kunne skjæres blader av inntil midtsommer måtte det være en [[flerårig plante|flerårig]] løkart med blader man spiste. Han konkluderer med at det må ha vært [[gressløk]], eller kanskje [[pipeløk]]. Førsteamanuensis i botanikk Brynhild Mørkved, ved [[Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet|Universitetet i Tromsø]], har på den annen side sagt at ramsløk eller [[seiersløk]] kunne være aktuelle arter vikingene hadde i sine løkhager, i norrønt kalt ''laukagardr''.<ref name="Mørkved_1998"/>

Det har ikke vært mulig å fastslå hvilke arter det dreier seg om, men i tillegg til de forannevnte forslagene har [[hvitløk]] også blitt tatt i betraktning i og med likheten mellom ''geirlaukr'' og det engelske ''garlic'' som betyr «hvitløk».<ref name="Mørkved_1998"/>

Forkullede løker av ramsløk er funnet i bosetninger fra sent [[mesolitikum]] i Halsskov i Danmark, og planten kan ha inngått i kostholdet til [[Jegere og samlere|jeger-sankerkulturer]]. [[Keltere]] og [[Romerriket|romere]] kjente til ramsløk. Den greske legen og botanikeren [[Dioskorides]] (ca. 40–90) nevner fire arter løk, deriblant ramsløk, som han mente fjernet giftstoffer fra kroppen. Ramsløk er nevnt i ''Capitulare de villis'', som er en tekst som gir instruksjoner om hvordan [[Karl den store]]s (747–814) rike skulle styres. Hieronymus Bock (1498–1554) har tegninger av ramsløk i sin ''Kreutterbuch''.<ref name="sobolewska_2015"/>

I Europa har ramsløk vært brukt i løksaus til fiskeretter helt tilbake til 1500-tallet.<ref name="Borgen_2006"/> Den inngår i  andre gamle og nye oppskrifter, for eksempel som krydder i aromasmør, ost og salater.<ref name="Borgen_2006"/> Smaken avtar i styrke ved koking og tørking, og den konserveres derfor gjerne som puré eller opphakket i fryseren uten å forvelle den først.<ref name="Torkelsen_1992-15"/><ref name="Torkelsen_1992-58"/>

I folkemedisin har den blitt spist som et middel mot innvollsorm, og den har også blitt gitt til [[geit]]er av samme grunn.<ref name="Høeg_1985"/> 

Planten kan forveksles med [[gift]]ige planter. Blader av [[liljekonvall]], [[tidløs (plante)|tidløs]] (''Colchicum autumnale'') og [[hvit nyserot]] (''Veratrum album'') har  blitt blandet sammen med ramsløk under innhøsting av ville planter.<ref name="sobolewska_2015"/> Bladets form, stilling og lukten er et viktig kjennetegn som skiller unge blader av ramsløk fra [[liljekonvall]]. Ramsløken har 2 grunnblader, ikke 2 stengelblader. Den karakteristiske lukten av ramsløk, en lukt som minner om hvitløk, er et annet viktig kjennetegn som skiller den fra disse plantene.<ref name="sobolewska_2015"/>

== Galleri ==
<gallery mode="packed">
Fil:Convallaria majalis in nature reserve Skocicky hrad in spring 2013 (3).JPG|Giftig [[liljekonvall]]
Fil:2016 Heinrichsgraben 07.jpg|Ramsløk
Fil:Allium victorialis ÖBG Bayreuth 01.jpg|[[Seiersløk]]
Fil:Buds - ramsons (2494904307).jpg|Knopper
Fil:Allium ursinum (17310327908).jpg|Blomster
Fil:Cheilosia fasciata, Parc de Woluwé, Bruxelles (42001880962).jpg|Spor etter [[liten ramsløkflue]]
Fil:Cheilosia fasciata ♀, Parc de Woluwé, Bruxelles (49731651877).jpg|Liten ramsløkflue&nbsp;♀
Fil:Portevinia maculata ♂, Parc de Woluwé, Bruxelles (49841985261).jpg|[[Stor ramsløkflue]]&nbsp;♂
Fil:AlliumUrsinum .R.H. (15).jpg|Frukten
Fil:Allium ursinum sl1.jpg|Modne frø
</gallery>

== Økologi ==
[[Liten ramsløkflue]] (''Cheilosia fasciata'') har ramsløken som sin næringsplante. Fluens larver lager ganger og lommer i bladene. I Norge krever fluen habitater med med god tilgang på lys i varm edelløvskog. Fluen er rødlistet i kategorien «NT», ''nær truet''. Den er kjent i områder med ramsløk fra Ryfylke i sør til Kristiansundtraktene i nord. Denne rødlistevurderingen er knyttet til at habitatet er truet fordi ramsløk er blitt en populær matplante.<ref name="adb_rl_28080"/>

[[Stor ramsløkflue]] (''Portevinia maculata'') lever i og av løken på vertsplanten. Den vurderes som enda mer utsatt og er rødlistet i kategori «VU», ''sårbar''. Utbredelsen ligner utbredelsen til liten ramsløkflue.<ref name="adb_rl_19740"/> Det er ikke kjent hvorfor disse to fluene ikke har etablert bestander i hele ramsløkens utbredelsesområde.<ref name="adb_rl_19740"/><ref name="adb_rl_28080"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Aasen_1860">{{ Kilde bok 
    | forfatter = Aasen, Ivar 
    | utgivelsesår = 1860 
    | tittel = Norske Plantenavne 
    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009081903003 
    | side = 11
}}</ref>
<ref name="adb_rl_19740">{{Kilde www
    | forfattere = Gammelmo Ø, Jonassen T, Kjærandsen J, Kvifte GM og Leendertse A
    | besøksdato = 2023-09-11
    | dato = 2021-11-24
    | tittel = Tovinger: Vurdering av stor ramsløkflue ''Portevinia maculata'' for Norge
    | url = https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/19740
    | verk = Norsk Rødliste for arter 2021
    | utgiver = Artsdatabanken
    | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_rl_28080">{{Kilde www
    | forfattere = Gammelmo Ø, Jonassen T, Kjærandsen J, Kvifte GM og Leendertse A 
    | besøksdato = 2023-09-11
    | dato = 2021-11-24
    | tittel = Tovinger: Vurdering av liten ramsløkflue Cheilosia fasciata for Norge
    | verk = Norsk rødliste for arter 2021
    | utgiver = Artsdatabanken
    | url = https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28080
    | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon_99419">{{Kilde www
    |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/99419
    |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
    |besøksdato = 2022-02-25
    |utgiver = Artsdatabanken
    |dato = 2022-02-25
}}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
    | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/25442
    | tittel = Karplanter. Vurdering av ramsløk ''Allium ursinum'' som NT for Norge
    | besøksdato = 2023-03-29
    | forfattere = Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O
    | dato = 2021-11-24
    | verk = Norsk rødliste for arter 2021
    | utgiver = Artsdatabanken
    | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="Borgen_2006">{{ Kilde bok 
    | forfatter = Borgen, Liv 
    | utgivelsesår = 2006 
    | tittel = Urtegleder 
    | isbn = 8279700072 |
     forlag = Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 
    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018031548234 
    | side = 24–25
}}</ref>
<ref name="Cappelen_1994">{{Kilde bok 
    | utgivelsesår = 1994 
    | tittel = Norges planter 
    | isbn = 8202142547 
    | forlag = Cappelen 
    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091638046 
    | side = 85–86
}}</ref>
<ref name="Grey_Wilson_1992">{{ Kilde bok 
    | forfatter = Grey-Wilson, Christopher 
    | utgivelsesår = 1992 
    | tittel = Teknologisk forlags store illustrerte flora 
    | isbn = 8251203554 
    | forlag = Teknologisk forl. 
    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021107578 
    | side = 460
}}</ref>
<ref name="grin">{{kilde www 
    | url = http://www.ars-grin.gov/cgi-bin/npgs/html/taxon.pl?2413 
    | tittel = Arkivert kopi |besøksdato=2006-06-10 
    | url-status = død 
    | arkivurl = https://web.archive.org/web/20090115073237/http://www.ars-grin.gov/cgi-bin/npgs/html/taxon.pl?2413 
    | arkivdato = 2009-01-15
}}</ref>
<ref name="Høeg_1985">{{ Kilde bok 
    | forfatter = Høeg, Ove Arbo 
    | utgivelsesår = 1985 
    | tittel = Ville vekster til gagn og glede 
    | isbn = 8200063216 
    | forlag = Universitetsforlaget 
    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041208057 
    | side = 160–161
}}</ref>
<ref name="Linne_1753">{{Kilde bok 
    | forfatter = [[Carl von Linné]]
    | utgivelsesår = 1753
    | tittel = Species plantarum
    | doi = 10.5962/bhl.title.37656
    | url = https://www.biodiversitylibrary.org/item/84235#page/314/mode/1up
    | side = 300
}}</ref>
<ref name="Mørkved_1998">{{ Kilde artikkel 
    | forfatter = Brynhild Mørkved
    | utgivelsesår = 1998 
    | publikasjon = Ottar
    | årgang = 1998
    | hefte = 2
    | tittel = Løk — Våre eldste kulturplanter?
    | utgiver = Tromsø museum, Universitetet i Tromsø 
    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012506058 
    | sider = 38–44
}}</ref>
<ref name="Schubeler_1885">{{ Kilde bok 
    | forfatter = Schübeler, F.C. 
    | utgivelsesår = 1885 
    | tittel = Norges Væxtrige 
    | forlag = Aschehoug 
    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030548030 
    | side = 337
}}</ref>
<ref name="sobolewska_2015">{{Kilde artikkel
    | forfattere = Sobolewska D, Podolak I, Makowska-Wąs J.
    | tittel = ''Allium ursinum'': botanical, phytochemical and pharmacological overview
    | publikasjon = Phytochem Rev
    | utgivelsesår = 2015
    | volum = 14
    | hefte = 1
    | sider = 81-97
    | doi = 10.1007/s11101-013-9334-0
    | pmid = 25774103
    | pmc = 4352197
}}</ref>
<ref name="teknologisk_1982">{{ Kilde bok 
    | utgivelsesår = 1982 
    | tittel = Medisinske urter 
    | isbn = 8251202132 
    | utgivelsessted = no 
    | forlag = Teknologisk forl. 
    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017101048226 
    | side = 40
}}</ref>
<ref name="Thomsen_2017">{{Kilde www
    | forfatter = Mette Goul Thomsen, NIBIO
    | verk = gartneryrket.no
    | dato = 12. mai 2017
    | url = https://gartneryrket.no/tema/gronnsaker/ramslok-lykkes-dyrking-nordens-hvitlok/
    | besøksdato = 14. juni 2023
}}</ref>
<ref name="Torkelsen_1992-15">{{Kilde bok 
    | forfatter = Torkelsen, Anna-Elise 
    | utgivelsesår = 1992 
    | tittel = I den grønne gryte- 
    | isbn = 8252914810 
    | forlag = Landbruksforl. 
    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082708140 
    | side = 15
}}</ref>
<ref name="Torkelsen_1992-58">{{Kilde bok 
    | forfatter = Torkelsen, Anna-Elise 
    | utgivelsesår = 1992 
    | tittel = I den grønne gryte- 
    | isbn = 8252914810 
    | forlag = Landbruksforl. 
    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082708140 
    | side = 58
}}</ref>
<ref name="rola_2012">{{Kilde artikkel
    | forfattere = Rola, Kaja
    | tittel = Taxonomy and distribution of ''Allium ursinum'' (Liliaceae) in Poland and adjacent countries
    | publikasjon = Biologia
    | utgivelsesår = 2012
    | volum = 67
    | sider = 1080–1087
    | doi = 10.2478/s11756-012-0101-2
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Allioideae]]
[[Kategori:Urter]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]
{{anbefalt}}