Redigerer Ramadan

:''For mannsnavnet, se [[Ramadan (navn)]].''
[[Bilde:Laylat al-Qadr in Imam Sadiq University (62794).jpg|miniatyr|En iransk troende i bønn på ''Laylat al-Qadr,'' en av merkedagene under ramadan.{{byline|Fars News Agency}}]]
'''Ramadan''' ([[arabisk]]: '''رمضان''') er den niende [[måned]]en i den [[Islamsk kalender|islamske kalender]] og [[islam]]s [[faste]]måned. Det mest framtredende aspektet ved akkurat denne måneden er en [[faste]] som blir praktisert fra soloppgang til solnedgang av troende muslimer. Ordet «ramadan» er avledet av den [[arabisk]]e roten «ramiḍa» eller «ar-ramaḍ», som betyr «brennhete» eller «tørke».<ref>{{cite web
| url= http://hadithcollection.com/sahihmuslim/134-Sahih%20Muslim%20Book%2006.%20Fasting/10952-sahih-muslim-book-006-hadith-number-2391.html
| title= Sahih Muslim – Book 006 (The Book of Fasting), Hadith 2391.
| first= Abul-Hussain
| last= Muslim-Ibn-Habaj
| work= hadithcollection.com
| access-date= 25. juli 2012
| language= Engelsk
| archivedate= 2013-01-15
| archiveurl= https://web.archive.org/web/20180612143146/http://hadithcollection.com/sahihmuslim/134-Sahih%20Muslim%20Book%2006.%20Fasting/10952-sahih-muslim-book-006-hadith-number-2391.html
| url-status=dead
}} {{Kilde www |url=http://hadithcollection.com/sahihmuslim/134-Sahih%20Muslim%20Book%2006.%20Fasting/10952-sahih-muslim-book-006-hadith-number-2391.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-07-04 |arkiv-dato=2018-06-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180612143146/http://hadithcollection.com/sahihmuslim/134-Sahih%20Muslim%20Book%2006.%20Fasting/10952-sahih-muslim-book-006-hadith-number-2391.html |url-status=unfit }}</ref> Å overholde ramadan regnes som en av [[islams fem søyler]].<ref name="BBC 2012">{{cite web
| url=http://www.bbc.co.uk/schools/religion/islam/ramadan.shtml
| title=''Schools – Religions''
| work=BBC
| access-date=25. juli 2012
| language=Engelsk
| archive-date=2012-08-27
| archive-url=https://web.archive.org/web/20120827092420/http://www.bbc.co.uk/schools/religion/islam/ramadan.shtml
| url-status=yes
}}</ref> 

== Tidspunkter ==
[[Bilde:Norsk iftar Android.png|miniatyr|En norsk [[Android]]-app som blant annet viser lokale fastetider.]]
{| class="wikitable"
|-
! width="15%"|[[Gregoriansk kalender]]
! width="15%"|[[Islamsk kalender]]

! width="25%"|Ramadan begynner (beregnet)<ref name="dates">[http://www.staff.science.uu.nl/~gent0113/islam/ummalqura_principal.htm The Principal Islamic Days of Observance according to the Umm al-Qura Calendar]</ref><ref name="IRN-Ramadan">{{kilde www| url=https://www.irn.no/ramadan/| tittel=Den velsignede måneden Ramadan| utgiver=Islamsk råd Norge| besøksdato=2022-04-01| arkiv-dato=2022-04-01| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220401174827/https://www.irn.no/ramadan/| url-status=yes}}</ref> 
! width="25%"|Siste fastedag (beregnet)<ref name="dates" /><ref name="IRN-Ramadan"/>
|-
|align="center"|2015
|align="center"|1436
|align="center"|18. juni
|align="center"|16. juli
|-
|align="center"|2016
|align="center"|1437
|align="center"|6. juni
|align="center"|5. juli
|-
|align="center"|2017
|align="center"|1438
|align="center"|27. mai
|align="center"|24. juni
|-
|align="center"|2018
|align="center"|1439
|align="center"|16. mai
|align="center"|14. juni
|-
|align="center"|2019
|align="center"|1440
|align="center"|6. mai
|align="center"|3. juni
|-
|align="center"|2020
|align="center"|1441
|align="center"|24. april
|align="center"|23. mai
|-
|align="center"|2021
|align="center"|1442
|align="center"|13. april
|align="center"|13. mai
|-
|align="center"|2022
|align="center"|1443
|align="center"|2. april
|align="center"|2. mai
|-
|align="center"|2023
|align="center"|1444
|align="center"|23. mars
|align="center"|21. april
|-
|align="center"|2024
|align="center"|1445
|align="center"|11. mars
|align="center"|10. april
|-
|align="center"|2025
|align="center"|1446
|align="center"|1. mars
|align="center"|30. mars
|-
|colspan="4"|<small>Ramadandatoer fra 2015 til 2025. '''Tabellen viser de utregnede datoene. Ramadans faktiske begynnelse og slutt kan variere med én eller to dager.'''<ref name="dates"/>
|}

{{sitat|I måneden ramadan, da Koranen ble åpenbart som ledetråd for menneskene|Koranen, 2.185}}
Ramadan markeres fordi Muhammed ifølge islamsk tro mottok sin første åpenbaring på denne tiden, nærmere bestemt de siste ti dagene av måneden. Disse ti dagene markeres derfor særskilt.

Den islamske kalender følger månen, og derfor flytter månedene seg 11–12 dager hvert år i forhold til den [[gregoriansk kalender|gregorianske kalender]]. Måneder regnes tradisjonelt for å starte når en rettroende muslim iakttar nymånen på himmelen, og derfor kan det ikke presist fastslås når en måned vil starte. Spørsmålet om tidfesting av måneder har imidlertid vært diskutert av [[Det europeiske fatwarådet]], som har anbefalt at man anerkjenner kjente månetidskalendre.<ref>«Rådet ber alle instanser om å respektere vitenskapelige beregninger, og nekte alle vitneutsagn om at månen er blitt sett før dette vitenskapelig er mulig. Ut fra dette, skal rådet utgi en årlig kalender». [[Det europeiske fatwarådet]], sitert etter http://www.aftenposten.no/amagasinet/article1824132.ece</ref> Ettersom fasteskikkene forutsetter avholdenhet fra mat i tiden mellom soloppgang og solnedgang, er det noen muslimer som reiser bort når ramadan faller i de nordlige sommermånedene med korte eller helt fraværende nattetimer, mens andre følger [[Mekka]]-tid og faster da i 15 av døgnets 24 timer.<ref>«Å faste rundt 20 timer i døgnet er ikke lett, og mange vil nok foretrekke å reise bort når ramadan faller på sommeren». Nora Eggen. ''Islam'', s. 31</ref>

== Gjennomføring ==
===Intensjon===
For å tydeliggjøre fastens rolle som en form for tilbedelse, legger muslimene vekt på at fasten er en avtale med Gud, kalt ''Niyah'' (''intensjon, hensikt''). Man gjør dette kun for Allah. Man trenger ikke ytre denne hensikten høyt. [[Profet]]en [[Muhammed]] sa at «Handlinger blir bedømt i henhold til intensjonen bak dem, og alle får hva vedkommende hadde intensjon om.» Intensjonen må sies (i ens indre) før første [[bønn]] om morgenen. 

Den fysiske faste er et uttrykk for en indre renselse, og dessuten en prøve på lydighet og utholdenhet. Blant andre formål med fasten kan nevnes at man ved å faste erfarer sultfølelsen hos de fattige, og at rik og fattig settes på samme trinn.  Fasten kan også oppfattes som en takk til Gud for hans ledelse og barmhjertighet og en fornektelse av seg selv hvor man bortviser det som gir grunnlag for umoral og etterstreber høyere verdier, dvs. de åndelige verdier. Altså er fasten både en fysisk, moralsk og åndelig disiplin.{{tr}}

[[Fil:Ramadan Dinner 2005-11-07.jpg|thumb|right|Fellesmåltid om kvelden, som dette i [[Kairo]], er vanlig under ramadan. {{byline|Otto J. Simon}}]]
===Avholdenhet===
Man skal avstå fra handlinger som bryter fasten: å spise, drikke, ha seksuelt samvær, røyke eller havne i krangler. Man skal også være bevisst på sitt språk. Etter solnedgang gjelder fastebestemmelsene ikke. 

Det anbefales å spise og drikke før daggry, og å ''bryte fasten'' ved solnedgang med dadler og vann før man spiser et kveldsmåltid. De fleste muslimske samfunn har også utviklet spesielle mattradisjoner knyttet til fasten.<ref>Nora Eggen, [http://www.islam.no/newsite/content/default.asp?Action=Article&nTopPage=2&nPage=37&nATID=70 islam.no] {{Wayback|url=http://www.islam.no/newsite/content/default.asp?Action=Article&nTopPage=2&nPage=37&nATID=70 |date=20070928020354 }}</ref> 

Fasten er obligatorsk for voksne muslimer, men syke, eldre, reisende, diabetikere, gravide, ammende og menstruerende kvinner er unntatt<ref>Fasten (Al Siyam) – {{lang|ar|الصيام}} – Side 18, el Bahay el Kholi, 1998</ref>. Noen imamer har gitt unntak før større prestasjoner man har forbredt seg lenge til og som ikke kan utsettes, som idrettsarrangementer eller eksamen.

Unge mennesker er fritatt fram til de har nådd puberteten, men de kan faste hvis de klarer og ønsker det. Gravide kan ta igjen fasten etter at barnet er født. Det samme gjelder reisende og menn i krig. Syke kan om de vil, istedenfor å ta igjen fasten senere, velge å bekoste mat for en fattig person.{{tr}}

Den som ufrivillig må bryte fasten under ramadan gjør opp for de dagene senere (men innen neste ramadan) ved å faste tilsvarende.{{tr}}
;Zakat al-Fitr
I løpet av fasten betales en gave/kollekt (''zakat al-Fitr'') til veldedighet, slik at fattige kan ha råd til en verdig [[Id al-fitr|Eid-fest]].

== Id-festen ==
Fastemåneden avsluttes med [[Id al-fitr|id-(også kalt eid-)festen]], som er muslimenes største høytid. Id begynner ved solnedgang den siste dagen i ramadan, og varer hele neste dag. Høytiden feires i hjemmene og moskeen. Man gir hverandre gaver, har festklær på, pynter hjemmet og spiser et festmåltid.{{tr}}

== Andre fastetider i islam ==
{{sitat|Det er foreskrevet dere troende å faste, slik det var foreskrevet dem som levde før dere, så dere må bli gudfryktige|Koranen; 2,183|right}}
Det er faste i ramadan som regnes som den troendes plikt i henhold til [[islams fem søyler]].

Andre fastetider som praktiseres som frivillige fastetider er
* den 1. og den 10. i [[islamsk kalender|måneden muharram]]
* seks dagers faste i [[islamsk kalender|måneden shawwal]], som følger etter ramadan
* ukentlig faste mandag og torsdag
* ved fullmåne
* som soning for bestemte overtredelser

[[Sjia]]muslimer faster ikke i muharram, men faster på [[imam]]enes fødsels- og dødsdager.{{tr}}

[[Fil:Allah-green.svg|thumb|upright|Navnet ''Allah'']]

==Litteratur==
* Nora S. Eggen. ''Islam''. Gyldendal, 2002
* Paul Lunde. ''Islam''. Damm, 2002
* Anne Dessingthon, Tasmin Mujahid. ''Inn i det ukjente, en bok om islam''. NRK, 1992 
* Kværne og Vogt. ''Religionsleksikon''. Cappelen 2002 

== Referanser ==
<references/>

''Arabiske ord kan transkriberes på ulike måter. De skrivemåtene som er gjengitt her er hentet fra de nevnte bøkene''.

{{islam}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Islam]]
[[Kategori:Måneder]]
[[Kategori:Religiøse handlinger]]