Redigerer Rallarvegen (Bergensbanen)

:''må ikke forveksles med [[Rallarveien (Ofotbanen)|Rallarveien langs Ofotbanen]] i Narvik og Kiruna kommuner.''
[[Fil:Rallarvegen01.jpg|thumb|upright|Rallarvegen i nærheten av [[Berekvam]] (1996)]][[File:Rall2.jpg|thumb|Ned Klevagjelet]]
[[File:Rall5.jpg|thumb|Svingene ovenfor Flåmsdalen. Flåmsbanen oppe til venstre, mot himmelen Myrdal stasjon.]]
[[File:Rall6.jpg|left|thumb|Stigning 16%]]
'''Rallarvegen''' er navnet på anleggsveien som ble anlagt omkring forrige århundreskifte i forbindelse med byggingen av [[Bergensbanen]]. Veien er 80&nbsp;km lang, og går fra [[Haugastøl]] over [[Finse]] til [[Myrdal]], og videre bratt gjennom 21 [[Hårnålssving|hårnålssvinger]] langs [[Flåmsbanen]] ned til [[Flåm]] ved [[Sognefjorden]], den siste delen som kommunal vei (Kv1409 i [[Aurland]]). Det er også en vei fra [[Voss]] til [[Upsete]] på vestsiden av [[Gravhalstunnelen]].<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Ingen rallarveg – ingen Bergensbane|url=http://www.tungt.no/anleggsmagasinet/rallarne-pa-bergensbanen-6675749|besøksdato=2018-09-15|språk=no}}</ref> Navnet på veien kommer av ''[[rallar]]'', et tradisjonelt navn på anleggsarbeidere.

Byggingen av Rallarvegen startet i 1890-årene, og første strekning som sto klar, var veien fra [[Raundalen]] til [[Upsete holdeplass|Upsete]] i 1895, vest for Gravhalsen tunnel. Veien fra Flåm til Myrdal og Hallingskeid sto klar i 1898, og i 1902 var veien bygget helt frem til Haugastøl. Byggingen ble i stor grad utført som manuelt arbeid. På grunn av snøforholdene ble arbeidet utført i sommermånedene, fra juni til oktober. I starten ble materialer trukket opp på fjellet med hest fra Granvin, Flåm og Hallingdal. Etter hvert som jernbanen stod klar, ble jernbanen brukt til å transportere materiale. Langs jernbanen ble det anlagt anleggsbrakker, hestestaller, vannverk, telefonlinjer og kraftverk. Det er anslått at det var rundt 2400 menn (rallare) i arbeid på fjellet.<ref name=":0" />

Veien eies og vedlikeholdes av [[Jernbaneverket]] <ref name=":0" /> ifølge en avtale fra 1912, «saaledes at veien blir let trafikabel for fotgængere». I flere perioder har også blant annet frivillige, [[Turistforeningen]] og kommunene bidratt til vedlikeholdet. Det brukes nå bare metoder og materialer som fantes da veien ble bygd: dreneringsrør av plast fra 1980-årene planlegges fjernet og erstattet med tørrsteinsmuring. Vedlikeholdet prioriterer bevaring av veien som kulturminne.<ref>{{Kilde www |url=http://polsak.ivest.no/polsak_filer/0%5CVEDLEGG%5C2011022009-1061563.PDF |tittel=Handlingsplan for bruk og drift av Rallarvegen |besøksdato=2011-08-13 |arkiv-dato=2016-04-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160401000620/http://polsak.ivest.no/polsak_filer/0%5CVEDLEGG%5C2011022009-1061563.PDF |url-status=død }}</ref>

I slutten av 1960-årene tok redaktør og tidligere leder i [[Hostelling International Norway|Norske Ungdomsherberger]] [[Odd Strand]] initiativ til å anlegge sykkelsti langs den gamle anleggsveien. Arbeidet ble utført på dugnad fra 1970, og fullført i august 1974.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sykkelstien over Vidda åpnet|avis=Hardanger Folkeblad|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_hardangerfolkeblad_null_null_19740807_31_88_1|dato=1974-08-07|side=2|sitat=Arbeidet begynte i 1970 og nå er det ferdig. Stien som er 7 mil lang er i hovedsak bygget på en gammel rallarveg mellom Myrdal og Haugastøl. Det er ellers forbindelse til Surland og Flåm. Tidligere formann i Norge Ungdomsherberger, Odd Strand, var i sin tid initiativtaker til vegen.}}</ref> Veien har siden blitt en av Norges mest populære [[sykkeltur|sykkelveier]], og den suverent mest populære sykkelturen i den norske fjellheimen; over 20&nbsp;000 sykler veien hvert år.<ref>[https://ut.no/turforslag/1115629/rallarvegen-en-klassiker-for-fjellsyklister Rallarvegen - en klassiker for fjellsyklister] DNT</ref> Veien går gjennom variert og storslått terreng, og gir et enestående og imponerende inntrykk av veibygging med enkle midler og ren håndkraft. Standarden er mange steder god grusvei, mens i bratte partier vasker vårflommen mange steder bort grusen og etterlater pukk eller i verste fall rullestein. Det er lite sikring mot utforkjøring.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://www.rallarvegen.com/rallarvegen Haugastøl Turistsenter om Rallarvegen]
* [https://ut.no/tur/1115629/rallarvegen-en-klassiker-for-fjellsyklister/kart#9.72/60.7284/7.1543 Rallarvegen] på [[UT.no]]
* [http://www.openstreetmap.org/?relation=116062 Rallarvegen] på [[OpenStreetMap]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Buskerud]]
[[Kategori:Veier i Vestland]]
[[Kategori:Sykkelveier i Norge]]
[[Kategori:Buskeruds samferdselshistorie]]
[[Kategori:Hordalands samferdselshistorie]]
[[Kategori:Sogn og Fjordanes samferdselshistorie]]
[[Kategori:Bergensbanen]]
[[Kategori:Veier i Aurland]]
[[Kategori:Veier i Ulvik]]
[[Kategori:Veier i Hol]]