Redigerer
Raidet mot Rochefort
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Raidet mot Rochefort''' var en britisk [[Amfibisk krigføring|amfibisk]] forsøk på å ta den [[Frankrike|franske]] havnebyen [[Rochefort (Charente-Maritime)|Rochefort]] i september 1757 under [[syvårskrigen]]. Under [[raid]]et prøvde britene en ny taktikk mot franskekysten, satt i gang av [[William Pitt den eldre|William Pitt]] som hadde blitt statsminister noen måneder tidligere. Etter et par forsinkelser nådde toktet den franske kysten og erobret øya [[Île-d'Aix]]. Da kommandanten John Mordaunt ikke ønsket å gå i land, seilte styrken tilbake. Raidet ble mislykket, men det ble etterfulgt av liknende operasjoner de neste årene. == Bakgrunn == Storbritannia hadde kommet dårlig ut i syvårskrigen og tapt flere slag mot franskmennene i [[Nord-Amerika]], samt at den store marinebasen deres på [[Menorca]] i [[Middelhavet]] ble erobret av en fransk styrke. I tillegg sto den britiske allierte [[Hannover]] ovenfor en fransk invasjon. Etter disse nederlagene ble [[William Pitt den eldre|William Pitt]] statsminister i juli 1757.<ref>Rodger s.263-68</ref> Pitt ønsket et modig angrep som gjorde at franskemennene måtte ta en del av soldatene som skulle benyttes i invasjonen til å forsvare franskekysten i stedet. Han håpet også å gjøre folket som protesterte høylytt mot et slikt felttog fornøyde.<ref name="Rodger s.268">Rodger s.268</ref> [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den store]] var den store allierte som britene hadde, og han bad innstendig om at britene iverksatte en slik operasjon, siden han så at det ville ta noe av trykket bort fra den forventede franske invasjonen av [[Kongeriket Preussen|Preussen]].<ref>Brumwell s.128</ref> Målet som ble valgt ut var havnebyen [[Rochefort (Charente-Maritime)|Rochefort]], som den britiske ingeniøroffiseren [[Robert Clerk]] så som særlig dårlig forsvart og sårbar overfor et overraskende britisk angrep..<ref>Brumwell s.128-29</ref> Pitt søkte støtte for toktet hos [[Georg II av Storbritannia|Georg II]] og hertugen av Newcastle, som begge gav ham sin støtte. Begge var derimot tvil om planen lot seg utføre. Da situasjonen i Hannover forverret seg, ba begge senere om at de seilte til den tyske havnebyen [[Stade]] i stedet, hvor de kunne gi støtte til Hannover, men Pitt ønsket ikke å forandre sitt mål.<ref>Corbett s.197-200</ref> == Samling og reise == Kommandant for landstyrkene ble John Mordaunt, med Edward Cornwallis og Henry Conway som nestkommanderende. Edward Hawke ble kommandant for marinen, og skulle eskortere styrkene til Mordaunt, sette de i land på fransekysten og så evakuere styrkene så snart toktet var over. [[James Wolfe]] ble utpekt til generalintendant for toktet. Ekspedisjonen ble samlet på [[Isle of Wight]] i juli og august 1757. Det ble rask flere forsinkelser og avreisedatoen utsatt flere ganger. 7. september, en måned etter de opprinnelige skulle av sted, seilte styrken fra [[Storbritannia]] mot [[Biscayabukten|Biscayabukta.]] Den nådde frem utenfor Rochefort den 20. september, men på grunn av tett [[Tåke|skodde]] klarte ikke styrken å gå i land før flere dager senere.<ref>Brumwell s.131</ref> Hawke og marineoffiserene hans var alt særdeles urolige over det dårlige været, og de fryktet at høststormene skulle gjøre sjøen ennå farligere etter hvert som tiden gikk.<ref name="Rodger s.268"/> == Landgang == [[Fil:AixRamparts.JPG|venstre|miniatyr|Landsbyen Aix bak festningsvollene.]] Med hjelp av Joseph Thierry, en [[Hugenotter|hugenott]] og elvelos, seilte to britiske krigsskip til fortet som dominerte Île-d'Aix. Kanonene i fortet ble bombardert av HMS «Magnanime», kommandert av Richard Howe og etter to timer var øya, som ble regnet som et nødvendig utgangspunkt for videre angrep mot Rochefort, tilfalt britene.<ref>Syrett s.16</ref> Wolfe gjorde en omfattende rekognosering og bekreftet at det franske forsvaret av Rochefort var svakt.<ref>Brumwell s.131-33</ref> Franskmennene var ikke forberedt på et angrep i det hele tatt og hadde blitt fullstendig overrasket da britene gikk i land. Wolfe ønsket et raskt angrep mot [[Fort Fouras]] i Rochefort, samt et skinnangrep mot den nærliggende [[La Rochelle]] for å forvirre franskmennene om sine intensjoner. Mordaunt var einig, men trakk seg da han oppdaget at vannet rundt var for grunt til at skipet til Hawke kunne komme nær nok til å bombardere fortet. En annet landgangssted ved Chatelaillon langs kysten ble så valgt ut, men også her var vannet for grunt, og Mordaunt fryktet at en stor fransk styrke lå på lur og ventet bak sanddynene.<ref>Brumwell s.133</ref> Den 26. september holdt Mordaunt et krigsråd, der Wolfeds optimistiske estimat om hvor svakt Fort Fouras var, ble avvist basert på rapporter fra to franske fanger som mente at fortet hadde et sterkt forsvar. På grunn av dette ble forsøket på å ta Rochefort oppgitt, men de håpet likevel at franskmennene ville la seg skremme av de britiske styrkene. General Conway klarte så å overbevise Mordaunt om et nytt angrep på Fouras, men dette ble avlyst da det blåste opp til uvær og landgang ikke var mulig. Wolfe presset på for å få gjennomført et nytt angrep, selv om overraskelsesmomentet nå var borte, men Mordaunt var nølende.<ref>Brumwell s.134</ref> == Tilbaketrekking == [[Fil:James_Wolfe_from_NPG.jpg|miniatyr|Oberst [[James Wolfe]] deltok som generalintendant, men var frustrert over at det ikke ble gjort noe. Han utmerket seg for Pitt, som forfremmet ham og sendte han avsted for å erobre [[Beleiringen av Louisbourg i 1758|Louisbourg]].]] Hawke ble utålmodig og stilte et ultimatum til Mordaunt. Om arméen ikke var klar til å gå i land, så trakk han seg tilbake til Storbritannia. Mordaunt sa seg så einig i en tilbaketrekking.<ref>Brumwell s.133-34</ref> Den 6. oktober forlot styrken Rochefort, evakuerte fra Île-d'Aix og kom tilbake til England noen dager senere. Mordaunt rettferdigjorde avgjørelsen sin ved å si at marinen måtte dekke en innkommende fransk flåte fra [[Karibia|Vestindia]] istedenfor å sitte i ro ved Rochefort i lang tid.<ref>Brumwell s134</ref> Mordaunt fikk kraftig kritikk av mange offiserer som hadde tatt del i operasjonen og mange mente at det fremdeles hadde vært mulig å gå i land selv etter overraskelsesmomentet var tapt. Wolfe og Howe fikk god støtte for gjerningene sine, men nederlaget i Rochefort ble sammenlignet med tapet av [[Menorca]] året før, som admiral Byng ble skutt for. == Ettervirkning == [[Fil:AixMainStreet.JPG|miniatyr|Hovedgaten i landsbyen.]] Det mislykkede toktet bevirket at Mordaunt ble stilt for [[krigsrett]] senere på året.<ref>Black s.171</ref> Tross i sterk press fra almenheten, ble Mordaunt renvasket da retten kom frem til at planleggingen av operasjonen var for dårlig. Frikjenningen gjorde Georg II rasende og han mente at Mordaunt burde sies opp. Pitt var heller ikke fornøyd med avgjørelsen, siden retten dermed antydet at han hadde skylden for den mislykkede operasjonen.<ref>Simms s.446</ref> Pitt vedvarte med å sende tokt nedover franskekysten. Året etter sendte britene en ekspedisjon mot [[Saint-Malo|St. Malo]] og klarte å okkupere [[Raidet mot Cherbourg|Cherbourg en kort stund.]] Et resultat av raidet, som britene ikke hadde forutsett, var at de franske handelskonvoiene fra Vestindia så på Rochefort som en utrygg havn P og i stede begynte å gå til [[Brest (Frankrike)|Brest]]<ref>Rodger s.268-69</ref>, hvor de ble et lettere bytte for britiske krigsskip. Øya [[Île-d'Aix]] ble igjen erobret av britiske styrker i 1759 etter [[slaget ved Quiberonbukta]] og okkupert til slutten av krigen i 1763. ==Referanser== <references /> == Kilder == * Anderson, Fred. ''Crucible of War: The Seven Years War og the Fate of Empire in British North America, 1754-1766''. Faber og Faber, 2000. * Black, Jeremy. ''British Lives: William Pitt''. Cambridge University Press, 1992. * Brumwell, Stephen. ''Paths of Glory: James Wolfe''. Hambledon, 2006. * Rodger N.A.M. ''Command of the Ocean: A Naval History of Britain, 1649-1815.'' Penguin Books, 2006. * Simms, Brendan. ''Three Victories og a Defeat: The Rise og Fall of the First British Empire''. Penguin Books (2008) * Syrett, David. ''Admiral Lord Howe: A Biography.'' Spellmount, 2006. {{Autoritetsdata}} {{STANDARDSORTERING:Rochefort, Raidet mot}} [[Kategori:Konflikter i 1757]] [[Kategori:Slag under syvårskrigen]] [[Kategori:1757 i Frankrike]] [[Kategori:Slag med deltagelse av Frankrike]] [[Kategori:Slag med deltagelse av Storbritannia]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon