Redigerer Ragnvald Orknøyjarl

{{ Infoboks helgen | 
navn = St. Ragnvald Orkenøyjarl| 
beskrivelse = Jarl| 
bilde = St Magnus Cathedral - St Rognvald 20110523.jpg| 
dåpsnavn = Kale Kolsson| 
født = Ca. [[1100]]| 
fsted = usikkert<ref>Svært omdiskutert. Både Koll på Jæren, Fjære i Grimstad og Huseby på Lista nevnes.</ref>| 
død = [[20. august]] [[1158]]| 
dsted = [[Caithness]] i [[Skottland ]]| 
salig = -| 
hellig = skal ha blitt kanonisert av pave [[Celestin III]] (1191-98), uten at det er bevist| 
anerkjent = [[Den katolske kirke]]| 
fest = [[21. august]] (i Norden)| 
biourl = http://www.katolsk.no/biografi/ragnvald.htm|
vernehelgen = -| 
kunst = -| }}
'''Ragnvald Orknøyjarl''' ('''Ragnvald Kale Kolsson'''; født ca. 1100, død [[20. august]] [[1158]] i [[Caithness]]) var nevø av [[Magnus Orknøyjarl]].<ref name="NBL">[http://nbl.snl.no/Ragnvald_Kolsson Norsk biografisk leksikon] Ragnvald Kolsson– utdypning (NBL-artikkel)</ref> 

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Moren var Gunhild, Magnus' søster, som ble giftet bort til Kol Kalesson, lendmann på Agder.<ref name="NBL" /> Ragnvald het opprinnelig Kale, men tok navnet Ragnvald etter [[Ragnvald Brusesson]], [[Olav den hellige]]s fostersønn fra [[Orknøyene]]. Flere granskere, gjerne med noe lokal tilknytting, har forsøkt å finne sikker informasjon om Ragnvalds opphav, uten å kunne bevise hypoteser om konkrete opphavssteder. Både Fjære i Grimstad<ref>Aalholm, Olav Anton: "Om Bringsverd" i ''Aust-Agder Arv 1979-1980'', "Omkring Aust-Agders lendmannsætter" i ''Agder historielag årsskrift nr.58, 1981''.</ref> og Huseby på Lista<ref>Løvhaug, Per (2011): Ragnvald den hellige. Fortellingen om Lista-gutten som ble jarl og helgen. Commentum forlag</ref> er nevnt som hans fødested. [[Orknøyingenes saga]] opplyser bare at Ragnvald stammet fra Agder. Den katolske kirkes biografi om Ragnvald oppgir fødestedet til [[Jæren]].<ref name="katolsk.no" />

===Jarl===
[[Sigurd Jorsalfare]] utnevnte ham i [[1129]] til [[jarl]] over halve Orknøyene og Hjaltland ([[Shetland]]). Hans tremenning [[Pål Håkonsson]] hadde imidlertid gjort seg selv til enehersker over øyene og nektet å avstå en del til Ragnvald. Ragnvald ble værende i Norge i [[Harald Gille]]s tjeneste, og gjorde et mislykket forsøk på å få kontrollen over Orknøyene i 1135, etter at Harald var blitt enekonge i Norge.<ref name="NBL" /> I 1136 lyktes han imidlertid med å få Pål fanget og drept, og ble etter det hyllet som enejarl.<ref name="NBL" /> [[Harald Maddadsson]], søstersønn av Pål jarl ble i 1138 utnevnt til medjarl, med Ragnvald som formynder.<ref name="NBL" />  I [[1137]] startet han byggingen av [[St. Magnuskatedralen]] i [[Kirkwall]], til ære for onkelen som hadde lidd martyrdøden i [[1115]]. Han var også forfatter; sammen med islendingen [[Hall Thorarinsson]] skrev han ''[[Háttalykill]]'' om heltesagn og Norges kongehistorie<ref name="NBL" />.

Ragnvald dro sammen med biskop [[Vilhelm den gamle]], [[Erling Skakke]] og andre på [[korstog]] i årene [[1151]]&ndash;[[1155]]. Dette foretaket, dom beskrives som en pilegrimsferd, tar opp fem kapitler av ''[[Orkneyinga saga]]''. Men det som står om deres opphold i [[Det Hellige Land]] er ganske kort. Det synes som om selve reisen er den viktige. Sagaen forteller atr impulsen til pilegrimsferden kom fra en fjern slektning i Rögnvald, Eindridi Ungi, som nevner det prestisjefylte ved å ta del i en slik stor ekspedisjon.<ref name=crawford>[http://www.oxforddnb.com/view/printable/49351 Crawford, Barbara E.: ''Harald Maddadson, earl of Caithness and earl of Orkney (1133/4–1206)'', Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004, lest 25. mai 2013]</ref>

Da han kom tilbake til Orknøyene hadde det i hans fravær oppstått en maktstrid, og han ble myrdet av slektninger avført av [[Harald Maddadsson]]s fosterfar Torbjørn Klerk i [[Caithness]] i [[Skottland]].<ref name="NBL" /> 

Etter Ragnvalds død oppsto det et ry om hellighet, og det ble meldt om mirakler ved hans grav i St. Magnuskatedralen. På initiativ av biskop [[Bjarne Kolbeinsson]] skal Ragnvald ha blitt [[helligkåring|kanonisert]] av pave [[Celestin III]] ([[1191]]&ndash;[[1198]]), uten at det er bevist. Dersom dette er korrekt er han den eneste i den norske katolske kirke som oppnådde helgenstatus på en slik måte.<ref name="katolsk.no">[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/ragnvald Katolsk.no] Den hellige Ragnvald Orknøyjarl (~1100-1158)</ref> I Orknøsaga nevnes jærtegn og at "biskop Bjarne med pavens tillatelse lod hans hellige levninger optage"<ref>Orknøboernes saga (Ægidiu) Kapitel 104 [http://www.heimskringla.no/wiki/Orkn%C3%B8boernes_saga_%28%C3%86gidius%29_-_Sagatekst]</ref>.

Man fant under restaureringsarbeider i katedralen i [[1919]] to skjeletter som var innmurt i pilarene i koret. Det regnes som sannsynlig at det dreier seg om [[relikvie]]ne etter Magnus og Ragnvald.<ref name="NBL" /> 

Hans minnedag kan i Norden markeres på [[21. august]]; noen eldre kilder oppgir at han ble feiret på dødsdagen [[20. august]].<ref name="katolsk.no" /> 

Ragnvald etterlot seg et barn, datteren Ingegerd,<ref name="NBL" /> som ble gift med [[Eirik Stagbrell]], en høvding fra Orknøyene.

==Referanser==
<references/>

{{Norske helgener}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske helgener]]
[[Kategori:Skotske helgener]]
[[Kategori:Nordmenn fra norrøn tid]]
[[Kategori:Jarler av Orknøyene]]
[[Kategori:Personer knyttet til korstogene]]
[[Kategori:Historiske Jerusalempilegrimer]]
[[Kategori:Dødsfall i 1158]]
[[Kategori:Fødselsår ukjent]]