Redigerer Radovan Karadžić

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Serbian youngsters.jpg|thumb|Serbisk unggutt iført T-skjorte med bilder av de serbiske politikerne Radovan Karadžić og [[Ratko Mladić]] samt påskriften ''Српски хероји'' («serbiske helter»)]]
'''Radovan Karadžić''' (på [[serbisk]] [[kyrillisk]]: Радован Караџић; født [[19. juni]] [[1945]] i [[Petnjica]] i [[Montenegro]], den gangen en del av [[Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia|Jugoslavia]]) er en serbisk domfelt krigsforbryter som var leder for [[Serbere|serberne]] i [[Bosnia-Hercegovina]] under [[Bosnia-krigen]] (1992–1995), president i den selvoppnevnte serbiske republikken fra 1992 til 1996 og grunnlegger av nasjonalistpartiet [[Det serbiske demokratiske parti]] (SDS).

I 1995 ble han siktet for [[krigsforbrytelser]], [[etnisk rensning]] og [[forbrytelser mot menneskeheten]] av [[Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia]], og det ble utstedt en internasjonal arrestordre på ham. Han blir holdt ansvarlig for [[Srebrenica-massakren]] og den langvarige beleiringen av [[Sarajevo]] (1992–1996) som kostet flere tusen mennesker livet.

Karadžić gikk under jorden i 1997 og ble arrestert i en buss i [[Beograd]] 18. juli 2008. Den 24. mars 2016 fant [[Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia]] Karadžić  skyldig i [[folkemord]], [[forbrytelser mot menneskeheten]] og [[krigsforbrytelse]]r. Han ble dømt til 40 års fengsel. Tiltaltes forsvarer meldte etter domsavsigelse at dommen ville bli anket. I mars 2019 ble straffen skjerpet til livsvarig fengsel.

== Tidlig liv ==
Radovan Karadžić ble født i [[Petnjica]] nær [[Šavnik]] i [[Montenegro]], den gangen en del av [[Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia]] (SFRY). Familien var en del av [[Serberklan]]en [[Drobnjaci]]. Faren hans, Vuko hadde vært medlem av [[Tsjetniker|tsjetnikene]] &mdash; hæren til det okkuperte [[Kongeriket Jugoslavia]]s under [[andre verdenskrig]]. Han ble satt i fengsel av det påfølgende [[kommunisme|kommunist]]regimet, og satt der større deler av Radovans barndom. Karadžić flyttet til [[Sarajevo]], Jugoslavia i 1960 for å studere psykiatri hos ''Sarajevo University School of Medicine''. Han studerte [[nevrose]], og [[Depresjon (sykdom)|depresjon]] hos [[Næstved]] sykehus i [[Danmark]] i [[1970]], og fortsatte studiene hos [[Columbia University]] i [[New York]].<ref>{{Kilde www
 |url = http://edition.cnn.com/2008/WORLD/europe/07/22/karadzic.profile/
 |tittel = Karadzic: Psychiatrist-turned 'Butcher of Bosnia'
 |besøksdato = 2008-07-23
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2008-07-22
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = [[CNN]]
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> Etter at han dro tilbake til Jugoslavia, jobbet han på Koševo sykehus. Han har også skrevet nasjonalistiske dikt, inspirert av den [[Serbia|serbiske]] skribenten [[Dobrica Ćosić]], som oppmuntret ham til å gå inn i politikken.

=== Økonomiske forbrytelser ===
I begynnelsen av 1983 flyttet Karadžić til [[Beograd]] der han begynte å arbeide på et sykehus i Beograd-forstaden [[Vozdovac]]. Familien ville ikke flytte fra [[Sarajevo]] så Karadžić ukependlet. [[1. november]] [[1984]] ble Karadžić arrestert og anklaget for at han skulle ha misbrukt sykehusets penger. Pengene ble brukt til bygging av et fritidshus i den bosniske byen [[Pale (Bosnia-Hercegovina)|Pale]] i nærheten av Sarajevo. Etter 11 måneder i fengsel slapp han ut på grunn av mangel på bevis.

Kort etter reiste også domstolen i Sarajevo en annen anklage mot Karadžić for misbruk av penger. Den 26. september 1985 ble han dømt til 3 års fengsel for [[underslag]] av statlige midler.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nezavisne.com/vijesti.php?vijest=26228&meni=2|tittel=Radovan Karadzic pågrepet|besøksdato=22. juli 2008|dato=22. juli 2008|utgiver=BETA|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080723101752/http://www.nezavisne.com/vijesti.php?vijest=26228&meni=2|arkivdato=2008-07-23|url-status=død}}</ref>

== Bosnia-krigen ==
I 1990 deltok han i grunnleggelsen av [[Det serbiske demokratiske parti]] (SDS).<ref name="BBC-profile">[http://www.bbc.com/news/world-europe-19960285 «Radovan Karadzic: Former Bosnian Serb leader»], ''BBC News'', 23. mars 2016. Lest 24. mars 2016.</ref> I 1992 ble han valgt til president i den serbiske utbryterstaten [[Republika Srpska]]. Med støtte fra Serbia ledet Karadžić bosnisk-serbiske styrker i kampen mot bosnjaker og kroater i [[Bosnia-krigen]] fra 1992 til 1995.<ref name="BBC-profile" /> De bosnisk-serbiske styrkene [[Beleiringen av Sarajevo|beleiret Sarajevo]] og fordrev bosnjaker og kroater fra sine hjem i det som er beskrevet som [[etnisk rensning]].<ref name="BBC-profile" /> I juli 1995 ble over 8000 bosnjaker drept i [[Srebrenica-massakren]].<ref>[http://www.theguardian.com/world/2016/mar/23/radovan-karadzic-expects-icty-acquittal-genocide-bosnian-war-verdict «Radovan Karadžić faces verdicts in war crimes trial at The Hague»], ''The Guardian'', 24. mars 2016. Lest 24. mars 2016.</ref> Som president var Karadžić øverstkommanderende for Republika Srpskas væpnede styrker.<ref name="CIS">[http://www.icty.org/x/cases/karadzic/cis/en/cis_karadzic_en.pdf ''Case information sheet''], Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.</ref>

I juli 1995 utstedte [[Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia]] den første siktelsen mot ham for [[folkemord]] og andre forbrytelser begått i krigen.<ref>[http://www.icty.org/en/cases/radovan-karadzic-trial-key-information «Timeline of the Karadžić case»], Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Lest 24. mars 2016.</ref>

Før han gikk under jorden i 1997 fikk Karadžić ut 36 millioner [[tyske mark]] fra sentralbanken i Republika Srpska (ca. 144 millioner norske 1997-kroner<ref>Gjennomsnittlig vekslingskurs mellom [[Deutsche Mark|DM]] og [[Norsk krone|NOK]] i 1997 var 4,08363</ref>). Etter pågripelsen i 2008 risikerte han derfor i tillegg tiltale for bedrageri.<ref>{{Kilde www|url=http://www.siste.no/utenriks/article3685479.ece|tittel=Gemyttlig tone venter Karadzic|besøksdato=2016-03-24|verk=www.siste.no}}{{Død lenke|dato=mars 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Tiltale og rettssak om krigsforbrytelser ==
[[Fil:Radovan Karadžić - Trial Judgement - 24 March 2016.jpg|mini|Karadžić i retten i Haag i 2016.]]
Karadžić ble anklaget for å ha gitt ordre om [[etnisk rensning]] av bosniske [[kroater]] og [[bosnjaker]]. I 1996 ble han ettersøkt av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.<ref>[http://www.icty.org/sid/7327 «Trial Chamber issues international arrest warrants against Karadzic and Mladic and rebukes Federal Republic of Yugoslavia and Republika Srpska for failing to arrest them»], Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Lest 24. mars 2016.</ref> Karadžić ble siktet for å stå bak [[Srebrenica-massakren]], der over {{formatnum:8000}} muslimer ble drept. Srebrenica-massakren regnes som det største folkemordet i Europa etter [[andre verdenskrig]].<ref name=":0" /> Han ble også siktet for [[folkemord]] i løpet av den 43 måneder lange [[beleiringen av Sarajevo]], som kostet {{formatnum:12000}} menneskeliv.<ref name=":0">{{Kilde www
 |url= http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2552557.ece
 |tittel= Radovan Karadzic pågrepet
 |utgiver= Aftenposten
 |forfatter=
 |dato= 21. juli 2008
 |sitat=
 |besøksdato= 2008-07-22
}}</ref> 

Karadžić ble pågrepet 21. juli 2008 i [[Serbia]] av serbiske sikkerhetsstyrker.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/21/541402.html «Radovan Karadzic tatt i Serbia»], ''Dagbladet'', 21. juli 2008.</ref> Han levde da i en leilighet i den serbiske hovedstaden under navnet ''dr. Dragan David Dabić'', en stjålet identitet. Han hadde anlagt stort skjegg, utgav seg for å være ekspert på [[alternativ medisin]] og livnærte seg blant annet gjennom salg av potensfremmende amuletter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/utenriks/balkan/artikkel.php?artid=196788|tittel=Alternativ krigsforbryter-medisin på Karadzics hjemmeside|besøksdato=2016-03-24|verk=VG}}</ref> Den 30. juli 2008 ble han fløyet fra Serbia til Nederland, der han ble utlevert til krigsforbrytertribunalet i [[Haag]]. Karadžić ble satt i [[FNs krigsforbryterfengsel]] i [[Scheveningen]] i påvente av rettssaken mot ham.

Rettssaken ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia startet 26. oktober 2009.<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.icty.org/en/press/tribunal-convicts-radovan-karadzic-for-crimes-in-bosnia-and-herzegovina|tittel=Press {{!}} International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia|besøksdato=2016-03-24|verk=www.icty.org}}</ref> Forhandlingene tok 498 dager og 11 500 beviser ble fremlagt for tribunalet. Tribunalet avhørte 586 vitner, hvorav 337 var innkalt av aktoratet, 248 av forsvarersiden og ett av tribunalet selv. Saken gjaldt elleve tiltalepunkter: to for delaktighet i [[folkemord]], fem for [[forbrytelser mot menneskeheten]] og fire for brudd på [[Krigens regler|krigens folkerett]].<ref name="CIS" /> Sluttprosedyren endte i oktober 2014. 

Den 24. mars 2016 falt det dom i saken.<ref>[http://www.icty.org/en/press/tribunal-convicts-radovan-karadzic-for-crimes-in-bosnia-and-herzegovinA «Tribunal convicts Radovan Karadžić for crimes in Bosnia and Herzegovina»], Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, 24. mars 2016. Lest 24. mars 2016.</ref> Karadžić ble funnet skyldig i ti av tiltalepunktene som gjaldt [[folkemord]], [[forbrytelser mot menneskeheten]] og [[krigsforbrytelse]]r, inkludert punktene som gjaldt [[Srebrenica-massakren|folkemordet i Srebrenica]] og [[beleiringen av Sarajevo]]. Han ble frikjent på ett tiltalepunkt.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.icty.org/x/cases/karadzic/tjug/en/160324_judgement_summary.pdf
| tittel=Tribunal convicts Radovan Karadžić for crimes in Bosnia and Herzegovina
| utgiver=ICTY
| dato=24. mars 2016
| besøksdato=24. mars 2016
| språk=Engelsk
}}</ref><ref>[http://www.nrk.no/urix/karadzic-far-dom-1.12870123 «Karadzic dømt til 40 års fengsel for folkemord»], ''NRK'', 24. mars 2016. Lest 24. mars 2016.</ref> Det gjaldt det andre tiltalepunktet om folkemord, som omhandlet drap i andre kommuner, der tribunalet ikke fant tilstrekkelige bevis for å dømme ham.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Karadzic-domt-for-forbrytelser-mot-menneskeheten-8406676.html «Karadzic skyldig i folkemordet i Scebrenica - 40 års fengsel»], ''Aftenposten'', 24. mars 2016. Lest 24. mars 2016.</ref> Han fikk 40 års fengsel.<ref>[http://www.bbc.com/news/world-europe-35893804 «Karadzic jailed for Bosnian genocide»], ''BBC News'', 24. mars 2016. Lest 24. mars 2016.</ref> Dommen kunne påankes,<ref name=":1" /> noe forsvareren sa ville bli gjort.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/urix/karadzic-far-dom-1.12870123|tittel=Karadzic får dom|besøksdato=2016-03-31|etternavn=NRK|verk=NRK}}</ref> Dommen var ikke rettskraftig per mars 2016. Tiltaltes advokat sa at dommen ville bli anket,<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/urix/karadzic-far-dom-1.12870123|tittel=Karadzic får dom|besøksdato=2016-03-31|etternavn=NRK|verk=NRK}}</ref> og forsvarerne forventet at 30 dagers-fristen for å anke, ble forsøkt forlenget.<ref>{{kilde www |url=http://www.sarajevotimes.com/karadzics-defense-to-appeal-to-all-counts/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-03-31 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160402020502/http://www.sarajevotimes.com/karadzics-defense-to-appeal-to-all-counts/ |arkivdato=2016-04-02 }}</ref> Også påtalemyndigheten anket. Etter ankebehandling avviste retten anken fra Karadžić, bortsett fra på ett punkt, og skjerpet i mars 2019 straffen til livsvarig fengsel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Radovan Karadžić war crimes sentence increased to life in prison|url=https://www.theguardian.com/law/2019/mar/20/radovan-karadzic-faces-final-verdict-in-bosnia-war-crimes-case|avis=The Guardian|dato=2019-03-20|besøksdato=2019-03-20|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=|etternavn=|etternavn2=|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Karadzic war crimes sentence raised to life|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-47642327|dato=2019-03-20|besøksdato=2019-03-20|språk=en-GB|avis=BBC News|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=}}</ref> Denne dommen var endelig og rettskraftig uten mulighet for videre anke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-e12mbl.html|tittel=Karadzic må sone resten av livet i fengsel for krigsforbrytelser|besøksdato=2019-03-20|forfattere=|dato=|etternavn=|språk=nb-NO|verk=Aftenposten|forlag=|sitat=}}</ref> Karadžić ba likevel domstolen om å vurdere straffeutmålingen og endre livstidsdommen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2019/03/28/195565416/karadzic-ber-domstol-endre-livstidsdom|tittel=Karadzic ber domstol endre livstidsdom|besøksdato=2019-03-28|dato=2019-03-28|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref> Domstolen må ta stilling til om en slik anke skal tillates.

== Bibliografi ==
* 1990: ''Crna bajka'' (Svjetlost, Sarajevo)
* 1992: ''Rat u Bosni: kako je počelo''
* 1994: ''Ima čuda, nema čuda''
* 2001: ''Od Ludog koplja do Crne bajke'' (Dobrica knjiga, Novi Sad)
* 2004: ''Čudesna hronika noći'' (IGAM, Belgrade)
* 2005: ''Pod levu sisu veka'' (Književna zajednica "Veljko Vidaković", Niš)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|en}} [http://www.icty.org/en/cases/radovan-karadzic-trial-key-information Radovan Karadžić Case – Key information & Timeline], Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia


{{Autoritetsdata}}

<!-- uten aksent -->
{{STANDARDSORTERING:Karadzic, Radovan}}
[[Kategori:Personer fra Sarajevo]]
[[Kategori:Bosniske politikere]]
[[Kategori:Serbiske politikere]]
[[Kategori:Psykiatere]]
[[Kategori:Personer innen alternativ behandling]]
[[Kategori:Personer fra jugoslaviakrigene]]
[[Kategori:Serbere dømt for forbrytelser]]
[[Kategori:Personer dømt for krigsforbrytelser]]
[[Kategori:Personer dømt for folkemord]]
[[Kategori:Personer dømt for forbrytelser mot menneskeheten]]