Redigerer Radiokjemi

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Radiokjemi''' er en gren av [[kjemi]]en som omhandler bruk av [[radioaktivitet]] for å studere kjemiske reaksjoner og -mekanismer. Radiokjemi har mye til felles med kjernekjemi og kjernefysikk, men har mer fokus på kjemiske anvendelser.

Alle ustabile [[isotoper]], også kalt ''radioisotoper'', undergår en eller annen form for radioaktivt henfall. Dette henfallet resulterer i en eller flere av enten [[alfastråling|alfa-]], [[betastråling|beta-]] eller [[gammastråling]].

I radiokjemi benyttes radioaktivt henfall til å studere [[Kjemisk_reaksjon|reaksjoner]] og reaksjonsforløp. Radiokjemi inkluderer også produksjon av radionuklider og radiomerkede forbindelser ved å prosessere bestrålt- eller naturlig forekommende materiale som har radioaktive egenskaper.

Radiokjemisk kompetanse benyttes blant annet innen [[miljøvern]], [[oljeleting]], [[kjernekraft]] og innen [[nukleærmedisin]]. 

==PET Radiokjemi==
[[positronemisjonstomografi|PET]] radiokjemi omhandler i korte trekk isotopproduksjon, syntese av [[molekyler]] som effektivt kan merkes med kortlivede [[positron]]emitterende radionuklider og merking av disse for bruk i [[nukleærmedisin]]ske undersøkelser. I tillegg omfatter det også radioanalytisk kjemi.

Sentralt innen PET radiokjemi står [[isotop]]ene <sup>18</sup>F, <sup>11</sup>C, <sup>13</sup>N og <sup>15</sup>O med en [[halveringstid]] på henholdsvis 109, 20, 10 og 2 minutter. Disse produseres i en [[syklotron]] ved å bombardere et egnet ''target'', for eksempel <sup>18</sup>O-anriket vann. Etter endt produksjon kan de produserte isotopene kobles til et egnet molekyl, en «precursor», enten direkte eller etter konvertering til en hensiktsmessig kjemisk form.

== Se også ==

* [[Radioøkologi]]

<br />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Radiokjemi]]
[[Kategori:Kjernefysikk]]
[[Kategori:Medisin]]