Redigerer Radikale Venstre

{{Infoboks parti
 | europeisk = [[Alliance of Liberals and Democrats for Europe Party|Alliansen av liberale og demokrater for Europa]]
 | europarl = [[Renew Europe|Forny Europa]]
 | internasjonal = [[Den liberale internasjonale]]
 | forsamling3 = [[Borgermester|Borgermestre]]
 | forsamling3tall = {{Infoboks parti/plasser| 1 | 98 | #FF00BF}}
 | forsamling3år = [[Kommune- og regionsrådvalget i Danmark 2021|2021]]
 | forsamling4 = [[Kommunestyre|Byråd]]
 | forsamling4tall = {{Infoboks parti/plasser| 95 | 2436 | #FF00BF}}
 | forsamling4år = [[Kommune- og regionsrådvalget i Danmark 2021|2021]]
 | forsamling5 = [[Regionsråd]]
 | forsamling5tall = {{Infoboks parti/plasser| 12 | 205 | #FF00BF}}
 | forsamling5år = [[Kommune- og regionsrådvalget i Danmark 2021|2021]]
}}
{{Befolkningsutviklingstabell
| tittel = Antall medlemmer
| 1960|35000
| 1965|30000
| 1970|25600
| 1975|20100
| 1980|10100
| 1985|10100
| 1900|8000
| 1995|6000
| 2000|
| 2001|
| 2002|
| 2003|
| 2004|
| 2005|
| 2006|
| 2007|
| 2008|
| 2009|
| 2010|
| 2011|9340
| 2012|9100
| 2013|7900
| 2014|7000
| 2015|7000
| 2016|7000
| 2017|6700
| 2018|6800
| 2019|7515
| 2020|7491
| 2021|6053
| 2022|5654
| kilde=<ref>https://www.ft.dk/-/media/sites/ft/pdf/partier/om-politiske-partier/tal-og-fakta-om-partier/partiernes-medlemstal-fra-1960.pdf</ref>
}}
'''Radikale Venstre (Danmarks social-liberale parti)''',<ref>{{Kilde www|url=https://www.radikale.dk/partiet/vedtaegter/|tittel=Vedtægter|utgiver=Radikale Venstre|språk=dansk|besøksdato=13. januar 2022}}</ref> oftest bare '''Radikale Venstre''' (RV) eller '''Radikale''' (R), er et [[sosialliberalisme|sosialliberalt]] [[politiske partier i Danmark|politisk parti]] i [[Danmark]]. Partiet sprang ut av de mest radikale kretsene innen [[Venstrereformpartiet]] i 1905. Radikale Venstre har siden stått på et sosialliberalt eller radikalt liberalt program med krav om blant annet [[nedrustning]], [[desentralisering]] og vidtgående sosiale reformer. Partiet var i begynnelsen delt i [[Den europeiske union|EU]]-spørsmålet, men har blitt et av Folketingets mest EU-positive partier.<ref name="SDE" /><ref name="Kold">{{Kilde www|url=https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/det-radikale-venstre/|tittel=Det Radikale Venstre, 1905-|forfatter=Kold, Lotte Flugt|utgiver=danmarkshistorien.dk – Aarhus Universitet|dato=30. april 2012|besøksdato=13. januar 2022|språk=dansk}}</ref>

Radikale Venstre har ofte hatt [[vippeposisjon]]en i [[Folketinget]]. Ved [[folketingsvalget 2019|folketingsvalget i 2019]] fikk Radikale Venstre 16 mandater. [[Sofie Carsten Nielsen]] er partileder. Partiet har også to medlemmer av [[Europaparlamentet]], der de er tilsluttet den liberale gruppen [[Renew Europe|Forny Europa]].

På stemmesedlene benytter partiet [[partibokstav|bokstaven]] «B».

== Politisk plattform ==
Partiet betegner seg som et sosialliberalt [[sentrum (politikk)|sentrumsparti]],<ref name="SDE" /> skjønt dette ikke er spesifisert i partiets vedtekter. Partiet tar avstand fra [[kapitalisme]] og [[sosialisme]] og søker det man mener er en hensiktsmessig balanse mellom individets frihet og ansvaret overfor fellesskapet.<ref name="SDE" /><ref name="Principprogram" /> Radikale Venstre motsetter seg stor innflytelse fra organisasjoner og særinteresser i politikken. Desentralisering av makt trekkes fortsatt frem som et viktig prinsipp for partiet.<ref name="SDE" /> [[Antimilitarisme]]n ble langt på vei forlatt med Folketingets forsvarsforlik i 1960, og partiet støtter et forpliktende dansk medlemskap i [[NATO]].<ref name="Kold" /><ref name="Principprogram" />

== Organisasjon ==
Partiets ungdomsorganisasjon er [[Radikal Ungdom]].

== Historie ==
=== Partidannelse og Zahle-perioden ===
[[Fil:Zahle.jpg|thumb|upright|Carl Theodor Zahle, de radikales første leder. {{Byline|Francis Zachariae}}]]

Partiet ble stiftet den 21. mai 1905 i [[Odense]], hvor 538 delegerte fra en rekke Venstre-velgerforeninger over hele landet vedtok partiets navn, program og vedtekter. Det vedtatte programmet fikk deretter tilslutning av de folketingsmedlemmene som hadde blitt ekskludert av Venstrereformpartiet i januar 1905 på grunn av politiske uenigheter om blant annet forsvaret. Utgangspunktet for Radikale Venstre var en konsekvent antimilitarisme, allmenn [[stemmerett]], forbedring av levekårene til [[husmann|husmenn]] og fattige byfolk og et bedre utdannelsessystem for alle. Det liberale grunnsynet og individets [[rettssikkerhet]] skulle bevares, men staten måtte påta seg et større sosialt ansvar.

Fra 13. til 14. mai ble Den radikale Ungdoms Forbund, senere Radikal Ungdoms Landsforbund (RUL), stiftet på et landsmøte i [[Randers]]. Dannelsen skjedde med basis i Københavns radikale Ungdomsklub, som ble stiftet i 1904. Radikal Ungdom besluttet at organisasjonen skulle arbeide i prinsipiell tilslutning til Odense-programmet, som Radikale Venstre hadde vedtatt i 1905.

Med partiets rolle i sentrum av dansk politikk og en overveiende pragmatisk innstilling, har det hatt en avgjørende rolle ved regjeringsdannelser. Allerede i 1909 dannet det regjering alene med [[Carl Theodor Zahle]] som statsminister med støtte fra [[Socialdemokratiet]]. Regjeringen gikk av året etter, men Zahle ledet også en regjering på samme grunnlag i årene 1913–1920. Zahle innehadde en nøkkelrolle i partiet i dets første tyve år, blant annet som [[parlamentarisk leder]] 1905–1909, 1910–1913 og 1920–1928.

Skjellsettende for monarkiets politiske rolle i Danmark ble den parlamentariske krisen mellom 29. mars og 4. april 1920, for ettertiden kjent som [[Påskekrisen]]. Kong [[Christian X av Danmark|Christian X]] avskjediget statsminister Zahle imot Folketingets vilje, i håp om at dette skulle fremprovosere et nyvalg der det kunne bli flertall for å innlemme [[Flensburg]] i Danmark. Den politiske høyresiden, inkludert [[Det Konservative Folkeparti]], anerkjente ikke den tidligere avholdte folkeavstemningen om Slesvig og øynet et håp om at den [[tysk]]talende minoriteten lengst i sør ville søke tilhørighet til Danmark i en ny folkeavstemning. Radikale Venstre støttet kun en innlemmelse av Flensburg i kongeriket dersom flensburgerne ønsket det selv.

I årene 1929–1940 deltok Radikale Venstre i regjeringer ledet av [[Thorvald Stauning]] fra Socialdemokratiet.

=== Scavenius og okkupasjonen ===
{{Se også|Angrepet på Danmark i 1940|Danmark under andre verdenskrig}}
[[Fil:Peter Rochegune Munch.jpg|thumb|upright|left|Peter Munch. {{Byline|Peter Elfelt}}]]
[[Fil:Danish Social Liberal Party brochure (1945).jpg|thumb|upright|Forside av brosjyre utgitt av Radikale Venstre foran valget i 1945.]]

Antimilitaristen og statstjenestemannen [[Erik Scavenius]] var en ledende skikkelse i Radikale Venstre gjennom [[mellomkrigstiden]], og var ikke engang medlem av partiet da han ble utnevnt til utenriksminister som 32-åring i 1909. Under [[første verdenskrig]] ble han helt sentral i arbeidet for å sikre den danske nøytraliteten. I 1937 fratrådte han sin stilling ved den danske delegasjonen til [[Folkeforbundet]], men ble uventet dratt inn i datidens begivenheter igjen noen år senere.

Under [[andre verdenskrig]] ble Scavenius satt til å lede en samarbeidsregjering under okkupasjonsmaktens overvåkning fra 1942, og selv om Scavenius formelt ble sittende frem til frigjøringen i 1945, var han i praksis statsminister bare frem til august 1943. Scavenius' rolle under okkupasjonen er fremdeles omdiskutert, og i mange år stod han som et symbol på den såkalte samarbeidspolitikken, som for mange har vært betraktet som en motsetning til motstandskampen. Historikere som [[Bo Lidegaard]] og [[Søren Mørch]] har derimot pekt på at Scavenius' politikk sparte den danske befolkningen i alminnelighet og de danske [[jøder|jødene]] i særdeleshet for store lidelser. Blant historikerne er det også bred enighet om at samarbeidspolitikken inntil august 1943, da Scavenius nettopp valgte å levere regjeringens avskjedsbegjæring, hadde stor folkelig støtte.

Scavenius, som allerede i 1937 var innstilt på å tre ut av aktiv tjeneste, inntok heller ingen politisk rolle etter frigjøringen.

=== Etter den andre verdenskrig ===
Radikale Venstre deltok i regjeringer ledet av Socialdemokratiet 1957–1964 og i [[borgerlig]] ledede regjeringer 1968–1971 og 1988–1990. [[Hilmar Baunsgaard]] var statsminister 1968–1971, og er partiets hittil siste i vervet. Baunsgaard var særlig kjent for sin evne til å nå ut til velgerne med sitt budskap gjennom fjernsynet. Foruten kort tid etter dannelsen hadde partiet nettopp sin velgermessige storhetstid under Baunsgaards ledelse i slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene. På denne tiden hadde også partiet omkring 30&nbsp;000 medlemmer. Både i oppslutning og medlemstall ble 1980-årene en nedtur, men fra 1990-årene har det igjen gått oppover.

I 1994 ble Radikal Ungdom, i likhet med en rekke andre politiske ungdomsorganisasjoner, felt i den såkalte tippemiddelsaken, hvor det ble oppdaget at organisasjonene hadde hatt kunstige høye medlemstall og dermed fått et uberettiget høyt tilskudd. Radikal Ungdom ble formelt nedlagt for så å gjenoppstå. I 1993 kom partiet igjen med i en regjering ledet av Socialdemokratiet, og denne ble sittende frem til 2001, hvoretter Radikale Venstre ble sittende ti år i opposisjon. 

I forbindelse med folketingsvalget i 2005 lyktes det for Radikale Venstre å tiltrekke flere skuffede velgere fra den sosialdemokratiske venstrefløyen. Dette var dog et paradoks, ettersom partiet siden midten av 1990-årene har beveget seg ganske langt til høyre i fordelingspolitikken. Samfunnsforsker Johannes Andersen har forklart det med at velgerne enten ikke har vært opptatt av fordelingspolitikken, eller at innvandrings-, justis- og utdannelsespolitikk bare betyr mer for dem.<ref name="Højredrejet" />

I 2006 utløste et såkalt frihetsbrev fra Radikale Venstre, hvor partiet gav uttrykk for at man ville ha en radikalt ledet regjering og hverken støtte en regjering under [[Anders Fogh Rasmussen]] eller [[Helle Thorning-Schmidt]]. I løpet av 2006 tapte Radikale Venstre mye av sin oppslutning på meningsmålingene, og strategien om «Den andre vei» ble ansett som mislykket. Den påfølgende uroen i partiet førte til at [[Naser Khader]] og [[Anders Samuelsen]] forlot partiet og dannet [[Ny Alliance]]. Det ble startskuddet for et oppgjør med den linje partiet, og især Marianne Jelved, hadde stått for. Flere kommentatorer oppfordret Jelved til at gå av, og den 15. juni overtok Margrethe Vestager så det politiske lederskapet etter å ha stått i spissen for å redefinere partiets politiske kurs. Den 8. oktober 2008 forlot [[Simon Emil Ammitzbøll]] partiet; han var uenig i deler av innvandringspolitikken, og ønsket å samarbeide med høyresiden. Ammitzbøll fikk følge av flere radikale og dannet [[Borgerligt Centrum]].

Ved folketingsvalget i 2011 nøt Radikale Venstre stor fremgang og ble Folketingets fjerde største parti med 17 mandater. Partiet dannet regjering sammen med Socialdemokratiet og [[Socialistisk Folkeparti]], støttet av [[Enhedslisten]] og med Helle Thorning-Schmidt som statsminister.

Etter [[Folketingsvalget 2019|valget i 2019]] ble partiet støtteparti for [[Mette Frederiksens regjering|Mette Frederiksens sosialdemokratiske regjering]] sammen med [[Enhedslisten]] og [[Socialistisk Folkeparti]].<ref>[https://finans.dk/politik/ECE12467452/stoetter-om-mette-frederiksentale-regeringen-goer-for-lidt-for-klimaet/?ctxref=ext Støtter om Mette Frederiksen-tale: Regeringen gør for lidt for klimaet. Finans.dk, 6. oktober 2020.]</ref> I oktober 2020 skiftet partiet uventet leder, da Morten Østergaard plutselig gikk av etter en sak om krenkelser av kvinnelige medlemmer i partiet. Samme dag ble nestleder i partigruppen i Folketinget, [[Sofie Carsten Nielsen]], valgt som ny leder i en kampvotering mot tidligere utenriksminister [[Martin Lidegaard]].

Radikale Venstre tvang frem et [[nyvalg]] høsten 2022 ved å true med [[mistillitsvotum|mistillit]] mot Mette Frederiksen dersom hun ikke skrev ut nyvalg.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/O8rP8A|tittel=Frederiksen varsler nyvalg og vil ha samlingsregjering i Danmark|besøksdato=2022-11-02|språk=nb|verk=e24.no}}</ref>  Ved [[Folketingsvalget 2022|valget 1. november 2022]] ble Radikale Venstres gruppe mer enn halvert i forhold til [[Folketingsvalget 2019|valget i 2019]]. Dagen etter valget meddelte Sofie Carsten Nielsen at hun ville gå av som partileder.<ref>{{Kilde www|url=https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/danmark-radikale-venstre-leder-sofie-carsten-nielsen-gaar-av.i0PfWL_7X|tittel=Danmark: Radikale Venstre-leder Sofie Carsten Nielsen går av – VG Nå: Nyhetsdøgnet|besøksdato=2022-11-02|språk=no|verk=VG Nå}}</ref>

== Ledere ==
{| 
|valign="top"|
'''Politiske ledere'''<ref name="Pedersen Lidegaard 392-393">{{Kilde bok|redaktør=Pedersen, Sune og Lidegaard, Bo|år=2005|tittel=B radikalt 1905–2005|utgivelsessted=København|forlag=Gyldendal|isbn=87-02-03315-1|språk=dansk|side=392–393}}</ref>
* [[Sofie Carsten Nielsen]] 2020–d.d.
* [[Morten Østergaard]] 2014–2020
* [[Margrethe Vestager]] 2007–2014
* [[Marianne Jelved]] 1990–2007
* [[Niels Helveg Petersen]] 1978–1990
* [[Svend Haugaard]] 1975–1978
* [[Hilmar Baunsgaard]] 1968–1975
* [[Karl Skytte]] 1960–1968
* [[Jørgen Jørgensen (1888–1974)|Jørgen Jørgensen]] 1940–1960
* [[Peter Rochegune Munch|Peter Munch]] 1928–1940
* [[Carl Theodor Zahle]] 1905–1928
|width="15"|&nbsp;
|valign="top"|
'''Formenn i hovedstyret'''<ref name="Pedersen Lidegaard 392-393" />
* [[Svend Thorhauge]] 2015–d.d.<ref>{{Kilde avis|tittel=Radikale har valgt ny landsformand|avis=Altinget.dk|url=http://www.altinget.dk/artikel/radikale-har-valgt-ny-landsformand|besøksdato=2017-01-20|dato=2015-09-20|språk=da-DK}}</ref>
* [[Klaus Frandsen]] 2009–2015
* [[Søren Bald]] 2001–2009
* [[Lone Loklindt]] 2000–2001
* [[Johannes Lebech]] 1997–2000
* [[Margrethe Vestager]] 1993–1997
* [[Grethe Erichsen]] 1991–1993
* [[Thorkild Møller]] 1978–1991
* [[Kristen Helveg Petersen]] 1976–1978
* [[Gunnar Skov Andersen]] 1974–1976
* [[Asger Baunsbak-Jensen]] 1971–1974
* [[Søren Bjerregaard]] 1964–1971
* [[Helge Pedersen]] 1960–1964
* [[Hans Jeppesen]] 1937–1960
* [[N.C. Andersen]] 1936–1937
* [[Martin Sørensen (politiker)|Martin Sørensen]] 1929–1936
* [[N.P. Andreasen]] 1924–1929
* [[Erik Scavenius]] 1922–1924
* [[Ole Troelsen]] 1921–1922
* [[Anders Larsen (dansk politiker)|Anders Larsen]] 1920–1921
* [[Kr. Tovborg Jensen]] 1914–1920
* [[Jørgen Hald]] 1905–1914
|width="15"|&nbsp;
|valign="top"|
'''Formenn i folketingsgruppen'''<ref name="Pedersen Lidegaard 392-393" />
* [[Morten Østergaard]] 2015–d.d.
* [[Camilla Hersom]] 2014–2015
* [[Christian Friis Bach]] 2014
* [[Sofie Carsten Nielsen]] 2012–2014
* [[Marianne Jelved]] 2011–2012
* [[Margrethe Vestager]] 2007–2011
* [[Marianne Jelved]] 2001–2007
* [[Elisabeth Arnold]] 2000–2001
* [[Jørgen Estrup]] 1994–2000
* [[Jens Bilgrav-Nielsen]] 1993–1994
* [[Marianne Jelved]] 1988–1993
* [[Niels Helveg Petersen]] 1978–1988
* [[Svend Haugaard]] 1975–1977
* [[Hilmar Baunsgaard]] 1971–1975
* [[Svend Haugaard]] 1970–1971
* [[Bernhard Baunsgaard]] 1968–1970
* [[Karl Skytte]] 1964–1968
* [[Jacob Kirkegaard]] 1961–1964
* [[Jørgen Jørgensen (politiker)|Jørgen Jørgensen]] 1945–1957
* [[A.M. Hansen]] 1935–1945
* [[Jørgen Jørgensen (politiker)|Jørgen Jørgensen]] 1934–1935
* [[Aage Fogh]] 1929–1934
* [[Niels Frederiksen]] 1929–1934
* [[Carl Theodor Zahle]] 1920–1928
* [[Carl Slengerik]] 1916–1920
* [[Thorvald Povlsen]] 1913–1916
* [[Carl Theodor Zahle]] 1910–1913
* [[Ove Rode]] 1909–1910
* [[Carl Theodor Zahle]] 1905–1909
|}

== Valghistorikk ==
{|
|valign="top"|
;Folketingsvalg
{| class="wikitable" width="280px" style="text-align: right"
|-
! rowspan="2"| Valg
! colspan="2"| Stemmer
! rowspan="2"| Mandater
|-
! #
! %
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1906|1906]]
| 41&nbsp;460
| 13,7
| {{Infoboks parti/plasser|11|114|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1909|1909]]
| 60&nbsp;261
| 18,8
| {{Infoboks parti/plasser|18|114|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1910|1910]]
| 66&nbsp;734
| 19,1
| {{Infoboks parti/plasser|20|114|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1913|1913]]
| 67&nbsp;903
| 18,7
| {{Infoboks parti/plasser|31|114|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1915|1915]]
| 
| 
| {{Infoboks parti/plasser|31|114|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1918|1918]]
| 195&nbsp;159
| 21,3
| {{Infoboks parti/plasser|32|140|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 26. april 1920|1920]]
| 123&nbsp;877
| 12,0
| {{Infoboks parti/plasser|15|140|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 6. juli 1920|1920]]
| 111&nbsp;055
| 11,6
| {{Infoboks parti/plasser|16|140|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 21. september 1920|1920]]
| 147&nbsp;120
| 12,1
| {{Infoboks parti/plasser|18|150|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1924|1924]]
| 166&nbsp;476
| 13,0
| {{Infoboks parti/plasser|20|149|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1926|1926]]
| 150&nbsp;931
| 11,3
| {{Infoboks parti/plasser|16|149|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1929|1929]]
| 151&nbsp;746
| 10,7
| {{Infoboks parti/plasser|16|149|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1932|1932]]
| 145&nbsp;221
| 9,4
| {{Infoboks parti/plasser|14|149|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1935|1935]]
| 151&nbsp;247
| 9,2
| {{Infoboks parti/plasser|14|149|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1939|1939]]
| 161&nbsp;834
| 9,5
| {{Infoboks parti/plasser|14|149|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1943|1943]]
| 175&nbsp;179
| 8,7
| {{Infoboks parti/plasser|13|149|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1945|1945]]
| 167&nbsp;073
| 8,2
| {{Infoboks parti/plasser|11|149|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1947|1947]]
| 144&nbsp;246
| 7,1
| {{Infoboks parti/plasser|10|150|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1950|1950]]
| 167&nbsp;969
| 8,2
| {{Infoboks parti/plasser|12|151|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 21. april 1953|1953]]
| 178&nbsp;942
| 8,6
| {{Infoboks parti/plasser|13|151|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 22. september 1953|1953]]
| 169&nbsp;295
| 7,8
| {{Infoboks parti/plasser|14|179|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1957|1957]]
| 179&nbsp;822
| 7,8
| {{Infoboks parti/plasser|14|179|#FF00BF}}
|}

|width="33"|&nbsp;
|valign="top"|
<br />
{| class="wikitable" width="280px" style="text-align: right"
|-
! rowspan="2"| Valg
! colspan="2"| Stemmer
! rowspan="2"| Mandater
|-
! #
! %
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1960|1960]]
| 140&nbsp;979
| 5,8
| {{Infoboks parti/plasser|11|179|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1964|1964]]
| 139&nbsp;702
| 5,3
| {{Infoboks parti/plasser|10|179|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1966|1966]]
| 203&nbsp;858
| 7,3
| {{Infoboks parti/plasser|13|179|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1968|1968]]
| 427&nbsp;304
| 15,0
| {{Infoboks parti/plasser|27|179|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1971|1971]]
| 413&nbsp;620
| 14,4
| {{Infoboks parti/plasser|27|179|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1973|1973]]
| 343&nbsp;717
| 11,2
| {{Infoboks parti/plasser|20|179|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1975|1975]]
| 216&nbsp;553
| 7,1
| {{Infoboks parti/plasser|13|179|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1977|1977]]
| 113&nbsp;330
| 3,6
| {{Infoboks parti/plasser|6|179|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1979|1979]]
| 172&nbsp;365
| 5,4
| {{Infoboks parti/plasser|10|179|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1981|1981]]
| 160&nbsp;053
| 5,1
| {{Infoboks parti/plasser|9|179|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1984|1984]]
| 184&nbsp;642
| 5,5
| {{Infoboks parti/plasser|10|179|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1987|1987]]
| 209&nbsp;086
| 6,2
| {{Infoboks parti/plasser|11|179|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1988|1988]]
| 185&nbsp;707
| 5,6
| {{Infoboks parti/plasser|10|179|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1990|1990]]
| 114&nbsp;888
| 3,5
| {{Infoboks parti/plasser|7|179|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1994|1994]]
| 152&nbsp;701
| 4,6
| {{Infoboks parti/plasser|8|179|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1998|1998]]
| 131&nbsp;254
| 3,9
| {{Infoboks parti/plasser|7|179|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 2001|2001]]
| 179&nbsp;023
| 5,2
| {{Infoboks parti/plasser|9|179|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 2005|2005]]
| 308&nbsp;212
| 9,2
| {{Infoboks parti/plasser|17|179|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 2007|2007]]
| 177&nbsp;161
| 5,1
| {{Infoboks parti/plasser|9|179|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 2011|2011]]
| 336&nbsp;698
| 9,5
| {{Infoboks parti/plasser|17|179|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget 2015|2015]]
| 160&nbsp;697
| 4,6
| {{Infoboks parti/plasser|8|179|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget 2019|2019]]
| 304&nbsp;714 
| 8,7
| {{Infoboks parti/plasser|16|179|#FF00BF}}
|}
|}

;Europaparlamentsvalg
{| class="wikitable" width="280px" style="text-align: right"
|-
! rowspan="2"| Valg
! colspan="2"| Stemmer
! rowspan="2"| Mandater
|-
! #
! %
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 1979|1979]]
| 56&nbsp;944
| 3,3
| {{Infoboks parti/plasser|0|15|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 1984|1984]]
| 32&nbsp;560	
| 1,6
| {{Infoboks parti/plasser|0|15|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 1989|1989]]
| 50&nbsp;196
| 2,8
| {{Infoboks parti/plasser|0|16|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 1994|1994]]
| 176&nbsp;480	
| 8,5
| {{Infoboks parti/plasser|1|16|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 1999|1999]]
| 180&nbsp;089
| 9,1
| {{Infoboks parti/plasser|1|16|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 2004|2004]]
| 120&nbsp;473
| 6,4
| {{Infoboks parti/plasser|1|14|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 2009|2009]]
| 100&nbsp;094
| 4,3
| {{Infoboks parti/plasser|0|13|#FF00BF}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 2014|2014]]
| 148&nbsp;006
| 6,5
| {{Infoboks parti/plasser|1|13|#FF00BF}}
|}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Højredrejet">{{Kilde artikkel|url=http://www.ugebreveta4.dk/2006/19/Baggrundoganalyse/Ethojredrejetpartimedvenstredrejedevaelgere.aspx|tittel=Et højredrejet parti med venstredrejede vælgere|publikasjon=Ugebrevet A4|nummer=19|utgivelsesår=2006|språk=dansk|forfatter=Jespersen, Per Michael|besøksdato=2011-10-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131022221837/http://www.ugebreveta4.dk/2006/19/Baggrundoganalyse/Ethojredrejetpartimedvenstredrejedevaelgere.aspx|arkivdato=2013-10-22|url-status=død}}</ref>
<ref name="Principprogram">{{Kilde www|url=http://www.radikale.dk/CMS/vis.aspx?aid=42|tittel=Principprogram|utgiver=Radikale Venstre|språk=dansk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110927015804/http://www.radikale.dk/CMS/vis.aspx?aid=42|arkivdato=2011-09-27}}</ref>
<ref name="SDE">{{Kilde www|url=http://www.denstoredanske.dk/Samfund,_jura_og_politik/Samfund/Danske_politiske_partier_og_bev%C3%A6gelser/Det_Radikale_Venstre|tittel=Det Radikale Venstre|verk=Den Store Danske Encyklopædi|språk=dansk|forfatter=Bille, Lars og Rüdiger, Mogens m.fl.|besøksdato=14. august 2014}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Larsen, Helge|år=1980|tittel=Det Radikale Venstre i medvind og modvind|forlag=Tidens Tankers Forlag|språk=dansk}}
* {{Kilde bok|redaktør=Pedersen, Sune og Lidegaard, Bo|år=2005|tittel=B radikalt 1905–2005|utgivelsessted=København|forlag=Gyldendal|isbn=87-02-03315-1|språk=dansk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Rasmussen, Erik og Skovmand, Roar|år=1955|tittel=Det Radikale Venstre 1905–1955|forlag=Det danske Forlag|språk=dansk}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}

{{Politiske partier i Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Radikale Venstre| ]]
[[Kategori:Politiske partier etablert i 1905]]
[[Kategori:1905 i Danmark]]