Redigerer Radesyke

[[Fil:FredriksHospital.jpg|thumb|På [[Frederiks hospital]] i [[København]] ville legene gjerne se nærmere på pasienter med radesyke, og endret diagnosen.]]
'''Radesyke''', også kalt ''ratesyke'', skrevet ''radesyge'' på [[dansk]]<ref>{{Kilde www|url=https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=Radesyge|tittel=Radesyge|besøksdato=2021-10-20|verk=ordnet.dk - Ordbog over det danske sprog (ODS)}}</ref> og omtalt som ''lepra norvegica'' på [[latin]],<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Norsk medisinsk ordbok | isbn = 8270460532 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Sem & Stenersen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041805090 | side = 161}}</ref> var en alvorlig, [[smittsom]] og [[sår]]dannende [[sykdom]] fra rundt [[1710]] til rundt [[1860]]. Radesyken rammet store deler av Norge, spesielt Sør[[vestlandet]], og i 1770-årene anslo [[stiftamtmann]] Hans Hagerup ([[1717]]-81) antallet i [[Kristiansand stift]] til to-tre tusen personer. Alle sosialklasser var rammet, men mest utbredt var sykdommen blant fattigfolk på landet. Symptombeskrivelse tyder på en sammenblanding av sykdommer som [[lepra]], [[skabb]] og [[skjørbuk]], men fra 1850-årene ble radesyken av mange oppfattet som en variant av [[syfilis]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Radesyken – en norsk tragedie|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|url=https://tidsskriftet.no/2003/12/radesyken/radesyken-en-norsk-tragedie|dato=2003-12-18|fornavn=Bjarne|etternavn=Bjorvatn|etternavn2=Danielsen|fornavn2=Arthur|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2021-10-20}}</ref>

Barn, ungdommer og voksne som ble rammet, fikk [[verk]]ende sår på kroppen, og ikke sjelden misdannelser i ansiktet. Radesyken tiltrakk seg offentlig oppmerksomhet fra [[1760-årene]] og førte til opprettelsen av [[sykehus]] som ga behandling.<ref name=LieOrigin2007>{{cite journal |last1=Lie |first1=Anne Kveim |title=Origin Stories and the Norwegian Radesyge |url=https://academic-oup-com.ezproxy.uio.no/shm/article/20/3/563/1650873 |doi=10.1093/shm/hkm078|journal=Social History of Medicine |volume=20 |issue=3 |pages=563-579 |date=13. november 2007 }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://tidsskriftet.no/2003/12/radesyken/radesyken-en-norsk-tragedie|tittel=Radesyken – en norsk tragedie|besøksdato=2019-01-09|forfattere=Bjarne Bjorvatn, Arthur Danielsen|dato=2003-12-18|språk=no|verk=Tidsskrift for Den norske legeforening|forlag=|sitat=}}</ref> Det er i ettertid antatt at navnet ble brukt om flere ondartede [[hudsykdommer|hudlidelser]], men det er uklart nøyaktig hvilke. Trolig har radesyke blant annet omfattet syfilis.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/a/714442|tittel=Den gåtefulle radesyken|besøksdato=2021-10-20|dato=2012-04-06|fornavn=Marianne|etternavn=Nordahl|språk=nb-no|verk=forskning.no}}</ref><ref>[https://forskning.no/sykdommer/2012/03/den-gatefulle-radesyken forskning.no om den gåtefulle radesyken]</ref>

Radesyke forekom også i [[Bohuslän]] i Sverige.<ref>{{Kilde www|url=https://www.saob.se/artikel/?seek=radesyge&pz=2|tittel=Radesyge|besøksdato=2021-10-20|språk=sv-SE|forlag=Svenska Akademiens ordbok (SAOB)}}</ref>

==Historikk==
Ordet «radesyke» betyr «stygg (eller ond) sykdom». Det er lite som tyder på at navnet var vanlig før på 1760-tallet.<ref name="LieOrigin2007" />{{rp|65}} En tidlig omtale var i ''[[Bragernes|Bragernæs]] Contributions [[regnskap|Regnskab]]'' fra [[1714]], der en person klaget over at nesen hans var ødelagt av radesyken. Her har det nok vært snakk om syfilis.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=«Bäst man andas, skall man dö» – sykdomsbeskrivelser i Carl Michael Bellmans diktning|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|url=https://tidsskriftet.no/2002/12/medisinsk-historie/bast-man-andas-skall-man-do-sykdomsbeskrivelser-i-carl-michael-bellmans|dato=2002-12-10|fornavn=Are|etternavn=Brean|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2021-10-20}}</ref> Radesyken ble ansett som ett av Norges alvorligste helseproblemer fra den oppstod på 1700-tallet til den gradvis forsvant i første halvdel av 1800-tallet.<ref name="LieOrigin2007" />

Det er ikke kjent hvilken sykdom det dreide seg om, sammenlignet med medisinske [[diagnose]]r i [[2007]]. Det kan også ha vært ulike sykdommer som ble oppfattet som én og den samme. Første[[amanuensis]] i [[samfunnsmedisin]] [[Anne Kveim Lie]] har på grunnlag av de [[symptom]]ene som ble beskrevet, funnet mulig kandidater som hun nevner i sin [[doktorgrad]] om radesyken fra 2008.<ref name=LieDoktorgrad2008>{{cite book |last=Lie |first=Anne Kveim |year=2008 |title=Radesykens tilblivelse : Historien om en sykdom |trans-title=The Emergence of Radesyke. History of an illness |url=https://www.duo.uio.no/handle/10852/30007 |language=no |location=Oslo |publisher=[[Universitetet i Oslo]] |postscript=. [Doktorgradsavhandling]}}</ref>{{rp|218}} Hennes sammenligning med senere sykdomsbeskrivelser viser at syfilis, [[non-venerisk treporiematose]] ([[yaws]] og [[bejel]]), [[lepra]] (spedalskhet), [[tuberkulose]], [[mykotoksikose]], [[Noma (sykdom)|noma]] og [[skjørbuk]] alle hadde mer eller mindre samme symptomer som nedtegnet for radesyke.<ref name=LieDoktorgrad2008/>{{rp|220}}

I [[1778]] ble det nedsatt en offentlig radesykekommisjon, og flere [[radesykehus]] ble opprettet.<ref name=LieOrigin2007/> I [[1822]] var det i alt 16 sykehus for pasienter med alvorlige hudlidelser, for det meste radesykehus med omkring tusen pasienter.<ref name=LieOrigin2007/> Sykehuset for venerisk sykdom som ble opprettet i [[Oslo|Christiania]] i [[1755]], fikk også ansvar for de radesyke. Mange radesykehus – blant annet i [[Flekkefjord]] fra [[1776]] – ble etter hvert omgjort til allmenne fylkessykehus. [[Kirurg]]en Hendrich Deegen (ca. [[1740]]–92) var den som planla og fikk bygd radesykehuset i Flekkefjord, og ble dets første lege. Han kom fra Rastede ved [[Bremen]] som den gang var dansk område, men hadde praktisert både som skipskirurg i [[Guinea]] og vært i russisk tjeneste. [[Danske kancelli]] ba ham sende 13 radesyke i ulike sykdomsstadier til Det Kongelige [[Frederiks Hospital]] i [[København]], der sykdommen ikke var kjent. Pasientene måtte tvinges om bord, og i København ble diagnosen endret: To fikk diagnosen lepra, en hadde [[eksem]], og en [[ødem]]. Resten fikk diagnosen syfilis. Fire av de 13 pasientene døde i København. Deegen mente pasientene ofte hadde en kombinasjon av skjørbuk og radesyke, og han konsentrerte seg da om skjørbuken først, med nærende kost som botemiddel. Ellers mente han at radesyken var et senstadium av syfilis, og at [[kvikksølv|mercurium]] var den beste medisin. Han skrev også mange ut som kurert, men i tillegg til sin årslønn på 200 [[riksdaler]] fikk han 8 riksdaler pr pasient som ble frisk - og bare 4 riksdaler for dem som ikke ble helbredet eller døde.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Chirurgus Hendrich Deegen og radesykehuset i Flekkefjord|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|url=https://tidsskriftet.no/2003/12/radesyken/chirurgus-hendrich-deegen-og-radesykehuset-i-flekkefjord|dato=2003-12-18|fornavn=Arthur|etternavn=Danielsen|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2021-10-20}}</ref>

== Radesykehus i Norge (utvalg) ==
Det ble etablert flere radesykehus i Norge på 1700-tallet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112381172_001|tittel=Norsk sykehusarkitektur (Årbok (Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, trykt utg.). 2000 Vol. 154)|forlag=Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring|utgivelsessted=Oslo|side=14|utgivelsesår=2000}}</ref> I noen tilfeller ble eksisterende institusjoner, for eksempel leprasykehus, tatt i bruk også som radesykehus. I listen nedenfor er oppført årstallet da man startet å ta inn pasienter med diagnosen radesyke:

* 1737–1830: [[Tukthuset i Trondheim]]
*1761–1765: Kristiansand
* 1773: [[Stavanger Amtssykehus|Stavanger Radesygehuus]] <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112381172_001|tittel=Norsk sykehusarkitektur (Årbok (Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, trykt utg.). 2000 Vol. 154)|etternavn=Strandjord|fornavn=Roald E.|forlag=Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring|år=2000|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=77ff|kapittel=Paa dette Skib hadde det været en Deel ryggesløst Mandskab ... Om radesyken og Radesygehuset i Stavanger|utgivelsesår=}}</ref>
* 1774: Porsgrunn
* 1776: Flekkefjord<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112381172_001|tittel=Norsk sykehusarkitektur (Årbok (Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, trykt utg.). 2000 Vol. 154)|etternavn=Danielsen|fornavn=Arthur|forlag=Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring|år=2000|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=86ff|kapittel=Spyttehuse, Incurable-stue og Liigskiul : Radesykehuset i Flekkefjord|utgivelsesår=}}</ref>
*?: Kongsvinger<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014042881062_001|tittel=Departements-tidende 1831 Vol. 3|forlag=Schibsted|utgivelsessted=Christiania|side=805|sitat=Ved Rescript af 30 Septr. 1803 blev det bestemt, at det for Hedemarkens Amts Veneriske og Radesyge på Kongsvinger oprettede Sygehuus skulde under Bestyrelse af Physicus E. Lintrup henflyttes til Hedemarkens Fogderie.|utgivelsesår=1831}}</ref>
*?: [[Reknes hospital|Reknæs Radesyge-Hospital]], Molde<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020112781044_001|tittel=Norges statskalender|forlag=Kommuneforl.|utgivelsessted=Oslo|side=115|kapittel=Medicinalvæsenet|sitat=Hr. Magnus Albert Haberdorf Broch, Districtslæge i Romsdal og Læge ved Reknæs Radesyge-Hospital.|utgivelsesår=1832}}</ref>

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Sykdommer i hud og underhud]]
[[Kategori:Helse i Norge]]
[[Kategori:Radesyke]]