Redigerer Rügen

{{Infoboks øy
| areal = 926
| areal_ref = 
| land = Tyskland
| landregiontittel = [[Tysklands delstater|Delstat]]
| landregion = [[Mecklenburg-Vorpommern]]
| landstørsteby = [[Bergen auf Rügen]]
| landstørstebybefolkning = 13478
| befolkning = 62990
| befolkningsår = 2018
| høyestepunkt = Piekberg
| høyde = 161 moh.
| zoom = 7
}}
'''Rügen''' ([[latinsk]]: ''Rugia'') er en øy syd i [[Østersjøen]] og [[Tyskland]]s største øy, beliggende i den tyske delstaten [[Mecklenburg-Vorpommern]]. Sammen med noen små øyer omkring utgjør den [[Landkreis Vorpommern-Rügen]] med [[Bergen auf Rügen]] som fylkeshovedstad. Lengden på øya er 52 km og bredden 41 km. Den har et areal på 926&nbsp;km², og består av større landområder sammenbundet med meget smale sandstriper som skiller lagunene [[Nordrügener Bodden]] og [[Westrügener Bodden]] fra Østersjøen. Sundet som atskiller Rügen fra fastlandet kalles [[Strelasund]], og vollen som bærer vei og jernbane over sundet kalles [[Rügendamm]]. I [[2007]] ble en ny forbindelse åpnet – en 4,1 km lang bro. 

== Natur og geografi ==
Landskapet består av [[israndavsetning]]er og [[endemorene]]r som er blitt delvis oversvømt med havnivåhevningen etter [[Siste istid]]. Enkelte av halvøyene består av [[krittstein]] – sammen med den danske øya [[Møn]] inngikk engang også Rügen i et stort kalksteinsplatå – men i ettertid har erosjon slitt ned de fleste krittklippene som idag ikke overstiger 118 meter (161 moh.). Morenelandskapet er fruktbart, og de store mengdene morenegrus og -sand gjør strandsonene ettertraktede for bading.

Rügen har tre nasjonalparker: [[Jasmund nasjonalpark]] (3.003 ha) som omfatter 0,3 km² med krittklipper, og [[Vestpommerske boddenlandskap nasjonalpark]] (80.500 ha) som omfatter 805 km² av [[Bodden]]-lagunene om omkringliggende strandsoner. På Rügen starter også den 2&nbsp;500 km naturskjønne veistrekningen [[Deutsche Alleenstraße]], som går sørover i flere forgreninger helt til [[Baden-Württemberg]] i Sør-Tyskland.

De viktigste byene er [[Bergen, Tyskland|Bergen]] og [[Sassnitz]]. Rügen er knyttet til fastlandet gjennom en bro over [[Stralsund]], og byen Stralsund er den historiske «porten» til Rügen. De mest kjente badestedene er [[Binz]], [[Sellin]], [[Göhren]], [[Baabe]] og [[Thiessow]]. Det går [[jernbane]] og hovedvei til Bergen og andre byer, mens øyen Hiddensee i vest og Kap Arkona-området i nord er bilfrie. Sassnitz har [[ferje]]forbindelser til [[Danmark]], [[Sverige]], [[Klaipeda]] og [[St. Petersburg]]. I Güttin ved Bergen ligger den eneste flyplassen på øya – [[Rügen lufthavn]].

== Historie ==
Det er [[dysse]]graver fra [[steinalderen]] mange steder på Rügen, og ved inngangen til vår tidsalder regner man med at stammen [[rugiere]] bebodde området på øya og fastlandet. I [[folkevandringstiden]] kan denne stammen ha grunnlagt et kongedømme lengre sør, i dagens [[Ungarn]]. En annen folkegruppe, [[ranere]], grunnla et rike på [[600-tallet]] med befestede borger og en sterk flåte, og hersket her til [[1168]]. De tilba guden [[Svantevit]], og grunnla religiøse helligdommer med regional, vestslavisk betydning. [[Valdemar I av Danmark]] ødela under et korstog helligdommene og la under seg Rügen i 1168, anført av hærfører og biskop [[Absalon]] av Roskilde og Lund som kristnet ranerne. Den danske [[Fyrstedømmet Rügen]] grunnla det første [[kloster]]et i [[Bergen auf Rügen|Bergen]] i [[1193]], og [[Tyskland|tyske]] innvandrere ble snart den dominerende befolkningsgruppen til fortrengsel for de opprinnelige, slaviske gruppene. [[Stralsund]] ble grunnlagt i [[1234]], og kirkens og byenes makt økte raskt.

Etter den siste slaver-vasallen, Wislaw III av Rügens død i [[1325]] kom Rügen en stund under [[Hertugdømmet Pommern]]. Øya tilhørte [[Sverige]] som en del av [[Svensk Pommern]] mellom [[1648]] og [[1815]], som resultat av svenskenes seier under [[tredveårskrigen]]. I korte perioder på maksimalt et år mistet svenskene tre ganger makten over Rügen til tyske kurfyrster eller Danmark. En lengre okkupasjon stod [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] for i årene [[1807]]&ndash;[[1813|13]]. Ved [[Kielfreden]] 1814 ble øya dansk, men endelig underlagt [[Kongedømmet Preussen]] etter [[Wienkongressen]] i 1815.

Rügen er kjent som et mye besøkt ferie- og badeområde. Under [[andre verdenskrig]] var det et yndet feriemål for samfunnstoppene, også norske nazistiske ledere og forfattere. Fra [[1936]] ble det enorme ferieanlegget [[Prora]] bygget ut mellom Sassnitz og Binz, men det ble aldri tatt i bruk før krigen satte en stopper for ferdigstillelsen. Under [[DDR]] ble de mange ferieanleggene nasjonalisert under [[Aktion Rose]] den 10. februar [[1953]], det antas at nasjonaliseringsaksjonen skyldtes et besøk [[Walter Ulbricht]] avla på Rügen.

== Bilder ==
<gallery>
Ruegen halbinsel moenchgut.jpg|Ved Mönchgut ses et typisk Bodden-landskap
Ruegen - Uebersichtskarte.png|Kart
Burgwall Arkona.jpg|Helt nord på Rügen ligger Kapp Arkona, med et [[anere|ranisk]] borganlegg
Binz (2011-05-21) 03.JPG|[[Binz]]
Königsstuhl und Viktoria-Sicht.jpg|Nationalpark Jasmund 
</gallery>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.ruegen.de/ Offisiell turistside]
* [http://www.wizlaw.de/ wizlaw.de] – weebside om det slaviske fyrstedømme Rügen i middelalderen fram til 1325

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rygen}}
[[Kategori:Mecklenburg-Vorpommerns geografi]]
[[Kategori:Landkreis Vorpommern-Rügen]]
[[Kategori:Øyer i Østersjøen]]
[[Kategori:Øyer i Tyskland]]