Redigerer Røykstue

[[Fil:Norske Folkelivsbilleder - no-nb digibok 2013102828011-27.jpg|thumb|«Søndagsqvæl i en Røgstue», [[litografisk]] reproduksjon av et maleri av [[Adolph Tidemand]] til ''[[Norske Folkelivsbilleder]]'' utgitt i 1854. Motivet viser en tradisjonell, norsk bondestue uten [[skorstein]] tidlig på 1800-tallet. [[Røyk]]en siver ut gjennom [[ljore]]n i taket, der lyset slipper inn.{{byline|type=Kilde|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Kjellebergstua, interiør, Setesdalstunet på Norsk Folkemuseum, Axel Lindahl NF.01002-013.jpg|thumb|Interiør fra Kjellebergstua, ei [[årestue]] på Setesdalstunet på [[Norsk Folkemuseum]] i Oslo. Midt på gulvet er ei [[åre (ildsted)|åre]], et åpent [[ildsted]].{{byline|[[Axel Lindahl]] 1875–96./[[Norsk Folkemuseum]]}}]]
[[Fil:Finngammelgården, Pörtet,2.jpg|mini|[[Røykovn]], ildstedet i [[røykovnstue|stua]] på Finngammelgården i [[Dalarna]] i [[Sverige]].]]
En '''røykstue''' eller '''røykovnstue''' er et [[bolighus]] uten [[skorstein]]. [[Ildsted]]et er enten en åpen [[åre (ildsted)|åre]] vanligvis plassert midt på gulvet, eller en [[røykovn]] som er plassert i ett av stuas hjørner. Fra begge disse ildstedstypene slipper røyken ut i rommet, legger seg under taket og slippes ut gjennom en åpning i taket som i norsk tradisjon kalles [[ljore]]. Ljoren er forsynt med ei luke, tradisjonelt trukket med en hinne fra en dyremave ([[mavesekk]] eller [[urinblære]]). Før [[vindu]]sglass ble vanlig,  tjente også ljoren til å slippe lyset inn. I de [[skogfinner|skogfinske]] røykstuene slapp røyken ut av en røykkanal av tre med en hatt på toppen, som stod opp over yttertaket.<ref name=Nesholen>{{Kilde bok|forfatter=Nesholen, Birger|år=1992|tittel=Livet på Finnskogen|utgiver=Finnetunet|isbn=82-91208-01-8}}</ref> Hensikten med røykstuen var å spare [[brensel]], ettersom steinveggene holdt på varmen.<ref>Dybdahl, Audun: «røykovnstue» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 18. april 2024 fra [https://snl.no/r%C3%B8ykovnstue]</ref> Røykstuene ble også kalt «ljorestuer» eller «rotstuer» ([[dialekt]]: ''rotstova''). En «loftstue» står i kontrast til røykstue ved at den har [[skorstein]] og dermed kan ha himling og overetasje.<ref name="Aasen" /> 

Ordet «[[stue]]» (stove) brukes i denne sammenheng om det som i dag kalles et bolighus, ikke om boligens oppholdsrom («dagligstue»).<ref name=Vreim/>

==Historiske utvikling og geografiske forskjeller==
Ei røykstue har vanligvis ikke mer enn én etasje. [[Hans Strøm]] beskriver omkring 1760 røykstuen som en stue uten loft, og den var forsynt med et «hvelvet» ildsted nær døren. Så lenge det brant på ildstedet, var stuen fylt med røyk og innvendig svart av sot, særlig under taket og et stykke ned på veggene. Røykstuene hadde på Strøms tid tradisjonelt ingen vinduer, og alt lys kom gjennom ljoren. I hus bygget på hans egen tid var glassdekkete vinduer («glass-stuer») mer vanlige.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Strøm, Hans|år=2001 [1762]|tittel=Beskrivelse over Fogderiet Søndmør|type=ny utgave, latinske bokstaver|forlag=Vista forlag}}</ref> Ifølge [[Ivar Aasen]] ble «glasstue» også brukt om et eget rom, en finstue som ikke ble brukt til daglig.<ref name="Aasen">{{ Kilde bok | forfatter = Aasen, Ivar | utgivelsesår = 1977 | tittel = Norsk Ordbog: med dansk Forklaring | isbn = 8251300290 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fonna forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060348147 | side = }}</ref>)

Røykstuer har vært brukt over hele Norge i tiden før det ble vanlig med skorstein eller røykpipe. Munksgaard tror at røykovnen ikke var vanlig på landsbygda i middelalderen, og fortrengte åren først på 1600-1700-tallet.<ref name=Munksgaard>{{Kilde bok|forfatter=Munksgaard, Jan Henrik|år=1977|artikkel=Byggeskikkene – litt av hvert av mange sorter|tittel=Møre og Romsdal|redaktør=Larsen, Pio|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal}}</ref> Lengst holdt røykstuene seg i enkelte avsidesliggende strøk: [[Setesdal]], [[Hardanger]] og [[Nordmøre]]. På [[Finnskogen]], blant [[skogfinner]], var den tradisjonelle finske røykstua i bruk. [[Eldhus]] og [[seter]]stuer var lenge røykstuer. På [[Kirkjubøargarður]] på [[Færøyene]] kan røykstuen dateres til rundt 1300 når den sammenholdes med norsk bygningsmateriale, som storstovo på [[Agatunet|Aga]] i [[Ullensvang]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Berg, Arne|år=1995|artikkel=Bispagarðurin í Kirkjubø|tittel=Norske tømmerhus frå mellomalderen|bind=bd. V|side=249–257|type=utgitt av Riksantikvaren|utgivelsessted=Oslo|forlag=Landbruksforlaget|isbn=82-529-1381-4|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050603032}}</ref><ref>{{Kilde bok |forfatter=Arge, Símun V. |artikkel=Kirkjubøur – Færøernes middelalderlige bispesæde. Monumenter og bevaring |redaktør=Arge, Símun V. og Mortensen, Andras |år=2008 |tittel=Nordisk Ruinseminar, Færøerne 18.–20. september 2007. Indlæg fra seminaret |utgivelsessted=Tórshavn |utgiver=Føroya Fornminnissavn |side=21–35 |isbn=978-99918-3-262-3 |url=http://savn.fo/documents/00223.pdf |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160810041445/http://savn.fo/documents/00223.pdf |arkivdato=2016-08-10 }}</ref> [[Gerhard Schøning]] noterte på sin reise gjennom Nordmøre i 1773 at i [[Stangvik]]s, [[Aure]]s og [[Surnadal]]s [[prestegjeld]] er «''Røgstuer endnu meget i Brug''».<ref>{{Kilde bok | forfatter = Bøe, Bernt | utgivelsesår = 1996 | tittel = "Kyrkja i Stangvik": stavkyrkja 1407-1783, korskyrkja 1784-1896 : Stangvik kyrkje 100 år 1897-1997 | isbn = 82994117118 | utgivelsessted = [Kvanne] | forlag = Stangvik sokneråd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072108202 | side = }} </ref>

=== Voss og Hardanger ===
Årestuene hadde ofte hardtrampet jord ellet steinheller som gulv. Blant annet i [[Voss]]ebygdene der det var god tilgang til [[skifer]], var hellegulv vanlig. På Voss hadde noen årestuer tregulv der bordet sto, i stedet for ved åren eller døren. På Voss var det en del årestuer med kjeller, der kjellertaket (etasjeskilleren) var av tykke skiferheller dekket med et tykt lag hardtrampet jord som trolig tjente som isolasjon. Lagmannsstova i [[Agatunet|Aga]] i [[Hardanger]] hadde åre i overetasjen midt på tregulvet. Da det ble vanlig med røykovn, ble det også vanlig med heldekkende tregulv i røykovnstuene. På Voss var det vanlig at selve åren var bygget opp av skiferheller på høykant.<ref name="Lerum" /> [[Ole Didrik Lærum]] kartla de mange gamle røykstuene og årestuene på Voss.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjerdåker, Johannes | utgivelsesår = 1991 | tittel = Ålmenn soge for Voss | isbn = 8290622112 | utgivelsessted = Voss| forlag = Voss bygdeboknemnd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014013105049 | side = }}</ref>

=== Innføring av peis og pipe ===
De fire sperrene rundt ljoren var ofte fint tilhugget og dekorterte. Det forekom at det ble satt en kasse på mønet over ljoren for å få røyken høyere opp. Røykstuer og ljore var i bruk i flere hundre år etter at peis og pipe var kjent. I byene ble pipe vanlig på 1500-tallet, mens ljore var i bruk til 1700-tallet på [[Østlandet]] og til 1800-tallet på [[Vestlandet]] og [[Sørlandet]]. På Østlandet ble peis og pipe tatt i bruk på 1600-1700-tallet, mens i [[Telemark]] og [[Setesdal]] samt en del indre bygder på Vestlandet var åren i bruk mye lengre. I Ryfylke ble åren erstattet av røykovn på tidlig 1800-tallet. På Vestlandet ellers var røykovnen dominerende i hundreårene før jernovn med pipe ble innført.<ref name="Lerum" /> 

I [[Snorre Sturlason]]s saga om [[Olav Kyrre]] nevnes ovnsstuer, det er usikkert om dette var røykovnsstuer eller stuer med peis og pipe. [[Arkeologi]]ske undersøkelser tyder på at det har forekommet oppmurte og kanskje overbygde ildsteder i hjørnet av middelalderhus i Norge, blant annet i byene. Røykovnen kan ha vært brukt i byene lenge før den ble tatt i bruk på bygdene. Etter brannen i [[Bergen]] i 1702 ble det forbud mot røykovner, men forbudet ble ikke respektert, og røykovn var vanlig på Bryggen.<ref name="Lerum" />  

Ljoren ga godt lys ovenfra, og sammen med døren ga den effektiv [[ventilasjon]] av rommet. Ifølge [[Eilert Sundt]] var årestuer vanlig øst i landet og røykstuer vest i landet. Åren krever mer ved enn røykovnen. Røykovnen lignet på en peis uten skorstein og var et oppmuret steinmassiv ofte med [[leire]] som [[bindemiddel]]. Den store steinmassen kunne magasinere varmen en hel dag, så det ikke trengtes å fyre mer enn to ganger i døgnet. Ljoren ble vanligvis stengt når fyringen var ferdig og ovnen oppvarmet. Røykovnen sparte plass fordi den sto i et hjørne i stedet for midt på gulvet som åren gjorde.<ref name="Lerum">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112700002|tittel=Røykstova: bustad gjennom tusen år|forfatter=Lærum, Ole Didrik|etternavn2=Brekke|fornavn2=Nils Georg|forlag=Universitetsforlaget|år=1990|isbn=8200210448|side=|utgivelsesår=}}</ref>

Eilert Sundt besøkte i 1865 en fjellbygd der en mann hadde bygd seg hus med kokeovn (jernovn med skorstein) i stedet for røykovn, noe ingen andre i bygda hadde gjort før. Mannen forklarte fordelen med kokeovn: Ingen røyk som skitnet til f.eks bøkene i bokhylla, stuen kunne når som helst varmes opp, han kunne koke når som helst (og spare brensel), han unngikk fukt fra ljoren som fikk gulvet til å råtne, unngikk gjennomtrekk i rommet under fyring, og det var mulig å legge en overetasje eller «lem» over stuen. Men ulemper ble også nevnt: Matdamp gjorde stuen fuktigere med fare for [[råte]], luften ble mer innestengt (uten ventilasjon fra ljoren), kokeovnen ga ikke nok varme om vinteren, det var ikke lett å tørke fyringsved eller fuktige klær, og kokeovnen ga ingen mulighet til å tørke [[malt]]et slik som røykovnen.<ref name="Lerum" />  

Myndighetene var oppmerksomme på [[brannfare]]n ved ildsted uten pipe, og i [[1776]] ble det påbudt med pipe i nybygde hus. Påbudet ble opphevet i 1806, og utover på 1800-tallet ble det fortsatt muret nye røykovner i blant annet [[Sunnfjord]].<ref name=Vreim>{{Kilde bok|forfatter=Vreim, Halvor|år=1947|tittel=Norsk trearkitektur|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal}}</ref> 

Røykstuen har på grunn av røyken bare en etasje, uten [[loft]] eller himling. Den skogfinske røykstua har ei himling eller et brekt innertak som hviler over to svære bærestokker. Disse årene går på de fleste røykstuene ut igjennom gavlveggen og er ofte det eneste som særmerker en røykstue utvendig, om man da ser bort fra røykhatten på toppen av røykkanalen av tre som stikker opp over yttertaket og leder røyken ut fra røykstuerommet.<ref name=Nesholen/> Da pipe eller skorstein ble tatt i bruk, kunne rommene få himling, og bolighusene bygges i flere etasjer.<ref name=Vreim/><ref>[http://www.kulturminnefondet.no/content/1146222420/Roykstove-Strandastove-pa-Overvoll Bilde av røykestue på Stranda hos Kulturminnefondet] {{Wayback|url=http://www.kulturminnefondet.no/content/1146222420/Roykstove-Strandastove-pa-Overvoll |date=20160304133547 }}, lest på nett 3. april 2013.</ref> Røykstue-loftstue er en kombinasjon av to bygningstyper. Disse tilhører en [[Sunnmøre|sunnmørsk]] byggetradisjon.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sylthe, Christ Allan|år=2005|artikkel=Påbyggskikk i Romsdal|tittel=Kulturminnevern gjennom 30 år|utgiver=[[Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling]]|side=42–49|isbn=82-90052-71-5}}</ref> Vanligvis var røykstuen eldst, med [[loftstue]]n som et senere påbygg. På [[Sunnmøre]] ble den lave langstrakte byggestilen beholdt også etter at husene fikk skorstein, mens på Nordmøre og dels i [[Romsdal]] ble [[våningshus]]ene oppført som toetasjers «lån» i trøndersk stil.<ref name=Munksgaard/>

[[Erik Pontoppidan]] skjelnet i 1753 mellom «klarstue» med [[peis]] og vinduer, og røykstue med åpent ildsted og ljore i taket. Han skrev at ljoren sørget for både å slippe røyk ut og lys inn.<ref>[http://www.maihaugen.no/no/handverksnett/Arringdateringer/En-byggeskikk-i-endring/ Maihaugen: Byggeskikk i endring]{{Død lenke|dato=juli 2021 |bot=InternetArchiveBot }} lest 3. april 2013.</ref>

==Bilder==
<gallery widths=170 style=font-size:90%>
Fil:20. Bygdø, Røgstuen - NB bldsa AL0020.jpg|«Røgstuen, [[Bygdø]]»{{byline|[[Axel Lindahl]]/Norsk Folkemuseum}}
Fil:Askoberget, Hedmark - Riksantikvaren-T107 01 0082.jpg|«Askoberget i [[Grue]], Hedmark», røykstue fra 1863{{byline|Ingebret Aas, 1937/[[Riksantikvaren]]}}
Fil:Karmenkynna 1.jpg|Røykstue (''rökstuga'' på svensk) bygd av [[skogfinner]], på friluftsmuseet Karmenkynna hembygdsgård i [[Torsby kommune|Torsby]] i [[Värmland]] i Sverige. Legg merke til røykhattene på taket.
Fil:Ritamäki 5.jpg|[[Røykovn]] på Finngården Ritamäki i Torsby i Sverige. Gården ble drevet av skogfinner fram til 1964.
Fil:Das_Langhaus_in_Stordal._02.jpg|[[Løsetstova]] i Stordal (Sunnmøre) i røykstuestil.<ref>[https://web.archive.org/web/20161228130008/http://www.fortidsminneforeningen.no/vare-eiendommer/prestestova-i-stordal «Prestestova i Stordal»,] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref>
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
*[[Røykovnstue]]
*[[Årestue]]

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=[[Kristofer Visted|Visted, Kristofer]] og [[Hilmar Stigum|Stigum, Hilmar]]|år=1951|tittel=Vår gamle bondekultur|bind=bd. 1|utgivelsessted=Oslo}}
* {{Kilde bok|forfatter=Sylthe, Christ Allan|år=2005|artikkel=Påbyggskikk i Romsdal|tittel=Kulturminnevern gjennom 30 år|utgiver=[[Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling]]|side=42–49|isbn=82-90052-71-5}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk trearkitektur]]
[[Kategori:Boligbygninger]]
[[Kategori:Finnekulturen]]