Redigerer Røros

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Røros kommune<br /><small>Rossen tjïelte</small>
| altkart = NO 5025 Røros.svg
| kommuneblomst = [[Sibirstjerne]]
| høyeste_topp = [[Storviglen]] (1561,4 moh.)<ref name="Kartverket">{{Kilde www|url=https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel=Høyeste fjelltopp i hver kommune|utgiver=[[Kartverket]]|dato=2015-09-01}}</ref>
| ordførernavn = [[Isak Veierud Busch]]
| ordførerparti = [[Arbeiderpartiet|Ap]]
| ordførerår = 2019, 2023
| varaordførernavn = [[Christian Elgaaen]]
| varaordførerparti = [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]
| varaordførerår = 2019, 2023
}}
{{Infoboks verdensarven liten
|tittel=Røros Mining Town
|år=1980
|nr=55
}}
[[Fil:Roros02.jpg|thumb|[[Kjerkgata]] i Røros]]
[[Fil:Roros (8).jpg|miniatyr|Slagghaugene i Røros]]
'''Røros''' ([[sørsamisk]]: ''Rosse''<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nn/aktuelt/samisk-namn-pa-roros-og-trondheim/id2926982/|tittel=Samisk namn på Røros og Trondheim|besøksdato=2022-09-09|dato=2022-09-09|fornavn=|etternavn=|språk=nn-NO|verk=Regjeringa.no|forlag=Kommunal- og distriktsdepartementet}}</ref> (kommunen) og ''Plaassja'' (tettstedet)<ref>{{Kilde www|url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/254556/|tittel=Stedsnamn faktaark. Røros|besøksdato=2022-09-09|verk=stadnamn.kartverket.no}}</ref>) er en [[kommune]] og [[bergstad]] i [[Trøndelag]]. Kommunen grenser i nord til [[Tydal]] og [[Holtålen]], i sørvest til [[Os (Hedmark)|Os]] i Østerdalen, i sør til [[Engerdal]] og i øst til [[Härjedalen kommune|Härjedalen]] i [[Sverige]]. [[Tettsted]]et Røros hadde {{Tettsted|6631|ref}} innbyggere per 1. januar {{Tettsted|år}}.

Grunnlaget for Røros-samfunnet var bergverksbedriften [[Røros Kobberverk]] og ''byen'' omtales følgelig som ''Bergstaden'' eller rettere ''Sta'a'' på lokal dialekt. Det er store [[kulturminne]]interesser i området, og hele [[Røros bergstad og Circumferensen]] står på [[verdensarven|UNESCOs liste over verdens kulturarv]]. 

Røros kommune har to nasjonalparker; Femundsmarka nasjonalpark og Forollhogna nasjonalpark.

Røros har en kulderekord på &minus;50,4&nbsp;℃, satt 13. januar 1914, og er dermed et av de kaldeste stedene i Norge. Denne temperaturen er den laveste som er målt i [[Sør-Norge]].<ref> {{Kilde bok| forfatter = Bjørbæk, Gustav | utgivelsesår = 1998 | tittel = Norsk vær i 100 år | isbn = 8251205271 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Teknologisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082004004#59 | side = 58}} </ref> Varmerekorden ble satt i juli 2008 og lyder på 30,7&nbsp;℃.

== Geografi ==
To nasjonalparker, [[Femundsmarka nasjonalpark]] og [[Forollhogna nasjonalpark]], ligger delvis innenfor Røros kommunes grenser.

===Innsjøer i Røros===
* [[Aursunden]]
*[[Femunden]]
*[[Bolagen]]
*[[Håsjøen]]
*[[Djupsjøen]]
*[[Gjettjønna]]
*[[Feragen]]
*[[Korssjøen]]
*[[Rogen]]

Røros kommune ble splittet opp i fire kommuner 1. januar [[1926]]. Med dette nådde antall kommuner i Norge sitt høydepunkt; 747. De fire nye kommunene fikk navnene Røros (bergstaden), [[Røros landsogn]], [[Glåmos|Glaamos]] og [[Brekken]]. Den [[1. januar]] [[1964]] ble de samme fire kommunene sammenslått til Røros herredskommune.<ref>{{kilde www | url= http://www.lovdata.no/for/lf/ov/ov-19621005-0002.html | tittel=Forskrift om kommunenavn, Røros kommune, Sør-Trøndelag | utgiver=[[Lovdata]]}}</ref>

De fleste rørosinger bor i selve bergstaden Røros. [[Tettsted]]et Røros har {{Tettsted|6631}} innbyggere per 1. januar {{Tettsted|år}}. Folk fra Brekken og Glåmos kalles gjerne henholdsvis brekkinger og glåmosinger.

== Politikk ==

{{Se også|Liste over ordførere i Røros|Kommunestyrevalg i Røros}}

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune 		
|parti1 =	[[Arbeiderpartiet]]	
|parti2 =	[[Høyre]]	
|parti4 =	[[Sosialistisk Venstreparti]]	
|parti3 =	[[Senterpartiet]]	
|parti6 =	Røroslista
|parti7 = 	[[Rødt]]
|parti5 =	[[Venstre]]
|parti8 =	[[Miljøpartiet De Grønne]]	
|parti1prosent = 	41,2
|parti2prosent =	17,6	
|parti3prosent =	12,0	
|parti4prosent =	11,8	
|parti5prosent =	8,6	
|parti6prosent =	4,2	
|parti7prosent =	3,9	
|parti8prosent =	0,8	
|parti1stemmer = 1 298	
|parti2stemmer = 554	
|parti3stemmer = 378	
|parti4stemmer = 371		
|parti5stemmer = 270		
|parti6stemmer = 134	
|parti7stemmer = 122		
|parti8stemmer =  26	
|parti1stemmerendring =	−66
|parti2stemmerendring =	+76
|parti3stemmerendring =	−325
|parti4stemmerendring =	−133	
|parti5stemmerendring =	+171	
|parti6stemmerendring =	+6
|parti7stemmerendring =	+122	
|parti8stemmerendring =	−27
|parti1prosentendring = +0,2		
|parti2prosentendring = +3,2		
|parti3prosentendring = −9,1	
|parti4prosentendring = −3,4		
|parti5prosentendring = +5,6		
|parti6prosentendring = +0,4
|parti7prosentendring = +3,9		
|parti8prosentendring = −0,8		
|parti1seter = 	12	
|parti2seter = 	5	
|parti3seter = 	3	
|parti4seter =	3	
|parti5seter =	2	
|parti6seter =	1	
|parti7seter =	1	
|parti8seter =		
|parti1seterendring =	+1	
|parti2seterendring =	+1	
|parti3seterendring =	−3	
|parti4seterendring =	−1	
|parti5seterendring =	+1	
|parti6seterendring = 	
|parti7seterendring =	+1
|parti8seterendring =		
|parti1formannskap =	3	
|parti2formannskap =	2	
|parti3formannskap =	1	
|parti4formannskap =	1	
|parti5formannskap =		
|parti6formannskap =		
|parti7formannskap =		
|parti8formannskap =		
|valgdeltakelse =	70,5	
|sumstemmer = 3 206
|sumseter = 	27	
|sumformannskap = 	7	
|ordfører= [[Isak Veierud Busch]]		
|ordførerparti = Ap		
|varaordfører= 		[[Christian Elgaaen]]
|varaordførerparti= SV		
|merknader = 	Kilder: <ref>{{kilde www |url=https://roros.kommune.no/politikk/politisk-motekalender/ |utgiver= Røros kommune|tittel=Kommunestyret - Møtedetaljer for 26.10.2023}}</ref><ref>[https://valgresultat.no valgresultat.no]</ref>	
}}

== Næringsliv ==

=== Gruvedrift ===
Det såkalte Storwartzfeltet var det viktigste for gruvedriften på Røros og omfatter en rekke større og mindre gruver. Det har gjennom tidene vært det største gruvefeltet til Røros Kobberverk, og den første virksomheten i Gamle Storwartz gruve startet i [[1645]]. Virksomheten fortsatte med kortere avbrudd inntil Olavsgruva ble nedlagt i [[1972]]/[[1972|73]]. Et annet gruvefelt var [[Nordgruvefeltet]] med bl.a. Arvedalsgruva (senere [[Kongens gruve (Røros)|Kongens gruve]]), [[Christianus Sextus]], Rødalen gruve og Muggruva. Den siste gruva, Lergruvbakken, var i drift til 1977.

=== Reiseliv ===
Reiselivsnæringen er svært viktig for Røros kommune, noe som gjenspeiles i at kommunen har over 370 hotellrom å tilby sine gjester og det er ca. {{formatnum:3300}} private hytter og fritidsboliger i kommunen. Det er beregnet{{Av hvem}} at det kommer ca. én million besøkende til Røros hvert år for å se sentrum, som både er et historisk monument, en liten by og midtpunktet i et bygdesamfunn. Røros vant i 2011 prisen for ''Beste destinasjon'' under utdelingen av ''Virgin Holidays Responsible Tourism Award'' under verdens nest største bransjemesse, World Travel Market i London<ref>[http://www.responsibletravel.com/awards/winners/2011.htm ''World Travel Market:'' Winners 2011]</ref>

'''Store arrangementer'''

[[Rørosmartnan]] – et årlig vintermarked – trekker ca. {{formatnum:75000}} tilreisende i løpet av fem dager i februar. Rørosmartnan avholdes nest siste tirsdag i februar hvert år, etter kongelig resolusjon.{{Tr}} I 2020 var det 167. gang at vintermarkedet ble arrangert. Rørosmartnan fokuserer blant annet på forbondekulturen.

Bergstadcupen er en årlig fotballturnering som foregår på Røros.

[[Vinterfestspill i Bergstaden]] er en kammermusikkfestival som arrangeres i mars måned.

[[Elden]] er et utendørs musikkteater som spilles hvert år over en ukes tid i månedsskiftet juli/august. [[Rulle Smit]], [[Marit Moum Aune]], og [[Leif Stinnerbom]], har vært regissør og bl.a. [[Ingrid Lorentzen]] koreograf for stykket. Av kjente skuespillere som har vært involvert er bl.a. [[Lena Kristin Ellingsen]], [[Hallvard Holmen]], [[Joackim Nätterquist]], [[Paul Ottar Haga]], [[Evy Kasseth Røsten]] og [[Ole Martin Nymoen]]. Stykket er skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug.

[[Julemarked på Røros]] arrangeres i desember måned. Markedsplassen ligger midt i den gamle trehusbebyggelsen.

=== Industri ===
{{Refforbedreavsnitt}}
Fortsatt i dag er industri den største sysselsettende næring i Røros kommune. Av disse er det en stor konsentrasjon av designbedrifter så som Flokk (tidligere [[HÅG]]), Røros Produkter, Røros Metall, Røros-Tweed og [[Røros Dører og Vinduer]]. Elektronikkprodusenten Norbitech, et datterselskap i [[Norbit]] konsernet, leverer bla. bil-elektronikk og [[tykkfilm]] kretser til brannmeldere.<ref>{{Kilde www|url=https://rorosdv.no/siste-nytt/industri-klynge-i-rorosregionen|tittel=Røros dører og vinduer {{!}} Industri-klynge i Rørosregionen|besøksdato=2021-01-04|verk=rorosdv.no|arkiv-dato=2021-09-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210917220918/https://rorosdv.no/siste-nytt/industri-klynge-i-rorosregionen|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sintef.no/siste-nytt/2018/industri-klynge-pa-fjellet-gar-for-masseprodusert-skreddersom/|tittel=Sintef {{!}} Industri-klynge på fjellet går for masseprodusert skreddersøm|besøksdato=2021-06-27}}</ref>

I Rørosregionen har 21 produsenter samlet seg under paraplyen Rørosmat. Rørosmat tilbyr over 200 ulike produkter fra over 20 produsenter i sitt sortiment. Vareutvalget er alt fra urter, fisk og vilt til oster og andre meieriprodukter.

Økologisk tjukkmjølk fra Rørosmeieriet er en beskyttet geografisk betegnelse. <ref>{{Kilde www|url=https://rorosmat.no/produkt/rorosmeieriet/|tittel=Rørosmeieriet|besøksdato=2024-02-13|språk=nb-NO|verk=Rørosmat}}</ref>

Rørosregionen som lokalmatregion har også blitt eksponert gjennom matprogram som [[Smaken av Norge]] og [[New Scandinavian Cooking]].<ref>{{Kilde www|url=https://rorosmat.no/|tittel=Rørosmat - sammen om matglede|besøksdato=2021-01-04|språk=nb-NO|verk=Rørosmat}}</ref>

== Historie ==
[[Fil:Aspåsgården, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T359 01 0779.jpg|thumb|Aspaasgården fra Røros, nå på [[Trøndelag Folkemuseum]]<ref>{{Kilde www|url=https://sverresborg.no/aspas|tittel=Aspås - Sverresborg|besøksdato=2023-10-21|språk=no|verk=sverresborg.no}}</ref>]]
[[Fil:Røros, Sør-Trøndelag, Norway, 1948.jpg|thumb|Røros i 1948.]]
Røros ble helt gjenoppbygget etter at [[Sverige|svenske]] tropper ødela den i [[1679]]. I 1600-årene ble store deler av kron- og kirkegodsene solgt for å sanere gjeld rikene hadde opparbeidet seg etter krigene i 1650-årene da kongeriket Danmark-Norge tapte de danske landskap [[Skåne]], [[Halland]] og [[Blekinge]], og de norske landskap [[Jemtland]], [[Herjedalen|Härjedalen]], [[Idre og Særna|Idre og Särna]] og [[Båhuslen]]. Flere av Kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]s kreditorer mottok gods som likvidering av tilgodehavender. Det største enkeltsalget, og det største salg av jord som noensinne har skjedd i Norden var overdragelsen av alt [[krongods]] i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Andenes, Senja og Troms til kreditoren, bergverksmagnaten og godseieren [[Joachim Irgens]] fra Itzehoe i [[Holstein]]. Verdien ble anslått til {{formatnum:100000}} [[riksdaler]], som var tilsvarende en tønne gull.

Sammen med andre av kongens tyske og hollandske kreditorer overtok også Irgens eiendomsretten til store deler av den norske bergverksdriften. I 1646 reiste Joachim (Jochim eller Jochum) Jürgens (Irgens) med Kongen til Trondheim, og ble da omtalt som en «mand der fant særdeles smag i bergverker». Etter at Kongens svigersønn, [[stattholder]] [[Hannibal Sehested]] falt i unåde hos Christian IV, ble Joachim Irgens ved [[Kongelig resolusjon|Kgl.res.]] i Rendsborg [[19. oktober]] [[1646]] også overdratt Rørosverkets privilegium. Den [[4. oktober]] [[1674]] ble han [[adlet]] som [[baron]] Irgens von Westervick.

Han bodde på sine gods i Danmark, Amsterdam og på de Ost-Indiske øyer, og var sjelden i Norge. Da kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Fredrik III]] i 1666 overdro krongodsene i Nord-Norge til Joachim Irgens så fulgte også retten til [[finneskatten]] med, og Irgens var den mektigste godseieren i [[Danmark-Norge]]. Etter Irgens oppsto det kjente [[Tromsøgodset]], som ble overtatt av arvingene, blant annet [[Georg Wasmuth]].

I 1659 ble nevøen, Henning Irgens, ansatt som Joachim Irgens' personlige fullmektig for å holde øye med Rørosverkets daværende direktør Jacob Mathias Tax. Henning Irgens var [[candidatus juris]] ved universitetet i [[Kiel]]. I [[1669]] ble Henning Irgens direktør for Røros Kobberverk. Han ble omtalt som «en vredaktig og uvillig mand» mot arbeiderne, og disse sendte flere ganger klager på ham. Men etter krigen mot Sverige tok han seg så godt av arbeiderne at de ba ham «ydmygeligen» om å bli værende.

Byen kalles på [[Romani rakripa|romani]] ''Lålo-fåron''.{{tr}}

== Presse ==
Avisen [[Arbeidets Rett|''Arbeidets Rett'']], som dekker hele Nord-Østerdalen og Røros, utkommer tre ganger i uka. Avisen ''[[Fjell-Ljom]]'', som også dekker Røros, kommer ut hver torsdag. I Røros finnes også lokalradioen [[Nea Radio]].

== Kultur ==

=== Dialekt og kommunevåpen ===
Rørosinger snakker rørosdialekt. På grunn av stor arbeidsinnvandring i forbindelse med gruvedriften har den blitt påvirket fra flere forskjellige hold, blant annet tysk og svensk. Byen omtales altså av rørosinger som ''Sta'a'' (for Bergstaden). De to hovedgatene i Bergstaden heter offisielt [[Bergmannsgata]] og Kjerkgata, men på lokalt mål kalles de ''Storgata'' og ''Litjgata'' (Lillegata).

Kommunevåpenet består av symbolet for [[kobber]] (venussymbolet) over korslagt [[bergjern]] og [[feisel]]. Bergjernet og feiselen er de klassiske gruveredskapene og symboliserer bergverk generelt. Dette våpenet var kobberverkets logo og har vært brukt på Røros gjennom mange generasjoner. Det finnes som merker i smijern på tre av sidene på [[Røros kirke|Bergstadens Ziir]] (Røros kirke), men det kan bemerkes at gruveredskapene er lagt feil - skaftet til hammeren (bergjernet) peker mot venstre, men en [[bergmann]] ville normalt holdt dette i høyre hånd og feiselen i venstre (hammeren slås på feiselen). Merket finnes også inne i kirka og på portalen til Bergskrivergården og inngangen til direktørgården, det nåværende rådhuset i kommunen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bergstaden.org/no/hjem/kort-informasjon-om-roros/kommunevapenet-pa-roros|tittel=Kommunevåpenet på Røros - Bergstaden Røros og Kobberverket|besøksdato=2021-01-04|verk=www.bergstaden.org}}</ref>

=== Tusenårssted ===

[[Fil:Roeros church.jpg|thumb|right|200px|Røros kirke]]
Malmplassen er valgt til Røros kommunes tusenårssted.

=== Severdigheter ===
* [[Røros kirke]]
* [[Rørosmuseet]]
* [[Olavsgruva]]
* [[Ratvolden]], dikteren [[Johan Falkberget]]s hjem

=== Femundløpet ===
[[Femundløpet]] har start og mål i Røros sentrum. Femundløpet ble i 2011 godkjent som [[VM i hundekjøring 2011]].<gallery mode="nolines">
Roros (4).jpg
Roros (1).jpg
Roros (6).jpg|Slagghauger etter gruvedriften i gamle dager.
Roros (7).jpg
Roros (2).jpg|De smale gateløpene på Røros kalles [[veit]]<nowiki/>er, som er et begrep som også forekommer i [[Magnus Lagabøtes bylov]] av 1276.
Roros (5).jpg
Røros Malmplassen Stangvekta Bergstaden Ziir Trøndelag Norway (2022.08.04).jpg|Malmplassen på Røros, med Stangvekta i forgrunnen og [[Røros kirke]] (ofte kalt Bergstadens Ziir) i bakgrunnen.{{Byline|Geir J. M. Hval (2022)}}
Røros Hitterelva Trøndelag Norway (2022.08.04).jpg|Røros og Hitterelva {{foto|Geir J. M. Hval|2022}}
Røros Hitterelva Bergstaden Ziir Raubrua Trøndelag Norway (2022.08.04).jpg|Røros og Raubrua {{foto|Geir J. M. Hval| 2022}}
Røros Sleggveien Trøndelag Norway (2022.08.04).jpg|Røros og [[Sleggveien]] {{foto|Geir J. M. Hval|2022}}
Bergstaden Røros Røros kirke Bergstadens Ziir Slegghaugan Smelthytta Trøndelag Norway (2022.08.04).jpg|Røros med [[Røros kirke]] (Bergstadens Ziir) og [[Rørosmuseet|Smelthytta]] {{foto|Geir J. M. Hval|2022}}
Bergstaden Røros Røros kirke Bergstadens Ziir Hyttklokka Trøndelag Norway (2022.08.04).jpg|Røros med Hyttklokka og [[Røros kirke]] (Bergstadens Ziir). {{foto|Geir J. M. Hval|2022}}
Røros Trøndelag Norway (2022.10.01).jpg|Høst på Røros {{foto|Geir J. M. Hval|2022}}
</gallery>

== Kjente rørosinger ==
* [[Peter Möller]] (1793-1869), mannen bak Möllers Tran
* [[Johan Falkberget]] ([[1879]]&ndash;[[1967]]), forfatter
* [[Karl Eugen Sundt Lund]] (1899–1982), komponist og dirigent
* [[Paal Brekke]] (1923–1993), lyriker
* [[Konrad Galaaen]] (1923–2004), keramiker og designer
* [[Arne Skjølsvold]] (1925–2007), [[professor]] i nordisk [[arkeologi]]
* [[Sven Nyhus]] (f. 1932), folkemusiker
* [[Olav Dille]] (1933–2020), maler
* Rolf Nyhus (1938–2001), komponist og organist
* [[Per Edgar Kokkvold]] (f. 1946), redaktør, generalsekretær i [[Norsk presseforbund]] 1996-2013
* [[Rolf Tamnes]] (f. 1951), [[professor]] ved [[Forsvarets Høgskole]]
* [[Sverre Ødegaard]] (1947–2002), museumsstyrer og [[statsstipendiat]]
* [[Bent Jacobsen]] (f. 1951), musiker og kapellmester Dalakopa
* [[Arne Egil Tønset]] (f. 1959), journalist
* [[Snorre Tønset]] (f. 1959), journalist
* [[Per Bergersen]] (1960–1990), musiker
* [[Tor Espen Aspaas]] (f. 1971), pianist

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20110813225409/http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&catid=310&Itemid=305 Lokale historier fra Røros]
* {{Språkikon|no}} [http://røros.org Røros, informasjon for turister]
* {{Språkikon|no}} [http://www.verdensarvenroros.no/  Verdensarven Røros]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20090316194952/http://www.miljostatus.no/Tema/Kulturminner/Verdensarven/Roros-Bergstad/ Miljøstatus i Norge: Røros Bergstad]
* {{Språkikon|no}} [http://www.bergstaden.org/  Røroshistorie hos Bergstaden.Org]
* {{Språkikon|no}} [http://www.rorosmartnan.no/  Rørosmartnan]

{{Trøndelag}}
{{Verdensarven Norge}}
{{Byer i Trøndelag}}
{{Norges største kommuner etter areal}}
{{Tettstedstatistikk|6631}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Røros| ]]
[[Kategori:Røros bergstad og Circumferensen‎]]
[[Kategori:Kulturmiljøer av nasjonal interesse]]