Redigerer Røldal stavkirke

{{Infoboks kirke
| bilde = Røldal Stave Church.jpg
| bildetekst= {{Byline|Roarjo}}
| sted = [[Ullensvang]] kommune, i [[Hordaland]]
| dato = 1. august 2005
| kirkesamfunn = 
| prosti = 
| fellesråd = 
| sogn =
| byggeår = ca. [[1250]]
| endringer = [[1844]]: Ombygging, gjort høyere, skipet utvidet mot vest<br />[[1917]]:Restaurert, [[Jens Zetlitz Monrad Kielland|Jens Z. Kielland]] og [[Domenico Erdmann]]
| viettil =
| kirkegård = ja, mend [[leggplass]]
| periode = [[middelalderen]]
| arkitekt = 
| teknikk = [[stavverk]]
| materiale = [[treverk]]
| mål =
| tårn = 
| støpul =
| takrytter = i vest over skipet
| sitteplasser=130
| portal = enkel treportal i vest, deler av sørportalen er bevart
| kor = smalere enn skipet, rett avsluttet
| skip = enskipet [[langkirke]]
| prekestol = [[1627]], Gottfried Hendtzschel, [[Schlesien]]
| døpefont = Kleberstein, dåpsfat i messing fra middelalderen
| alter = Altertavle, 1629, Gottfried Hendtzschel, Schlesien med motivene Jesus blir gravlagt, oppstandelsen. Den har skriftfelt på sidene med sitater fra Bibelen, en såkalt katekismetavle
| diverse = Treskulpturer fra 1200-1250, i Bergen museum, Krusifiks fra 12-1300-tallet, orgel Paul Ott (Tyskland) fra 1978
| kategori = Røldal stavkirke
}}
'''Røldal stavkirke''' er en [[stavkirke]] fra [[1200-tallet]] i bygda [[Røldal]] i [[Ullensvang]] kommune i [[Hardanger]] i [[Vestland]] fylke. Den er nevnt i skriftlige kilder fra 1462, men kirken er trolig en del eldre.<ref name="Storsletten1993" /> Kirken er i vanlig bruk som menighetskirke i Røldal sogn innenfor i [[Den norske kirke]]. Bygget er automatisk fredet.<ref name=":2">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Røldal stavkirke|url=https://snl.no/R%C3%B8ldal_stavkirke|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-09-10|besøksdato=2024-09-25|språk=no|fornavn=Leif|etternavn=Anker}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ullensvang.kyrkjer.no/Vis/ArticleId/89/Roldal-kyrkje|tittel=Røldal kyrkje|besøksdato=2024-09-25|språk=UK|verk=Ullensvang kyrkjelege fellesråd}}</ref> Den eksisterende formen skriver seg fra restaurering i 1917<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011808081|tittel=Norske kyrkjer|forfatter=Muri, Sigurd|forlag=Samlaget|isbn=8252117260|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1971}}</ref> og innvendig er den preget av 1600-tallet med malte dekorasjoner.<ref name="AnkerLeif" /> Den har form som en enskipet langkirke.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011203027|tittel=Arkitekturguide for Norge|forfatter=Gunnarsjaa, Arne|forlag=Abstrakt forl.|isbn=8279350314|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2002}}</ref> Den regnes som stavkirke og har samtidig trekk av andre byggeskikker. Kirken var i privat eie fra 1722 (da offiseren Christofer von Krog kjøpte kirken på auksjon) til 1898 da den ble overtatt av kommunen; i mellomtiden var det forskjellige private eiere. Sogneprest Peder Ringdal forsøkte på slutten av 1800-tallet å selge kirken til [[Fortidsminneforeningen]] med mulighet for at den kunne flyttes ut av bygda på samme måte som [[Gol stavkirke]].<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018100548026|tittel=Røldal stavkyrkje|forfatter=Jensen, Oddvar Johan|forlag=Røldal sokneråd|utgivelsessted=[Røldal]|side=|utgivelsesår=2008}}</ref><ref name="Falster" />

Kirken står på en slette mot elven nær utløpet til [[Røldalsvatnet]].<ref name="AnkerLeif">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070907038|tittel=Middelalder i tre|forfatter=Anker, Leif|forlag=ARFO|isbn=8291399166|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2005}}</ref> Kirken er orientert på vanlig måte med koret mot øst.<ref name="Storsletten2002">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009043004042|tittel=Takene taler|forfatter=Storsletten, Ola|forlag=Arkitekthøgskolen i Oslo|isbn=8254701520|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=2002}}</ref> Kirken ligger ved inngang til en fjellovergang mellom Østlandet og Vestlandet<ref name="Storsletten1993">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062407232|tittel=En arv i tre. De norske stavkirkene|forfatter=Storsletten, Ola|forlag=Aschehoug|isbn=8203220061|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1993}}</ref> og adkomst til kirken er via [[E134]].<ref name=":5" /> Det er omvisning i sommerhalvåret.<ref>{{Kilde www|url=https://www.visitnorway.no/reisemal/vestlandet/region-hardangerfjord/listings-hardanger-fjord/r%C3%B8ldal-stavkyrkje/14046/|tittel=Røldal Stavkyrkje|besøksdato=2024-09-25|verk=www.visitnorway.no}}</ref><ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019052007123|tittel=Norske stavkirker|forfatter=Havran, Jiří|forlag=ARFO|isbn=9788291399348|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2010}}</ref>

== Pilgrimsmål ==
I middelalderen var Røldal stavkirke en kjen [[Kirke|votivkirke]] som det ble gitt gaver til. Særlig sankthansnatten kom det pilgrimmer til kirken. Røldal var vanskelig tilgjengelig (kjøreveien til Røldal åpnet i 1875) og reisende måtte for en stor del ta seg over fjellet til fots. Etter reformasjonen fortsatte regelmessige valfarter til stedet.<ref name="Storsletten1993" /><ref name=":4" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2023021006049|tittel=Kunstleksikon i lommeformat|forlag=Kunnskapsforl.|isbn=8257313971|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2003}}</ref> Regnskapsbøker fra 1600-1700-tallet viser at kirken hadde god inntekt og formue, for eksempel i 1659 hadde den renter av 459 riksdaler.<ref name="AnkerLeif" /> I moderne tid har det vært organiserte pilgrimsvandringer blant annet fra [[Odda]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030506009|tittel=På livets vei|forfatter=Uddu, Per Kvistad|forlag=[Kirke- og kulturdepartementet]|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=2009}}</ref> Det skal ha vært holdt ulovlige eller uautoriserte katolske messer til 1835. Ifølge Nicolay Nicolaysen ble det i 1848 funnet proteser og krykker lagt igjen i kirken.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100808079|tittel=Kyrkja ho er eit gamalt hus|forfatter=Foldøy, Kristoffer|forlag=Hamre 1000-årsstadkomité|isbn=8299068355|utgivelsessted=Osterøy|side=|utgivelsesår=2003}}</ref><ref name="AnkerLeif" />

I middelalderen hørte sognet til Stavanger bispedømme<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021012207508|tittel=Kirker i glemselens slør|forlag=D. Bertelsen|isbn=9788269036800|utgivelsessted=Jakobsli|side=|utgivelsesår=2016}}</ref> og bygda hadde rundt 100 innbyggere i middelalderen. Røldal var i middelalderen det viktigste pilgrimsmålet i Norge etter [[Nidarosdomen]]. Etter [[reformasjonen]] var det ikke fastboende prest i Røldal og presten i [[Suldal]] kom bare en gang i året (vanligvis jonsok), på 1700-tallet kom presten to-tre ganger om sommeren.<ref name="Falster" />

== Datering ==
Røldal sogn er nevnt i skriftlige kilder fra 1462, men kirken er trolig en del eldre.<ref name="Storsletten1993" /> Bygget er datert til første halvdel av 1200-tallet basert på byggeteknikk og stilhistoriske detaljer.<ref name="Storsletten2002" /> Inspirasjon av gotisk steinarkitektur tyder på at bygget er oppført etter 1200. Det har vært vanskelig å datere på grunnlag av [[Årring|årringer]] i treverket. Det har vært antydet at kirken har opphav tidlig på 1200-tallet eller en gang etter 1300. Døpefonten i kleberstein er datert til første halvdel av 1200-tallet og krusifikset til omkring 1250.<ref name="AnkerLeif" />

== Form og konstruksjon ==
Skipet er 6,5 meter bredt og 7,8 meter langt, og koret er 4,5 meter bredt og langt. Takvinkelen for kor og skip er 52⁰.<ref name="Falster" /><ref name="Storsletten2002" />  Vegger og himling er [[Rosemaling|rosemalt]].<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011800036|tittel=Levende fortid|forfatter=Valebrokk, Eva|forlag=Boksenteret|isbn=8276830102|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1993}}</ref> En kraftig takrytter med pyramidetak i vest gir kirken en tydelig profil. Utvendig har den brunmalt liggende vestlandspanel, [[skifer]]tak og smårutete vinduer.<ref name="AnkerLeif" /> Skipets, takets og korets konstruksjon er for en stor del bevart fra middelalderen.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021120748595|tittel=Stavkirkene våre|forfatter=Dæhlin, Erik|forlag=Fabritius|isbn=8207015055|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1972}}</ref><ref name="Storsletten1993" /> Taket i skip og kor er understøttet av [[Takstol|takstoler]] av middelaldersk type.<ref name=":1" /> 

Utvendig fremstår den som enkel og ikke opplagt som en stavkirke. Den enkle formen er av samme type som [[Rødven stavkirke]] (Møre-typen). Den har ikke drageportaler eller avansert treskurd. Stavkirkenes karakteristiske konstruksjon er innvendig godt synlig med staver, sviller, legjer og stående veggplanker. Det er hjørnestaver, to mellomstaver i hver langvegg og en mellomstav i korets vegger. Hjørnestavene har rundt tverrsnitt, mens mellomstavene er teljet flate på innsiden og mangler base. Finnesloftet har lignende skille mellom hjørnestaver og mellomstaver. Veggsvillene er felt inn i hjørnestavene og sikret med treplugger. Den moderne svalgangen og små gavler ved inngangene er trekk kjent fra andre stavkirker. Før restaureringen i 1917 var stavkonstruksjonen skjult bak utvendig bordkledning.<ref name=":2" /><ref name=":5" /><ref name="AnkerLeif" /><ref name=":0" /><ref name="Jensenius1999" /> 

Skipets østvegg er værslitt på utsiden og har rester av tjære noe som tyder på den en tid ikke har vært beskyttet.<ref name="Jensenius1999" />

=== Undersøkelser og dokumentasjon ===
Kirken er beskrevet av [[Lorentz Dietrichson]] i 1892, av [[Nicolay Nicolaysen|Nicolai Nicolaysen]] i 1862 og oppmålt av arkitektene [[Johan Meyer]] og Fredrik Pettersen i 1899. Det var på slutten av 1800-tallet aktuelt å rive kirken og bygge ny. Meyer og Pettersen gjorde (på initiativ fra Fortidsminneforeningen) undersøkelser og oppmåling etter at mye av bordkledningen ble fjernet: Byggets eldre form kom da til syne og de ble overrasket over at stavverket var i god stnd. [[Jens Zetlitz Monrad Kielland|Jens Z. Kielland]] påpekte overfor [[Herman Major Schirmer]] likheter i konstruksjonen med det samtidige [[Finnesloftet]] på Voss og fremholdt at kirken har en "overmaade" interessant konstruksjon. Kielland antydet at det kunne være en misforstått stavkonstruksjon eller en rester av eldre byggeskikk. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]], [[Håkon Christie]] og Jørgen H. Jensensius har undersøkt bygget. [[Peter Anker (kunsthistoriker)|Peter Anker]] omtalte i 1997 Røldal stavkirke som mer primitiv enn andre.<ref name="Falster" /><ref name="Storsletten2002" />

=== Avvik fra stavkirkeformen ===
Røldal stavkirke er på noen viktige punkter anderledes enn de andre stavkirkene. Det har blitt diskutert om dette strengt tatt er en stavkirke eller om den faktisk er en av de eldre bygningstype, [[stolpekirke]].<ref>[http://www.stavkirke.org/artikler/artikkel-roeldal.html Jensenius, Jørgen H.; ''Viking'', vol. LXI, 1998: s.131-145]  {{Wayback|url=http://www.stavkirke.org/artikler/artikkel-roeldal.html|date=20070311103810}}
</ref>

Kirken ble i 1899 oppmålt av arkitektene [[Johan Meyer]] og Fredrik Pettersen som påpekte den særegne konstruksjonen som skiller seg fra andre stavkirker.<ref name="Falster" /> Til forskjell fra andre stavkirker har ikke Røldal stavkirke en høy [[tørrmur]] som fundament for veggsvillene, disse ligger på steiner i flukt med bakken. Etterhvert som terrenget på kirkegården ble hevet har råtnende gress og fuktig jord kommet i kontakt med svillene som har råtnet (svillene ble skiftet blant annet i 1663 og 1672). Konstruksjonen er uten grunnstokker. <ref name=":2" /><ref name=":5" /><ref name="AnkerLeif" /><ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062105002|tittel=Norges kunsthistorie. Bind 1|forlag=Gyldendal|isbn=8205122652|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1981}}</ref><ref name="Jensenius1999" /> 

Undersøkelser har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med [[Sville|svillen]] inntappet mellom stolpene. Det vanlige blant stavkirkene er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Jørgen H. Jensenius har fremmet hypotesen om at stolpene (hjørnestavene) opprinnelig har vært jordgravde og om bygget opprinnelig kan ha vært planlagt eller brukt til noe annet enn kirke.<ref name="AnkerLeif" /> Skriftlige kilder fra rundt 1900 (blant annet Kiellands undersøkelser) kan tyde på at hjørnestolpene tidligere sto direkte på eller i jorden, og at de har vært kappet og satt på steiner i forbindelse med utbedringene. Ifølge Jensenius kan de jordgravde stolpene ha vært del av den bærende konstruksjonen i flere hundre år; dette kan bety at [[Stolpekirke|stolpekirkene]] ikke nødvendigvis var en forløper for stavkirkene, men til dels eksisterte samtidig. Teorien er at stavkirkene erstattet stolpekirkene fordi de jordgravde stolpene hadde kort levetid. Betegnelsen ''stavkirke'' har bare vært brukt om bygg der hjørnestavene hviler på fundament over bakken.<ref name="Falster">Falster, A. A. (2017). ''[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/58426/Falster-masteroppgave-v-ren-2017.pdf Fortidens syn på Røldal stavkirke: Om kirkens bevaringshistorie og fremveksten av kulturminnevernet]'' (masteroppgave). Universitetet i Oslo.</ref><ref name="Jensenius1999">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100800047|tittel=Røldal - stavkirke eller....? (NIKU 1994-1999, temahefte 31)|etternavn=Jensenius|fornavn=Jørgen|forlag=Norsk institutt for kulturminneforskning|isbn=8242610568|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1999}}</ref>

Over skip og kor er det [[sperretak]] fra middelalderen og dette sperretaket kan ha vært åpent mot kirkerommet. Det var beter på tvers mellom langveggene. Gulvet besto opprinnelige av steinheller på leirfylling.<ref name="AnkerLeif" /> Tregulv er det vanlige i andre stavkirker. Hellene ble fjernet i 1844.<ref name="Falster" /> Det har vært tilført omtrent 50 cm [[leire]] med stein som avretting av tomten før bygget ble reist.<ref name="Jensenius1999" />

==Bygningshistorie og interiør==
[[File:Røldal stavkyrkje interioer Lindahl.jpeg|thumb|Interiør før 1890, krusifikset over koråpningen, skråbånd til avstiving av vegger. {{byline|[[Axel Lindahl]]}}]]
[[File:Odda Stabkirche Röldal Innen 1.JPG|thumb|[[Rosemalt]] interiør]]
Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet [[hallkirke]] med samme bredde på [[Kor (arkitektur)|koret]] og skipet. Den ble etter relativt kort tid utvidet til vanlig langkirke med et smalere kor, slik at det opprinnelige bygget bare besto av det eksisterende skipet. Det har vært [[Svalgang|svalganger]] rundt bygget og det er mellomstaver i langveggene. Kraftige veggkryss i interiør sørger for avstiving av veggene og motvirke setning (skråbåndene ble satt inn i 1818); disse er synlige på alle veggene.<ref name="Storsletten1993" /><ref name=":1" /><ref name=":5" /><ref name=":6" /> Stavkirkene hadde i middelalderen ikke vinduer, bare runde små hull (glugger).<ref name="Falster" /> 

Det eldste kortaket var tekket med horisontale tjærebredde bord som senere ble dekket av [[takspon]].<ref name="AnkerLeif" />
=== Omarbeiding rundt 1630 og senere ===
Rundt 1630 ble det gjennomført flere endringer blant annet arbeidet Thomas Snekker med himling, kirkestoler og galleri.<ref name="AnkerLeif" /> Prekestolen, altertavlen, to malerier og innvendig dekor kom til på 1600-tallet.<ref name="Falster" /> En gang på 1600-tallet fikk skipet himling, og kirken fikk nytt inventar og ble dekorert med maling.<ref name="Storsletten1993" /> Kirken fikk et [[Den evangelisk-lutherske kirke|luthersk]] preg blant annet ved at altersteinen ble fjernet og sidealteret ble fjernet.<ref name=":7" /> De fleste kirkene i landet ble på den tiden endret innvendig for å tilpasse den lutherske liturgien.<ref name="Falster" /> Ved utbedringer på 1670-tallet var det mangel på egnet tømmer i Røldal og bygningsmaterial ble med stort besvær fraktet med hest over fjellet fra [[Hardanger]].<ref name="Storsletten2002" /> 

=== Endringer på 1800-tallet ===
I 1818 ble bygget rett opp, veggene avstivet med skråbånd og det ble gjort noen reparajoner. Hjørnestolper og sviller var svekket og ble reparert. Kirken fortsatte å sige en del etter denne utbedringen.<ref name="Falster" /> I 1844 var det plankegulv over et gulv av steinheller som ble fjernet i 1844.<ref name="Falster" /> 

Skipet ble på 1840-tallet forlenget med 5 meter. Den opprinnelige takrytteren midt på mønet ble erstattet av en mindre takrytter i vestenden. Etterhvert fikk kirken hvitmalt panel utvendig og utvendig.<ref name="AnkerLeif" /> Fukt hadde skadet en del av de malte dekorasjonene fra 1600-tallet.<ref name="Falster" /> Gulvet av steinheller ble fjernet i 1844 og steinene solgt på auksjon.<ref name="Jensenius1999" /> Svalgangene på langsidene var råtne og ble fjernet.<ref name="Falster" /> Under ombyggingen i 1844 ble skipet utvidet mot vest, gjort 43 cm høyere og tilføyd en ny flat himling. Det er uklart om skipet ble forlenget stavverk eller med laftet tømmer. Veggene ble kledd med bord både ute og inne<ref name="Storsletten1993" /> slik at stavverket stort sett ble skjult<ref name="Falster" /> og kirken ble malt hvit innvendig.{{tr}} 

En del av inventar ble i 1895 overført til Bergen museum. Etter endringer på 1800-tallet var mye de middelalderske preget borte.<ref name="Falster" />

=== Restaurering 1913-1918 ===
I 1898 ble det foreslått å rive kirken og det ble blant annet lagt til grunn at den ikke hadde noen arkitektonisk verdi. Tidlig på 1900-tallet var den rådende ideen at sporene fra ulike epoker burde bevares og restaureringsarbeid ble gjort med dette utgangspunktet. Sogneprest [[Johannes Brochmann]] fikk mobilisert fagmiljøene til dette arbeidet. Brochmann og bygningshistorikere ønsket å bevare kirken som et historisk monument, mens bygdefolket for en stor del ønsket seg en ny og mer praktisk kirke. Blant annet ønsket Kielland å tekke med [[Takspon|spon]] slik det var vanlig i middelalderen, men kommunestyret ville ikke godta spon. Etter omkring 10 års diskusjon ble det enighet om arbeidet og Kiellands plan ble godkjent av kommunestyret, samtidig ble holdningen i bygda gradvis endret til fordel for bevaring.<ref name="Falster" />

I tidsrommet 1913-1918 gjennomgikk kirken en omfattende ombygging og [[restaurering]]. Arbeidet begynte i 1913 og ble fullført i 1918.<ref name=":7" /> På den tiden skjedde frakt med hest og det tok tid å frakte inn materialer til Røldal.<ref name="Falster" /> Interiøret ble restaurert av [[Domenico Erdmann]] i 1917. Bordkledningen fra 1800-tallet ble fjernet og [[renessanse]]interiøret restaurert. Det ble bygget en ny, innkledd [[svalgang]] rundt kirken for å beskytte veggbordene.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071608164|tittel=Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring nitti år|forlag=I kommisjon hos Grøndahl|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1935}}</ref><ref name="Storsletten1993" /><ref name=":5" /> Bygningsrestaureringen ble ledet av  [[Jens Zetlitz Monrad Kielland|Jens Z. Kielland]], mens fargerestaureringen ble utført av [[Domenico Erdmann]], som ble assistert av malerne [[Alfred Hagn]] og [[Ulrik Hendriksen]].<ref>Erdmann, Domenicus, ”Røldal kirke. Dekoration, og farverestaurering", i ''Årbok. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring'', 1913.</ref><ref>[[Nik Brandal|Brandal, Nik]], [[Eirik Brazier|Brazier, Eirik]] og [[Ola Teige|Teige, Ola]], ''[[Den mislykkede spionen|Den mislykkede spionen. Fortellingen om kunstneren, journalisten og landssvikeren Alfred Hagn]]'', Oslo 2010.</ref> Rosemalingen fra 1630 ble avdekket ved restaureringen.<ref name="AnkerLeif" /> Ved ombyggingen i 1844 forsvant så mye av dekoren at Erdmann hadde få holdepunkter for restaureringen.<ref name="Falster" />

Bygget ble hevet betraktelig og satt på ny grunnmur i forbindelse med denne restaureringen. Ettersom kirkegården har blitt hevet og torven der har vokst, hadde steinhellene som svillene hvilte på kommet lavere enn gresset.<ref name="Jensenius1999" /> Utvidelsen av skipet mot vest (fra 1844) ble tatt ned og erstattet av en ny som sto stil med resten av skipet. Taket ble dekket av firkantede skiferheller.<ref name="Falster" /> Inngangene i vest og øst fikk 1913-1915 doble dører og er innrammet av sikk-sakk-mønster som etterligner chevron fra [[Normannisk arkitektur|normannisk]] arkitektur.<ref name="Falster" />

===Fra middelalderen===
Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor<ref name="Storsletten1993" /> samt deler av sydportalen er også opprinnelige.<ref name="Storsletten1993" /> Bygget ble oppført av furu fra dalen.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051903033|tittel=Våre altertavler|forfatter=Øverland, Olava|forlag=Samlaget|isbn=8252145000|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1995}}</ref><ref name=":5" />

Kirken har et 85&nbsp;cm høyt [[krusifiks]] fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Det ble trolig lagd av en tysk håndverker som slo seg ned på Vestlandet på den tiden stavkirken ble reist.<ref>En eventyrlig [[legende]] forteller at en gammel blind mann og en gutt fikk mer enn fisk i garnet. Gutten sa at han så et kors der, men det var for tungt å lempe opp i båten. Den gamle ropte at fikk han bare korset opp i båten, skulle han frakte det til nærmeste kirke. Han ropte ut navnene på de nærliggende kirkene, men korset var like tungt, inntil han ropte «Røldal kirke!» – da nærmest hoppet det opp i båten av seg selv. Den gamle tørket svetten fra pannen, og med det samme fikk han synet igjen (Gunn Gravdal Elton: «Korsets kraft», ''Aftenposten'' 26.juni 2009).</ref>

I [[Bergen Museum]] oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet en [[alterfrontal]], en treskulpturer av [[Olav den hellige]] fra ca. 1250, av [[jomfru Maria]] med barnet fra ca. 1250,<ref name="Storsletten1993" /> og [[erkeengelen Mikael]] datert til ca. 1200.{{tr}}

Røldal stavkirke er fra gammelt av en [[votiv]]kirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av [[pilegrim]]ene som valfartet til kirken.<ref name="Storsletten1993" /> Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger, ganske velstående i middelalderen.{{tr}} 

På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier.{{tr}}

===Krusifikset===
Kirken er kjent for et krusifiks<ref>Ifølge en legende får [[svette]]dråper i pannen hver midtsommernatt. Korset ble da løftet ned fra sin plass på veggen slik at pilegrimene kunne tørke av dråpene med et [[lin]]klede, og man trodde at denne væsken kunne ha helbredende virkning. De som ikke hadde egne linduker, kunne låne fra kirken, og noen av disse dukene oppbevares i dag på Bergen Museum.</ref> over koråpningen.<ref name="Storsletten1993" /> Krusifikset skal ifølge vandrehistorien svette hver jonsoknatt og svettende skal ha hatt helbredende virkning om det ble strøket på syke kroppsdeler.<ref name=":1" /> Ifølge sagnet kom krusifikset til Røldal ved gudommelig inngrep. Skulpturen er 0,85 meter og korset 1,55 meter høyt.<ref name=":3" /> Krusifikset omtales som et av de fineste fra norsk middelalder.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121200014|tittel=Kyrkjespir og kyrkjespor|forfatter=Tobiassen, Tormod|forlag=Samlaget|isbn=8252142818|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1994}}</ref> Krusifikset ble trolig beskåret på 1800-tallet for å få plass over den utvidete koråpningen.<ref name="Falster" /> 

Fra luthersk hold ble det forsøkt forklart med at når [[gudstjeneste]]ne ble holdt i en tettpakket kirke, gir varmen fra folkemengden i det uoppvarmede kirkerommet [[kondens]] som, når det oppstod på krusifikset, ble oppfattet som svette.<ref name=":1" />

Gjentatte ganger ble messene forsøkt stanset. Biskop [[Jens Pedersen Skjelderup (død 1582)|Jens Skielderup]] omtalte i 1572 misbruk av krusifikset i Røldal.<ref name=":7" /> I 1622 av Oslos biskop [[Nils Glostrup]] (som mente det foregikk et stort avguderi i Røldalen),<ref name=":1" /> i 1644 av Bergens [[Ludvig Munthe (biskop)|biskop Ludvig Munthe]] (som Ludvig Holberg ble oppkalt etter). I 1744 krevde [[Kristiansand]]s biskop [[Jakob Kærup]] at krusifikset skulle brennes og i 1734 hadde Kærup forsøkt å stanse valfarten.<ref name=":7" /> Denne ville også ha krusifikset brent.{{tr}} Han regnet det som et [[Ikon (kristendom)|ikon]], og tilbedelse av et ikon var avgudsdyrkelse. Likevel ble det holdt messe hver St. Hans til 1835,<ref name="AnkerLeif" /> da praksisen ble avslørt av prost Ole Nicolai Løberg. Han ankom en dag for tidlig til sin visitas 7. juli. I eldre tid ble St. Hans feiret 6. juli, og i 23-tiden hørte prosten til sin forbauselse kirkeklokkene ringe. Det lyste også fra kirkevinduene, og da han kikket inn, så han at det ble holdt messe. Dette fikk Løberg satt en stopper for, men så sent som i 1850 skal folk ha valfartet til kirken for å søke helbredelse. I dag er krusifikset i Røldal den eneste overlevende kultgjenstanden i Norges gamle pilegrimskirker.{{tr}}

=== Inventar ===
En [[døpefont]] av [[kleberstein]] skriver seg trolig fra 1200-1300-tallet; den er stor nok til at hele barnet kunne senkes ned i vannet slik det var vanlig. Kirken har en gotisk [[alterkalk]].<ref name="Storsletten1993" /><ref name=":7" /> Prekestolen har himling og rik treskurd og dekorasjon. Altertavlen (laget av Gotfried Hendtzschel fra [[Wrocław|Breslau]]) er fra 1627.<ref name="AnkerLeif" /> Altertavlen er 2,6 meter høy og 2 meter bred. Altertavlen er inspirert av tidens kunstnere på kontinentet. Det er en katekismetavle med tekst og bilder.<ref name=":3" /><ref name=":5" /> En tid hang det et ryggbein fra en [[torsk]] på kirkeveggen.<sup>når?</sup><ref>En legende forteller at to menn hadde fisket i [[Røldalsvatnet]], som er ferskvann der det selvsagt ikke finnes torsk. Den ene var ikke fra bygden, og utbrøt at «Røldalskirken er ikke mer en ''lovekirke'' (= en kirke som folk lovet gaver om de ble helbredet) enn det er torsk i Røldalsvannet!» Så fikk han fisk på kroken - en torsk.</ref>

Det er to klokker fra middelalderen. Et malt alterfrontale (laget tidlig 1325-1350) fra kirken er oppbevart i Bergen museum.<ref name="AnkerLeif" /> En [[messehagel]] fra sent 1200-tall er bevart.<ref name=":7" /> Ytterligere inventar kan ha forsvunnet ved reformasjonen.<ref name="Falster" />

===Orgelet===
[[Fil:roldal_orgel.jpg|thumb|Orgel-prospektet i Røldal kirke]]

[[Pipeorgel|Orgelet]] ble bygd av det tyske orgelbyggfirmaet Paul Ott i 1978. Det har ni stemmer og mekanisk traktur.

<gallery widths=100 heights=180>
Fil:Roeldal_kirke_1.jpg|[[Olav den hellige]] 1250
Fil:Roeldal_kirke_2.jpg|[[Jomfru Maria|Madonna]] og barnet 1250
Fil:Roeldal_kirke_3.jpg|[[Erkeengelen Mikael]] 1200
Fil:roldal_alter.jpg|[[Alter]] og [[døpefont]] i Røldal kirke
</gallery>

== Kirkegård ==
Det er gravplass rundt kirken og der er det to gravkors i kleberstein fra middelalderen.<ref name="Storsletten1993" />

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
* [[Nik Brandal|Brandal, Nik]], [[Eirik Brazier|Brazier, Eirik]] og [[Ola Teige|Teige, Ola]], ''[[Den mislykkede spionen|Den mislykkede spionen. Fortellingen om kunstneren, journalisten og landssvikeren Alfred Hagn]]'', Oslo 2010.
* Bugge, Gunnar og Mezzanotte, Bernardino, ''Stavkirker'', Oslo 1993 ISBN 82-504-2072-1
* Bugge, Gunnar, ''Stavkirkene i Norge'', Oslo 1981  ISBN 82-09-01890-6
* Hauglid, Roar, ''Norske Stavkirker'', Oslo 1973
* Jensen, Oddvar Johan, Røldal Stavkyrkje. Pilegrimskyrkje. Røldal sokneråd 2009. 
* Jensenius, Jørgen H.; ''Viking'', vol. LXI, 1998: s.131-145

== Eksterne lenker ==
* {{Kirkesøk}}
* [https://web.archive.org/web/20140728200141/http://www.stavkirke.info/stavkirker/roeldal/ Røldal stavkirke i stavkirke.info]
* [https://web.archive.org/web/20121209161930/http://www.miljostatus.no/roeldal Miljøstatus i Norge: Røldal stavkirke]
* [http://www.olavsrosa.no/objektinfo.aspx?id=27114 Olavsrosa] {{Wayback|url=http://www.olavsrosa.no/objektinfo.aspx?id=27114 |date=20120308034830 }}
* {{Kulturminne|85335}}
* {{Språkikon|de|Tysk}} [http://www.reuber-norwegen.de/Fylker/PhThKirchen120.html Kirker i Norge] {{Wayback|url=http://www.reuber-norwegen.de/Fylker/PhThKirchen120.html |date=20130319100637 }} (''Kirchen in Norwegen'')

{{Kirker i Hardanger og Voss prosti}}
{{Stavkirker}}
{{Kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Ullensvang]]
[[Kategori:Stavkirker]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Kulturminner i Ullensvang]]
[[Kategori:Katolske valfartsmål]]
[[Kategori:Kirker fra 1250]]
[[Kategori:Kirker i Hardanger og Voss prosti]]
[[Kategori:Rosemalte kirker]]
[[Kategori:1200-tallet i Norge]]