Redigerer Rødt (farge)

{{Andrebetydninger|Rødt}}
{{Infoboks farge|title=Rødt|hex=FF0000|
 r=255|g=0|b=0|
 c=0|m=100|y=100|k=0|
 h=0|s=100|v=100
}}
[[Fil:Stop sign.png|100px|thumb|[[Trafikkskilt]] med tekst og rød signalfarge for å markere full stopp.]]
'''Rødt''' er en [[farge]] som inngår i [[fargespekteret]]. Den røde delen av spekteret er [[lys]] med bølgelengder fra 625 [[nanometer]] (nm) til 760&nbsp;nm, og er dermed det mest langbølgede lyset som [[menneske]]rs [[øye|øyne]] kan oppfatte.

Reint rødt er en [[primærfarge]] som ikke kan blandes av andre farger. [[Komplementærfarge]]n til rødt er [[grønt]]. I [[estetikk]]en regnes rødt til de [[varm]]e fargene. Rødt er den mest energiske fargen i naturen og stimulerer og varsler. Rødt er også den viktigste fargen som [[symbol]] og markør med ulik betydning i kulturen. Det finnes en mengde røde fargenyanser med egne navn.

Ordet rødt het ''rauðr'' på [[gammelnorsk]] og stammer fra ''rudhira'' som på det gamleindiske språket [[sanskrit]] betød «blod».

Rødt kan også forbindes med krig altså en krigsfarge.{{tr}}

== Fargeblandinger ==
I forskjellige [[fargelære]]r regnes rødt som en grunn-, primær- eller elementærfarge, altså en rein farge som ikke kan oppstå ved å blande sammen andre farger. Maksimal rød farge er derfor verken gul- eller blåaktig, svart- eller hvitaktig. Likevel vil en kalle mange fargetoner og -nyanser der rødt er blandet med andre farger, hvitt og svart, for røde.

I [[additiv fargeblanding]], det vil si blanding av farget lys, er rødt primærfarge sammen med gult og blått. Disse tre fargene danner fargepunktene i en lysende [[Fjernsyn|TV]]-skjerm, der det blir hvitt når alle fargene lyser og svart når alle er slukket. Rødt lys blandet med grønt gir gult, rødt blandet med blått gir [[lilla]].

I [[subtraktiv fargeblanding]], altså blanding av reflekterende farger, for eksempel i form av maling, vil rødt blandet med [[blått]] gi [[fiolett]]e farger, rødt blandet med gult gi [[oransje]], og rødt blandet med grønt gi [[brun]]e fargetoner. I tradisjonelt [[firefargetrykk]], som i vanlig avis- og boktrykk består av trykkfargene [[Magenta (farge)|magenta]], [[cyan]] (blålig [[turkis (farge)|turkis]] eller klar blågrønn), gult og [[svart]], blandes imidlertid varm «nøytral» rød av magenta og gul.

=== Røde farger og fargestoffer ===
En mengde røde fargetoner og [[pigment]]er har fått navn etter opprinnelse og bruk, for eksempel opphavssted eller materialet det er utvunnet fra, eller etter hva fargen likner på, for eksempel i naturen. Samme eller liknende farger kan ha forskjellige betegnelser i ulike fag, tidsepoker og språk.
* [[Rosa]]
* [[Magenta (farge)|Magenta]]
* [[Lilla]]
* [[Oransje]]
* [[Engelsk rød]]
* [[Burgunder]]
* [[Purpur]]
* [[Skarlagen]]
* [[Karmin]]
* [[Krapplakk]]
* [[Sinoberrødt]]
* [[Kadmiumrødt]]
* [[Karmosin]]

== Rødfarger i naturen ==
I [[regnbue]]n er rødt det ytterste av fargebåndene. Lys med bølgelengder lengre enn 730&nbsp;nm er [[varme]]stråling, den er usynlig og kalles [[infrarød]] stråling.

Rød farge i [[natur]]en kan markere både [[fare]] og [[giftighet]], men også en signalfarge for å tiltrekke seg oppmerksomhet, brukt av både planter og dyr, eller for å vise at frukter og annet er [[modenhet|modne]]. Rød [[hud]] og [[rødme]] er et synlig, fysisk tegn på ulike typer sårhet, sykdom og følelsesforandringer, for eksempel flauhet og opphisselse.

Kunstnerfarger ble fra gammelt av fremstilt av bergarter, leire, forskjellige plante- og dyreekstrakter, foruten ved enkel kjemi. Ved hjelp av disse, nådde en rødfargene sinober (som er litt orangeaktig) og karmin (karmosin) med et svakt blåskjær. Disse fargene lot seg ikke blande til rent rødt slik en mente denne fargen burde se ut. Først med moderne kjemi er det lykkes å fremstille fargen rent rød.

== Rødfarger i kultur, symbolikk og fargepsykologi ==
Den energiske og intense rødfargen vekker sterke følelser og tiltrekker seg oppmerksomhet, og rødt har derfor i forskjellige toner og nyanser vært den viktigste fargen i menneskene [[kultur]]. Rødt har blitt brukt både som [[estetisk]] virkemiddel, signalfarge og [[symbol]] med ulik betydning. Rødt har særlig stått for [[kjærlighet]], [[kraft]], energi, mot og vilje, men også for [[aggresjon]], [[sinne]], strid og [[krig]]. Fra gammelt av var rødt dessuten ensbetydende med rikdom og [[luksus]], fordi fargestoffene var så kostbare. Dyprødt betegner [[erotikk]], rose står for [[romantikk]], burgunder gir signaler om intimitet, mens den julerøde fargen står for aktivitet og glede.

Alle farger påvirker sinnet, og i moderne [[fargepsykologi]] spiller rødt en særlig rolle. Kraftige røde toner kan gi energi, stimulere til aktivitet og hisse til sterke føelser. Fargen virker både varm, nær og positiv, men også aggressiv og sint og kan varsle fare og kamp.

=== Krig og kjærlighet ===
Rød regnes i dag som [[lidenskap]]ens og kjærlighetens farge, men symboliserer også sterke følelser som opphisselse og sinne. Vanlige språklige vendinger er «å se rødt» eller at noe virker som «en rød klut», et begrep som stammer fra [[tyrefekting]], en både blodig og temperamentsfull aktivitet. Rød var opprinnelig krigens farge, og fordi planeten [[Mars (planet)|Mars]] virker rød, ble den knyttet til krigsguden [[Mars (gud)|Mars]]. Det er kun i nyere tid at rødt har blitt forbundet med kjærlighet. Fra gammelt av var det grønn som var fruktbarhetsfargen, og dermed også kjærlighetsfargen.

=== Rød i litteratur og kunst ===
Rødfargen og ordet rødt har blitt svært flittig brukt i litteratur, kunst og andre kulturuttrykk, både som navn, for eksempel [[Rødhette]], [[Den røde pimpernell]], [[Rødøye]], [[Röda rummet]], [[Rød oktober]], [[Den røde plass]] og [[Lady in Red]], samt som gjennomgangstema og viktig bestanddel, for eksempel i filmen [[Rød (film)|Rød]].

=== Signalfarge ===
Rød er en av de fargene som blir lettest registrert av øyet. Den blir derfor brukt som signalfarge for å vekke oppmerksomhet, ofte med betydning «nød», «fare», «stopp», «brann» eller «forbud». Eksempler på dette er tegnet for [[Røde Kors]], bruken av rødt på [[brannslukningsapparat]]er, [[nødbrems]]er, [[trafikkskilt]] og [[trafikklys]].

=== Heraldikk ===
Rød er en av [[heraldikk]]ens sterkt begrensede antall farger. De alminnelige fargene i heraldikken er rødt, [[blå]]tt, [[svart]] og [[grønt]], unntaksvis [[purpur]] og såkalt «naturfarge». Alle våpenskjold skal ha minst én av disse fargene.

Rød farge er derfor mye brukt som bakgrunnsfarge og på [[figur]]er i [[våpenskjold]], både i Norge og i andre land, såvel i vår tid som i tidligere tider. Blant annet er det rødt i [[Norges riksvåpen]], [[Skottland]]s våpen, konge[[huset Oldenburg]]s [[slektsvåpen]], [[Den norske kirke]]s våpen, [[Østfold]]s [[fylkesvåpen]], [[Bodø]]s og [[Sørum]]s [[kommunevåpen]],de norske slektene [[Anker (slekt)|Ankers]] og [[Wergeland]]s våpen og mange flere.

Rød farge kan være brukt i våpenskjold bare av praktiske og [[estetisk]]e grunner. Men rødt har også vært brukt med forskjellige betydninger og [[symbol]]ikk. Rødt som symbol for [[sosialismen]] og/eller arbeiderbevegelsen finnes i både flagg og våpenmerker, blant annet i [[kommunist]]isk heraldikk som [[Folkerepublikken Kinas riksvåpen]]. Rødt, hvitt og blått er fargene for frihet, likhet og brorskap fra den [[franske revolusjon]] og i [[Frankrikes flagg]].

I tysktalende områder har noen [[fyrste]]våpen et eget helt rødt felt uten figurer, kalt «Regalienfeld» som en form for «kongefarge».

I fagmessige beskrivelser av våpenskjold (såkalte [[blasonering]]er), brukes bare den enkle fargebetegnelsen rød uten å angi [[nyanse]]r av rødt. I avbildninger av rødfarge i våpenskjold skal fargen være så klar og tydelig som mulig, uten nyanser som mørke- eller lyserødt, rosa eller annet.

'''Heraldisk litteratur'''
* [[Hallvard Trætteberg]]: ''[[landskapsvåpen|Fylkesmerker]]. Forslag fra [[Norges Bondelag]]s fylkesmerkenevnd'', Oslo 1930
* Hallvard Trætteberg: «Heraldiske farvelover», ''Meddelanden från [[statsheraldiker|Riksheraldikerämbetet]]'', bind 7, [[Stockholm]] 1938
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]] og [[Knut Johannessen (1944-)|Knut Johannessen]] : ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
* [[Ottfried Neubecker]]: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', [[København]] 1979 (oversatt og bearbeidet for [[Skandinavia]] av [[Nils G. Bartholdy]])
* Magnus Bäckmark och Jesper Wasling: ''Heraldiken i [[Sverige]]'', [[Lund (by)|Lund]] 2001

=== Politikk ===
[[Fil:Revolusjonsfanen fra Rjukan.jpg|miniatyr|«[[Revolusjonsfanen fra Rjukan]]» er en [[Fane#Arbeiderfane og fagbevegelsefane|arbeiderfane]] som ble brukt av [[Rjukan#Historie|arbeiderforeningen på Rjukan]] fra 1919 og framover. Motivet viser idealiserte arbeidere i «[[heroisk realisme]]» med en [[revolusjonær]] fane i rødt påmalt «[[Frihet Likhet Broderskap]]». Fanen er en del av [[Norges dokumentarv]].<ref name="Kulås">Guri Kulås (30. april 2016). «Telemarksgalleriet slår eit slag for ein truga del av den norske kulturarven: arbeidarfanene: Hevar fanene på nytt». ''Klassekampen'', s. 20-21</ref>{{Byline|Per Berntsen/[[Norsk Industriarbeidermuseum]]}}]]
I moderne tid er bruk av rød farge i [[politikk]]en ofte symbol på [[kommunisme]] og [[sosialisme]]. Rødt kan vise til [[proletariat]]ets blod og mane til kamp og [[revolusjon]].

Andre har hevdet at den politiske [[venstresida]]s bruk av rødfarge henger sammen med de politiske betegnelsene [[høyre og venstre]], som stammer fra hvordan partigrupperingene var plassert i den franske nasjonalforsamlinga etter [[den franske revolusjonen]] i 1789. Der satt de kongetro til høyre for presidentstolen, og ble kalt ''la droite'', de vil si «til høyre», mens de [[radikal]]e satt til venstre (''la gauche''). Denne plasseringa fortsatte seinere i det franske kammeret og samsvarte med fargene på landets [[trikolor]]-flagg.

Det finnes et utall politiske begreper som inneholder ordet rød, for eksempel partiet [[Rødt]], [[rødstrømpe]], [[Maos lille røde]] og slagordet «bedre død enn rød». Venstresidas politiske motstandere har betegnet den som «den røde fare».

I USA er rødt [[Det republikanske parti|republikanernes]] farge.  Imidlertid brukes fargen også av politiske organisasjoner i USA med ståsted til venstre for republikanerne, eksempelvis [[Democratic Socialists of America]].

I [[sjiaislam]] kan røde flagg symbolere muslimske [[martyr]]ers blod og offerdød.<ref name="factcheck">[https://factcheck.afp.com/no-red-flag-revenge-was-not-raised-first-time-iran-mosque AFPs factcheck 2020: ''No, a 'red flag' of revenge was not raised for the first time on an Iran mosque'']</ref> Bruken av slike flagg har blitt tolket som tegn på kommende [[hevn]].<ref name="factcheck"/>

=== Liturgi ===
Den eldste drakten i kirkens [[liturgi]] var [[hvitt]], men da [[silke]] ble tatt i bruk på 1100-tallet, ble det innført egne regler om bruk av farger. I store deler av [[middelalderen]] var imidlertid rødt, blodets, kjærlighetens og ildens farge, den sentrale liturgiske fargen som skulle minne om den treenige Gud og hans kjærlighet til menneskene. Fra omkring 1200 ble det vedtatt at [[kirkeåret]] skulle symboliseres med  hovedfargene hvitt, rødt, fiolett og grønt – som kom til å stå for henholdsvis glede og renhet, kjærlighet og Jesu blod, bot og ettertanke samt gjenoppstandelse. Varm rød er også blitt [[julen]]s farge.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=r%F8d&submit=S%F8g Oppslagsordet «Rød» i ''Ordbog over det danske sporg 1700-1950'' (danske eksempler på bruken av ordet rød)]
* [http://www.jotun.no/www/no/20020050.nsf?OpenDatabase&db=/www/no/20020051.nsf&v=10EA&e=no&m=90A&c=C630CB63A1EE3B2EC12572190050E693 Jotun malingfabrikk om rød fargepsykologi]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rød| ]]