Redigerer Rødt

{{Andrebetydninger}}
{{Infoboks parti
| native_name = {{språk|nn|Raudt}}<br />{{språk|sme|Ruoksat}}<br />{{språk|smj|Ruoppsat}}<br />{{språk|sje|Ruappsat}}<br />{{språk|sma|Rööpses}}<br />{{språk|fkv|Punaiset}}
| ideologi = [[Sosialisme]]<br/> [[Antikapitalisme]]<br/> [[Demokrati]]<br/>
| adresse = Dronningens gate 22
| grunnlagt = {{startdato og alder|2007|3|11}}
| generalsekretær = {{ikkerød|Reidar Strisland}}
| forsamling1 = [[Stortinget]]
| forsamling1tall = {{Infoboks parti/plasser| 8 | 169 | {{Farge/Rødt}}}}
| forsamling1år = [[Stortingsvalget 2021|2021]]
| forsamling2 = [[Ordfører|Ordførere]]
| forsamling2tall = {{Infoboks parti/plasser| 1 | 357 | {{Farge/Rødt}}}}
| forsamling2år = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| forsamling3 = [[Kommunestyrerepresentant|Kommunestyrer]]
| forsamling3tall = {{Infoboks parti/plasser| 205 | 9122 | {{Farge/Rødt}}}}
| forsamling3år = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| forsamling4 = [[Fylkesting]]
| forsamling4tall = {{Infoboks parti/plasser| 25 | 664 | {{Farge/Rødt}}}}
| forsamling4år = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| forsamling5 = [[Sametinget]]
| forsamling5tall = {{Infoboks parti/plasser| 0 | 39 | {{Farge/Rødt}}}}
| forsamling5år = [[Sametingsvalget 2021|2021]]
| endcomment = <sup>a</sup>{{Fotnote|Ideologi}} Som definert av partiet selv, 
se [https://rødt.no/fil/980cbe24dc424c23c0c71e81a58b00e569ada9c2.pdf Rødts prinsipprogram vedtatt av landsmøtet i 2019]<ref>{{kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/4qWBzG/roedt-beholder-kommunisme|tittel=Rødt beholder «kommunisme»|utgiver=[[VG]]|forfatter=Martha Holmes|dato=12. mai 2019|besøksdato=30. juli 2019|språk=no-NB|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190512114534/https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/4qWBzG/roedt-beholder-kommunisme|arkivdato=2019-05-12|url-status=live
}}</ref><ref>{{kilde www|url=https://www.nettavisen.no/nyheter/moxnes-tapte-thriller-rodt-beholder-kommunisme-i-partiprogrammet/3423683737.html|tittel=Moxnes tapte thriller: Rødt beholder kommunisme i partiprogrammet|utgiver=[[Nettavisen]]|forfatter=Heidi Schei Lilleås|dato=12. mai 2019|besøksdato=30. juli 2019|språk=no-NB|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190512093932/https://www.nettavisen.no/nyheter/moxnes-tapte-thriller-rodt-beholder-kommunisme-i-partiprogrammet/3423683737.html|arkivdato=2019-05-12|url-status=live}}</ref>
}}
'''Rødt''' ('''R''') er et norsk [[politisk parti]] som ifølge partiprogrammet er [[sosialistisk]]. Partiet ble stiftet i mars 2007 på grunnlag av [[Rød Valgallianse]] og [[Arbeidernes kommunistparti|AKP]] og med [[Rød Ungdom]] som ungdomsorganisasjon.<ref>[https://roedt.no/rodt-nytt-arkiv «Dette er Rødt!»], i ''Rødt nytt'' nr. 3, 2007, side 3, besøkt 30. august 2021.</ref> 

Rødt har stilt lister ved valg til [[Stortinget]] og fikk ved [[Stortingsvalget 2017|valget i 2017]] inn daværende partileder [[Bjørnar Moxnes]] som første og eneste representant. I perioden [[Liste over stortingsrepresentanter 2021–2025|2021–2025]] har Rødt åtte representanter på Stortinget. Partileder [[Marie Sneve Martinussen]] og [[Tobias Drevland Lund]] er henholdsvis gruppeleder og gruppenestleder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Partiene/rodt/|tittel=Rødt (R)|besøksdato=2022-02-23|dato=2021-10-19|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> 

Internasjonal solidaritet er sentralt for Rødt som ifølge programmet går mot krig og undertrykking. Rødt ønsker å erstatte [[EØS]] med en handelsavtale.<ref>[https://www.roedt.no/arbeidsprogram Rødts arbeidsprogram 2021–2025], kapittel 2.5, punkt a (side 13); besøkt 30. august 2021</ref> Partiet ønsker seks timers arbeidsdag / 30 timers arbeidsuke med full lønnskompensasjon.<ref>[https://www.roedt.no/arbeidsprogram Rødts arbeidsprogram 2021–2025], kapittel 2.7, punkt b (side 15); besøkt 30. august 2021</ref> Partiet er mot vindkraft «på land, i fjæra og havvind på sokkelen» og vil ha grunnrenteskatt på vindkraft.<ref>[https://www.roedt.no/arbeidsprogram Rødts arbeidsprogram 2021–2025], kapittel 18, punkt g og h (side 58); besøkt 30. august 2021</ref> Noen av partiets forgjengere, som [[SUF&nbsp;(m-l)]] hadde programfestet en [[revolusjon]] som om nødvendig skulle finne sted med voldelige midler, såkalt «væpnet revolusjon»,<ref>{{kilde www| url=https://www.ba.no/politikk/dropper-vapnet-revolusjon/s/1-41-2565862|tittel=Dropper væpnet revolusjon|verk=ba.no|dato=2007-05-02|besøksdato=2021-08-25}}</ref><ref>{{kilde www|url=https://www.rbnett.no/kultur/article85152.ece|tittel=Hoem tar oppgjør med ml-fortida|verk=rbnett.no|dato=2012-09-24|besøksdato=2021-08-25|arkiv-dato=2021-08-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210825140740/https://www.rbnett.no/kultur/article85152.ece|url-status=yes}}</ref><ref>{{kilde www| url=https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/1995-1996/dok15/kap7.pdf | tittel=Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble oppnevnt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere («Lund-rapporten»|utgiver=[[Stortinget]]|dato=1997-06-06|besøksdato=2023-01-19|side=193, 198–199, 356–357}}</ref> mens Rødt ønsker å avskaffe kapitalismen gjennom en «demokratisk, ikke-væpnet revolusjon».<ref name=":1"/>

Rødt vil ikke gå inn i en regjering der de må administrere kapitalismen, EØS-avtalen eller [[NATO]]-medlemskap.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/75Xmlo/roedt-vil-hverken-administrere-kapitalismen-eoes-avtalen-eller-nato-med|tittel=En setning i Rødts prinsipprogram gjør at Bjørnar Moxnes ikke kan gå inn i en regjering|besøksdato=2021-08-30|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Partiet ønsker i stedet en forpliktende samarbeidsavtale med en rødgrønn regjering, der samarbeidsavtalen mellom den danske regjeringen og Rødts søsterparti [[Enhedslisten]] tjener som modell.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/raudt-vil-ha-forpliktande-avtale-med-ny-regjering-1.15318479|tittel=Raudt vil ha forpliktande avtale med ny regjering|besøksdato=2021-09-01|dato=2021-01-13|fornavn=Håvard|etternavn=Grønli|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/OQWgk3/roedt-leder-bjoernar-moxnes-vil-ha-dansk-modell-for-samarbeid-etter-valg|tittel=Rødt-leder Bjørnar Moxnes vil ha dansk modell for samarbeid etter valget|besøksdato=2021-09-01|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

[[File:Landsmøte votering foto brage aronsen.jpg|thumb|Votering under Rødts landsmøte på Håndverkeren Konferansesenter i Oslo i 2017.{{Byline|Brage Aronsen.}}]]

==Program og ideologi==
=== Prinsipprogram ===
Rødt ønsker en overgang fra [[kapitalisme]] til [[sosialisme]].  Rødt mener at kapitalismen er blitt en trussel mot mennesker og naturen, og bør erstattes med sosialisme, som de mener er en samfunnsform der [[arbeiderklassen]] styrer samfunnet [[demokratisk]] ut ifra sine interesser og der bærekraft og menneskelige behov legger føringer for produksjon og fordeling av varer og tjenester.<ref>{{Kilde www |url=http://xn--rdt-0na.no/politikk/prinsipprogram/#sosialisme |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-10-03 |arkiv-dato=2013-02-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130208010108/http://xn--rdt-0na.no/politikk/prinsipprogram/#sosialisme |url-status=død }}</ref> Partiet ønsker å avskaffe kapitalismen gjennom noe de kaller en «demokratisk, ikke-væpnet [[revolusjon]]», innføre demokratisk styring av banker, store selskaper og sentrale institusjoner. De vektlegger viktigheten av å bekrefte flertallets oppslutning i frie valg, for å skille en slik demokratisk revolusjon fra [[statskupp]]. Rødt ønsker å erstatte [[kapitalisme]]n med [[sosialisme]].<ref name=":1">[https://xn--rdt-0na.no/prinsipprogram Prinsipprogram] - Rødt. 2019</ref> Rødt ønsker revolusjon med fredelige midler, støttet av et flertall i folket: «Selv om folk i Norge har oppnådd mange og viktige demokratiske rettigheter, står kapitalismen i motsetning til reelt demokrati. For at det arbeidende folket skal ha makt trengs en radikal endring av maktforholda – en sosialistisk revolusjon.»<ref>{{kilde www|url=https://roedt.no/prinsipprogram|tittel=Prinsipprogram, vedtatt av landsmøtet i 2019, side 19|verk=www.roedt.no|besøksdato=2021-08-24}}</ref>

I prinsipprogrammet oppgir partiet at de ønsker et samfunn som er mer demokratisk enn dagens hvor de store beslutningene blir tatt i fellesskap og alle viktige samfunnsfelt underlegges demokratisk kontroll, også økonomien. Partiet mener at de store linjene i økonomien må fastsettes gjennom demokratiske [[planøkonomi|planprosesser]].<ref>{{Kilde www|url=https://roedt.no/prinsipprogram|tittel=Rødt - Fordi fellesskap fungerer|besøksdato=2020-09-06|språk=nb|verk=roedt.no}}</ref> Rødt oppgir at målet er et [[klasse (sosiologi)|klasse]]løst samfunn, som partiet omtaler som «det [[Karl Marx]] kalte [[kommunisme]]».<ref>{{kilde www|url=https://roedt.no/prinsipprogram|tittel=Prinsipprogram, vedtatt av landsmøtet i 2019, side 20|verk=www.roedt.no|besøksdato=2021-08-23}}</ref>

==== Mål ====
Rødts mål er formulert slik i prinsipprogrammet: «Når en etter hvert kommer stadig nærmere målet om et samfunn uten undertrykking, i harmoni med naturens tålegrenser, vil det være mulig å se konturene av et klasseløst samfunn: en verden der alle mennesker er like mye verdt – og der grunnprinsippet er «yte etter evne, få etter behov». Det var dette Karl Marx kalte kommunisme.»<ref>{{kilde www|url=https://roedt.no/prinsipprogram|tittel=Prinsipprogram, vedtatt av landsmøtet i 2019, side 20|besøksdato=2021-08-23|verk=www.roedt.no}}</ref>

=== «Forskjells-Norge» ===
Rødts hovedsak er kampen mot det partiet kaller ''Forskjells-Norge''. Rødt mener de andre partiene har sviktet velgernes ønske om å minske de økonomiske skillene, og partileder Bjørnar Moxnes skrev i mai 2015 at om ikke forskjellene begynner å minke, frykter han at neste generasjon vil bli den første på lang tid som får det mer utrygt enn sine foreldre<ref>{{Kilde www|tittel = Det lønner seg ikke å arbeide|url = http://www.dagbladet.no/2015/05/30/kultur/meninger/debatt/forskjeller/okonomi/39414818/|verk = Dagbladet.no|besøksdato = 2015-08-04}}</ref>. Partiet har pekt ut fire kommunepolitiske tiltak:<ref>{{Kilde www|url = http://rødt.no/nyheter/2015/05/vil-bruke-kommunene-for-%C3%A5-undergrave-siv-og-erna/|tittel = Vil bruke kommunene for å undergrave siv og erna|besøksdato = 2015-08-04|forfattere = |dato = |fornavn = |etternavn = |redaktør-fornavn = |redaktør-etternavn = |forlag = }}</ref>
# Faste ansettelser, ved å oppfordre kommunestyrer og fylkesting til å fatte vedtak om å følge reglene for midlertidige ansettelser slik de var før endringene i arbeidsmiljøloven i 2015<ref>{{Kilde www|tittel = Disse kommunene sier fortsatt nei til midlertidige ansettelser - frifagbevegelse.no|url = http://frifagbevegelse.no/forsiden/disse_kommunene_sier_fortsatt_nei_til_midlertidige_ansettelser_335868.html|verk = frifagbevegelse.no|besøksdato = 2015-08-04|arkiv-dato = 2015-07-29|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150729120133/http://frifagbevegelse.no/forsiden/disse_kommunene_sier_fortsatt_nei_til_midlertidige_ansettelser_335868.html|url-status = yes}}</ref>
# Knytte lønningene til politikere og kommunetopper til snittlønna til ansatte i kommunesektoren, eksempelvis ved å sette et lederlønnstak på 1,5 ganger snittlønna til de ansatte
# Bygge opp barnevernstiltak, barnehager og sykehjem i kommunal regi eller i samarbeid med ideelle, for slik å kutte behovet for de kommersielle
# Skattefinansiert barnehage og SFO

=== NATO-medlemskap ===
Rødt ønsker en ny utenrikspolitikk som tar utgangspunkt i menneskerettighetene. Partiet er imot norsk NATO-medlemskap og oppfordret i 2014 Jens Stoltenberg til å si nei til tilbudet om å bli organisasjonens generalsekretær.<ref>{{Kilde www|tittel = Tre grunner til at Jens bør si nei til NATO|url = http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Tre-grunner-til-at-Jens-bor-si-nei-til-NATO--7514406.html|besøksdato = 2015-08-06}}</ref> Partiet er motstandere av norsk deltakelse i krig, ser på seg selv som det eneste reelle fredspartiet og mener [[Sosialistisk Venstreparti]] har sviktet som fredsparti.

«Vi vil derfor melde Norge ut av NATO. Samtidig kan vi ikke legge landet forsvarsløst for den første og beste stormakt som ønsker å ta kontroll over våre ressurser med makt. Vi må gjenoppbygge Norges nasjonale forsvarsevne for å sikre vår selvstendighet.»<ref>{{kilde www|url=https://roedt.no/prinsipprogram|tittel=Prinsipprogram, vedtatt av landsmøtet i 2019, side 10|verk=www.roedt.no|besøksdato=2021-08-24}}</ref>

===EØS-avtalen===
Rødt stiller seg negativt til [[EU]] og begrunner motstanden med at unionen udemokratisk og basert på [[markedsliberalisme|markedsliberale]] prinsipper. Partiet samarbeider med [[Nei til EU]] og [[Ungdom mot EU]] og ser på et eventuelt norsk medlemskap et angrep på demokratiske rettigheter.<ref>{{Kilde www|url=https://roedt.no/arbeidsprogram|tittel=Arbeidsprogram - For perioden 2017 - 2021|besøksdato=2020-09-06|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=roedt.no|forlag=|sitat=}}</ref>

Rødt ønsker å si opp EØS-avtalen.<ref>{{kilde www|url=https://roedt.no/prinsipprogram|tittel=Prinsipprogram, vedtatt av landsmøtet i 2019, side 12|verk=www.roedt.no|besøksdato=2021-08-24}}</ref>

Rødt tilhører ingen internasjonal sammenslutning og har ingen offisielle søsterpartier i utlandet. Partiet regner seg selv som et søsterparti med greske [[Syriza]]<ref>{{Kilde www |url=http://xn--rdt-0na.no/solidaritet-med-grekerne/ |tittel=Solidaritet med grekerne - Rødt |besøksdato=2015-06-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150630190045/http://xn--rdt-0na.no/solidaritet-med-grekerne/ |arkivdato=2015-06-30 |url-status=død }}</ref> og danske [[Enhedslisten]], som de har et sterkt samarbeid med og selv har pekt ut som et forbilde når det gjelder oppslutning. Partiet arrangerte valgvake for britiske Labour til støtte for den radikale partilederen Jeremy Corbyn.<ref>{{Kilde avis|tittel=Møter Corbyn om brexit|avis=Klassekampen|url=http://www.klassekampen.no/article/20171130/ARTICLE/171139997|besøksdato=2018-06-24}}</ref>

=== Vil ikke inngå i noen regjering under kapitalismen ===
Rødt vil ikke inngå i noen regjering under det kapitalistiske systemet. I prinsipprogrammet står det: «Som et revolusjonært sosialistisk parti er det ikke Rødts oppgave å administrere kapitalismen i regjeringsposisjon. Tvert om er mobilisering av folkelige krefter og bygging av motmakt nedafra en nødvendig forutsetning både for antikapitalistiske reformer i dagens situasjon og for å avskaffe kapitalismen og erstatte dette systemet med et sosialistisk folkestyre.»<ref>{{kilde www|url=https://roedt.no/prinsipprogram|tittel=Prinsipprogram, vedtatt av landsmøtet i 2019, side 19|verk=www.roedt.no|besøksdato=2021-08-24}}</ref>

=== Miljø ===
Partiet mener markedsmekanismer ikke kan løse klimaspørsmålet, og at demokratiet må sikre en bærekraftig miljøpolitikk. Partiet utga i 2012 en plan over hva de mener Norge må gjøre for å kutte i klimagassutslipp og sikre en miljøvennlig industri.<ref>{{Kilde www|url=https://issuu.com/brage/docs/fornybar_framtid|tittel=Fornybar framtid|besøksdato=2020-09-06|språk=en|verk=Issuu}}</ref> I planen foreslår partiet blant annet å trappe ned norsk oljeutvinning, opprette grønne arbeidsplasser innen fornybar energi og grønn industri.<ref>http://www.miljøpartietrødt.no/ {{Wayback|url=http://www.xn--miljpartietrdt-tqbi.no/ |date=20170516234934 }}</ref> Partiet ønsker også redusert motorveiutbygging og satsing på kollektivtrafikk, herunder lyntog.

=== Økonomi ===
Rødt er erklært antikapitalistisk, baserer hovedprinsippene sine på grønn [[sosialistisk økonomi]] og er tilhengere av det de selv kaller for økonomisk demokrati. Partiet ønsker en utvidet velferdsstat og en større offentlig sektor, blant annet for å forhindre kutt i antallet ansatte og for å sikre alle hjelp ved behov. Partiet mener at aksjonærer og enkeltindivider skal fratas eierskapet over bedrifter, med unntak av mindre firmaer,<ref>
{{kilde bok
| url=https://roedt.no/fil/980cbe24dc424c23c0c71e81a58b00e569ada9c2.pdf
| tittel=Rødts partiprogram 2019
| utgiver=Rødt
| kapittel=Kapittel 6. Hvorfor sosialisme?
| sitat=I et sosialistisk samfunn er privat eie av de viktigste produksjonsmidlene avskaffa. Både privat eie av produksjonsmidler og markeder vil kunne eksistere på mindre prioriterte områder
| dato=2019
| besøksdato=2023-03-10
}}</ref> og ønsker sterkt progressiv beskatning.{{tr}}

=== Sosialt ===
Partiet legger vekt på bekjempelse av sosiale forskjeller og fattigdom, og går inn for å gi mer plass{{klargjør}} til minoritetsgrupper.<ref>{{Kilde www|url= https://rødt.no/fattigdom|tittel= Fattigdom|besøksdato= 2020-01-21|utgiver=Rødt}}</ref>

Partiet har skrevet et antirasistisk manifest som belyser det de mener er rasistiske sider ved samfunnet, og deler rasisme inn i to hovedgrupper: [[biologisk rasisme]], som inndeler mennesker i [[biologi]]ske [[rase]]r, og [[kulturell rasisme]], der en kulturell eller religiøs begrunnelse erstatter den biologiske, men argumentene ellers er de samme. For å møte og forebygge rasisme og nazisme ønsker partiet å bruke [[rasismeparagrafen]] oftere og gjøre det lettere å bryte med rasistiske miljøer.{{tr}}

==== Feminisme ====
Viktige kvinnepolitiske saker for Rødt er blant annet likelønn, videreføring av sexkjøpsloven og tiltak mot vold mot kvinner.<ref>{{Kilde www|url = http://rødt.no/politikk/arbeidsprogram/#2|tittel = Rødts prinsipprogram|besøksdato = 2015-08-06|forfattere = |dato = |fornavn = |etternavn = |redaktør-fornavn = |redaktør-etternavn = |forlag = |arkiv-dato = 2017-05-04|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20170504000658/http://xn--rdt-0na.no/./politikk/arbeidsprogram/#2|url-status=død}}</ref> Partiet ser på seks timers normalarbeidsdag som en kvinnepolitisk sak og hadde våren 2015 en egen kampanje til støtte for dette.<ref>{{Kilde www|url =http://rødt.no/om-r%C3%B8dt/kampanjer/kampanje-for-sekstimersdag/|tittel =Nettside Rødt kampanje sekstimersdag|besøksdato =2015-08-06|forfattere =|dato =|fornavn =|etternavn =|redaktør-fornavn =|redaktør-etternavn =|forlag =|arkiv-url =https://web.archive.org/web/20150703224619/http://xn--rdt-0na.no/om-r%C3%B8dt/kampanjer/kampanje-for-sekstimersdag/|arkivdato =2015-07-03|url-status = død}}</ref> Internt benytter partiet kvotering for å sikre kvinnelig representasjon.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://roedt.no/nyheter/2015/05/r%C3%B8dt-er-best-p%C3%A5-kvinnelige-listetopper/|tittel=Rødt er best på kvinnelige listetopper|besøksdato=2020-09-06|forfattere=|dato=2015-05-30|språk=nb|verk=roedt.no|forlag=|sitat=}}</ref>

==== Urbefolkning og nasjonale minoriteter ====
Rødt mener blant annet at [[Sametinget]] må gis reell makt i samiske spørsmål, og i saker som påvirker det samiske folket, og at samisk kultur må styrkes gjennom økt støtte til samisk teater, samisk radio og TV og til bøker på [[samisk]]. Partiet ønsker også at samene skal ha egen representasjon i [[Nordisk råd]].

=== Innvandring ===
Rødt støtter liberalisering av Norges asyl- og flyktningepolitikk og mener at innvandring har gjort Norge til et bedre land å leve i.<ref>Antirasistisk manifest</ref> Partiet vil blant annet øke antallet [[kvoteflyktning]]er til Norge, gi oppholds- og arbeidstillatelse til alle som har vært i landet i mer enn to år og gi alle som er født i Norge rett til statsborgerskap.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagen.no/Nyheter/Dette_mener_partiet_R%C3%B8dt-64738|tittel=Dette mener partiet Rødt|besøksdato=2020-09-06|dato=2013-08-27|språk=no|verk=dagen.no}}{{Død lenke|dato=august 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Samtidig har partiet vært kritisk til måten arbeidsinnvandringen foregår på og ment at den fører til arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.<ref>{{Kilde www|tittel = Stopp mafiaen på grensa|url = http://www.dagbladet.no/2014/05/08/kultur/meninger/hovedkronikk/kronikk/rodt/33180664/|verk = Dagbladet.no|besøksdato = 2015-08-06}}</ref> Dette er en av grunnene til at partiet går inn for å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale. I 2017 vedtok Rødts landsmøte at de ønsker en solidarisk regulert arbeidsinnvandring som tok til orde for umiddelbar regulering av arbeidsinnvandringen fra EØS-området. Dette vil innebære at det kreves ansettelse og en arbeidskontrakt med lønns- og arbeidsvilkår etter norske tariffavtaler for å få oppholdstillatelse i Norge. Dette for å hindre omfattende sosial dumping og et kappløp mot bunnen mellom arbeidstakere som følge av lett tilgang til billig og underbetalt arbeidskraft for arbeidsgivere.<ref>{{Kilde www|url=https://xn--rdt-0na.no/en-solidarisk-regulert-arbeidsinnvandring/|tittel=En solidarisk regulert arbeidsinnvandring|besøksdato=2018-06-24|forfattere=|dato=2017-05-03|språk=nb|verk=Rødt.no|forlag=|sitat=}}</ref>

==== Afghanistan ====
Arbeidet for å få Norge ut av [[Krigen i Afghanistan (2001–)|Afghanistankrigen]] har siden dannelsen av partiet vært en hovedprioritet. Partiet oppfordrer den norske regjeringen til å trekke ut alle norske soldater fra Afghanistan. Rødt mener at [[NATO]]s krigføring i [[Afghanistan]] har vært med på å styrke [[terrorisme]]n, og at krigen har også gjort livssituasjonen verre for den jevne afghaner. De mener også at Norges deltagelse på sikt vil svekke vår egen sikkerhet og forsvarsevne<ref>{{Kilde www |url=http://xn--rdt-0na.no/bilder/afghanistanhefte.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-05-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140201143905/http://xn--rdt-0na.no/bilder/afghanistanhefte.pdf |arkivdato=2014-02-01 |url-status=død }}</ref>

==== Libya ====
I mars 2011 gikk Rødt ut og krevde at Norge måtte reise forslag innenfor Schengen om å samarbeide om å ta imot flere flyktninger fra borgerkrigsrammede [[Libya]], og selv tilby å ta imot et betydelig antall flyktninger. Samtidig gikk partiet ut med at [[Gaddafi]] nå brukte våpen kjøpt fra Vesten til å komme på offensiven overfor det Rødt omtalte som «det rettferdige opprøret mot han [Gadaffi]». Arnljot Ask, daværende internasjonalt ansvarlig i Rødt, erklærte støtte til folket og det nasjonale overgangsrådet i Libya og tok til orde for å unngå at vestlige stormakter skulle få styringen over landet.<ref>{{Kilde www|url=https://roedt.no/nyheter/2011/03/skjerp-sanksjonene-mot-gaddafi/|tittel=Skjerp sanksjonene mot Gaddafi|besøksdato=2020-09-06|forfattere=|dato=2011-03-10|språk=nb|verk=roedt.no|forlag=|sitat=}}</ref>

Tidlig gikk Rødt imot forslaget om flyforbudssone over Libya, og mente det ville innebære en regelrett militær intervensjon. I stedet mente partiet at opprørerne måtte få politisk, materiell og økonomisk støtte. Rødt foreslo også å øke sanksjonene mot Gaddafi, og at det nasjonale overgangsrådet skulle overta Libyas sete i internasjonale fora.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/qn4vyg|tittel=Libyere hardt ut mot Bjørnar Moxnes: – Jeg ville blitt drept hvis ingen hadde grepet inn|besøksdato=2019-09-11|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

=== Ukraina-krigen===
Rødt motsatte seg norske våpenleveranser til ukrainske styrker som forsvarer landet mot [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|den russiske invasjonen]] i krigens første tretten måneder fordi Norge ifølge Bjørnar Moxnes befinner seg i en særstilling på grunn av sin grense til Russland.<ref>{{kilde www| url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2022/02/28/195829073/rodt-sier-nei-til-a-sende-vapen-til-ukraina| forfatter=[[NTB]]| tittel=Rødt sier nei til å sende våpen til Ukraina| dato=2022-02-28| besøksdato=2022-11-21| utgiver=''[[ABC Nyheter]]''| språk=nb-NO| arkivdato=2022-03-01| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220301155657/https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2022/02/28/195829073/rodt-sier-nei-til-a-sende-vapen-til-ukraina| dødlenke=nei}}</ref> Under landsmøtet den 23. april 2023 argumenterte imidlertid syv av partiets åtte stortingsrepresentanter for å endre holdning, og forsamlingen vedtok med 107 mot 74 stemmer å oppheve det tidligere vedtaket i hva som er blitt karakterisert som en «hard debatt».<ref>{{kilde www| url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/9zGBKr/roedt-snur-sier-ja-til-norsk-vaapenstoette-til-ukraina| tittel=Rødt snur: Sier ja til norsk våpenstøtte til Ukraina| forfatter=Alf Bjarne Johnsen| utgiver=''VG''| dato=2023-04-23| besøksdato=2023-04-23| språk=nb-NO| sitat=Debatten har vært hard på landsmøtet, og det har falt harde ord fra talerstolen. Blant annet er Natos generalsekretær Jens Stoltenberg blitt karakterisert som en «krigsforbryter».}}</ref>

==Representasjon==
Partiet var fra [[Stortingsvalget 2017|2017]] for første gang representert på [[Stortinget]], da partileder Bjørnar Moxnes ble valgt inn for Oslo. Det har representanter i flere fylkesting og kommunestyrer. Partiet har ingen ordførere, men fire varaordførere. Rødt er representert over hele landet og stilte 78 reine lister ved kommunevalget og fikk 47 102 stemmer. De to beste resultatene kom i Kragerø (16,4 prosent) og Tromsø (14,4). Det var i alt fem kommuner der partiet fikk 10 prosent av stemmene eller mer. Partiet hadde framgang i 59 kommuner. Av kommunene der det var rein Rødt-liste i både 2011 og 2015, var det størst framgang i Kragerø (opp 9,1 prosentpoeng). Ved valget i 2015 hadde Rødt høyest andel kvinnelige toppkandidater<ref>[https://arkiv.klassekampen.no/article/20150530/PLUSS/150539988 «Reiser kjerringa»], i ''Klassekampen'' 30. mai 2015; besøkt 31. august 2021.</ref> og nest høyest andel unge kandidater.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/finnmark/disse-partiene-er-yngst-og-eldst-under-hostens-valg-1.12449837|tittel=Disse partiene er yngst og eldst under høstens valg|besøksdato=2015-08-04|fornavn=|etternavn=NRK}}</ref>

Rødt har per 2023 én ordfører, [[Charlotte Therkelsen]] i [[Kragerø]], som også er partiets nestleder.

Utover arbeidet i folkevalgte organer, jobber Rødt og partiets medlemmer også innenfor blant annet fagbevegelsen, miljøbevegelsen og fredsbevegelsen

==Historikk==
=== Etablering ===
Rødt ble stiftet [[11. mars]] [[2007]]. Det bygger på forgjengerne [[Rød Valgallianse]], [[Arbeidernes kommunistparti|AKP]], [[Internasjonale Sosialister]]{{tr}} og [[Rød Ungdom]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/A4X4r|tittel=Nytt parti døpt Rødt|besøksdato=2020-09-06|forfattere=|dato=2007-03-10|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=}}</ref> 

[[File:Valg 2009 016.jpg|thumb|Tidligere [[AKP(m-l)]]-medlem [[Torstein Dahle]] var [[Rød Valgallianse|RVs]] siste leder og Rødts første. Her er Dahle på stand for Rødt ved [[Stortingsvalget 2009]].]]
Til [[Rød Ungdom]]s landsmøte våren [[2006]] var det stilt flere forslag som enten direkte eller indirekte ville være et brudd med [[Arbeidernes Kommunistparti]]. Ett av forslaga om å bryte med AKP manglet én stemme på å få det nødvendige 2/3-flertall og falt dermed. RUs landsmøte vedtok derimot en uttalelse om at «AKP ikke har noe eksistensgrunnlag som partiprosjekt i konkurranse med RV.<ref>«– Ikke levedyktig», i ''Klassekampen'' 10. spril 2006, side 7.</ref> I etterkant av landsmøtet tok flere ledende personer i RU til orde for å jobbe som en fraksjon i [[RV]], for å påvirke sammenslåingen av RV og AKP.

I 2005 sendte RVs landsmøte en henvendelse til AKP med henblikk på sammenslåing av de to partiene. Ønsket om sammenslåing ble begrunnet med at de politiske forskjellene var små, og at den politiske situasjonen krevde samling rundt et nytt og mer slagkraftig parti.{{tr}} AKPs landsmøte i 2006 ønsket initiativet fra RV velkommen, og den 11. mars 2007 ble RV og AKP nedlagt, og partiet Rødt stiftet.

Flesteparten av medlemmene ble med i det nye partiet, på tross av dette valgte diverse mindretallsgrupper å bryte ut og oppsøke andre organisasjoner, som for eksempel [[Tjen folket (norsk politisk gruppe)|Tjen Folket]] og paraplyorganisasjonen [[Kommunistisk Plattform]].{{tr}} 

Rødts første leder var tidligere RV-leder [[Torstein Dahle]], og AKPs avtroppende leder [[Ingrid Baltzersen]] ble valgt til nestleder.<ref>{{kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/1.2019339|tittel=Dahle leder Rødt|besøksdato=13. juni 2019|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140221205107/https://www.nrk.no/norge/dahle-leder-rodt-1.2019339|arkivdato=2014-02-21|dato=11. mars 2007|url-status=live|språk=no-NB|utgiver=[[NRK]]}}</ref><ref>{{cite news|page=|author=Lønna, Eline|title=RV-lederen vil lede nytt parti|work=[[Klassekampen]]|date=24. januar 2007|language=norsk|accessdate=15. desember 2009}}</ref>

Ifølge stiftelseserklæringen arbeider Rødt for «et samfunn hvor frihet, økonomisk rettferdighet, internasjonal solidaritet og hensynet til naturen er satt i sentrum».<ref>{{Kilde www|url=https://roedt.no/nyheter/2007/03/rodt_er_stiftet/|tittel=Rødt er stiftet|besøksdato=2020-09-06|forfattere=|dato=2007-03-11|språk=nb|verk=roedt.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref>[http://xn--rdt-0na.no/politikk/prinsipprogram/ Prinsipprogram] {{Wayback|url=http://xn--rdt-0na.no/politikk/prinsipprogram/ |date=20130208010108 }} - Rødt. 2010</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/05/29/225059/rodt-varsler-kamp-mot-okte-forskjeller|tittel=Rødt varsler kamp mot økte forskjeller {{!}} ABC Nyheter|besøksdato=2015-08-04|forfattere=|dato=2015-05-29|forlag=|sitat=}}</ref>

=== Fornyelse ===
Sentrale deler av prinsipprogrammet ble revidert i 2014<ref>{{Kilde www|url=http://rødt.no/nyheter/2014/05/landsm%C3%B8tet-i-r%C3%B8dt-i-m%C3%A5l/|tittel=Landsmøtet i Rødt|besøksdato=2015-08-06|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|redaktør-fornavn=|redaktør-etternavn=|forlag=}}</ref>, og det har vært store utskiftninger i partiledelsen. Ved landsmøtet i 2012 overtok en ny og yngre generasjon sentrale posisjoner som leder, partisekretær og nestledere. Etter landsmøtet i 2014 fikk yngre krefter plass i Landsstyret: 28 av 39 landsstyremedlemmer var nyvalgte, og 19 av dem var født etter 1980.<ref>{{Kilde www|url=http://sva.no/index.php?page=tjenester&sub=notiser&do=vis&NotisID=652|tittel=Smånytt · Martinussen gjenvalgt|besøksdato=2015-08-06|arkivdato=|forfattere=|dato=2014-05-16|fornavn=|etternavn=|verk=Sør-Varanger Avis|forlag=|sitat=}}</ref>

Fra mai 2012 ble partiet ledet av [[Bjørnar Moxnes]].<ref>Aftenposten/NTB (6. mai 2012). «[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Rodt-velger-ungdommelig-ledelse-6822005.html#.T6cOvcWnKhk Rødt velger ungdommelig ledelse]»</ref> Fra samme tidspunkt ble [[Marie Sneve Martinussen]] og [[Silje Josten Kjosbakken]] valgt til nestledere.<ref>«Dramagaranti til Tinget», ''Stavanger Aftenblad'' 3. april 2017.</ref>

I juli 2023 gikk Moxnes av etter "solbrille-saken", og Martinussen tok over som konstituert partileder fram til landsmøtet i 2024<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/bjornar-moxnes-gar-av-som-rodt-leder-1.16492797|tittel=Bjørnar Moxnes går av som Rødt-leder|besøksdato=2023-07-24|dato=2023-07-24|fornavn=Marthe|etternavn=Knutsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>.

{{Graph:Chart
 |width      = 400
 |height     = 100
 |xAxisTitle = 
 |yAxisTitle = Medlemmer
 |type       = line
 |xType      = date
 |xAxisAngle = +45
 |yAxisMin   = 0
 |x          = 2018/12/31, 2019/12/31, 2020/08/19, 2020/12/31, 2021/12/31, 2022/12/31
 |y          = 6927, 9661, 10000, 10533, 13173, 14215
 |showValues =
}}

== Valg ==

=== Kommune- og fylkestingsvalg 2007 ===
[[Fil:Knut henning thygesen.jpg|thumb|[[Knut Henning Thygesen]] var partiets eneste ordfører i perioden 2007 – 2011, i [[Risør]] kommune.]]
Ved planlegging for kommunevalget 2007 trodde Rødt at partiet hadde en sjanse til å få inn tre fylkeskommune-mandater. Stiftelsen av Rødt skjedde for sent til at [[valglov]]en tillot navneendring eller registrering av et nytt parti før [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007|lokalvalget i 2007]]. Partiet ble tvunget til å gå under navnet [[Rød Valgallianse]], og stilte derfor til valg med navnet RV en siste gang. Partiet fikk en oppslutning på 2 prosent på landsbasis (fram 0,5 prosentpoeng fra RVs resultat fra 2003) og ble representert i en rekke kommunestyrer og fylkesting. I [[Risør]] fikk partiet sin første [[ordfører]], [[Knut Henning Thygesen]], gjennom direktevalg. Rødt gjorde det også sterkt i andre kommuner, som [[Odda]], [[Vågan]], [[Høyanger]], [[Vefsn]] og [[Tromsø]].

I løpet av lokalvalget 2007 sa Dahle følgende:
: «Vi skal bli store, og skal ta opp saker det er bred enighet om i folket, men som dessverre ikke gjenspeiles i de øvrige partiers politikk.»

=== Stortingsvalget 2009 ===
Ved [[stortingsvalget i 2009|stortingsvalget 2009]] stilte Rødt liste i alle fylker og fikk til sammen 1,3 prosent av stemmene, 0,1 prosentpoeng mer enn RV-resultatet i 2005. Partiets beste resultater var i Oslo (4,0 prosent) og Hordaland (2,5 prosent), der førstekandidatene [[Erling Folkvord]] og [[Torstein Dahle]] på mange meningsmålinger lå an til å komme inn på Stortinget. Valgresultatet ble imidlertid ikke godt nok for noen av dem.

I valgkampen frontet partiet motstand mot oljeboring utenfor [[Lofoten]] og [[Vesterålen]], mot Norges militære engasjement i Afghanistan og mot å svekke [[uføretrygd]]en. Når det gjaldt regjeringsspørsmålet, ville Rødt foretrekke at den sittende regjeringskoalisjonen under [[Jens Stoltenberg]] fortsatte, framfor de andre, aktuelle alternativene, selv om de ikke støttet noen av alternativene.

=== Kommune- og fylkestingsvalg 2011 ===
: ''Se utdypende artikkel: [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 for Rødt]]''
[[Fil:Kommunevalg 2011 roedt.svg|miniatyr|Rødts oppslutning ved kommunevalget 2011 (prosent)
Fargekoder:
{{legend|#aa0000|10 % –}}
{{legend|#ff0000|6–9,99 %}}
{{legend|#ff5555|3–5,99 %}}
{{legend|#ffaaaa|1–2,99 %}}
{{legend|#ff7f2a|– 0,99 %}}
{{legend|#b3b3b3|Stilte ikke}}
{{legend|#d4aa00|Fellesliste}}]]
Ved kommunevalget 2011 stilte Rødt reine lister i 81 av de 429 kommunene<ref>Det var valg i 430 kommuner, men til 429 kommunestyrer, ettersom [[Mosvik]] og [[Inderøy]] blei slått sammen fra og med 1. januar 2012.</ref>. Partiet fikk i alt {{formatnum:37363}} stemmer, det vil si 1,5 prosent av de avgitte stemmene. Dette er en nedgang på 0,2 prosentpoeng fra [[kommunevalget 2007|kommunevalget i 2007]]<ref>Rødt stilte ved valget i 2007 under navnet Rød Valgallianse.</ref>, men en framgang på 0,4 prosentpoeng fra [[stortingsvalget 2009|stortingsvalget i 2009]]. Samla sett blei Rødt det åttende største partiet ved dette valget.

Rødt stilte liste til samtlige atten fylkesting. På landsbasis fikk partiet 1,7 prosent av stemmene, mot 1,5 ved det samtidige kommunevalget. Rangeringsmessig blei Rødt landets åttende største parti, totalt sett og i åtte av fylkene. Størst var oppslutninga i Nordland (3,7 prosent) og minst i Møre og Romsdal og Rogaland (0,6 prosent). Rødt blei representert i fire fylkesting, med to mandater i Nordland og ellers ett i Troms, Sør-Trøndelag og Hordaland. Representanten i Hordaland meldte overgang til [[Miljøpartiet De Grønne]] i desember 2013.<ref>{{Kilde www|url=http://hordaland.mdg.no/2013/12/overgang-fra-rodt-til-miljopartiet-de-gronne/|tittel=Overgang fra Rødt til Miljøpartiet De Grønne {{!}} Hordaland MDG|besøksdato=2020-09-06|dato=2013-12-10|verk=archive.is|arkiv-dato=2013-12-10|arkiv-url=https://archive.today/20131210235236/http://hordaland.mdg.no/2013/12/overgang-fra-rodt-til-miljopartiet-de-gronne/|url-status=yes}}</ref>

=== Stortingsvalget 2013 ===
Ved [[Stortingsvalget 2013|stortingsvalget i 2013]] stilte Rødt liste i alle fylker og fikk til sammen 1,1 prosent av stemmene, og fikk dermed ingen mandat på [[Stortinget]]. Rødt gikk tilbake med 0,3 prosent ved dette valget.

I Oslo fikk Rødt 3,2 prosent og 11&nbsp;133 stemmer, og manglet 2083 stemmer på å kapre et mandat.<ref>[http://www.pollofpolls.no/?cmd=Stortinget&fylke=3 Pollsofpolls.no] (besøkt 11. september 2013)</ref>

=== Kommune- og fylkestingsvalg 2015 ===
Ved Kommunevalget i 2015 gjorde Rødt sitt beste kommunevalg noen sinne, men ble ekstremt knepent slått prosentvis av sin forgjenger Rød Valgallianse ved kommunevalget i 1999. 

Rødt klarte derimot, selv medregnet Rød Valgallianse, å få til sitt beste fylkestingsvalg, og også sitt beste valgresultat noen gang fram til da med 2,2% av stemmene.

Valget ga 80 kommunestyrerepresentanter, og ti fylkesmandater.

=== Stortingsvalget 2017 ===
Ved [[Stortingsvalget 2017|stortingsvalget i 2017]] stilte Rødt liste i alle fylker og fikk til sammen 2,4 prosent og 70&nbsp;341 stemmer. Resultatet ble ett mandat på [[Stortinget]]. Rødt gikk fram med 1,3 prosent ved dette valget.

I Oslo fikk Rødt 6,3 prosent og 22&nbsp;892 stemmer.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/OM2gw/Resultater-fra-Stortingsvalget-2017#/03 Aftenpostens valgoversikt] (besøkt 13. september 2017)</ref>

=== Kommune- og fylkestingsvalg 2019 ===
Rødt gjorde sitt beste kommune- og fylkestingsvalg i 2019. Med 3,8 prosent og 100 924 stemmer i kommunevalget, og 3,9 prosent og 96 534 stemmer i fylkestingsvalget.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/valg/2019/resultat/nb|tittel=Valgresultat for Norge – Valg 2019|besøksdato=2019-09-10|språk=nb|verk=NRK}}</ref>

De gjorde det best ved kommunevalget i [[Alstahaug]], [[Dønna]] og [[Høyanger]] med 17,9, 16,8 og 12,5 prosent.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/valg/2019/resultat/nb/parti/R%C3%98DT|tittel=Valgresultat for Rødt – Valg 2019|besøksdato=2019-09-10|språk=nb|verk=NRK}}</ref> 

I Oslo fikk de 7,2 prosent og dermed  4 representanter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/valg/2019/resultat/nb/sted/0301|tittel=Valgresultat for Oslo – Valg 2019|besøksdato=2019-09-10|språk=nb|verk=NRK}}</ref>

=== Stortingsvalget 2021 ===
Stortingsvalget 2021 var Rødts hittil beste, og det kom for første gang over sperregrensen med 4,7&nbsp;% av stemmene, som tilsier åtte mandater på Stortinget.

=== Kommune- og fylkestingsvalget 2023 ===
Valget i 2023 endte på 3,5 på både kommune- og fylkesnivå. De beste resultatene for partiet så man i [[Sømna]], [[Kragerø]] og [[Høyanger]] med henholdsvis 20,7, 16,1 og 13,3 prosent. Partiets nestleder [[Charlotte Therkelsen]] ble valgt til ordfører i Kragerø 19. oktober 2023.

=== Valgresultater ===
{| class="wikitable" style="text-align:center;"
!Valgår
!Valgtype
!Stemmer
!Stemmeandel
!Representanter
|-
| '''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007|2007]]'''
| '''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007|Kommune]]'''
| {{formatnum:41340}}
| 1,9&nbsp;%
| &nbsp;

|-
| '''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007|2007]]'''
| '''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007|Fylke]]'''
| {{formatnum:42807}}
| 2,1&nbsp;%
| &nbsp;

|-
| '''[[Stortingsvalget 2009|2009]]'''
| '''[[Stortingsvalget 2009|Storting]]'''
| {{formatnum:36219}}
| 1,3&nbsp;%
| 0 repr.

|-
| '''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011|2011]]'''
| '''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011|Kommune]]'''
| {{formatnum:37363}}
| 1,5&nbsp;%
| &nbsp;

|-
| '''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011|2011]]'''
| '''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011|Fylke]]'''
| {{formatnum:38714}}
| 1,7&nbsp;%
| &nbsp;

|-
| '''[[Stortingsvalget 2013|2013]]'''
| '''[[Stortingsvalget 2013|Storting]]'''
| {{formatnum:30751}}
| 1,1&nbsp;%
| 0 repr.

|-
|'''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015|2015]]'''
|'''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015|Kommune]]'''
| {{formatnum:47102}}
| 2,0&nbsp;%
|
|-
|'''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015|2015]]'''
|'''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015|Fylke]]'''
| {{formatnum:47571}}
| 2,2&nbsp;%
|
|-
| '''[[Stortingsvalget 2017|2017]]'''
| '''[[Stortingsvalget 2017|Storting]]'''
| {{formatnum:70522}}
| 2,4&nbsp;%
| 1 repr.
|-
|'''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019|2019]]'''
|'''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2019|Kommune]]'''
| {{formatnum:101316}}
| 3,8&nbsp;%
|
|-
|'''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019|2019]]'''
|'''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019|Fylke]]'''
| {{formatnum:96931}}
| 3,9&nbsp;%
|
|-
| '''[[Stortingsvalget 2021|2021]]'''
| '''[[Stortingsvalget 2021|Storting]]'''
| {{formatnum:140931}}
| 4,7&nbsp;%
| 8 repr.
|-
|'''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]'''
|'''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2023|Kommune]]'''
| {{formatnum:92900}}
| 3,5&nbsp;%
|
|-
|'''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]'''
|'''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|Fylke]]'''
| {{formatnum:74680}}
| 3,5&nbsp;%
|
|}

== Rødts ledelse ==
[[Fil:Marie Sneve Martinussen (Rødt).jpg|alt=|miniatyr|[[Marie Sneve Martinussen]] er konstituert leder av Rødt frem til valg av ny leder på landsmøtet i 2024.]]
[[Marie Sneve Martinussen]] har ledet Rødt siden 2023. [[Charlotte Therkelsen]] er nestleder. Leder, nestleder, partisekretær, faglig leder, økonomiansvarlig og leder i Rød Ungdom utgjør arbeidsutvalget i Rødt.<ref>{{Kilde www|url=https://xn--rdt-0na.no/partiledelsen|tittel=Partiledelsen|besøksdato=2021-05-15|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=roedt.no|forlag=|sitat=}}</ref>

; Tidligere ledere 
{| class="wikitable"
!Periode
!Navn
|-
|[[2007]]&ndash;[[2010]]
|[[Torstein Dahle]]
|-
|[[2010]]&ndash;[[2012]]
|[[Turid Thomassen]]
|-
|[[2012]]&ndash;[[2023]]
|[[Bjørnar Moxnes]]
|-
|[[2023]]&ndash;
|[[Marie Sneve Martinussen]]
|}

==Media==
Partiet utgir gratisavisa ''[[Rødt nytt]]'' og tidsskriftet ''[[Gnist (tidsskrift)|Gnist]]'' (tidligere ''Rødt!''). I august 2020 hadde partiet {{formatnum:10000}} medlemmer.<ref>{{Kilde www|url=https://roedt.no/rodt-har-fatt-10-000-medlemmer?v=iEeBpgQLYwZXMeCflbUNFI|tittel=Rødt har fått 10 000 medlemmer!|besøksdato=2021-05-15|språk=no|verk=roedt.no}}</ref>

Rødt er også medeier i [[Klassekampen]], med 19,64 prosent av aksjene.<ref>{{kilde www
| url=https://www.proff.no/aksjon%C3%A6rer/-/klassekampen-as/925350605]
| utgiver=Proff.no
| tittel=Klassekammpen AS
| dato=2020
}}{{Død lenke|dato=mars 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Se også ==
* [[:Kategori:Rødt-politikere]]
* [[Rød Valgallianse]]
* [[Arbeidernes kommunistparti|AKP]]
* [[Rød Ungdom]]
* [[Sosialisme]]
* [[Rødt nytt]]
* [[Gnist (tidsskrift)]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{språkikon|no}} [https://marxisme.no Tidsskriftet Gnist]
* {{språkikon|no}} [https://sosialisme.no Rød Ungdom]
* {{Somelenker}}

{{Norske politiske partier}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rødt| ]]
[[Kategori:Sosialistiske partier]]
[[Kategori:Politiske partier etablert i 2007]]
[[Kategori:2007 i Norge]]
[[Kategori:Politiske partier i Norge]]