Redigerer Rødrev

{{Omdirigererfor|Rev|rev i betydning av grunne under vann|rev (maritimt)}}
{{Taksoboks
| bilde=Rödrävar.jpg
| bildetekst=Svensk rødrevtispe med valp
| norsknavn=rødrev<ref name="adb_taxon_48034" /><br />(rev)
| vitenskapsnavn=''Vulpes vulpes''
| autor= ([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Hundedyr]]
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name=IUCN>[http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-1.RLTS.T23062A46190249.en. Hoffmann, M. & Sillero-Zubiri, C. 2016. ''Vulpes vulpes''. «The IUCN Red List of Threatened Species 2016»: e.T23062A46190249.] Besøkt 3. februar 2018.</ref>}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| habitat=terrestrisk
| utbredelse=[[Nord-Amerika]], [[Afrika]], [[Eurasia]] og [[Australia]]
| kart=Wiki-Vulpes vulpes.png
| karttekst=Naturlig og introdusert utbredelse av rødrev}}
se «[[#Systematikk|systematikk]]»
{{Taksoboks-slutt}}
<!-- La stå av hensyn til taksoboksen ovenfor -->

'''Rødrev''' (''Vulpes vulpes''), også kalt bare '''rev''', '''sølvrev''' og '''korsrev''' er det største og mest vanlige [[rovpattedyr]]et i [[ekte rever|reveslekten]]. Den er utbredt over store deler av [[Nord-Amerika]] og [[Eurasia]], men er lite representert i [[Afrika]]. Den finnes også i [[Australia]], men ikke naturlig. En rekke [[underart]]er er beskrevet, men [[Biologisk systematikk|systematikken]] er svært uklar i øyeblikket. Generelt deler man derfor rødreven inn i fargevariantene vanlig rødrev, korsrev og sølvrev. Sølvrev brukes i [[pelsdyroppdrett]] og finnes naturlig i Nord-Amerika hvorfra den ble innført til Norge.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=sølvrev|url=http://snl.no/s%C3%B8lvrev|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-03-05|besøksdato=2020-08-25|språk=nb|fornavn=Karl|etternavn=Frafjord}}</ref>

== Beskrivelse ==
[[Fil:Silver fox.jpg|thumb|left|Sølvrev (oppdrettsdyr)]]
Rødrevarten har tre fargevarianter, som beskrevet nedenfor. Vekten ligger normalt i området {{nowrap|3 – 10 [[kilogram|kg]]}} og kroppslengden er som regel mellom {{nowrap|83 – 110 [[centimeter|cm]]}}, målt fra nesetipp til halerot. Den er langbeint og hurtig, og kan oppnå en toppfart av nærmere 50 [[kilometer per time|km/t]]. Rever i varme strøk er gjerne slankere bygget. I vill tilstand kan man forvente en gjennomsnittlig levetid på ca. 3 [[år]], men dette varierer fra sted til sted (underart til underart). I fangenskap lever rever opp mot {{nowrap|12 – 13 år.}}

=== Vanlig rødrev ===
[[Fil:Fur redfox.jpg|thumb|Rødrevskinn{{Byline|F. Bjørnstad}}]]
''Vanlig rødrev'' utgjør omkring 65&nbsp;% av rødrevbestanden på verdensbasis, men fargen varierer fra blek gulaktig rød til dyp rødbrun på øvre partiene av kroppen og fra hvit til askegrå og skiferaktig grå på undersiden. Alle rødrever har et korslignende mønster over ryggen, der ei mørkere stripe renner nedover nakken og ryggkammen, og ei tilsvarende mørk stripe danner et kors på tvers over skuldrene på dyra. På røde rødrever er dette korsmønsteret dypere rødt eller rødbrunt. Den nederste dele av leggene er normalt sort eller nærmest sort, og haletippen er enten sort eller hvit. Pelsen varierer fra kort til semikort. De nordligste underartene har generelt en lenger pels og gjerne tett underull i vinterhalvåret.

Såkalt ''norsk'' eller ''skandinavisk rødrev'' har gjerne en klar rød til rødbrun pelsfarge med hvite tegninger i brystet, på halsen, kinnet og på haletippen. Den utvikler tett underull vinterstid og blir normalt 58&ndash;80 cm lang, målt fra snutespissen til halerota. Halen, som er bustete og svært frodig, blir gjerne omkring 50 cm lang. Vekten ligger normalt i området 5&ndash;15 kg, men vekt over 10 kg er ikke vanlig. Skandinavisk rødrev har blitt beskrevet som en egen underart (''Vulpes vulpes septentrionalis''), men mange forskere regner ikke denne reven som distinkt nok til å være det. Den blir derfor som oftest regnet som en varietet til nominatformen (''Vulpes vulpes vulpes'').

Det finnes også hvite rødrever, men noen av disse er [[albinisme|albino]]er. Likeledes finnes det i vill tilstand en [[mutasjon|mutert]] variant av rødreven som ikke har dekkhår, kalt ''Samsons rev''.

=== Korsrev ===
[[Fil:Fur crossfox.jpg|thumb|Korsrevskinn{{Byline|F. Bjørnstad}}]]
Såkalte ''korsrever'' er en delvis [[Melanisme|melanistisk]] variant og har ei nærmest sort eller gråsort stripe (med islett av rødt) som renner nedover nakken og ryggkammen, og ei tilsvarende mørk stripe på tvers over skuldrene, slik at det dannes et kors fremst på ryggen. Nedre del av leggene er normalt sorte eller gråsorte, mens haletippen som oftest er hvit. Korsrever har dessuten gjerne sort eller gråsort ansiktsmaske. Pelsfargen er gjerne rødbrun til grågrislet rødbrun. De mørke feltene over skuldrene tegner et mye tydeligere korsmønster enn andre rødrever, derav navnet.

Korsrev er svært sjelden i [[Skandinavia]], selv om varianten har blitt beskrevet fra nordområdene av både [[Conrad Gessner]] og [[Olaus Magnus]].<ref>Jardine, W (esq) & Hamilton Smith, C. (1840): ''The Natural History of Dogs: Canidae Or Genus Canis of Authors ; Including Also the Genera Hyaena and Proteles'', utgitt av W.H. Lizars</ref> En studie basert på nesten {{formatnum:3000}} rødrevskinn fra Finland viste at 99&nbsp;% av skinnene var fra den vanlige røde formen, mens korsrev utgjorde bare 0,3&nbsp;% av de ikke-røde formene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Alderton, D. & Tanner, B. (foto)|tittel=Foxes, wolves, and wild dogs of the world|utgivelsesår=1998|forlag=Blandford|utgivelsessted=London|utgave=Pbk. ed.|isbn=0-7137-2753-5}}</ref> I Nord-Amerika er formen vanligere, opptil 30&nbsp;% av amerikanske rever er korsrever. Skinnet er et populært pelsverk internasjonalt. Det er gjerne mer verd enn tradisjonelle rødrevskinn, men som oftest ikke like mye verd som pelsverk av sølvrev og [[fjellrev]].

=== Sølvrev ===
[[Fil:Fur silverfox.jpg|thumb|Sølvrevskinn{{Byline|F. Bjørnstad}}]]
Såkalte ''sølvrever'' utgjør ca. 10&nbsp;% av den totale rødrevbestanden på verdensbasis. Den varierer fra sølvgrå (grågrislet) til nærmest sort og har det mest verdifulle pelsverket blant rødrevene. Også sølvrever har et korsmønster på ryggen, men fargene er en kombinasjon av sølv og sort. Den nederste delen av leggene og labbene er normalt sorte eller nærmest sorte, og halen er gjerne grågrislet helt innerst, men nærmest sort utover. Også ørene er ofte sorte eller nærmest sorte.

== Atferd ==
Rødreven er en ensom jeger som ikke danner sosiale [[flokk]]er, men lever alene utenom paringstiden og den første delen av valpestadiet. Det er kjent at tilliggende revir kan overlappe hverandre noe, men kjernereviret blir som regel forsvart. Reviret okkuperes av en hann og en til to hunner og deres eventuelle valper. [[Hi]]et graves som regel ut i bakken og har alltid flere utganger. Ofte har reven også flere hi innenfor reviret. Hiet som sådan er ofte overtatt etter andre dyr og tilpasset behovet.

== Habitat ==
[[Fil:Vulpes vulpes laying in snow.jpg|thumb|left|Rødreven trives nærmest overalt{{Byline|Shiretoko-Shari Tourist Association}}]]
[[File:Rödräv - (Vulpes vulpes) - Världens ände - Ystad-2023.jpg|left|thumb|To unge rødrev som leker i snøen.]]
Rødreven er svært tilpasningsdyktig og trives utmerket i umiddelbar nærhet av [[menneske]]r. Moderne [[landbruk]], [[by]]er og tettsteder har i så måte gitt rødreven en rekke nye muligheter, som den vet å utnytte. Den trives nærmest over alt, inkludert i storbyer som [[Oslo]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/tur-og-friluftsliv/besoksgard-hundepark-og-viltforvaltning/rev-i-oslo/|tittel=Rev i Oslo - Besøksgård, hundepark og viltforvaltning|besøksdato=2022-09-14|dato=2020-10-14|språk=no|verk=Oslo kommune}}</ref>, [[London]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.nhm.ac.uk/discover/the-secret-life-of-urban-foxes.html|tittel=The secret life of urban foxes|besøksdato=2022-09-14|språk=en|verk=www.nhm.ac.uk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://metro.co.uk/2018/09/08/inside-the-secret-world-of-londons-urban-foxes-7923273/|tittel=Inside the secret world of London's urban foxes|besøksdato=2022-09-14|dato=2018-09-08|fornavn=Harriet|etternavn=Williamson|språk=en|verk=Metro}}</ref> og selveste [[New York]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.dec.ny.gov/animals/9354.html|tittel=Red Fox - NYS Dept. of Environmental Conservation|besøksdato=2022-09-14|verk=www.dec.ny.gov}}</ref>, men man finner også rødrev i kystnære ubebodde strøk, ørkenlignende områder, landbruksområder og i fjellstrøk. Likeledes finner man rødrev i både varme som kalde strøk, herunder også i strøk med forholdsvis mye [[snø]] vinterstid. Det ser imidlertid ut til at rødrev foretrekker gressland i umiddelbar nærhet av skog, dersom den kan velge, men man kan stort sett si at rødrev er der det er tilgang på mat.

== Spredning ==
[[Fil:RenardCrâne.jpg|left|thumb|''Vulpes vulpes''- hodeskalle]]
Rødrev finnes naturlig over hele den nordlige halvkulen, unntatt i deler av Sibir og på [[Grønland]], [[Island]] og de andre [[Arktis]]ke øyene. Den finnes heller ikke naturlig i ekstrem [[ørken]]. Undersøkelser fra Nord-Amerika og Russland viser at rødreven i det 20. århundre har økt sin utbredelse mot nordområdene.<ref>Marsh 1938, Skrobov 1960, Macpherson 1964, Chirkova 1968, Hersteinsson and Macdonald 1992</ref> Forskerne mener dette har sammenheng med klimaendringene, noe som igjen fører til ekspansjon av rødrevens utbredelse oppover i fjellet.

Forskerne mener at arten oppsto i Asia, der det er gjort fossile funn som er omkring 1,5 millioner år gamle. Rødreven har så spredd seg utover Eurasia og til de nordlige delene av Afrika. Til [[Nord-Amerika]] kom den trolig for omkring 130.000 år siden, dit den vandret via [[Beringstredet]]. På [[17. århundre|1600-tallet]] ble også europeisk rødrev introdusert i [[USA]], der den blandet seg med lokale underarter. På [[1860-tallet]] ble rødrev også introdusert i Australia, der den i løpet av 50 år var spredd til hele den vestre delen av landet. I dag er det kun i de varmeste strøkene i nordområdene at den ikke finnes. Rødrev ble også introdusert på [[Falklandsøyene]] og på [[Man|Isle of Man]], selv om den nå kan være utryddet der.

[[Verdens naturvernunion]] har per februar 2018 denne inndelingen av utbredelsen av arten:<ref name=IUCN/>

1) Opprinnelig art i disse landene/områdene:
[[Afghanistan]], [[Albania]], [[Algerie]], [[Andorra]], [[Armenia]], [[Aserbajdsjan]], [[Bangladesh]], [[Belgia]], [[Bhutan]], [[Bosnia-Hercegovina]], [[Bulgaria]], [[Canada]], [[Danmark]], [[Egypt]], [[Estland]], [[De forente arabiske emirater]], [[Finland]], [[Frankrike]], [[Færøyene]], [[Georgia]], [[Gibraltar]], [[Hellas]], [[Grønland]], [[Island]], [[India]], [[Iran]], [[Irak]], [[Irland]], [[Israel]], [[Italia]], [[Jemen]], [[Japan]], [[Jordan]], [[Kasakhstan]], [[Kirgisistan]], [[Nord-Korea]], [[Kroatia]], [[Republikken Kypros|Kypros]], [[Kuwait]], [[Latvia]], [[Libanon]], [[Libya]], [[Liechtenstein]], [[Litauen]], [[Luxembourg]], [[Malta]], [[Monaco]], [[Mongolia]], [[Montenegro]], [[Marokko]], [[Myanmar]], [[Nepal]], [[Nederland]], [[Nord-Makedonia]], [[Norge]], [[Oman]], [[Pakistan]], [[Polen]], [[Portugal]], [[Qatar]], [[Romania]], [[Russland]], [[San Marino]],
[[Saudi-Arabia]], [[Serbia]], [[Slovakia]], [[Slovenia]], [[Spania]], [[Sudan]], [[Svalbard]] og [[Jan Mayen]], [[Sveits]], [[Sverige]], [[Syria]], [[Tadsjikistan]], [[Tunisia]], [[Tsjekkia]], [[Tyrkia]], [[Tyskland]], [[Turkmenistan]], [[Storbritannia]], [[Ungarn]], [[USA]], [[Usbekistan]], [[Vatikanstaten]], [[Østerrike]].

2) Muligens utdødd art i: [[Sør-Korea]].

3) Innført art i: [[Australia]] ([[Tasmania]]), [[New Zealand]].

== Reproduksjon ==
[[Fil:Vulpes vulpes pups.jpg|thumb|Tispe med valp{{Byline|U.S. Fish & Wildlife Service}}]]
[[File:Rödräv (Vulpes vulpes) Ystad -2021.jpg|thumb|En Rødrev i [[Ystad]].]]
Brunsttiden er gjerne i perioden [[desember]]&ndash;[[januar]] i sydlige strøk, [[januar]]&ndash;[[februar]] i sentrale strøk og [[februar]]&ndash;[[april]] i nordlige strøk, men dette kan variere. Hannene vil slåss i brunsttiden. Tispa er som regel fruktbar i 1&ndash;6 dager, mens selve paringsakten gjerne står på i kun 15&ndash;20 sekunder om gangen. Tispene parer seg ofte med flere hanner, men vil etablere et parforhold med kun en av dem. Under selve paringsakten er rever svært vokale, noe vi ofte kan høre som kattelignende skrik på nattestid.

Tispa går drektig i ca. {{nowrap|51 – 53 dager}} (av og til ned mot kun 49 dager) før hun føder et kull som i snitt består av fem valper ({{nowrap|1 – 13}} regnes som normal). Tispa har ansvaret for valpene, men hannen vil supplere henne med mat fram mot og en stund etter fødselen. Valpene fødes blinde og veier gjerne  {{nowrap|50 – 150 gram.}} Øynene åpnes etter  {{nowrap|9 – 14 dager,}} og valpene forlater gjerne hiet etter  {{nowrap|4 – 5 uker.}} De er som regel fullt avvent etter  {{nowrap|8 – 10 uker,}} men blir sammen med mora til senhøsten eller forvinteren. Valpene er kjønnsmodne etter ca. 10 måneder og forlater da gjerne mora på leting etter et egnet revir å leve i. Ofte finner de disse i nærheten av oppvekstområdet, men lange vandringer forekommer.

== Bestandsutvikling ==
Mange steder har rødrevbestanden hatt en eksplosiv utvikling i senere tid, spesielt i Norden. Mange har ment at dette skyldes mangel på naturlige fiender. Dette er imidlertid omdiskutert, og nordiske forskere forklarer dette med at bestanden også har økt kraftig i [[Danmark]], der rovpattedyrene som sådan ble utryddet alt på [[18. århundre|1700-tallet]]. Stadig flere tror nå at moderne [[landbruk]] må ta en stor del av skylden, fordi dette gir bedre levevilkår for smågnagere og derav et bedre næringsgrunnlag for revens eksistens. Noen mener også at økte mengder av slakteavfall, som følge av økt felling av [[elg]] gjennom mange år, også kan ha bidratt (Kristensen, 1990). Allikevel nevner mange redusert predasjon fra ulv som en mulig forklaring til veksten i rødrevbestanden i Fennoskandia (Hersteinsson et al., 1989). [[Populasjonsstørrelse]]n påvirkes ofte lite av såkalte [[smågnagersvingninger]], da rødreven er en generalist og spiser nær sagt alt den kommer over.

== Ernæring ==
Rødreven er kjent som en slu og meget tilpasningsdyktig jeger. Arten er nærmest altetende og jakter helst i skumring og mørke. I områder med mye mat er reviret gjerne {{nowrap|5 – 12 [[kvadratkilometer|km²]].}} I mer sparsomme områder kan reviret være {{nowrap|20 – 50 km².}} Den spiser [[fugler]], [[insekter]], [[krypdyr|reptil]]er, [[fugleegg|egg]], små [[gnagere]] og andre små [[pattedyr]], [[frukt]], [[bær]], [[kadaver|åtsl]]er og mat[[avfall]] etter mennesker m.m.<ref>{{Kilde www|url=https://www.scandfox.no/Fakta-om-r%C3%B8dreven|tittel=Scandfox -Skandinavisk forskning på rødrev > Fakta om rødreven|besøksdato=2022-09-14|verk=www.scandfox.no}}</ref><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://forskning.no/dyreverden-jakt-og-fangst-nibio/rodreven-spiser-ogsa-lam/1783696|tittel=Rødreven spiser også lam|besøksdato=2022-09-14|dato=2020-12-22|etternavn=NIBIO|fornavn2=Liv Jorunn|etternavn2=Hind|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> I det siste er det også blitt kjent at skandinavisk rødrev kan ta [[rådyr]]kalver<ref>{{Kilde www|url=https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/eRglg/reven-tok-hodet-fra-den-lille-raadyrkalven|tittel=Reven tok hodet fra den lille rådyrkalven|besøksdato=2022-09-14|dato=2013-07-30|fornavn=Kjetil|etternavn=Nygaard|språk=no|verk=fvn.no}}</ref> og små lam som er sluppet ut for tidlig på beite på [[vår]]parten<ref name=":3" />. Rødreven trenger omkring {{nowrap|0,5 – 1 kg}} mat i [[døgn]]et. Ved overflod hamstrer den, og det viser seg at reven som regel finner tilbake til maten den gjemte vekk.

== Jakt og fangst ==
[[Fil:Fox trapping USFW.jpg|thumb|Fangst av rødrev har pågått i årtusener{{Byline|U.S. Fish & Wildlife Service}}]]
Mest beskattet er rødreven av mennesket, som i årtusener har jaktet arten for pelsverkets skyld, men også som skadedyr. I Norge, [[Sverige]] og [[Finland]] felles rødrev som truer [[fjellrev]]bestanden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/skyter-rodrev-for-a-berge-utrydningstruet-slektning-1.13276183|tittel=Skyter rødrev for å berge utrydningstruet slektning|besøksdato=2022-09-14|dato=2016-12-15|fornavn=Liss|etternavn=Jacobsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Forskere tror [[klima]]endringer er årsaken til at rødreven trekker opp i høyden,<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/okologi-rovdyr-biologisk-mangfold/fjellreven-truet-av-toff-fangst-og-rodrev/1077253|tittel=Fjellreven truet av tøff fangst og rødrev?|besøksdato=2022-09-14|dato=2003-10-21|fornavn=Elisabeth|etternavn=Kirkeng|fornavn2=Ersen|etternavn2=Journalist|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> der den kan konkurrere ut den mye mindre og langt mer sårbare fjellrevbestanden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nina.no/Aktuelt/Nyheter/article/rodrev-drepte-fjellrev-unik-observasjon|tittel=Rødrev drepte fjellrev - tatt på fersken|besøksdato=2022-09-14|språk=nb-NO|verk=Norsk institutt for naturforskning}}</ref>

I lavlandet er jakt på rødrev mer sportspreget, og det regnes som en utfordrende type jakt.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.njff.no/jakt/smaviltjakt/rodrev|tittel=Rødrev|besøksdato=2022-09-14|språk=no|verk=NJFF}}</ref> Det felles rundt 20 000 rødrev i Norge hvert år.<ref name=":0" /> 

I [[England]] og [[Wales]] ble den lange tradisjon med såkalt ''[[parforsejakt]]'' forbudt i [[februar]] [[2005]]. Denne type [[rødrev|revejakt]] foregikk ved at en [[flokk]] med ryttere på [[hest]] og et kobbel av [[tamhund|hunder]] (som regel [[foxhound]] eller andre hurtige [[støvere]]) jaget ([[hetsjakt]]) etter reven til den ble helt utmattet og styrtet, og det endte gjerne med at hundene rev reven ihjel. 

I Norge kan man jakte rødrev mellom 15. juli og 15. april,<ref>{{Kilde www|url=https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/jakt-felling-og-fangst/jakttidsveileder/rodrev/|tittel=Rev – Jakttider og fangsttider - Miljødirektoratet|besøksdato=2022-09-14|språk=nb|verk=Miljødirektoratet/Norwegian Environment Agency}}</ref> og kan jaktes med våpen eller feller.<ref>{{Kilde www|url=https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/jakt-felling-og-fangst/fangst/feller-som-fanger-viltet-levende/|tittel=Feller som fanger viltet levende - Miljødirektoratet|besøksdato=2022-09-14|språk=nb|verk=Miljødirektoratet/Norwegian Environment Agency}}</ref> Det er lov med både åtejakt<ref>{{Kilde www|url=https://www.njff.no/aktuelt/10-tips-til-atejakt-pa-rev|tittel=10 tips til åtejakt på rev|besøksdato=2022-09-14|språk=no|verk=NJFF}}</ref> og lokkejakt på røvrev.<ref>{{Kilde www|url=https://www.njff.no/jakt/smaviltjakt/rodrev/lokkejakt-pa-rev|tittel=Lokkejakt på rev|besøksdato=2022-09-14|språk=no|verk=NJFF}}</ref> 

== Pelsdyroppdrett ==
{{refforbedreavsnitt}}
Pels er fortsatt populært mange steder i verden. Historisk sett ble pelsverk benyttet for å beskytte mot kulden, men mot slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av [[1900-tallet]] ble pels et populært statussymbol. Filmstjerner og andre kjendiser tok i bruk pels og konkurrerte om å ha de flotteste plaggene, noe som til slutt resulterte i regulært [[pelsdyroppdrett]]. Fenomenet smittet over på befolkningen, først og fremst til rikfolk, siden også til middelklassen. På [[1960-årene|1960]]- og [[1970-årene|'70-tallet]] fantes det vel knapt ei finere frue i Norge uten pels. For å lage ei pelskåpe av rev går det gjerne med omkring {{nowrap|10 – 20 skinn}} (av og til flere), avhengig av størrelse, modell og kåpelengde. Slike kåper omsettes ofte for mer enn 35&nbsp;000 norske kroner.

I [[1988]] ble det estimert at nærmere ti millioner rev ble avlivet for skinnets skyld. Av disse var omkring halvparten såkalt oppdrettsrev og den andre halvparten viltfanget rev. [[Norden|Nordiske land]] er en betydelig aktør i pelsdyrnæringen, men norsk oppdrettsrev utgjør kun {{nowrap|350 000 – 400 000 reveskinn}} i året. Da er både rødrev og fjellrev medregnet. Norske oppdrettere er for det meste bønder som har pelsdyrproduksjon som [[tilleggsnæring]].

Det har vært stigende internasjonal motstand mot pelsdyrnæringen i de senere år. I Norge har denne motstanden engasjert både vanlige folk og naturvernaktivister. Naturvernaktivistene mener at revene har dårlige levevilkår og har gått inn for å forby virksomheten. De mest ekstreme aktivistene har i noen tilfeller gått til det skritt å slippe løs oppdrettsdyr i norsk fauna. Oppdrettsdyr har imidlertid små forutsetninger for å klare seg selv og vil som regel dø av sult. [[Genetikk|Genetisk]] medfører de dessuten en stor risiko for eksisterende bestander av ville dyr, om de skulle klare å overleve.

== Trusler ==
{{refforbedreavsnitt}}
[[Fil:Rød ræv (Vulpes vulpes).jpg|thumb|Dansk rødrev{{Byline|Malene Thyssen&nbsp;/&nbsp;www.mtfoto.dk/malene/}}]]
Rødreven er i sin alminnelighet ikke truet som art, selv om [[CITES]] regner tre av de indiske underartene (''V.v.griffithi'', ''V.v.montana'' og ''V.v.pusilla'') som truet og har påført disse handelsrestriksjoner i henhold til ''CITES Appendix III''. I [[Sierra Nevada (USA)|Sierra Nevada]] i [[California]] er også ''V.v.necator'' svært sjelden, kanskje i ferd med å forsvinne helt (Nowak, 1991). De trusler som finnes er derfor i første rekke predasjon fra andre rovpattedyr, sykdommer, påkjørsler og eventuelle naturkatastrofer.

=== Predasjon ===
{{refforbedreavsnitt}}
Rødreven er både jeger og bytte. I Norge jakter både [[vanlig ulv|ulv]], [[gaupe]], [[jerv]] og [[kongeørn]] på rødrev. Ellers i verden jakter alle større rovpattedyr på rødrev som måtte befinne seg i nærheten, enten for å spise den eller for å unngå konkurranse med den om matforrådet. Som sådan er rødreven utsatt for predasjon fra alle store rovpattedyr og rovfugler, spesielt som valper, noen steder også fra [[krypdyr]].

== Sykdommer ==
=== Reveskabb ===
[[Fil:City of London Cemetery, Newham, London England - fox 17.jpg|miniatyr|Rødrev med reveskabb. Her fotografert i London. ]]
I [[1976]] ble det første tilfellet av [[reveskabb]] (kalt [[skabb]] når den angriper mennesker) påvist i [[Lierne]] i [[Nord-Trøndelag]], dit den kom fra Sverige der det første tilfellet ble påvist i [[1972]]. Svensk rev ble trolig smittet av rev som innvandret fra [[Finland]], der skabb ble påvist alt på [[1960-årene|1960-tallet]]. Finsk rev fikk trolig smitten via [[Russland]].

Reveskabb forårsakes av den 0,3 mm store [[skabbmidd]]en (''Sarcoptes scabei''), som borer seg inn i huden på rev og andre pelsdyr, der den graver ganger og legger egg. Symptomer på reveskabb er sterk kløe og tap av pels, særlig i haleregionen hos verten. Huden tørker inn på de bare partiene, og reven blir ofte enda mer sky overfor mennesker og kan finne på å søke ly i uthus, garasjer o.l. for å varme seg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vetinst.no/nyheter/to-raudrev-avliva-i-alta-hadde-skabb|tittel=To raudrev avliva i Alta hadde skabb|besøksdato=2022-09-14|språk=true|verk=www.vetinst.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/oppsiktsvekkende-bilder-av-skabbsyk-rev-i-rygge-1.15798279|tittel=Oppsiktsvekkende bilder av rev med skabb: – Fikk så inderlig vondt av den|besøksdato=2022-09-14|dato=2022-01-08|fornavn=Jonas|etternavn=Karlsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Etter {{nowrap|3 – 4 måneder}} dør gjerne reven av utmagring, infeksjon og uttørring.

Reveskabb førte opprinnelig til en drastisk reduksjon i rødrevbestanden. Skabb-befengte rever var et vanlig syn i Norge til ut på [[1990-årene|1990-tallet]]. Nå ser imidlertid epidemien ut til å være over, men det anbefales å melde fra til Viltnemda om man observerer en rødrev med mulig skabb.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/oppsiktsvekkende-bilder-av-skabbsyk-rev-i-rygge-1.15798279|tittel=Oppsiktsvekkende bilder av rev med skabb: – Fikk så inderlig vondt av den|besøksdato=2022-09-14|dato=2022-01-08|fornavn=Jonas|etternavn=Karlsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/demokraten/nyheter/2021/11/10/er-det-ikke-mulig-a-fa-skutt-den-stakkars-reven/|tittel=– Er det ikke mulig å få skutt disse stakkarene?|besøksdato=2022-09-14|fornavn=Av Martin Næss|etternavn=Kristiansen|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref> På kontinentet har rødreven blitt resistent overfor reveskabb.

Reveskabb kan i noen tilfeller smitte tamhunder,<ref>{{Kilde www|url=https://dyreliv.no/hund/reveskabb-hos-hund/|tittel=Om reveskabb hos hund|besøksdato=2022-09-14|dato=2022-04-09|fornavn=Nicklas|etternavn=Smith-Iversen|språk=nb-NO|verk=Dyreliv.no}}</ref> noe som oftest skjer ved at hundene oppsøker revehiet til en smittet rødrev.  

=== Bendelorm ===
[[Fil:Echinococcus multilocularis in foxes in Europe.png|miniatyr|Utbredelseskart av revens dvergbendelorm i Europa. Den finnes også på Svalbard selv om det ikke er på kartet. ]]
Reven er hovedvert for såkalt mikroskopisk [[bendelormer]] (''Echinococcus multilocularis''), også kalt ''revens dvergbendelorm''. Denne bendelormen lever i revens tarm og produserer egg som skilles med avføringen. Mennesker smittes gjennom konsum av forurenset [[frukt]], [[bær]], [[sopper|sopp]] og [[vann]] m.m. Parasitten forekommer i revebestandene i store deler av [[Europa]], men har vært regnet for å være fraværende i [[Norden]] frem til 2011 da den ble oppdaget i Sverige.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelse/dyresykdommer/revens_dvergbendelorm/|tittel=Revens dvergbendelorm {{!}} Mattilsynet|besøksdato=2022-09-14|verk=www.mattilsynet.no}}</ref> I [[1999]] og [[2000]] ble imidlertid denne parasitten påvist på [[Svalbard]]<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/dyresykdommer-dyreverden-hunder/en-skummel-parasitt-skjuler-seg-i-en-nedlagt-gruveby-pa-svalbard/1984439|tittel=En skummel parasitt skjuler seg i en nedlagt gruveby på Svalbard|besøksdato=2022-09-14|dato=2022-02-26|etternavn=Veterinærinstituttet|fornavn2=Harrieth|etternavn2=Lundberg|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> og i [[Danmark]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.scandfox.no/Forskning-p%C3%A5-r%C3%B8drev/Revens-dvergbendelorm|tittel=Revens dvergbendelorm|besøksdato=2022-09-14|verk=www.scandfox.no}}</ref> Den er per 2022 fortsatt ikke oppdages på Fastlands-Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://nhi.no/sykdommer/infeksjoner/protozoer-og-ormer/ekinokokkose/|tittel=Ekinokokkose|besøksdato=2022-09-14|språk=nb|verk=NHI.no}}</ref> 

Mennesker som blir smittet av revens dvergbendelorm kan få alvorlige plager som i verste fall kan føre til døden.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/ekinokokkose---veileder-for-helsepe/|tittel=Ekinokokkose|besøksdato=2022-09-14|fornavn=Publisert|etternavn=Oppdatert|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet}}</ref> Sykdommen kalles for ekinokokkose når den inntreffer mennesker.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelse/dyresykdommer/revens_dvergbendelorm/hva_slags_sykdom_kan_mennesker_faa_ved_smitte_av_revens_dvergbendelorm.-1|tittel=Hva slags sykdom kan mennesker få ved smitte av revens dvergbendelorm? {{!}} Mattilsynet|besøksdato=2022-09-14|verk=www.mattilsynet.no}}</ref><ref name=":1" /> Det tar ofte 10 til 15 år fra mennesker blir smittet til de blir syke<ref name=":2" />. Det er svært sjeldent at mennesker blir infisert og syke av revens dvergbendelorm, selv i land hvor parasitten er vanlig hos reven.<ref name=":2" />  

=== Andre overførbare sykdommer ===
I tillegg kan rødrev få en rekke overførbare sykdommer, sykdommer som overføres via smitte i form av [[virus]] og/eller [[bakterie]]r. Slike sykdommer er også kjent hos andre [[hundefamilien|hundedyr]], for eksempel ulv og [[tamhund]].

* [[Flåttbårne sykdommer (hund)|Flåttbårne sykdommer]] (som for eksempel [[borreliose]], [[anaplasmose]] og [[skogflåttencefalitt]]) overføres via flåttbitt.
* [[Furunkulose (hund)|Furunkulose]] eller [[byllesyke (hund)|byllesyke]] er en infeksjon i huden som skyldes ''stafylokokk-bakterier''.
* [[Hundepest]] eller [[parvovirus (hund)|parvovirus]] smitter ved kontakt hunder imellom eller ved kontakt med avføring. Sykdommen skyldes et virus som angriper tarmslimhinnen.
* [[Kennelhoste]] eller [[parainfluensa]] er en smittsom infeksjon i hundens øvre luftveier og kan skyldes både virus og bakterier.
* [[Leptospirose (hund)|Leptospirose]] forårsakes av bakterier som kalles ''leptospira spp''.
* [[Rabies]] eller [[hundegalskap]] skyldes et virus som overføres med spytt, for eksempel via bitt.
* [[Smittsom leverbetennelse (hund)|Smittsom leverbetennelse (HCC)]] eller [[virushepatitt (hund)|virushepatitt]] (''Hepatit contagiosa canis'') skyldes et virus kalt ''adenovirus 1'' og smitter gjennom dråper via munn/nese eller gjennom avføring og urin.
* [[Valpesyke]] eller [[distemper]] skyldes et såkalt paramyxovirus som oftest starter med å ramme luftveiene.

== Systematikk ==
Det er beskrevet en rekke underarter av rødrev, basert på lokal variasjon, men moderne forskning med [[DNA]] vil trolig endre på dette i årene som kommer. Som sådan trenger arten til en skikkelig genetisk studie, slik at virvaret av underarter kan bli bedre organisert. Tidligere ble for eksempel den amerikanske rødreven (''Vulpes fulva'') regnet som en egen art, men den klassifiseres nå som en underart av ''Vulpes vulpes''. Flere andre underarter har også tidligere vært (feilaktig) klassifisert som egne arter.
* ''Vulpes vulpes'' (rødrev)
** ''Vulpes vulpes abietorum'' (Vestkanadisk rødrev)
** ''Vulpes vulpes aeygptica'' (Egyptisk rødrev)
** ''Vulpes vulpes alascensis'' (Yukatanrødrev)
** ''Vulpes vulpes alpherakyi'' (Turkmensk rødrev)
** ''Vulpes vulpes alticola'' (Tajikistansk rødrev)
** ''Vulpes vulpes anatolica'' (Lilleasiarødrev)
** ''Vulpes vulpes arabica'' (Arabisk rødrev, muskatrev)
** ''Vulpes vulpes atlantica'' (Nordafrikarødrev)
** ''Vulpes vulpes barbara''s (Nordvestafrikansk rødrev))
** ''Vulpes vulpes beringiana'' (Østsibirsk rødrev)
** ''Vulpes vulpes cascadensis'' (Nordvestamerikansk rødrev)
** ''Vulpes vulpes caucasica'' (Kaukasisk rødrev)
** ''Vulpes vulpes crucigera'' (Tysklandsrødrev)
** ''Vulpes vulpes daurica'' (Sibirrødrev)
** ''Vulpes vulpes diluta'' (Blekrødrev)
** ''Vulpes vulpes dolichocrania'' (Østrussisk asiarødrev)
** ''Vulpes vulpes dorsalis'' (Nevadarødrev)
** ''Vulpes vulpes flavescens'' (Nordiransk rødrev)
** ''Vulpes vulpes fulva'' (Nordamerikansk rødrev)
** ''Vulpes vulpes fulvus'' (Sølvrev)
** ''Vulpes vulpes griffithi'' (Afghansk rødrev)
** ''Vulpes vulpes harrimani'' (Kodiakrødrev)
** ''Vulpes vulpes hoole'' (Sørkinarødrev)
** ''Vulpes vulpes ichnusae'' (Sardiniarødrev)
** ''Vulpes vulpes induta'' (Kyprosrødrev)
** ''Vulpes vulpes jakutensis'' (Yakutskrødrev)
** ''Vulpes vulpes japonica'' (Honshurødrev)
** ''Vulpes vulpes karagan'' (Kirgisisk rødrev)
** ''Vulpes vulpes kenaiensis'' (Kenairødrev)
** ''Vulpes vulpes krimeamontana'' (Krimrødrev)
** ''Vulpes vulpes kurdistanica'' (Kurdisk rødrev)
** ''Vulpes vulpes macroura'' (Rockey Mountain rødrev)
** ''Vulpes vulpes montana'' (Himalayarødrev)
** ''Vulpes vulpes necator'' (Kaliforniarødrev)
** ''Vulpes vulpes ochroxanta'' (Okerglansrev)
** ''Vulpes vulpes palaestina'' (Palestinarødrev)
** ''Vulpes vulpes peculiosa'' (Korearødrev, Kishidarev)
** ''Vulpes vulpes pusilla'' (Punjabrødrev)
** ''Vulpes vulpes regalis'' (Sentralkanadisk rødrev, nebraskarødrev, missourirødrev)
** ''Vulpes vulpes rubricosa'' (Nova Scotiarødrev)
** ''Vulpes vulpes schrencki'' (Hokkaidorødrev, sakhalinrødrev)
** ''Vulpes vulpes septentrionalis'' (Skandinavisk rødrev)
** ''Vulpes vulpes silacea'' (Spaniarødrev)
** ''Vulpes vulpes splendidissima'' (Kurileøy rødrev)
** ''Vulpes vulpes stepensis'' (Asiatisk stepperev)
** ''Vulpes vulpes topolica'' (Vestsibirsk rødrev)
** ''Vulpes vulpes tschiliensis'' (Nordøstkinarødrev)
** ''Vulpes vulpes vulpecula'' (?)
** ''Vulpes vulpes vulpes'' (Vanlig rødrev)
** ''Vulpes vulpes waddelli'' (Tibetansk rødrev)

== Rev i kulturen ==
[[Fil:Reve enken-Eventyr(1915)p114b.jpg|thumb|Rødreven er en figur i [[folkediktning]] og [[populærkultur]] i mange land. Bildet viser [[Theodor Kittelsen]]s illustrasjon til [[Norske Folkeeventyr|det norske folkeeventyret]] «[[Reve-enka]]»<ref>[https://runeberg.org/folkeven/019.html ''Reve-enka'' (eventyrteksten)]</ref> i ''Barne-Eventyr av [[Norske Folkeeventyr|Asbjørnsen og Moe]]'' utgitt i 1915.]]
Reven som kulturell figur og motiv er kjent fra [[mytologi]], [[folkeminne|folklore]], litteratur, kunst og [[populærkultur]] over store deler av verden. Reven er for eksempel en listig og slu [[luring]] i [[Æsops fabler]], i middelalderfablene om [[Reynard]] (''Reineke Fuchs'', ''Roman de Renart'') og i [[Norske Folkeeventyr|de norske folkeeventyrene]] om ''[[Mikkel Rev]]''.

Fra nyere tid kan nevnes [[Alf Prøysen]]s ''[[Sirkus Mikkelikski]]'' fra 1954, [[Roald Dahl]]s barnebok ''[[Den fantastiske Mikkel Rev]]'' fra 1970 og [[Ylvis]]' musikkvideoparodi ''[[The Fox (sang)|The Fox]]'', og bildebokversjonen ''[[Hva sier reven?]]'', fra 2013. Reven er også en av hovedfigurene i [[Carlo Collodi]]s barnebokklassiker ''[[Pinocchio]]'' og [[Thorbjørn Egner]]s populære ''[[Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen]]'' fra 1953.

I [[japansk mytologi]], folkediktning og populærfigur har [[kitsune]], rødreven, flere roller, blant annet i en variant med ni haler og magiske evner.

== Se også ==
* [[Pelsdyroppdrett]]
* [[Revejakt]]
* [[Parforsejakt]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_48034">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/48034
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2020-08-05
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2020-08-05
 }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* «Rev og revejakt», av Morten Kraabøl, ISBN 82-91495-27-0
* «Reven», av Michael Leach, ISBN 82-91101-62-0
* «[[Den fantastiske Mikkel Rev]]», barneroman av Roald Dahl, ISBN 82-05-34466-3

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20051028101650/http://www.njff.no/files/no-passwd/REVEHEFTE_to_mb.pdf Jakt og fangst av rødrev (PDF)]
* [https://web.archive.org/web/20060105030006/http://www.naturvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=8409 NOA]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20110519073634/http://www.canids.org/species/Red_fox.pdf Red Fox (IUCN/SSC Canid Specialist Group)]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Vulpes_vulpes.html ''Vulpes vulpes'' (Animal Diversity Web)]

{{Utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rever]]
[[Kategori:Sykdomsspredere]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]

[[Kategori:Afghanistans pattedyr]]
[[Kategori:Albanias pattedyr]]
[[Kategori:Algeries pattedyr]]
[[Kategori:Andorras pattedyr]]
[[Kategori:Armenias pattedyr]]
[[Kategori:Aserbajdsjans pattedyr]]
[[Kategori:Bangladeshs pattedyr]]
[[Kategori:Belgias pattedyr]]
[[Kategori:Bhutans pattedyr]]
[[Kategori:Bosnia-Hercegovinas pattedyr]]
[[Kategori:Bulgarias pattedyr]]
[[Kategori:Canadas pattedyr]]
[[Kategori:Danmarks pattedyr]]
[[Kategori:Egypts pattedyr]]
[[Kategori:Estlands pattedyr]]
[[Kategori:De forente arabiske emiraters pattedyr]]
[[Kategori:Finlands pattedyr]]
[[Kategori:Frankrikes pattedyr]]
[[Kategori:Færøyenes fauna]]
[[Kategori:Georgias pattedyr]]
[[Kategori:Gibraltars fauna]]
[[Kategori:Grønlands pattedyr]]
[[Kategori:Hellas' pattedyr]]
[[Kategori:Islands pattedyr]]
[[Kategori:Indias pattedyr]]
[[Kategori:Irans pattedyr]]
[[Kategori:Iraks pattedyr]]
[[Kategori:Irlands pattedyr]]
[[Kategori:Israels pattedyr]]
[[Kategori:Italias pattedyr]]
[[Kategori:Jemens pattedyr]]
[[Kategori:Jan Mayens pattedyr]]
[[Kategori:Japans pattedyr]]
[[Kategori:Jordans pattedyr]]
[[Kategori:Kasakhstans pattedyr]]
[[Kategori:Kirgisistans pattedyr]]
[[Kategori:Nord-Koreas pattedyr]]
[[Kategori:Kroatias pattedyr]]
[[Kategori:Kypros' fauna]]
[[Kategori:Kuwaits fauna]]
[[Kategori:Latvias pattedyr]]
[[Kategori:Libanons pattedyr]]
[[Kategori:Libyas pattedyr]]
[[Kategori:Liechtensteins pattedyr]]
[[Kategori:Litauens pattedyr]]
[[Kategori:Luxembourgs pattedyr]]
[[Kategori:Nord-Makedonias pattedyr]]
[[Kategori:Maltas pattedyr]]
[[Kategori:Monacos pattedyr]]
[[Kategori:Mongolias pattedyr]]
[[Kategori:Montenegros pattedyr]]
[[Kategori:Marokkos pattedyr]]
[[Kategori:Myanmars pattedyr]]
[[Kategori:Nepals pattedyr]]
[[Kategori:Nederlands pattedyr]]
[[Kategori:Omans pattedyr]]
[[Kategori:Pakistans pattedyr]]
[[Kategori:Polens pattedyr]]
[[Kategori:Portugals pattedyr]]
[[Kategori:Qatars fauna]]
[[Kategori:Romanias pattedyr]]
[[Kategori:Russlands pattedyr]]
[[Kategori:San Marinos pattedyr]]
[[Kategori:Saudi-Arabias pattedyr]]
[[Kategori:Serbias pattedyr]]
[[Kategori:Slovakias pattedyr]]
[[Kategori:Slovenias pattedyr]]
[[Kategori:Spanias pattedyr]]
[[Kategori:Sudans pattedyr]]
[[Kategori:Svalbards pattedyr]]
[[Kategori:Sveits' pattedyr]]
[[Kategori:Sveriges pattedyr]]
[[Kategori:Syrias pattedyr]]
[[Kategori:Tadsjikistans pattedyr]]
[[Kategori:Tsjekkias pattedyr]]
[[Kategori:Tunisias pattedyr]]
[[Kategori:Tyrkias pattedyr]]
[[Kategori:Tysklands pattedyr]]
[[Kategori:Turkmenistans pattedyr]]
[[Kategori:Storbritannias pattedyr]]
[[Kategori:Ungarns pattedyr]]
[[Kategori:USAs pattedyr]]
[[Kategori:Usbekistans pattedyr]]
[[Kategori:Vatikanstatens pattedyr]]
[[Kategori:Østerrikes pattedyr]]
[[Kategori:Australias pattedyr]]
[[Kategori:Tasmanias pattedyr]]
[[Kategori:New Zealands pattedyr]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]