Redigerer Rødmus

{{Taksoboks
| bilde=
| bildetekst=
| norsknavn=rødmus
| vitenskapsnavn=''Myodes rutilus''
| autor=[[Peter Simon Pallas|Pallas]]
| autorår=[[1779]]
| synonymer=[''Clethrionomys rutilus'']
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Gnagere]]
| familia = [[Hamsterfamilien]]
| genus = ''[[Myodes]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=først og fremst [[skog]], men også treløse områder med [[mose]] og [[lyng]]
| kart=Myodes rutilus distribution.svg}}

'''Rødmus''' (''Myodes rutilus'') har som navnet antyder en rødbrun pels. Den er en svært nær slektning av [[klatremus]]a, som også er rødbrun på ryggen. Rødmusa kan skilles fra klatremusa bl.a på en litt kortere hale. For øvrig har de to artene nesten helt adskilte utbredelsesområder i [[Norge]], så forvekslingsfaren er ikke så stor her. Rødmusa er utbredt fra [[Vesterålen]] og nordover. Slektskapet mellom de to artene er så nært at man kan få dem til å krysse seg med hverandre i fangenskap.

Også i levevis minner rødmusa om klatremusa. Den er bl.a. en utmerket klatrer og finner en del av føden oppe i trær. Den er hovedsakelig en [[planteeter]], med forkjærlighet for bl.a. knopper, [[frø]] og [[bær]]. Den tar imidlertid også noe [[insekter]] og andre smådyr, og den kan til og med ta små [[fugleegg]]. Om vinteren spiser den en god del [[bark]] og [[skjegglav]] oppe i trærne. Et typisk merke etter rødmusas beiting er nedkastede småkvister som mangler endeknopp.

Rødmusbestanden varierer vanligvis sterkt i løpet av en tre-fire-års periode, slik som mange andre smågnagerbestander. Fruktbarheten hos hunnene varierer i takt med dette, slik at de er minst produktive når bestandstettheten er størst. Da er det vanlig med bare ett kull pr. hunn i løpet av hele sommerhalvåret. I andre år kan hunnene få opptil fire kull på en sesong, og med fire til ni unger pr. kull er de da svært produktive. Det er påvist yngling hos rødmus i januar, men dette er trolig sjelden. Voksne hunner okkuperer et leveområde som de forsvarer mot andre voksne hunner. Om vinteren kommer rødmusa ofte inn i hus.

Rødmusene på en del øyer på Finnmarkskysten skiller seg så markert fra hovedbestanden, bl.a i størrelse, at de av noen regnes som en egen underart (rase). En teori går ut på at disse dyrene er etterkommere etter rødmus som levde på isfrie deler av Finmarkskysten i siste istid, men det finnes ikke noe bevis for dette.

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070110080608/http://www.zoologi.no/patlas/pat_kart.htm Pattedyratlas (Norsk Zoologisk Forening)]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gnagere]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1779]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Peter Simon Pallas]]