Redigerer Rødforskyvning

{{kildeløs}}
[[Fil:Redshift.svg|thumb|200px|Rødforskyvning av [[spektrallinje]]r i det [[visuelt spektrum|visuelle spekteret]] av en [[superhop]] av fjerne galakser (høyre) som sammenliknes med solens. Bølgelengdene stiger opp mot det røde og videre (frekvens minskes).]]
'''Rødforskyvning''' skjer i [[fysikk]] og [[astronomi]] når [[lys|synlig lys]] fra et objekt er forskjøvet mot den røde enden av det [[elektromagnetisk spektrum|elektromagnetiske spekteret]]. Mer generelt er rødforskyvning definert som en økning i [[bølgelengde]]n av [[elektromagnetisk stråling]] mottatt av en detektor sammenliknet med bølgelengden utstrålt fra kilden. Denne stigningen i bølgelengden tilsvarer en minsking i [[frekvens]]en av den elektromagnetiske strålingen. Det motsatte av rødforskyvning kalles [[blåforskyvning]].

Rødforskyvning av lys fra fjerne [[himmellegeme]]r og større rødforskyvning med økende avstand til himmellegemet, er grunnlaget for teorien om [[big bang]], som postulerer at universet utvider seg og at utvidelsen begynte fra et punkt uten volum, men med uendelig tetthet. Graden av rødforskyvning øker med større avstand fra observatøren, og dette brukes blant annet til å estimere universets fysiske utstrekning og alder.

== Rødforskyvning og stjerner ==
Når en stjerne er i bevegelse, så kan vi se hvordan den beveger seg ved enten rødforskyvning eller ved blåforskyvning. Rødforskyvning er basert på [[dopplereffekt|dopplerefekten]] når en stjerne beveger seg vekk fra måleren. Med denne informasjonen kan vi regne ut retningen og farten til stjernen ved å finne bølgelengden.

== Se også ==
* [[Blåforskyvning]]
* [[Dopplereffekt]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Astrofysikk]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]