Redigerer
Råner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Omdirigering|Råne|hanndyr av svin|svinefamilien}} [[Fil:Two genuine raggare at Power Big Meet 2005.jpg|thumb|To rånere ved Power Big Meet 2005.]] [[Fil:60's car with lots of raggare on the roof at Power Big Meet.jpg|thumb|Rånere 2005 med en Plymouth Fury fra 1963/1964.]] '''Råner''' er en person som «har biler og formålsløs bilkjøring som fritidsinteresse».<ref>{{Kilde www|url=https://ordbokene.no/bm/100390/r%C3%A5ner|tittel=råner|besøksdato=2022-03-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220318155922/https://ordbokene.no/bm/100390/ordbokene.no|språk=norsk|verk=ordbokene.no|forlag=[[Bokmålsordboka]]|sitat=person som har biler og formålsløs bilkjøring som fritidsinteresse|arkiv-dato=2022-03-18|url-status=live}}</ref> Vedkommende tilhører en [[motor|motor-]] og [[bil]]basert [[subkultur]] der interessen ligger heller i gleden av kjøring og endring av [[motorkjøretøy|motordrevne kjøretøy]] heller enn [[Transportmiddel|fremkomstmiddelet]]. Rånerne er ofte unge, og festen rundt kjøringen kan være minst like avgjørende som interessen for motorkjøretøy. Råning blir ofte tiltenkt [[bygd]]er og mindre [[tettsted]]er, men avhengig av definisjon kan også råning observeres i de fleste [[by]]er. Typiske gjøremål kan være å kjøre, helt eller delvis samlet mellom to eller flere samlingssteder, kjøre gjentatte ganger gjennom et område, ofte en bykjerne, [[bysentrum|sentrum]] eller bygdesentrum, eller kjøring rundt på samlingsstedet. Betegnelsen ''råner'' er avledet av ordet ''råne'', en [[gris|hanngris]]. ''Rånemiljø'' eller ''rånekultur'' brukes også om disse sammenkomstene og begrepet brukes også som [[verb]] (''råning''). I Norge er flere tettsteder kjent for fremtredende rånerkultur. Ifølge [[NRK]]-journalist Webjørn S. Espeland er Ørsta en rånermetropol tett fulgt av «[[Bø (Telemark)|Bø]], [[Notodden]], [[Halden]], [[Verdal]], [[Jessheim]] og [[Årnes (Nes)|Årnes]] [som] er alle berykta for sine rånemiljø».<ref>{{Kilde www|url=https://p3.no/ranestriden/|tittel=I denne bygda har rånarane og folket vore i konflikt i snart 50 år|besøksdato=2020-03-28|dato=2020-03-28|språk=no|verk=NRK P3}}</ref> == Avgrensning == ''Råner'' er ikke presist definert. Noen ganger brukes det nedsettende, da rånerkulturen av enkelte er ansett å være [[Populærkultur|lavkultur]]. I [[Sverige]] kalles rånere for ''blöjraggare'' («bleieraggere») som en nedsettende betegnelse på de som ikke er «sanne» [[raggare]]. Forskjellen er angivelig bruken av midler på utstyr og kjøretøy der raggare kjører dyrere biler, gjerne [[USA|amerikanske]] «[[amcar]]s», mens rånere benytter eldre, billigere biler.<ref>[http://www.amcar.no/kunde/amcar/FilVedlegg/1/Bilpolitisk/BilpolitiskProgram090611.pdf|tittel=AMCAR Bilpolitisk Program 2011–2012]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Car Club of Norway februar 2012</ref>{{Tr}}<!-- Trenger referanse på at rånere benytter billigere biler enn raggare. --> Rånere er dog også kalt en europeisk utgave av raggarne, dette fordi de tilsynelatende har enkelte fellestrekk når det gjelder [[bilisme]].<ref>[http://www.bimmers.no/forum/viewtopic.php?f=9&t=13891&start=60 «Er vi rånere??»], diskusjonsforum Bimmers.no</ref> «Loding» er et begrep som ofte betyr det samme som råning. Betydningen kan likevel ligge noe nærmere det engelske ''cruising'', altså å kjøre bare for kjøringens egen del. Loding forbindes dermed i mindre grad med å sosialisere med andre bilister ved veikroer og lignende, og mindre om å vise frem bilen sin, men mer om å kjøre tur uten å ha et fastsatt mål.{{Tr}} Loding og råning er likevel begreper som brukes om hverandre, og skillelinjene mellom betydningene er vage og skiftende. I deler av Nord-Norge brukes verbet «lode» konsekvent i stedet for «råne». Følgelig heter det også «lodestripe» og ikke «rånestripe» i disse områdene. Rånerne - eller de som andre kaller rånere - har ulike syn på hvem som faktisk er rånere. Petter Hagen fra Steinkjer sa til [[NRK]] at «han definerer en ekte råner som en som respekterer og tar vare på bilen sin».<ref>[http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.7742415 «Rånere vil rydde i egne rekker»], NRK Trøndelag 8. august 2011</ref> En annen har sagt han foretrekker å kalle seg bilentusiast.<ref>[http://www.nrk.no/rogaland/onsker-dialog-mellom-ranere-og-politikere-1.11999363 «Vi er bilentusiaster, ikke rånere»], NRK Rogaland 21. oktober 2014</ref>. == Aktiviteter == Rånerbilen er som regel modifisert med alt fra fartstriper og terninger og [[Wunderbaum]] hengende under speilet til tunge musikkanlegg, blanke felger og store [[spoiler]]e. En typisk rånebil har gjerne et svært eksosanlegg, basskasse, sota ruter, hvite eller sota blinklys, er senket, og har brede felger. Mange har gjerne også dekaler i rutene og noen representerer også bilgrupper som sammen deltar på biltreff og kjører rundt i det lokale området. Populære merker er [[Volvo Personvagnar|Volvo]], [[Mercedes]], [[BMW]], [[Ford]] og [[Opel]]. [[Bakhjulsdrift]] er av de fleste rånere ansett som best, ettersom det muliggjør ''spinning'' (også kalt ''burning'', ''spoling'', ''kasting'' eller ''sladding'').<ref>Dahl, Willy (29. oktober 2009): [http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3346959.ece «De rikeste er verst»], Aftenposten kronikk</ref> Biler er særlig godt egnet til råning, men også andre [[kjøretøy]] brukes til råning. [[Motorsykkel|Motorsykler]], trimmede [[moped]]er, [[sykkel|sykler]] og [[traktor]]er benyttes også, de to sistnevnte forholdsvis sjelden.<ref>[http://www.oblad.no/nyheter/ranerjente-med-eget-magasin-1.3841209 «Rånerjente med eget magasin»], ''Østlandets blad'' 20. juli 2007</ref> Også [[snøscooter]] er brukt til råning<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Her-er-politiet-pa-scooterjakt-7522125.html «Her er politiet på scooterjakt»], ''Aftenposten'' 3. april 2014</ref>. I 1905 lot jernbane- og trikkemagnaten Henry E. Huntington St.Louis Car Company bygge en elektrisk motorvogn som han brukte til det vi i dag antagelig ville kalle å råne på sitt eget sporveissystem Pacific Electric. Vognen oppnådde en hastighet på nærmere 160 km/t og tilbakela strekningen [[Los Angeles]] – [[Long Beach]] (32 km) på et kvarter; den gikk også som [[trikk]] gjennom bygatene.<ref>Middleton, William D.: [http://www.archive.org/stream/interurbanera00midd/interurbanera00midd_djvu.txt ''The interurban era''], Kalmbach Publishing Co, s. 60</ref> Særlig i USA holdes konkurranser i «dB drag racing», en spesiell form for [[bilsport]] hvor den mest lydsterke vinner. Verdensrekorden er på over 180 [[desibel|dB]] – det vil si en lydeffekt som fra 100 mill. [[vinkelsliper]]e eller [[motorsag]]er på 1 m hold.<ref name="Noise ">[http://science.jrank.org/pages/4697/Noise-Pollution-Noise-our-hearing.html «Noise Pollution - Noise And Our Hearing»], ''Science Encyclopedia''</ref> Eieren av lydanlegget må utløse lyden på trygg avstand; sitter han i bilen, er lyden så voldsom at han blir drept øyeblikkelig. For øvrig kan [[støyforurensning|støynivået]] også ved vanlig [[dragracing]] komme opp i 171 dB.<ref name="Noise " /> == Vitenskap == Av vitenskapelig arbeid som har belyst fenomenet råning kan man nevne masteroppgavene til Tor Egil Andersen fra 2009,<ref>{{Kilde www|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15879/Andersen.pdf?sequence=4|tittel=Råning - en meningsfull vei fra ung til voksen|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> og Hege Iren Lundbye fra 2005. Lundbyes verk er noe av det første som har blitt vitenskapelig publisert om råning i Norge. Oppgaven ble nominert til prisen for fremragende kvinne- og kjønnsforskning av en høyeregradsstudent ved UiO i 2005.<ref>{{Kilde www|url=http://kjonnsforskning.no/nb/2006/01/pris-oppgave-om-selvskading|tittel=Pris for oppgave om selvskading|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Begge oppgavene undersøker hvordan rånemiljøet kan stå i opposisjon til andre samfunnsaktører, da spesielt politiet, media og andre ungdomsgrupper. Lundbyes ''Stars of the Cars'' tar utgangspunkt i et kjønnsperspektiv, for å forklare hvorvidt råning er et maskulint og mannsdominert ungdomsfelt. Andersen sin oppgave har som hensikt å forklare hvordan rånemiljøet kan være en hensiktsmessig og trygg sosial plattform for enkeltindivid som ikke passer inn i andre mer sosialt akseptable aktiviteter. Derav tittelen oppgavetittelen: «Råning - En meningsfylt vei fra ung til voksen». == Populærkultur == [[TV 2 Zebra]] sendte [[19. april]] 2017 første episode av TV-serien Wunderland. Serien handler om livene til fem bilinteresserte menn fra Kongsvinger, Skjåk og Halden. Wunderland hadde totalt {{formatnum:160000}} seere, og sommeren 2017 ble det klart at sesong 2 var under innspilling.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tv2.no/a/9214327/|tittel=Nå blir det mer "Wunderland" på TV 2|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Filmer som handler om subkulturer med motorisert ferdsel som felles interesse er ''[[Easy Rider]]'' og ''[[The Wild One]]''. Innen musikk synger hiphop-duoen [[Side Brok]] om livet på bygda, og hvordan bilen har en sentral plass i livsførselen i [[Hovdebygda]] og [[Ørsta]]. Dette kommer spesielt frem i gjennombruddslåta «1, 2, 3, fyre», fra albumet ''[[Høge brelle]]'', fra 2004. Den norske dramaserien [[Rådebank (TV-serie)|''Rådebank'']], om rånemiljøet i [[Bø (Telemark)|Bø i Telemark]], hadde premiere på NRK i mars 2020. Foreløpig har det kommet tre sesonger. Sesong tre hadde premiere i januar 2022. == Se også == * [[Raggar|Raggare]] * [[Wunderbaum]] == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske ord og uttrykk]] [[Kategori:Subkulturer]] [[Kategori:Biler]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Hattnotis
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Omdirigering
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Omdirigering mangler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon