Redigerer Rådyr

{{Taksoboks
| bilde=Kopf_eines_Rehs_(Capreolus_capreolus).jpg 
| bildetekst=
| norsknavn=rådyr, <br />europeisk rådyr, <br />vestlig rådyr
| vitenskapsnavn=''Capreolus capreolus''
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Klovdyr]]
| familia = [[Hjortedyr]]
| genus = ''[[Capreolus]]''
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="Lovari ''et al.'' (2008)">Lovari, S., Herrero, J., Conroy, J., Maran, T., Giannatos, G., Stübbe, M., Aulagnier, S., Jdeidi, T., Masseti, M, Nader, I., de Smet, K. & Cuzin, F. 2008. ''[http://www.iucnredlist.org/details/42395/0 Capreolus capreolus]''. In: IUCN 2013. ''IUCN Red List of Threatened Species''. Version 2013.2. Besøkt 2014-01-02</ref>
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[skog]] og [[gress]]land
| kart=Capreolus-capreolus-map.png
| karttekst=Utbredt i hele [[Europa]] unntatt [[Irland]], [[Kypros]], [[Korsika]], [[Sardinia]] og [[Sicilia]], dessuten i [[Russland|Vest-Russland]], [[Tyrkia]] og det nordlige [[Syria]], [[Irak]] og [[Iran]] til [[Kaukasusfjellene]].
}}
<!-- La stå som skille til taksoboksen over -->
[[Fil:Male roe deer growl.ogg|thumb|200px|Rådyrbukk (brøl)]]
'''Rådyr''', '''europeisk rådyr''' eller '''vestlig rådyr''' (''Capreolus capreolus'') er det minste av [[hjortedyr]]ene (Cervidae) som lever i [[Skandinavia]]. Arten regnes som en [[søsterart]] til [[sibirsk rådyr]] (''Capreolus pygargus''), som er større. De to artene utgjør slekten [[eurasiske rådyr]] (''Capreolus''), som inngår i gruppen [[andre hjortedyr]] (Capreolinae).

== Beskrivelse ==
[[Fil:Capreolus capreolus 2 Jojo.jpg|thumb|venstre|Hos rådyrene utvikler hannene [[gevir]]]]
Rådyr veier {{Nowrap|ca. 18–36 kg}} (typisk {{Nowrap|22–30 kg)}} og kan bli {{Nowrap|70–85 cm}} i skulderhøyde. Det har lange, spinkle lemmer og spisse, smale klover. Hodet er smalt og relativt kort. Ørene ganske store, i likhet med øynene. Halsen er lang. På sommerstid er pelsen gjerne rødbrun, mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkillingen har lyse prikker i behåringen over ryggen. Hannen kalles ''råbukk'' eller ''bukk'' og hunnen ''rå'', ''rågeit'' eller bare ''geit''.

Råbukken har et kort, enkelt [[gevir]] med opptil tre tagger per horn. Geviret felles årlig (som regel i november–desember), men vokser hurtig ut igjen. Den nye oppsatsen har basthud. Basten har et rikt nettverk av nerveceller og blodårer som sørger for tilførsel av næringsstoffer under tilveksten. Når geviret er ferdig utvokst tørker basten ut og bukken fjerner restene gjennom å «feie» geviret mot busker og kratt. Basten feier de bort i april-mai, men de fortsetter likevel å feie gjennom hele sommeren til etter brunsten i slutten august.

== Utbredelse ==
[[Fil:Roe deer chevreuil pyrenees.jpg|thumb|left|Pyreneisk rådyr]]
Rådyret er utbredt over store deler av [[Europa]] og [[Lilleasia]], bortsett fra på øyene [[Korsika]] og [[Sardinia]], i [[Libanon]], [[Israel]], [[Irland]] og i visse deler langt [[øst]] i det tidligere [[Øst-Europa]]. Tendensen er at rådyret stadig trekker lenger mot [[nord]], noe mange mener skyldes endringer mot et mildere [[klima]]. Det er det mest tallrike av hjortedyrene i Europa, noen steder i så stor grad at de regnes som et problem.

Omkring [[1830]] var det bare en liten stamme med rådyr igjen på [[Den skandinaviske halvøy]], til tross for at det trolig kom hit allerede like etter siste [[istid]]. Disse få dyrene befant seg i [[Skåne]] i [[Sverige]], der man på den tiden fredet dette dyret. I [[1900]] hadde noen få rådyr etablert seg i [[Østfold]]traktene i Norge. I løpet av [[1930-tallet|1930]] til [[1940-tallet|1940]], spredte det seg utover hele [[Sør-Norge]]. Den første sikre observasjonen av rådyr nord for [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]] skjedde i [[1942]]. I dag er det utbredt over nesten hele landet, selv om det kun finnes spredte bestander i de midtre strøkene av [[Vestlandet]]. Fra [[1980-tallet]] er det også dokumentert<ref>[http://friluftsliv.tbt.no/sensasjonelle_raadyr.htm «Sensasjonelle rådyr.» Friluftslivet, 1993] {{Wayback|url=http://friluftsliv.tbt.no/sensasjonelle_raadyr.htm |date=20070928194528 }}</ref> at rådyrene har etablert seg helt opp til [[Finnmark]], selv om rådyr har streifet i området lenge før den tid. Rådyret er imidlertid mest tallrikt på [[Østlandet]]. Rådyrbestanden i Norge er trolig på omkring {{formatnum: 150000}} dyr, mens den svenske bestanden trolig er på omkring {{Nowrap|600 000 –}} {{formatnum: 800000}} dyr. Sikre observasjoner bekrefter også at rådyret har spredt seg til [[Karelen]] og [[Kolahalvøya]] i [[Russland]], der det ble fredet i [[1979]]. Om det vil klare å overleve under disse forholdene er imidlertid usikkert.

== Habitat ==
Rådyret trives i ulike typer [[skog]] og [[gress]]land (med høyt gress) med nær tilknytning til [[jordbruk]]sområder. Helst jordbruksland som kuttes (høstes) eller brennes ned, slik at det vokser fram nye avlinger hvert år.

== Atferd ==
Rådyr lever enten alene eller i små familiegrupper, eksempelvis mora og siste års avkom, [[sommer]]stid. Om [[vinter]]en lever nesten alle i familiegrupper. I åpne [[biotop]]er kan slike grupper bestå av så mange som 40–90 dyr, mens gruppene i skogsområder gjerne består av maksimalt 10–15 dyr. Størrelsen på gruppene vil variere i henhold til tilgangen på mat i det aktuelle området.

Rådyrene er mest aktive i grålysningen og i tussmørket etter solnedgang. På dagtid kan man se små flokker av rådyr som gresser i kort avstand fra bebyggelsen og trafikkerte veier. De følger gjerne et nettverk av stier når de beveger seg rundt i området der de holder til. Stiene duftmerkes av kjertler som sitter på frambeina mellom klovene og i pannen (mellom gevira for bukken). Både bukken og geita markerer i reviret. Om det skremmes, vil duften endre karakter, slik at andre rådyr kan «lese» at en artsfrende ble skremt der. Skremselsduften sitter i dagevis. Også rådyret har et lysere hårlag bak på lårene som danner et såkalt «''akterspeil''», som sperres ut om dyret blir skremt. Akterspeilet gjør det lettere for dyra i flokken å holde seg samlet.

Rådyret lever normalt i {{Nowrap|ca. 10 år,}} selv om det finnes eksempler på dyr som har blitt opp mot {{Nowrap|15–17 år}} gamle. Lenger mot nord vil levetiden i større grad være avhengig av vintrene.

=== Reproduksjon ===
[[Fil:Rådjurskid (Capreolus capreolus) 415-29.jpg|thumb|Rådyrkalv som trykker.]]
Hannene blir kjønnsmodne i slutten av det første leveåret, men de vil normalt ikke formere seg før i det tredje leveåret. Bukkene er fysisk i stand til å formere i perioden mars–oktober, men [[brunst]]tiden inntrer helst i juli–august.

Hunnene parer seg fra de er omkring 14 måneder gamle. Det er kjent at råene har såkalt [[Embryonisk diapause|forlenget drektighet]], diapause som det heter. De går normalt drektige i ca. 264–318 dager og føder gjerne kalven i perioden mai–juni. Kalven veier gjerne {{Nowrap|1–1,7 kg}} ved fødselen og er ganske hjelpeløs de første dagene. Den første måneden ammer mora kalven 5–9 ganger daglig, den andre måneden 2–4 ganger daglig og den tredje måneden 1–2 ganger daglig. Råmelken inneholder {{Nowrap|ca. 7 %}} [[fett]] og {{Nowrap|9 %}} [[protein]], hvilket tilsvarer det dobbelte av kumelk. Ammingen slutter som regel i august, men det er også kjent at den kan holde på fram til ut i desember. Kalven vokser raskt og har gjerne doblet vekten i løpet av 14 dager. Mora kan forlate kalven i opptil 19–20 timer i løpet av døgnet de fire første ukene, og hun kommer bare tilbake for å amme. Ut på høstparten vil den normalt ha oppnådd {{Nowrap|60–70 %}} av kroppsvekten som voksen.

=== Ernæring ===
Det er kjent at rådyr beiter på mer enn {{formatnum: 1000}} forskjellige [[planter|plantearter]] i sitt utbredelsesområde. Omkring {{Nowrap|54 %}} av disse består av urtelignende planter, mens {{Nowrap|ca. 25 %}} utgjør planteføde fra busker og trær. Om det kan velge, søker rådyrene helst til [[energi]]rike planter med et høyt innhold av [[vann]]. Fordi rådyrene har en relativt liten mage og hurtig fordøyelse, trenger det å spise ofte. Rådyr spiser derfor gjerne 5–11 måltider om dagen.

I Norge spiser rådyr tradisjonelt [[urter]], [[løv]] og [[bær]], men også [[korn]] og hagevekster. Vinterstid er [[blåbærlyng]], [[røsslyng]] og kvister fra [[løvskog]] viktig for rådyrene i Norge. Lyngen kommer de til ved å sparke vekk [[snø]]en med de spisse klovene. Spesielt snørike vintre kan være et problem for rådyrene, fordi de lett faller igjennom snødekket. Rådyr trenger mat med høy fôrverdi. Mye / langvarig snø og kulde medfører dehydrering, på grunn av mangel på tilførsel av vann. Det er derfor ikke uvanlig at man finner døde dyr vinterstid, med magen full av mat.

== Predasjon ==
Fordi rådyra er så tallrike, er de utsatt for predasjon fra [[rovpattedyr]] som [[ulv]], [[rødrev]] (helst kalver og syke dyr), [[brunbjørn]], [[jerv]] (i visse områder), [[gaupe]] og [[kongeørn]] (kalver). I tillegg kommer mange påkjørsler av [[bil]]er og [[jernbanetog|tog]], samt [[menneske]]lig jakt og [[løshund]]er. Rødreven er rådyrkalvenes største fare, men også katter og hunder som går fritt kan, når kalvene er små, være en trussel. Gaupe er den største faren for voksne dyr.

== Rådyr som skadedyr ==
I hager forekommer en del feieskader på busker og trær, samt beiting på krokus og tulipaner om våren. Ved ekstra stort beitetrykk kan rådyr også ta stemorsblomster, roseskudd og mange andre hageplanter.

Noen steder utplasseres fôrautomater for å få rådyrene vekk fra steder med mye beiteskader.

== Rådyr som smittespredere ==
Flåttbårne sykdommer dreper årlig flere sau enn den samlede rovpattedyrstammen i Norge<ref>{{kilde www |url=http://www.nationen.no/landbruk/article3658511.ece?service=print |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-06-28 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131224120943/http://www.nationen.no/landbruk/article3658511.ece?service=print |arkivdato=2013-12-24 }}</ref>, og flere og flere mennesker blir alvorlig syke. Hovedårsaken er den økende utbredelsen og tettheten av rådyr og andre hjortedyr i Norge. Dette representerer et økende folkehelseproblem<ref>Folkehelseinstituttet</ref>, og utgjør en reell trussel mot sauenæringen i hele kyst-Norge.

Rådyr er den viktigste mellomverten for [[skogflått]], som har et utbredelsesområde omtrent tilsvarende rådyrets. En stadig økende andel av flåtten er bærere av bakterier og virus som kan gi alvorlig sykdom hos mennesker og dyr, bl.a [[Borreliose]], [[skogflåttencefalitt]] (en spesiell type hjernebetennelse), [[Anaplasmose]] ([[ehrlichiose]], [[sjodogg]]), [[Tularemi]] ([[harepest]]) og Piroplasmose.

[[Hjortelusflue]] (''Lipoptena cervi'') er en blodsugende parasitt på hjortedyr som rådyr, elg og hjort. Fra Mellom-Europa er det indikasjoner på at hjortelusflua kan spre bakterien ''Bartonella schoenbuchensis'' fra rådyr til mennesker. Det er også funnet trypanosomer (en type parasitter) fra hjort i hjortelusfluas tarm.<ref>{{kilde www |url=http://www.fhi.no/dav/A8BAEED0DC.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-06-28 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131224105256/http://www.fhi.no/dav/A8BAEED0DC.pdf |arkivdato=2013-12-24 }}</ref>

== Rådyrjakt ==
[[Fil:Gevir_rådyr.JPG|thumb|Gevir av rådyr.]]
[[Rådyrjakt]] er vanlig i hele utbredelsesområdet, også i Norge, der den regulære jakten foregår mellom [[25. september]] og [[23. desember]] hvert år. [[Bukkejakt]]en starter alt [[10. august]], men da er det ikke tillatt å bruke [[hund]], og rifle er i denne perioden eneste lovlige jaktvåpen. Under den ordinære jakten sverger imidlertid mange jegere til bruk av hund. [[Dachs]], [[Basset Artesien Normand]], [[drever]] og [[beagle]] er noen av de mest populære [[jakthund]]ene på rådyr, men det benyttes også en rekke andre [[hunderase]]r. Reglen er at boghøyden på hundene ikke får overstige 41&nbsp;cm. På verdensbasis skytes det mer enn {{formatnum: 100000}} rådyr årlig, men populasjonene fortsetter å vokse.

I jaktsesongen [[2005]]/[[2006]] ble det iflg. [[Statistisk sentralbyrå]] felt {{Nowrap|ca. 29 900}} rådyr i Norge, noe som var en oppgang på {{Nowrap|ca. 3 %}} i forhold til forrige sesong. [[Østfold]] var det [[fylke]]t der det ble felt flest dyr {{Nowrap|(ca. 3 400);}} deretter fulgte [[Aust-Agder]] og [[Nord-Trøndelag]] med {{Nowrap|ca. 3 000}} dyr hver. Omkring {{formatnum: 38400}} jegere hadde lisens til å være med på jakten.

=== Rådyr som matauk ===
Rådyret har en slaktevekt på {{Nowrap|ca. 10–20 kg.}} Kjøttet er svært mørt om det blir behandlet riktig. Skrotten bør henge i ca. 45 døgngrader (tilsvarer ca. 4,5 døgn i 10&nbsp;°C). Skrotten parteres som en saueskrott. Rådyrkjøtt smaker normalt litt søtlig og er gjerne svakt preget av skog/vilt. Kjøttet er magert og fibrene fine, noe som lett medfører uttørring om det stekes på for høy varme.

Rådyrkjøtt er en svært anvendelig råvare, men ikke alltid like lett å få tak i som ferskvare. Låret er ypperlig egnet som stek eller til speking, mens småkjøtt ofte brukes i ulike gryteretter.

=== Sportegn etter rådyr === 
[[Fil:Roe deer track03.jpg|thumb|Rådyrspor]]
* Det mest iøynefallende vi ser er liggegropene: Når rådyrene hviler og tygger drøv, finner de et sted med godt utsyn og sparker bort vegetasjon (og snø) før de legger seg ned. 
* Rådyrbukkene hevder revir, disse merker de ved å gni horna på småtrær for å sette av luktmerker med luktkjertler de har mellom hornene og ved øyet. I denne prosessen går det hardt utover barken på trærne som blir hengende i strimler og ofte finner vi hår på treet. Rundt disse «grensetrærne» for reviret sparker de også opp vegetasjonen for å avsette luktmerker fra kjertler som sitter mellom bakklauvene. Disse markeringene betyr «PRIVAT OMRÅDE, ADGANG FORBUDT FOR RÅDYRBUKKER» – fremmede bukker som krysser disse grensene vet at det garantert blir kamp og muligheter for juling og ydmykelse. 
* Rådyr bruker faste ruter mellom forskjellige beiteplasser og hvileplasser, disse stiene som vi ofte kaller ”veksler” ses tydelig i skog og mark. 
* Vinterlorten av rådyr er lett å kjenne igjen, den er en {{Nowrap|1–2 cm}} lang sylinder avrundet i endene og {{Nowrap|ca 0,5 cm}} tykk, fargen er mørk brun. Sommerlorten er bløtere og ligner litt i konsistensen på sauelort. 
* «Hekseringer» kan sees om sommeren og tidlig på høsten. De blir dannet under paringen, ved at bukken forfølger geita. Hun går i en eller flere «faste ruter» i ringer eller ovaler, alt etter terrengforholdene. Denne ringdansen holder på så lenge at vegetasjonen slites bort, og det dannes stier. På folkemunne har disse stiene så fått navnet «hekseringer», som er en gammel betegnelse. I nyere tid har hendt at folk som har funnet slike ringer (f.eks. i åkerlandskap eller på glenner eller tynt bevokste områder med god oversikt i skogen) har trodd at de har vært landingsplasser for ikke-jordiske romfartøy ([[UFO]]er). 
* Sportegn etter beiting kan vi finne på urter, lyng, sopp, busker og trær. 
* Sporavtrykkene ser vi tydelig i bløt jord og snø. Klauvene på rådyret er smale og spisse, noe som skiller dem fra sauespor. 
* Hårrester etter pelsskifte kan vi finne. Vi kan også finne pelsrester på piggtråder som rådyret har hengt fast i.
* Fallgevir. Rådyrbukken feller geviret i løpet av høsten, men de blir som regel spist opp av mus i løpet av et år. I Tyskland er det mange som leter etter og samler på disse gevirene.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Cederlund, Göran. «''Rådyrjakt''», Damm, 2002, ISBN 82-496-0349-4
* Frøstrup, Johan Christian. «''Rådyr og rådyrjakt''», Grøndahl og Dreyer, 1992, ISBN 82-504-1830-1
* Mysterud, Atle og Lund, Erik. «''Rådyret – det lille storviltet''», Naturforlaget, 2004, ISBN 82-7643-342-1

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://Hjorteviltportalen http://hjortevilt.no/]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Capreolus_capreolus.html Animal Diversity Web]
* [https://web.archive.org/web/20070628230419/http://www.arkive.org/species/ARK/mammals/Capreolus_capreolus/more_info.html ARKive]
* [https://web.archive.org/web/20070927081904/http://www.njff.no/index.php?file=article.html&object_id=23662&block_page=&nav_expand_string=1120%2C1108 Norges Jeger- og Fiskerforbund]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hjortedyr]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]