Redigerer Quirinalhøyden

{{Infoboks geografi
| zoom = 13}}
[[Fil:Quirinale palazzo e obelisco con dioscuri Roma.jpg|thumb|Palazzo del Quirinale]]
'''Quirinalhøyden''', (eller '''Quirinalen''' fra [[Latinsk språk|latin]] '''Mons Quirinalis''', [[italiensk]] '''Quirinale''') er en av [[Romas syv høyder]], beliggende mellom [[Trajans forum]] og [[Diokletians termer]].

== Navnet ==
[[Fil: Seven Hills of Rome.svg|thumb|right|upright=1.3|Quirinalhøyden er nordligste av Romas syv høyder.]]
Høydens navn er knyttet til [[sabinere|sabinernes]] krigs[[gud]] Quirinus, som igjen fikk navnet sitt enten av det sabinske ''curis'' (= [[lanse]]) eller fra byen Cures som sabinerne forlot, da de under ledelse av sagnkongen Titus Tatius dro for å bosette seg på Quirinalhøyden i stedet. Romerne skal ha omtalt sabinerne som ''Curiti'' eller ''Quiriti''.<ref>http://www.sabinamater.it/spip.php?rubrique16{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Et annet navn for Quirinalhøyden i [[antikken]] var ''Collis Agonus'', avledet av ''Portus Agonensis'', som var navnet på den lokale [[byport]]en. Dette kan tyde på at det har ligget en sabinsk landsby ved navn Agona på Quirinal, mens [[Ovid]] omtaler en annen landsby på Quirinal som Cures. Angående den årlige feiringen av ''agonaliene'' vet vi ikke annet enn at de fant sted 9. januar, og synes å ha vært knyttet til Quirinal.<ref>http://home.scarlet.be/mauk.haemers/collegium_religionis/quirinus.htm (s. 1)</ref>

== Antikken ==
Quirinus våket over sabinernes krigslykke, og hadde derfor rett til ''spolia opima'', dvs den beseirede feltherrens [[rustning]] og [[våpen]], som etter et slag ble ført til Roma og skjenket til guddommen. Quirinus kan ha tilhørt «den capitolinske [[treenigheten]]» sammen med [[Jupiter (gud)|Jupiter]] og [[Juno]], men blitt fortrengt av [[Minerva]]. I 293 f.Kr hadde han sitt eget [[tempel]] på Quirinal, trolig bak Quirinalpalasset i den nåværende Via delle Quattro Fontane. Gradvis ble han identifisert med byens grunnlegger [[Romulus]], og [[Augustus]] gjenoppførte tempelet på Quirinal, slik at man hvert år 17. februar kunne feire ''quirinaliene'' i passende former. Foran Quirinus' tempel stod to [[myrte]]trær, det ene ble kalt [[patrisier|patrisisk]], det andre [[plebeier|plebeiisk]].<ref>http://www.maquettes-historiques.net/P10a.html</ref> Foran [[Mars (gud)|Mars]]' helligdom i Regia, der [[pontifex maximus]] holdt til, stod det to [[laurbær]]trær, og Regia var den eldste bygningen på [[Forum Romanum]]; men [[Plinius den eldre]] påstod at en myrte var det første treet som ble plantet i Roma.<ref>http://home.scarlet.be/mauk.haemers/collegium_religionis/quirinus.htm (s. 2)</ref>

Sabinernes [[Herakles|Herkules]], Semi Sancus Dius Fidius, hadde også et tempel på Quirinal, midtveis mellom nåtidens Quirinalpalass og Largo Magnanapoli. Titus Tatius skal ha grunnlagt tempelet under [[kolonisering]]en, men innvielsen fant først sted under [[romerske republikk|republikken]]. Et tredje tempel lot keiser [[Domitian]] oppføre der faren hans, keiser [[Vespasian]], hadde hatt barndomshjemmet sitt. Tempelet var reist til ære for slekten deres, [[flaviske dynasti|flavierne]]. Den største helligdommen i området var likevel [[Caracalla]]s tempel til ære for den [[egypt]]iske gudinnen Serapis. Det dekket ca. 13.000 kvadratmeter fra nåtidens Piazza del Quirinale, samt skråningen ned mot Piazza della Pilotta med enorme trappeanlegg, hvor helligdommene lå på ulike platåer. Trappen med 124 trinn som i [[1347]] ble bygd opp til [[fransiskaner]]kirken Santa Maria in Aracoeli på [[Kapitol]], består for en stor del av materialer hentet fra Caracallas tempel. Også [[Konstantin den store]] interesserte seg for Quirinalhøyden, der han lot oppføre den mest luksuriøse badeanstalten i hele Roma. Den strakte seg fra Piazza del Quirinale ned til nåtidens Via Nazionale, og de siste restene forsvant først da denne gaten ble anlagt i 1870-årene. Kjempestatuene av Castor og Pollux som hadde prydet Konstantins badeanstalt, er bevart i området som en del av springvannsanlegget på Piazza del Quirinale. Her suppleres [[tvilling]]ene av noen [[hest]]er som har gitt Quirinal navnet ''Monte Cavallo'' (= Hestefjellet). [[Obelisk]]en i midten av anlegget flankerte i [[antikken]] - sammen med den obelisken som nå står ved kirken [[Santa Maria Maggiore]] - [[Augustus' mausoleum]].<ref>Ole Askov Olsen: ''Rom - pladsernes by'' (s. 200-6), forlaget Thaning & Appel, København 1996, ISBN 87-413-6343-4</ref>

På Quirinals skråning ned mot den nåværende [[Piazza Barberini]] lå i oldtiden ''officina minii'', [[mønje]]verkstedet. Her ble det den røde mønjen produsert som romerske feltherrer smurte i ansiktet før triumftoget over Forum Romanum, og som man på store festdager også smurte på Jupiter-statuens ansikt i tempelet på Kapitol. Bak mønjeverkstedet lå tempelet for vårens gudinne, [[Flora (gudinne)|Flora]], og hvert år i månedsskiftet april/mai feiret man til hennes ære de sabinske ''floraliene'' i senkningen mellom Quirinal og Monte Pincio, der man i dag finner Piazza Barberini. Unge dansende jenter kledde helt av seg etter oppfordring fra tilskuerne, og [[Cato den eldre]] var blant de romerne som derfor kritiserte kulten som upassende.<ref>Ole Askov Olsen: ''Rom - pladsernes by'' (s. 14)</ref> Senere kom [[Mithras-kulten]] hit, og bak Palazzo Barberini fant man i [[1936]] et [[kult]]-rom for Mithras med en velbevart [[frise]].<ref>http://archeoroma.beniculturali.it/it/node/270?size=_original{{død lenke|dato=mars 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Vann fra kildene på Quirinal og Monte Pincio dannet [[sump]]en ''Caprae palus'' (= [[Geit]]esumpen), der det het seg at Romulus forsvant,<ref>http://ancienthistory.about.com/b/2010/07/07/this-day-in-ancient-history-celebrating-goat-nones.htm{{Død lenke}}</ref> omtrent der man nå finner Piazza San Andrea ''della Valle'' (= i dalen). Nord for plassen fikk Augustus' svigersønn, [[Marcus Vipsanius Agrippa|Agrippa]], anlagt en kunstig sjø, ''Stagnum'', som ble skueplass for regulære [[sjøslag]], kalt ''naumachiae'', som konkurrerte med [[Colosseum]]s forestillinger i popularitet. [[Nero]] avholdt også fester der gjestene ble rodd rundt på ''Stagnum''.<ref>Ole Askov Olsen: ''Rom - pladsernes by'' (s. 230-32)</ref>
[[Image:constitutional.court.of.italy.in.rome.arp.jpg|thumb|right|Palazzo della Consulta på Quirinalhøyden.]]
[[Image:Palazzo del Quirinale e Tempio Solis by Aloisio Giovannolli (1616).png|thumb|right|Quirinal Palace and Solis Temple av Aloisio Giovannolli (1616).]]

== Etter antikken ==
I antikken ble Quirinalen dominert av ulike basilikaer og andre offentlige bygninger, men også patrisiervillaer. På 500-tallet avbrøt [[barbar]]ene vanntilførselen, og Quirinalens beboere flyttet ned til lavereliggende strøk langs [[Tiberen]]. I mer enn tusen år lå tempelområdet på høyden som et landskap av [[ruin]]er. Først ca. 1585 fikk [[pave]] [[Gregor XIII|Gregor 13.]] satt den antikke vannledningen ''Acqua Vergine'' (= Jomfruvannet) i stand igjen. Dermed ble Quirinalen atter beboelig, og man fikk igangsatt oppføringen av Quirinalpalasset. Gregor 13. ønsket seg en sommerresidens i høyden, der [[luft]]en var sunnere enn i [[Vatikanet]], med mindre risiko for utbrudd av Romas svøpe, [[malaria]].<ref>Ole Askov Olsen: ''Rom - pladsernes by'' (s. 203)</ref>

Quirinalen domineres av ''Palazzo del Quirinale'' med mektige hager. Palasset var før [[1870]] pavens sommerresidens, og frem til [[1947]] den italienske [[konge]]ns bosted. På ''Piazza del Quirinale'' står to statuer som forestiller [[Zevs]]' to sønner [[Castor]] og [[Pollux]]. På Quirinalen er to av [[barokken]]s sakrale arkitektoniske mesterverk beliggende: [[kirke]]ne ''San Carlo alle Quattro Fontane'' av [[Francesco Borromini]] og ''Sant'Andrea al Quirinale'' av [[Giovanni Lorenzo Bernini]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Romas sju høyder}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romas syv høyder]]
[[Kategori:Rione Trevi]]