Redigerer Quintus Smyrnaeus

{{infoboks biografi}}
'''Quintus Smyrnaeus''' (gresk: Κόϊντος Σμυρναῖος, ''Kointos Smyrnaios'' eller '''Quintus fra [[Smyrna]]''') var en [[Oldtidens Hellas|gresk]] poet fra antagelig [[300-tallet]] e.Kr. Han er kjent for et verk, ''[[Posthomerica]]'' («Etter Homer») som fortsetter fortellingen om hva som skjedde etter [[Trojakrigen]].

== Datering ==
Datering av Quintus' liv er meget usikkert, men er tradisjonelt blitt plassert i siste halvdel av 300-tallet e.Kr. Hans dato er tilnærmet plassert ved to avsnitt i diktet, ''viz. vi. 531 sqq.'', hvor det er en illustrasjon tatt fra en [[Gladiator|kamp menneske-udyr i et amfiteater]] som ble undertrykket av keiser [[Theodosius den store]] (379-395); og ''xiii. 335 sqq.'', hvor det inneholder en spådom som i henhold til Tychsen <ref>Tychsen, Thomas Christian (1807): ''Quinti Smyrnaei Posthomericorum libri XIV. Nunc primum ad librorum manoscriptorum fidem et virorum doctorum coniecturas recensuit, restituit et supplevit Thom. Christ. Tychsen acceserunt observationes Chr. Gottl. Heynii'' (Strassburg: Typhographia Societatis Bipontinae).</ref> og Koechly <ref>Köchly, Armin H. (1850): ''Quinti Smyrnaei Posthomericorum libri XIV. Recensuit, prolegomenis et adnotatione critica instruxit Arminius Koechly'' (Leipzig: Weidmannos).</ref> som begrenser dens anvendbarhet til midten av 300-tallet.<ref>Way, A.S. (1913): ''Introduction''.</ref>

En del forskere har dog foreslått en tidligere dato til [[200-tallet|200-]] eller selv [[100-tallet]] ved å argumentere at hans ''Posthomerica'' viser en innflytelse fra «Annen sofister», en skole av greske talere og skribenter som blomstret på denne tiden. I henhold til hans egen redegjørelse, ''xii. 310'', begynte han å skrive dikt tidlig i ungdommen mens han gjete sauser i nærheten av [[Smyrna (Anatolia)|Smyrna]] (dagens [[Izmir]]).<ref>Dette kan bli lest som en litterær ''[[Toposteori|topos]]'' som sidestiller ham med hyrdepoeten [[Hesiod]]. Det er også paralleller til de tidligere karriere til [[Apollon]] og [[Paris (mytologi)|Paris]].</ref>

== Påvirkninger ==
Hans [[epos]] på fjorten bøker (eller bokruller), kjent som ''Posthomerica'', dekker perioden mellom slutten av [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'' og slutten på Trojakrigen. Verkets hovedbetydning er at den er den tidligste bevarte verk som dekker denne perioden, de [[Arkaisk tid|arkaiske]] verkene i [[den episke syklus]], som denne forfatteren kjente til og trakk materiale fra, har siden gått tapt.

Hans materiale er lånt fra de sykliske diktene som [[Vergil]] (hvis verker han antagelig var kjent med) også lånte fra, i særdeleshet ''Aethiopis'' (''Memnons ankomst'') og ''Iliupersis'' (''Trojas ødeleggelse'') til [[Arktinos fra Miletos]] og ''Ilias Mikra'' (''Lille-Iliaden'') til Lesches. Hans verk er nært modellert etter Homers tekst, skjønt det er stor enighet om at Quintus er Homer langt underlegen som dikter.

== Utgivelser ==
''[[Editio princeps]]'' (førsteutgaven) ved [[Aldo Manuzio]] ble utgitt i [[Venezia]] i [[1504]] under tittelen ''Quinti Calabri derelictorum ab Homero libri XIV. Venetiis: in aedibus Aldi''. Aldus kaller ham for ''Quintus Calaber'', ettersom det neste kjente [[manuskript]]et av hans dikt ble oppdaget ved i den [[Italia|italienske]] byen [[Otranto]] i provinsen [[Provinsen Lecce|Lecce]] av kardinal [[Johannes Bessarion|Bessarion]] i [[1450]]. Hans familienavn ble først gitt til ham av hans redaktør Lorenz Rhodomann i [[1577]], som inkluderte en [[latin]]sk oversettelse av Michael Neander.<ref>''Cointi Smyrnaei, popularis Homeri, poëtae vetustissimi et suavissimi, Ilii excidii libri duo, Reditus Graecorum capta liber unus. Expositi olim in schola Ilfeldensi et editi nunc studio, industria et labore Laurentii Rhodomanni''. (Leipzig: Steinmann) 1577.</ref>

== ''Posthomerica'' ==
[[File:Posthomerica.tif|thumb|''Posthomerica'', 1541]]
De første fire bøkene som dekket samme område som ''[[Aethiopis]]'' av Arktinos av Miletos, beskrev de tapre bedriftene og døden til [[amasoner|amasone]]dronningen [[Penthesilea]], til [[Memnon]], sønn av [[Eos]], morgenrøden eller gryningens gudinne, drept av selveste [[Akilles]], og gravlekene som ble gjort til hans ære.

Bøkene fem til tolv dekket samme område som ''Lille-Iliaden'' av Lesches, og fortalte om tevlingen mellom [[Ajax (mytologi)|Ajax]] og [[Odyssevs]] om for våpnene til Akilles, Ajax' død ved å begå selvmord etter å ha tapt, bedriftene til [[Neoptolemos]], [[Eurypylos]] og [[Deiphobos]], [[Paris (mytologi)|Paris]]' og [[Oinone]]s død, og byggingen av [[den trojanske hest]].

De gjenværende bøkene dekket samme område som Arktinos av Miletos' ''Herjingen av Troja'', og fortalte om erobringen av Troja ved hjelp av den forkledde trojanske hesten som skjulte greske soldater, ofringen av den trojanske prinsessen [[Polyxena]] ved graven til Akilles, grekernes avgang, og deres spredning ved en storm.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{1911}}

== Eksterne lenker ==
* {{Gutenberg author| id=Quintus+Smyrnaeus+th+century | name=Quintus Smyrnaeus}}
* [https://web.archive.org/web/20160826065538/http://omacl.org/Troy/ ''Quintus Smyrnaeus The Fall of Troy''], oversatt til engelsk av Arthur Sanders Way, 1913, Loeb Classical Library.
* [http://www.gltc.leidenuniv.nl/index.php3?c=154 Quintus Smyrnaeus: a modern bibliography] {{Wayback|url=http://www.gltc.leidenuniv.nl/index.php3?c=154 |date=20060612222643 }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Quintus Smyrnaeus}}
[[Kategori:Greske poeter fra oldtiden]]