Redigerer Qieyun

[[Fil:Qieyun - Chinese Dictionary Museum.JPG|thumb|Et utdrag av ''Qieyun'' utstilt på Kinas ordboksmuseum i [[Jincheng]] i [[Shanxi]].]]
'''''Qieyun''''' (kinesisk: 切韵, [[pinyin]]: ''Qièyùn'') er et kinesisk [[rimleksikon]] utgitt under [[Suidynastiet]] i 601. Leksikonet ble normerende for den dannede leseuttale under [[Tangdynastiet]].<ref>Norman 1988, s. 25</ref> I moderne tid har det spilt en viktig rolle for den språkhistoriske rekonstruksjon av [[middelalderkinesisk]]. Ingen kildeskrifter av det opprinnelige verket er blitt bevart, og kunnskapen om innholdet baserer seg dels på en senere opptegnelse av Wang Renxu (''Wáng Rénxū'' 王仁煦) fra 706, dels på den utvidede versjon ''[[Guangyun]]'' fra 1008,<ref>Baxter 2014, s. 9</ref> samt til en viss grad av fragmenter fra de arkeologiske funn i [[Dunhuang]].<ref>Baxter 1992, s. 38</ref>

==Språkvarietet==
Ettersom ''Qieyun'' er en av de hovedsakelige kilder for kunnskap om middelalderkinesisk, har det vært viktig å uteske hvilken [[Varietet (lingvistikk)|språkvarietet]] som beskrives i rimleksikonet. Den svenske [[sinolog]]en [[Bernhard Karlgren]], som utførte den første fonetiske rekonstruksjonen av middelanderkinesisk, anså at ''Qieyun'' gjenspeilet dialekten i hovedstaden [[Chang'an]], der rimleksikonet ble sammenstilt.<ref>Norman 1988, s. 24</ref>

Senere er det forkomne forordet til ''Qieyun'' blitt gjenfunnet, og derfor er det blitt en dominerende oppfatning at det språk som beskrives i leksikonet i stedet utgjør et kompromiss mellom dannet leseuttale i kinesiske dialekter fra nord og sør på 500-tallet, det vil si den senere delen av perioden som kalles ''[[Sør- og nord-dynastienes tid]]''. Hovedredaktøren Lu Fayan (''Lù Fǎyán'' 陸法言) skildrer i forordet et møte i sitt hjem omkring Suidynastiets begynnelse,<ref>Baxter 1992, s. 35 ff</ref> der ordbokens opplegg diskutere av åtte deltagere: tre fra sør og fem fra nord. Ingen av møtedeltagerne hadde da levd noen lengre tid i Chang'an.

Toneangivende i ordboksarbeidet ble to lærde fra sør: [[Yan Zhitui]] (''Yán Zhītuī'' 顏之推) og Xiao Gai (''Xiāo Gāi'' 蕭該). Det viktigste innslaget i rimleksikonets målspråk er derfor formodentlig den varietet som forekom i Jinling (''Jīnlíng'' 金陵, nåværende [[Nanjing]]) – Kinas daværende kulturelle sentrum – hvorfra de tre sørlendingene i ordboksgruppen kom.<ref>Baxter 1992, s. 37 ff</ref> Men det språk som beskrives i ordboken stammer også delvis fra [[Ye (Kina)|Ye]] (鄴, ''Yè''), hovedstaden for flere tidligere nordlige dynastier. De fem medlemmer av ordboksredaktionen som kom nordfra hadde enten vokst opp eller levd en lengre tid i Ye.<ref>Norman 1988, s. 24 f</ref>

==Leksikografisk struktur==
===Gjenkomststruktur===
Qieyun bestod av fem [[Juan (bind)|bind eller hefter]](''juàn'' 卷), oppdelt etter de middelalderkinesiske [[ordtone|tonekategoriene]]. To bind var viet til ord med jevn tone (''píngshēng'' 平聲), mens de øvrige tonekategoriene (stigende, fallende og inntredende tone) ble avhadlet i hver sitt. Hvert band var i sin tur inndelt i rimgrupper. Det første tegnet i hver gruppe gir gruppen dens navn og kalles ''yùnmù'' (韻目).

Yùnmù med jevn tone betegner også en større gruppe ord med samme stavelsekjerne og koda, men ikke nødvendigvis samme ordtone, det vil sia en gruppe bestående av lignende rim fra forskjellige bind av ''Qieyun''. Iblant medtaes da også ord fra tonekategorien inntredende tone, hvilkes koda skilte seg fra de øvrige ordenes.<ref>Baxter 1992, s. 34</ref> Delmengdene av de større, heterotoniske rimgruppene ble sortert i samme orden i de forskjellige bindene. I bindet for inntredende tone (''rù shēng'' 入聲) ble rimene ordnet som de rim i de andre tonekategoriene hvis koda bestod av [[nasal konsonant]].<ref name="Pulleyblank 1984 136">{{harvnb|Pulleyblank|1984|loc=s. 136}}</ref>

I hvert bind var rimgruppene deretter inndelte i grupper av [[homofon]]er. Hver homofongruppe ble markert av en liten ring (''niǔ'' 紐) før det første [[Lemma (ordform)|lemmaet]] i gruppen.<ref>Norman 1988, s. 27</ref>

===Artikkelstruktur===
Hvert lemma ble gitt en eller flere betydningsangivelser. Uttalen ble angitt etter den semantiske delen for det første tegnet i hver gruppe av homofoner. For å vise uttalen, anvendte seg ordboksredaktørene av [[fanqie]]-metoden (''fǎnqiè'' 反切).

Metoden går ut på å med hjelp av to tegn, hvis uttale allerede er kjent, angi uttalen av et tredje. Det første tegnet i formelen angir uttalen av initialen, det vil si [[stavelse]]ns ansats eksklusive eventuell påfølgende [[halvvokal]]. Det andre angir uttalen av stavelsens final, det vil si eventuell medial samt stavelsens rim. Til rimet regnes stavelsekjerne, koda og ordtone. Dette innebærer at informasjon om ordtone i ''Qieyun'' ble angitt på to måter: dels gjennom oppdelingen i forskjellige bind, dels ved fanqie-stavingen.<ref>Norman 1988, s. 28</ref> Til slutt angav man også antallet ord i homofongruppen i dens første lemma.<ref>Baxter 1992, s. 35</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur==
* {{bokref
|efternamn=Baxter
|förnamn=William Hubbard
|titel=A Handbook of Old Chinese Phonology
|serie=Trends in Linguistics. Studies and Monographs, 64
|år=1992
|utgivare=Mouton de Gruyter
|utgivningsort=Berlin
|isbn=3-11-012324-X
|libris=4660386
}}
* {{bokref
|efternamn=Baxter
|förnamn=William Hubbard
|titel=Old Chinese: A New Reconstruction
|år=2014
|utgivare=Oxford University Press
|utgivningsort=Oxford
|isbn=9780199945375
|libris=16013696
}}
* {{bokref
|efternamn=Norman
|förnamn=Jerry
|titel=Chinese
|serie=Cambridge Language Surveys, 99-0204055-1
|år=1988
|utgivare=Cambridge University Press
|utgivningsort=Cambridge
|isbn=0-521-22809-3
|libris=5010928
}}
* {{bokref
|efternamn=Pulleyblank
|förnamn=Edwin George
|titel=Middle Chinese: A Study in Historical Phonology
|år=1984
|utgivare=University of British Columbia Press
|utgivningsort=Vancouver
|isbn=0-7748-0192-1
|libris=5621969
}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kinesiske oppslagsverk]]
[[Kategori:Ordbøker]]
[[Kategori:Kinesisk]]
[[Kategori:Kinesisk litteratur]]
[[Kategori:Sinologi]]
[[Kategori:Bøker fra 601]]