Redigerer Pyrrolizidinalkaloider

[[fil:Generic pyrrolizidine alkaloide.svg | høyre | mini | Generell fremstilling av pyrrolizidinalkaloider med nummermarkeing på de forskjellige karbonatomene. Der aminoalkoholen necin er markert i svart, og eventuelle [[Organisk syre|necinsyren(e)]] danner [[ester]]bindnger (rødt og grønnt)]]
'''Pyrrolizidinalkaloider''' er en undergruppe av [[alkaloid]]er, som er oppbygd av en aminoalkohol som kalles ''necin''. Det kan være denne necinen alene, eller det kan også være tilkoblet én eller flere (oftest ikke flere enn 2) syrer, som da kalles ''necinsyrer''. Disse necinsyrene kan være syrer, som er vanlig i kroppen og mat, men andre syrer lages kun av noen få plantearter.{{Sfn|El-Shazly og Wink (2014)|s. 190}}

Pyrrolizidinalkaloider kan deles i to hovedgrupper:
* Pyrrolizidinalkaloider som '''''ikke har''''' dobbeltbinding mellom karbonatomene 1 og 2 i figuren til høyre. Disse pyrrolizidinalkaloidene er  ufarlige.{{Sfn|Weidenfeld, Roeder, Bourauel og Edgar (2008)|s. 27}}.
* Pyrrolizidinalkaloider som '''''har''''' dobbeltbinding mellom karbonatomene 1 og 2 i figuren til høyre, og derfor også kalles umettede og kan også kalles 1,2-dehydropyrrolizidinalkaloider der «1,2-dehydro» peker til denne dobbeltbindingen mellom karbonatomene 1 og 2. En rekke dyreforsøk viser at de er [[lever]]skadelige, [[Karsinogenese|kreftfremkallende]], kan være [[mutasjon|mutagene]] og skadelige for [[embryo]] og ufødte [[foster|fostre]].{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 89}}{{Sfn|Weidenfeld, Roeder, Bourauel og Edgar (2008)|s. 30 og 31}}{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 283 og 284}}{{Sfn|ECH80: Pyrrolizidine alkaloids (1988)|s. 223–225}}

De toksiske pyrrolizidinalkaloidene brytes sakte ned i [[lever|levra]], og [[akkumulasjon|akkumulerer]] i organismen. Inntak av tilsynelatende små, uskadelige mengder, kan derfor hope seg opp og bli giftige etter vedvarende inntak. Det er aldri påvist forgiftningssymptomer hos mennesker, etter et enkelt inntak av pyrrolizidinalkoloidholdige planter.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 89}} Forgiftninger etter vedvarende inntak av pyrrolizidinalkaloidholdige planter, plantedeler eller uttrekk av dem er godt dokumentert.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 89}} Flere dødsfall har også forekommet.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 104}}

Pyrrolizidinalkaloider med én necinsyre som har en [[ester]]binding tilkoblet necinet, det vil si ''monoestere'', er generelt mindre giftige. Hvis necinet har esterbindinger med to necinsyrer, altså '''åpne diestere''', pleier å være mer giftig enn monoestere. Når necinet er tilkoblet en toverdig necinsyre, slik at den blir en syre med to [[karboksylsyre|karboksylgrupper]] og danner '''sykliske diestere''', regnes den blant de giftigste pyrrolizidinalkaloidene.
{| class="wikitable"
! Monoestere !! Åpne diestere !! Sykliske diestere
|-
| [[Fil:Lycopsamine in color codes.svg]] || [[Fil:Symphytine in color.svg]] || [[Fil:Senekionin i farger.svg]]
|-
| Lycopsamin som et eksempel på en monoester, som er å finne i mange arter i [[rubladfamilien]], bl.a. i [[agurkurt]].{{Sfn|El-Shazly og Wink (2014)|s. 214–216}} || Symfytin som et eksempel på en åpen diester, som er å finne i en del arter i rubladfamilien, bl.a. i [[valurtslekta]], som stoffet også har sitt navn etter (''Symphytum'').{{Sfn|El-Shazly og Wink (2014)|s. 219}} || Senecionin som et eksempel på en syklisk diester, som er å finne i en del arter i [[korgplantefamilien]] bl.a. i [[landøyda]], [[åkersvineblom]] og [[hestehov]],{{Sfn|Sener og Ergun (1993)|s. 139}} og senecionin har navet sitt etter landøyda og åkersvineblom, der også landøyda tidligere var i [[svineblomslekta]] (''Senecio'').
|-
|}


== Historie ==

Det har vært kjent en stund føre 1903 at [[landøyda]] 
Mange mistenkte nok før 1903 at planter som [[landøyda]] og arter i [[heliotropslekta]] var farlig.{{Sfn|Weidenfeld, Roeder, Bourauel og Edgar (2008)|s=7}} Men det var [[veterinær]]en og [[forsker]]en fra [[New Zealand]] med navnet [[John Anderson Gilruth]], som var den første til å bevise mistankene, om at landøyda gir [[kronisk sykdom|kronisk]] leversykdom.{{Sfn|Weidenfeld, Roeder, Bourauel og Edgar (2008)|s. 7 og 39}} Den første publiseringen var i [[1903]] og tittelen er «''Hepatic cirrosis affecting horses and cattle (so-called "Winton disease")''». 

Tidlig på [[1920]]-tallet var det en mistanke om at en andel av artene i [[svineblomslekta]] (''Senecio'' landøyda og [[landøydaslekta]] (''Jacobaea'') er utskilt fra svineblomslekta) kunne gi leverskader.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 89}}
Dette ledet til intens forskning, som bekreftet rundt [[1950]] at pyrrolizidinalkaloider fra svineblomslekta gir leverskader.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 89}} Ut ifra denne forskningen har det blitt lagd to påstander om giftigheten til pyrrolizidinalkaloider.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 89}} Altså at de er giftige for leveren, kreftfremkallende, også delvis er de [[mutasjon|mutagene stoffer]] og kan skade [[embryo]] og [[foster]] under svangerskap, når to betingelser er oppfyllt:{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 89}} 
* En dobbeltbinding mellom karbonatomene 1 og 2 (se figur øverst til høyre) må være til stede.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 89}}
* Hvis det er mulig, er begge [[hydroksid|hydroksidgruppene]] (OH-grupper) på necinet, som er en aminoalkohol, må ha tilkoblet en syre  på hver hydroksidgruppe.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 89}} Der de sykliske diesterene er spesielt giftige.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 89}}

== Kilder til pyrrolizidinalkaloider ==

Det er flere måter en kan få i seg pyrrolizidinalkaloider på. Den vanligste er nok å spise eller drikke te av pyrrolizidinalkaloidholdige planter, eller deler av disse plantene. Dette er nok også antageligvis årsaken til de fleste forgiftningene. Disse plantene eller plantedelene kan da inntas direkte eller indirekte. Altså om en inntar pyrrolizidinalkaloidholdig plantemateriale, som salat, medisin eller te, blir en direkte inntaksmåte. Men om pyrrolizidinalkaloidholdige plantedeler blir med i matkorn, kjøtt, melk, egg, honning og annet, blir dette en indirekte inntaksmåte. Begge inntaksmåter har gitt alvorlige forgiftninger hos mennesker og husdyr.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 283}}

=== Kjøtt som mulig kilde til pyrrolizidinalkaloider ===

Beitedyr har ofte en tilgang til planter, som inneholder pyrrolizidinalkaloider.{{Sfn|Weidenfeld, Roeder, Bourauel og Edgar (2008)|s. 15}} På verdensbasis er det snakk om mange [[million]]er beitedyr.{{Sfn|Weidenfeld, Roeder, Bourauel og Edgar (2008)|s. 15}} Det er antatt at pyrrolizidinalkaloidholdige planter er den vanligste årsaken til forgiftninger av beitedyr på verdensbasis.{{Sfn|Weidenfeld, Roeder, Bourauel og Edgar (2008)|s. 15}}

Det er enda ikke helt sikkert, om pyrrolizidinalkaloider følger med kjøttvarer, og kan gi forgiftning hos mennesker.{{Sfn|Weidenfeld, Roeder, Bourauel og Edgar (2008)|s. 15}}
Men det er sannsynlig at nyrer og lever fra dyr, som har beitet på pyrrolizidinalkaloidholdige vekster, kan inneholde fra 73 [[mikrogram|µg]]/[[kilogram|kg]] og til under 10 µg/kg.{{Sfn|Weidenfeld, Roeder, Bourauel og Edgar (2008)|s. 15}}

Men det har også blitt utført forsøk med hvalper, som ble fôret med tilberedt kjøtt eller melk. Kjøttet og melken kom ifra dyr, som var forgiftet av pyrrolizidinalkaloider fra arter i slekta ''Trichodesma''.{{Sfn|Weidenfeld, Roeder, Bourauel og Edgar (2008)|s. 15}} Dette resulterte død eller dannelse av patologiske forandringer innen tre til fire måneder.{{Sfn|Weidenfeld, Roeder, Bourauel og Edgar (2008)|s. 15}} Det ble da konstantert at kjøttet inneholder rester av pyrrolizidinalkaloider, som ikke ble ødelagt av varmebehandling.{{Sfn|Weidenfeld, Roeder, Bourauel og Edgar (2008)|s. 16}}

<!--=== Egg som mulig kilde til pyrrolizidinalkaloider ===



=== Honning som mulig kilde til pyrrolizidinalkaloider === 

-->== Forekomster av pyrrolizidinalkaloider ==

Man har funnet pyrrolizidinalkaloider i bortimot hele [[rubladfamilien]] (Boraginaceae), to [[tribus (biologi)|tribus]] i [[kurvplantefamilien]] (Senecioneae og Eupatorieae), spredte funn i slekta ''[[Crotalaria]]'' i [[erteblomstfamilien]] (Fabaceae), [[gravmyrtfamilien]] (Apocyanaceae), [[jåblomfamilien]] (Celastraceae), Elaeocarpaceae, [[vortemelkfamilien]] (Euphorbiaceae), [[orkidéfamilien]] (Orchidaceae), [[grasfamilien]] (Poaceae), [[soleiefamilien]] (Ranunculaceae) og Sapotaceae.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 283}}{{Sfn|Brown (2015-05)|s. 15–29}}

Når en ser hele verden under ett, er forgiftninger av pyrrolizidinalkaloider den vanligste årsaken til forgiftninger hos beitedyr.{{Sfn|Weidenfeld, Roeder, Bourauel og Edgar (2008)|s. 15}}

Noen [[insekter|insektarter]], lever av og spiser pyrrolizidinalkaloidholdige planter. Ved at pyrrolizidinalkaloider akkumulerer i organismen oppnår noen av dem beskyttelse mot andre dyr som [[predasjon|prederer]] på dem.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 283}}

<!--
==== Liste over pyrrolizidinalkaloider, og plantene de er i ====

<!--  Fargen på nekinen er "color: #000000", eventuell dobbeltbinding mellom karbonatomene 1 og 2 "color: #0080ff" nekinsyren ved karbonatom nr. 7 "color: #b00000" og nekinsyre ved karbonatom nr. 9 "color: #00b000" -->
<div style="overflow:scroll">
<div height="90%">
{| class="wikitable sortable mw-collapsible"
|+ Tabell over pyrrolizidinalkaloidene, hvor skadelige de er og hvilke arter de er i
|-
! colspan=1 rowspan=2 | Navn på<br>pyrrolizidinalkaloid
! class="unsortable" colspan=1 rowspan=2 | Strukturformel
! colspan=1 rowspan=2 | Navn på nekin
! colspan=1 rowspan=2 | Nekinsyrenavn<br>på plass 7<br>(se figuren ovenfor)<br>evt- hydrogen
! colspan=1 rowspan=2 | Nekinsyrenavn<br>på plass 9<br>(se figuren ovenfor)<br>evt- hydrogen
! colspan=1 rowspan=2 | Giftig?
! colspan=1 rowspan=2 | Kreftfremkallende?
! colspan=1 rowspan=2 | [[LD50]] oppgitt i mg/kg kroppsvekt
! class="unsortable" colspan=2 rowspan=1 | Arter alkaloidet er funnet i
|-
! Norsk !! Vitenskapelig
|-
| [[7-Angeloylheliotridin]] || [[Fil:7-Angeloylheliotridine.svg | 100 px]] || style="color: #000000" | Heliotridin || style="color: #b00000" | Angelicasyre || style="color: #00b000" | Hydrogen || Ja || Ja || 250 mg/kg i.p. Rotte<ref>{{chemidplus|723-78-4|2022-08-15|7-Angelylheliotridine}}</ref> || En art i [[legesteinfrøslekta]] || ''Lithospermum canesens''
|-
| [[7-Tigloylheliotridin]] || [[fil:7-Tigloylheliotridine.svg | 100 px]] || style="color: #000000" | Heliotridin  || style="color: #b00000" | Tiglinsyre || style="color: #00b000" | Hydrogen || Ja || Ja ||  || [[hundetunge]] || ''Cynoglossum officinale''
|-
| rowspan=2 | [[7-Senecioylheliotridin]] || rowspan=2 | <!--[[Fil:7-Senecioylheliotridine | 100 px]]--> || rowspan=2 style="color: #000000" | Heliotridin  || rowspan=2 style="color: #b00000" | Seneciosyre || rowspan=2 |  || rowspan=2 | Ja || rowspan=2 | Ja || rowspan=2 |  ||  || ''Cynoglossum creticum''
|-
||  || ''Paracaryum intermedium''
|-
| [[3'-Acetylcanescenin]] || <!--[[Fil:3'-Acetylcanescenine]]--> ||  ||  ||  || Ja || Ja ||  ||  || ''Lithospermum canesens''
|-
| rowspan=60 | Lycopsamin || rowspan=60 | [[Fil:Lycopsamine in color codes.svg | 100px]] || rowspan=60 | Retronecin || rowspan=60 style="color: #b00000" | Hydrogen || rowspan=60 style="color: #00b000" | Viridiflorinsyre (-) || rowspan=60 | Ja || rowspan=60 | Ja || rowspan=60 | 1500 mg/kg{{Sfn|Stegelmeier et al. (2016)|Tabell 1}} ||  || ''Amsinckia carinata''
|-
||  || ''Amsinckia douglasiana''
|-
||  || ''Amsinckia eastwoodiae''
|-
||  || ''Amsinckia furacata''
|-
||  || ''Amsinckia grandiflora''
|-
||  || ''Amsinckia hispida''
|-
|| [[Ugrasgullurt]] || ''Amsinckia intermedia''
|-
||  || ''Amsinckia lunaris''
|-
|| [[Hønsegullurt]] || ''Amsinckia lycopsoides'' 
|-
||  || ''Amsinckia lycopsoides × menziesii'' var. ''intermedia''
|-
|| [[Berggullurt]] || ''Amsinckia menziesii''
|-
||  || ''Amsinckia menziesii'' var. ''intermedia''
|-
||  || ''Amsinckia retrosa''
|-
||  || ''Amsinckia spectabilis'' var. ''microcarpa''
|-
||  || ''Amsinckia spectabilis'' var. ''spectabilis''
|-
||  || ''Amsinckia spectabilis'' var. ''nicolai''
|-
|| [[Mosaikkgullurt]] || ''Amsinckia tessellata''
|-
||  || ''Amsinckia tessellata'' var. ''gloriosa'
|-
||  || ''Amsinckia tessellata'' var. ''tessellata''
|-
||  || ''Amsinckia vernicosa''
|-
|| [[Krokhals]] || ''Anchusa arvensis''
|-
||  || ''Anchusa hispidia''
|-
|| [[Oksetunge]] || ''Anchusa officinalis''
|-
||  || ''Arnebia decumbens''
|-
|| [[Agurkurt]] || ''Borago officinalis''
|-
||  || ''Cerinthe glabra''
|-
|| [[Småvoksurt]] || ''Cerinthe minor''
|-
||  || ''Cryptantha cana''
|-
||  || ''Cryptantha confertiflora''
|-
||  || ''Cryptantha flava''
|-
||  || ''Cryptantha inequata''
|-
||  || ''Cryptantha jamesii''
|-
||  || ''Cryptantha thyrsiflora''
|-
||  || ''Cryptantha virgata''
|-
||  || ''Cryptantha virginiensis''
|-
|| [[Kinahundetunge]] || ''Cynoglossum amabile''
|-
||  || ''Echium hypertropicum''
|-
||  || ''Heliotropium transalpinum'' 
|-
||  || ''Heliotropium megalanthum''
|-
||  || ''Heliotropium steudneri''
|-
|| [[Sprikepiggfrø]] || ''Lappula squarrosa'' (syn. ''Lappula myosotis'')
|-
||  || ''Lappula spinocarpas''
|-
||  || ''Lithospermum purpureocoeruleum''
|-
||  || ''Mertensia bakeri''
|-
||  || ''Mertensia ciliate''
|-
||  || ''Mertensia sibirica''
|-
||  || ''Neatostema apulum''
|-
||  || ''Onosma alborosea''
|-
||  || ''Onosma arenaria''
|-
||  || ''Onosma stellulatum''
|-
|| [[Mørklungeurt]] || ''Pulmonaria obscura''
|-
||  || ''Symphytum bohemium''
|-
||  || ''Symphytum grandiflorum''
|-
||  || ''Symphytum ibericum''
|-
||  || ''Symphytum peregrinum''
|-
|| [[Valurt]] || ''Symphytum officinale''
|-
||  || ''Symphytum tanaiense''
|-
|| [[Gulvalurt]] || ''Symphytum tuberosum''
|-
|| [[Mellomvalurt]] || ''Symphytum ×uplandicum''
|-
||  || ''Trichodesma africanum''
|-
| rowspan=3 | Senecionin || rowspan=3 | [[Fil:Senekionin i farger.svg | 100 px ]] || rowspan=3 | Retronecin || rowspan=3 style="color: #b00000" | Seneciosyre || rowspan=3 style="color: #00b000" |  || rowspan=3 | Ja || rowspan=3 | Ja || rowspan=3 | 85 p.o. rotte<ref>{{pubchem|5280906|Acute-Effects|2022-08-15|Senecionine}}</ref> || [[Landøyda]] || ''Jacobaea vulgaris''<br>(syn ''Senecio jacobaea'')
|-
|| [[Åkersvineblom]] || ''Senecio vulgaris''
|-
|| [[Hestehov]] || ''Tussilago farfara''
|-
| rowspan=2 | Senkirkin || rowspan=2 |  || rowspan=2 | Otonecin || rowspan=2 style="color: #b00000" | Seneciosyre || rowspan=2 style="color: #00b000" |  || rowspan=2 | Ja || rowspan=2 | Ja || rowspan=2 | 220 i.p. rotte<ref>{{pubchem|5281752|Acute-Effects|2022-08-15|Senkirkine}}</ref> ||  || ''Senecio kirkii''
|-
|| [[Hestehov]]{{Sfn|Sener og Ergun (1993)}} || ''Tussilago farfara'' 
|-
| rowspan=5 | Symphytin || rowspan=5 | [[Fil:Symphytine in color.svg | 100 px ]] || rowspan=5 | retronecin || rowspan=5 style="color: #b00000" | Tiglinsyre || rowspan=5 style="color: #00b000" | Viridiflorinsyre || rowspan=5 | Ja || rowspan=5 | Ja || rowspan=5 | 130 i.p. rotte<ref>{{pubchem|5281754|Acute-Effects|2022-08-15|Symphytine}}</ref> || [[Engforglemmegei]]<ref>{{pubchem|5281754|Taxonomy|2022-08-15|Symphytine}}</ref> || ''Myosotis scorpioides''
|-
|| En art i [[lungeurtslekta]] || ''Pulmonaria obscura''<ref>{{pubchem|5281754|Taxonomy|2022-08-15|Symphytine}}</ref>
|-
|| [[Fôrvalurt]]<ref>{{pubchem|5281754|Taxonomy|2022-08-15|Symphytine}}</ref> || ''Symphytum asperum''
|-
|| [[Valurt]]<ref>{{pubchem|5281754|Taxonomy|2022-08-15|Symphytine}}</ref> || ''Symphytum officinale''
|-
|| [[Mellomvalurt]]<ref>{{pubchem|5281754|Taxonomy|2022-08-15|Symphytine}}</ref> || ''Symphytum ×upplandicum''
|-
|}
</div>
</div>
<!--

| rowspan=2 | navn || rowspan=2 | strukturformel || rowspan=2 | navn på necin || rowspan=2  style="color: #b00000" | necinsyreplass7 || rowspan=2 style="color: #00b000" | necinsyreplass9 || rowspan=2 | giftig? || rowspan=2 | kreftfremkallende? || rowspan=2 | LD50<ref>{{pubchem|xx|Acute-Effects|dato|navn}}</ref> || N-navn på art || ''V-navn på art''
|-
-->


== Giftigheten av pyrrolizidinalkaloider ==

=== Kreftfare etter inntak av pyrrolizidinalkaloider ===

Det er bevist gang på gang at inntak av pyrrolizidinalkaloider kan øke risikoen for å få kreft markant. Her er det en tabell, som oppsumerer noen studier på rotter, om mengden angitte pyrrolizidinalkaloider gitt til dem, og hva resultatet ble.


<div style="overflow:scroll">
{| class="wikitable sortable" border="1"
|+ Oppsymering av dyreforsøk med pyrrolizidinalkaloider som har vist økning av svulster hos rotter{{Sfn|ECH80: Pyrrolizidine alkaloids (1988)|s. 211 og 212}}
|-
! scope="col" | Alkaloid
! scope="col" | Dosen i dietten
! scope="col" | Hvor lenge<br/>varte dietten
! scope="col" | Estimert daglig<br/>dose i [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt
! scope="col" | Antall rotter<br/>i forsøket
! scope="col" | Antall rotter<br/>med svulster
! scope="col" | Prosentandel av rotter<br/>som fikk svulster
|-
| rowspan=6 | [[Lasiocarpin]] || {{sorter|7.0}} 7,0 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || {{sorter|104}} 24 [[Måned|måneder]] || {{sorter|0.7}} 0,7 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || 24 || 23 || {{sorter|95.83}} 95,83 %
|-
|| {{sorter|15.0}} 15,0 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || {{sorter|104}} 24 [[Måned|måneder]] || {{sorter|1.5}} 1,5 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || 24 || 24 || {{sorter|100.00}} 100 %
|-
|| {{sorter|7.8}} 7,8 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] [[i.p.]] 2 ganger i [[Ukedager|uken]] i 4 [[Ukedager|uker]] || rowspan=2 | {{sorter|56}} 56 [[Ukedager|uker]] || 1,2 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] i 4 [[Ukedager|uker]] || rowspan=2 | 18  || rowspan=2 | 16 || rowspan=2 | {{sorter|88.89}} 88,89 %
|-
|| {{sorter|7.8}} 7,8 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] [[i.p.]] 1 gang i [[Ukedager|uken]] i 52 [[Ukedager|uker]] || 1,1 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] i 52 [[Ukedager|uker]]
|-
|| {{sorter|50.0}} 50,0 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || {{sorter|55}} 55 [[uke]]r || 5,0 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || 20 || 18 || {{sorter|90.00}} 90 %
|-
|| {{sorter|0.39}} 0,39 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || {{sorter|død}} til de [[død]]e || 0,2 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || 7 || 2 || {{sorter|28.57}} 28,57 %
|-
| rowspan=3 | [[Monocrotalin]] || {{sorter|25.0}} 25,0 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] 1 gang i [[Ukedager|uken]] i 4 [[Ukedager|uker]] || 42 [[Ukedager|uker]] || 3,5 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] i 4 [[Ukedager|uker]] || rowspan=2 | 50 || rowspan=2 | 10 || rowspan=2 | {{sorter|20.00}} 20 %
|-
|| {{sorter|8.0}} 8,0 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] 1 gang i [[Ukedager|uken]] i 38 [[Ukedager|uker]] ||  || 1,1 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] i 52 [[Ukedager|uker]]
|-
|| {{sorter|5.0}} 5 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] [[s.c.]] annenhver uke || 52 [[Ukedager|uker]] || {{sorter|0.36}} 0,36 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || 60 || 43 || {{sorter|71.67}} 71,67 %
|-
| rowspan=3 | [[Retrorsin]] || {{sorter|30.0}} 30 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] (enkeltdose) ||  || – || 29 || 7 || {{sorter|24.14}} 24,14 %
|-
|| {{sorter|30.0}} 30 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] vann i 3 dager/uke til døden || – || {{sorter|1.3}} 1,3 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || 14 || 4 || {{sorter|28.57}} 28,57 %
|-
|| {{sorter|40.0}} 30–50 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] av [[N-oksid]] i vann i 3 dager/uke || {{sorter|80}} 20 [[Måned|måneder]] || {{sorter|1.65}} 1,3–2,0 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || 22 || 10 || {{sorter|45.45}} 45,45 %
|-
| rowspan=1 | [[Petasitenin]] || {{sorter|0.1}} 100 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || {{sorter|64}}16 [[Måned|måneder]] || {{sorter|10.0}} 10 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || 10 || 8 || {{sorter|80.00}} 80 %
|-
| rowspan=2 | [[Senkirkin]] || {{sorter|22.0}} 22 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] [[i.p.]] 2 ganger i [[Ukedager|uken]] i 4 [[Ukedager|uker]] || rowspan=2 | 56 [[Ukedager|uker]] || {{sorter|6.0}} 6 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] i 4 [[Ukedager|uker]]  || rowspan=2 | 24 || rowspan=2 | 11 || rowspan=2 | {{sorter|45.83}} 45,83 %
|-
|| {{sorter|22.0}} 22 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] [[i.p.]] 1 gang i [[Ukedager|uken]] i 52 [[Ukedager|uker]] || {{sorter|3.0}}  3 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] i 52 [[Ukedager|uker]]
|-
| rowspan=2 | [[Symphytin]] || {{sorter|13.0}} 13 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] 2 ganger i [[Ukedager|uken]] i 4 [[Ukedager|uker]] || rowspan=2 | 56 [[Ukedager|uker]] || {{sorter|3.7}} 3,7 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] 1,9 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] i 4 [[Ukedager|uker]] || rowspan=2 | 24 || rowspan=2 | 5 || rowspan=2 | {{sorter|20.83}} 20,83 %
|-
|| {{sorter|13.0}} 13 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] 1 gang i [[Ukedager|uken]] i 52 [[Ukedager|uker]] || {{sorter|1.9}} 1,9 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] i 52 [[Ukedager|uker]] 
|}
</div>

=== Forgiftningssymptomer ===

Når konsentrasjonen av dems nedbrytingsprodukter når et vist nivå, så begynner diverse forgiftningssymptomer å melde seg. Av de første symptomene er tap av [[appetitt]], [[tretthet]], [[utmattelse]] og [[magesmerter]].{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 283}} Langtidsskader er [[veneokkulasjon]] da særlig i levra (også kalt «Budd Chiari-syndrom») [[trombose]] av [[vene|levervenen]], som fører til  [[skrumplever]], [[nekrose]]r, forstørrete [[Blodcelle#Røde blodceller (erytrocytter)|røde blodlegmer]] (megalocytose/makrocytose) og en økning av [[celledeling]]er (hyperplasi), som kan føre til [[adenom]] og [[karsinom]].{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 283}} Nedbrytingsprodukter (metabolitter) som når lunger, kan danne [[lungebetennelse]], [[emfysem]], [[ødem]]er, for høyt [[blodtrykk]] i [[lunge]][[arterie]]r og akutt [[hjertestans]] (cor pulmonale).{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 283}}

Pyrrolizidinalkaloider og deres nedbrytingsprodukter blir utskilt via [[urinveiene]].{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 283}}Megalocytose i [[nyre]]r og [[svulst]]er i [[urinblære]] er en observert konsekvens av dette.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 283}} Bukspyttkjertel, mage og tarmkanal kan også bli berørt av det samme.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 283}}

== Referanser ==

<references>



</references>

<!--
<ref name = "">{{Kilde www
  | url = 
  | utgiver = 
  | tittel = 
  | språk = Engelsk
  | besøksdato = 
 }}</ref>
-->

== Litteratur ==

=== Bøker ===

* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Aniszewski (2015)}}
  | etternavn1 = Dr. Aniszewski
  | fornavn1 = Tadeusz
  | utgivelsesår=2015
  | artikkel=
  | tittel= alkaloids - chemistry, biology, ecology, and applications
  | bind=
  | utgave= 2
  | utgivelsessted=[[Helsingfors]], [[Finland]]
  | forlag=Elsevier
  | side=
  | isbn=978-0-444-59433-4
  | id=
  | språk=Engelsk
  | kommentar=
  | url=https://www.elsevier.com/books/alkaloids/aniszewski/978-0-444-59433-4
 }}

* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Weidenfeld, Roeder, Bourauel og Edgar (2008)}}
  | etternavn1 = Weidenfeld
  | fornavn1 = Helmut
  | etternavn2 = Roeder
  | fornavn2 = Erhard
  | etternavn3 = Bourauel
  | fornavn3 = Thomas
  | etternavn4 = Edgar
  | fornavn4 = John
  | redaktør=
  | utgivelsesår=2008
  | artikkel=
  | tittel= Pyrrolizidine alklaoids - structure and toxicity
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Göttingen, Germany
  | forlag=V&R unipress - Bonn University Press
  | side=
  | isbn=978-3-89971-426-5
  | id=
  | språk=Engelsk
  | kommentar=
  | url=https://www.researchgate.net/publication/265377703_Pyrrolizidine_Alkaloids_-_Structure_and_Toxicity
 }}

* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|ECH80: Pyrrolizidine alkaloids (1988)}}
  | forfatter= 
  | redaktør=
  | utgivelsesår=1988
  | artikkel=
  | tittel= ECH80: Pyrrolizidine alkaloids
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Verdens helseorganisasjon
  | side=
  | isbn=92-4-154280-2
  | issn=0250-863X
  | id=
  | språk=Engelsk
  | kommentar=
  | url=https://inchem.org/documents/ehc/ehc/ehc080.htm
 }}

* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Wink og van Wyk (2008)}}
  | etternavn1 = Wink
  | fornavn1 = Michael
  | etternavn2 = van Wyk
  | fornavn2 = Ben-Erik
  | utgivelsesår=2008
  | tittel= Mind-altering and poisonus plants of the world
  | utgivelsessted=[[Oregon]] [[USA]]
  | forlag=Timber Press Inc.
  | side=
  | isbn=978-0-88192-952-2
  | språk=Engelsk
}}

* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Frohne og Pfänder (2005)}}
  | etternavn1 = Frohne
  | fornavn1 = Dietrich
  | etternavn2 = Pfänder
  | fornavn2 = Hans Jürgen
  | utgivelsesår=2005
  | tittel= Poisonous Plants A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians
  | utgivelsessted=[[Oregon]] [[USA]]
  | forlag=Timber Press Inc.
  | side=
  | isbn=0-88192-750-3
  | språk=Engelsk
}}

* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Høeg, Christophersen, Faarlund, Lauritzen, Løkken, Røssberg, Salvesen og Sævre (1984)}}
  | etternavn1 = Høeg
  | fornavn1 = Ove Arbo
  | etternavn2 = Christophersen
  | fornavn2 = Anne Sofie Wyller
  | etternavn3 = Faarlund
  | fornavn3 = Torbjørn
  | etternavn4 = Lauritzen
  | fornavn4 = Eva Mæhre
  | etternavn5 = Løkken
  | fornavn5 = Sverre
  | etternavn6 = Røssberg
  | fornavn6 = Bjørn Olav
  | etternavn7 = Salvesen
  | fornavn7 = Per H.
  | etternavn8 = Sævre
  | fornavn8 = Rune
  | redaktør=
  | utgivelsesår=1984
  | tittel= Våre medisinske planter trollskap, tradisjon og legekunst
  | utgivelsessted=[[Oslo]] [[Norge]]
  | forlag=Det beste
  | isbn=82-7010-156-7
  | språk=Norsk
  | kommentar=
 }}

=== Vitenskapelige publikasjoner ===

* {{Kilde artikkel
  | ref={{SfnRef|El-Shazly og Wink (2014)}}
  | etternavn1 = El-Shazly
  | fornavn1 = Assem
  | etternavn2 = Wink
  | fornavn2 = Michael
  | tittel = Diversity of Pyrrolizidine Alkaloids in the Boraginaceae Structures, Distribution, and Biological Properties
  | publikasjon = 
  | år = 2014-04-01
  | bind = 
  | hefte = 
  | sider = 
  | doi = 
  | ISSN = 1424-2818
  | url = https://www.mdpi.com/1424-2818/6/2/188/pdf
 }}

* {{Kilde artikkel
  | etternavn1 = Sener
  | fornavn1 = Bilge
  | etternavn2 = Ergun
  | fornavn2 = Fatma
  | tittel = Pyrrolizidine alkaloids from ''Tussilago farfara'' L.
  | publikasjon = Fac. Pharm. Gazi
  | år = 1993
  | bind = 10
  | hefte = 2
  | sider = 137–141
  | doi = 
  | ISSN = 
  | url = https://www.researchgate.net/publication/291456794_Pyrrolizidine_alkaloids_from_Tussilago_farfara_L
  | ref={{SfnRef|Sener og Ergun (1993)}}
 }}

* {{Kilde artikkel
  | etternavn1 = Roder
  | fornavn1 = E.
  | etternavn2 = Wiedenfeld
  | fornavn2 = H.
  | etternavn3 = Knozinger-Fischer
  | fornavn3 = P.
  | tittel = Pyrrolizidinalkaloide aus ''Senecio abrotanifolius'' ssp. ''abrotanifolius'' und ssp. ''abrotanifolius'', var. ''tiroliensis''
  | publikasjon = Planta Medica
  | dato = mai 1984
  | bind = 50
  | hefte = 2
  | sider = 203 og 204
  | doi = 10.1055/s-2007-969678
  | ISSN = 
  | url = https://www.researchgate.net/publication/6467038_Pyrrolizidinalkaloide_aus_Senecio_abrotanifolius_ssp_abrotanifolius_und_ssp_abrotanifolius_var_tiroliensis1
  | ref={{SfnRef|Roder, Wiedenfeld og Knozinger-Fischer (1984-05)}}
 }}

* {{Kilde artikkel
  | ref={{SfnRef|Roder, Wiedenfeld og Knozinger-Fischer (1984-05)}}
  | etternavn1 = Tandon
  | fornavn1 = B.N.
  | etternavn2 = Tandon
  | fornavn2 = H.D.
  | etternavn3 = Tandon
  | fornavn3 = R.K.
  | etternavn4 = Narndranathan
  | fornavn4 = M.
  | etternavn5 = Joshi
  | fornavn5 = Y.K.
  | tittel = An epidemic of veno-occlusive disease of liver in central India
  | publikasjon = The Lancet
  | dato = 1976-08-07
  | bind = 
  | hefte = 
  | sider = 
  | doi = 10.1016/S0140-6736(76)90727-3
  | ISSN = 
  | url = https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(76)90727-3/fulltext
 }}

* {{Kilde artikkel
  | ref={{SfnRef|Chauvin, Dikkon og Moren (1994-06)}}
  | etternavn1 = Chauvin
  | fornavn1 = Pierre
  | etternavn2 = Dikkon
  | fornavn2 = J. C.
  | etternavn3 = Moren
  | fornavn3 = Alain
  | tittel = An outbreak of Heliotrope food poisoning, Tadjikistan, November 1992-March 1993
  | publikasjon = PubMed
  | dato = juli 1994
  | bind = 
  | hefte = 4
  | sider = 263–268
  | PMID = 7921699
  | doi = 
  | ISSN = 
  | url = https://www.researchgate.net/publication/15276934_An_outbreak_of_Heliotrope_food_poisoning_Tadjikistan_November_1992-March_1993
  | språk = Fransk (abstrakt på engelsk)
 }}

* {{Kilde artikkel
  | ref={{SfnRef|Hartmann og Witte (1995)}}
  | etternavn1 = Hartmann
  | fornavn1 = Thomas
  | etternavn2 = Witte
  | fornavn2 = Ludger
  | tittel = Chemistry, Biology and Chemoecology of the Pyrrolizidine Alkaloids
  | publikasjon = Alkaloids: Chemical and Biological Perspectives
  | dato = 1995
  | bind = 9
  | hefte = 
  | sider = 155–233 
  | PMID = 
  | doi = 10.1016/B978-0-08-042089-9.50011-5
  | ISSN = 
  | url = https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/B9780080420899500115
  | språk = Engelsk
 }}

* {{Kilde artikkel
  | ref={{SfnRef|Schramm, Köhler og Rozhon (2019)}}
  | etternavn1 = Schramm
  | fornavn1 = Sebastian
  | etternavn2 = Köhler
  | fornavn2 = Nikolai
  | etternavn3 = Rozhon
  | fornavn3 = Wilfried
  | tittel = Pyrrolizidine Alkaloids: Biosynthesis, Biological Activities and Occurrence in Crop Plants
  | publikasjon = Molecules
  | dato = 30. januar 2019
  | bind = 24
  | hefte = 3
  | sider = 1–44
  | PMID = 30704105
  | doi = 10.3390/molecules24030498
  | ISSN = 
  | url = https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6385001/
  | språk = Engelsk
 }}

* {{Kilde artikkel
  | ref={{SfnRef|Röder (1995)}}
  | etternavn1 = Röder
  | fornavn1 = Erhard
  | tittel = Medicinal Plans in Europe Containing Pyrrolizidine Alkaloids
  | publikasjon = Die Pharmazie
  | dato = 1995-03-01
  | bind = 50
  | hefte = 
  | sider = 83–98
  | PMID = 7700976
  | doi = 
  | ISSN = 
  | url = https://www.researchgate.net/publication/15498141_Medicinal_Plans_in_Europe_Containing_Pyrrolizidine_Alkaloids
  | språk = Engelsk
 }}

* {{Kilde artikkel
  | ref={{SfnRef|Stegelmeier et al. (2016)}}
  | etternavn1 = Stegelmeier
  | fornavn1 = Bryan L.
  | etternavn2 = Colegate
  | fornavn2 = Steven M.
  | etternavn3 = Brown
  | fornavn3 = Ammon W.
  | tittel = Dehydropyrrolizidine Alkaloid Toxicity, Cytotoxicity, and Carcinogenicity
  | publikasjon = Toxins (Basel)
  | dato = 2016-11-29
  | bind = 8
  | hefte = 12
  | sider = 
  | PMID = 27916846
  | doi = 10.3390/toxins8120356
  | ISSN = 
  | url = https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5198550/
  | språk = Engelsk
 }}

<!--* {{Kilde artikkel
  | ref={{SfnRef| ()}}
  | etternavn1 = 
  | fornavn1 = 
  | etternavn2 = 
  | fornavn2 = 
  | etternavn3 = 
  | fornavn3 = 
  | tittel = 
  | publikasjon = 
  | dato = 
  | bind = 
  | hefte = 
  | sider = 
  | PMID = 
  | doi = 
  | ISSN = 
  | url = 
  | språk = 
 }}-->

<!--* {{Kilde artikkel
  | ref={{SfnRef| ()}}
  | etternavn1 = 
  | fornavn1 = 
  | etternavn2 = 
  | fornavn2 = 
  | etternavn3 = 
  | fornavn3 = 
  | tittel = 
  | publikasjon = 
  | dato = 
  | bind = 
  | hefte = 
  | sider = 
  | PMID = 
  | doi = 
  | ISSN = 
  | url = 
  | språk = 
 }}-->

<!--* {{Kilde artikkel
  | ref={{SfnRef| ()}}
  | etternavn1 = 
  | fornavn1 = 
  | etternavn2 = 
  | fornavn2 = 
  | etternavn3 = 
  | fornavn3 = 
  | tittel = 
  | publikasjon = 
  | dato = 
  | bind = 
  | hefte = 
  | sider = 
  | PMID = 
  | doi = 
  | ISSN = 
  | url = 
  | språk = 
 }}-->

<!--* {{Kilde artikkel
  | ref={{SfnRef| ()}}
  | etternavn1 = 
  | fornavn1 = 
  | etternavn2 = 
  | fornavn2 = 
  | etternavn3 = 
  | fornavn3 = 
  | tittel = 
  | publikasjon = 
  | dato = 
  | bind = 
  | hefte = 
  | sider = 
  | PMID = 
  | doi = 
  | ISSN = 
  | url = 
  | språk = 
 }}-->

<!--* {{Kilde artikkel
  | ref={{SfnRef| ()}}
  | etternavn1 = 
  | fornavn1 = 
  | etternavn2 = 
  | fornavn2 = 
  | etternavn3 = 
  | fornavn3 = 
  | tittel = 
  | publikasjon = 
  | dato = 
  | bind = 
  | hefte = 
  | sider = 
  | PMID = 
  | doi = 
  | ISSN = 
  | url = 
  | språk = 
 }}-->

=== Avhandlinger ===

* {{Kilde avhandling
  | ref={{SfnRef|Brown (2015-05)}}
  | forfatter = Brown, Ammon W.
  | andre = Hall, Jeffery O.; Stegelmeier, Bryan L.; Welch, Kevin D.; Benninghoff, Abby og Rood, Kerry A.
  | tittel = Relative Toxicity of Select Dehydropyrrolizidine Alkaloids and Evaluation of a Heterozygous P53 Knockout Mouse Model for Evaluation of a Heterozygous P53 Knockout Mouse Model for Dehydropyrrolizidine Alkaloid Induced Carcinogenesis
  | overs-tittel = Den relative giftigheten av selekterte dehydropyrrolizidinalkaloider og evaluering av en heterozygot P53 deakiverte mus, som grunnlag til kreft indusert av dehydropyrrolizidinalkaloider
  | utgivelsessted = Utah State University
  | opprinnelsesår = 2015
  | språk = Engelsk
  | sider = 208
  | doi = 10.26076/7997-d859
  | ISSN = 
  | url = https://digitalcommons.usu.edu/etd/4519
 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alkaloider]]
[[Kategori:Biomolekyler]]
[[Kategori:Botanikk]]
[[Kategori:Fysiologi]]