Redigerer Ptolemaios XI Aleksander

{{Infoboks monark |
 navn= Ptolemaios XI Aleksander II |
 tittel= Konge |
 land= [[Ptolemeiske kongedømme|ptolemeiske Egypt]]|
 bilde= |
 navn2= Πτολεμαῖος Ἀλέξανδρος |
 født= ca. 105 f.Kr.|
 fsted= [[Oldtidens Egypt|Egypt]] |
 død= 80 f.Kr. |
 dsted= [[Alexandria]] |
 regjerte= 80 f.Kr.|
 ektefelle= [[Kleopatra Berenike III]] |
 barn= Ingen |
 foreldre= Ukjent kvinne (mor)<br />[[Ptolemaios X Aleksander]] (far)|
}}
'''Ptolemaios XI Aleksander II''' <ref> Nummerering av ptolemeerne er en moderne oppfinnelse; grekerne skilte dem ved deres [[epitet]]er (tilnavn). Nummereringen gitt her er den nåværende konsensus, men det har vært en del faglig uenighet og debatt på 1800-tallet om hvilken av de senere med navn Ptolemaios, noe de alle het av tradisjonelle årsaker, skulle bli medregnet som styrende konger. Ettersom eldre kilder kan oppgi et tall som enten er høyere eller lavere, er epitetene den mest sikre måten å avgjøre hvilken Ptolemaios som faktisk er referert til hvert gitt tilfelle. </ref> ([[gresk]]: Πτολεμαῖος Ἀλέξανδρος; født ca. 105 f.Kr. - død 80 f.Kr.)<ref name="Mahlon"> [http://virtualreligion.net/iho/ptolemy_11.html «Ptolemy XI Alexander II»], Mahlon H. Smith</ref> var et medlem [[ptolemeerdynastiet]] som hersket i [[ptolemeiske kongedømme|ptolemeiske]] [[Oldtidens Egypt|Egypt]] i noen få dager i [[80 f.Kr.]]

== Bakgrunn ==
Han var sønn av den lite populære [[Ptolemaios X Aleksander]] og en ukjent kvinne.<ref>Moren er ikke opplagt da kildene er uklare; kandidater er [[Kleopatra Selene I]] eller en ukjent hustru. Også [[Kleopatra Berenike III]] er nevnt, men det er tilsynelatende urimelig at romerne ville forslå et ekteskap mellom mor og sønn.</ref> Han ble født en gang rundt 105 f.Kr. og rundt 103 f.Kr. sendte hans far Ptolemaios X Aleksander ham som spedbarn til [[Kos]] i [[Egeerhavet]], antagelig for trygg bevaring og oppfostring. Han vokste opp i utlandet, men i greske omgivelser. Blant annet synes han å ha tilbrakt tenårene i greske [[Pontos (oldtidsrike)|Pontos]] ved [[Svartehavet]], men deretter havnet han i borgerkrigene i [[Syria]], inntil han havnet i leiren til den [[romersk]]e hærføreren [[Lucius Cornelius Sulla]] som tok ham med til [[Roma]].

== Situasjonen i Egypt ==
Egypt hadde vært slitt i en opprivende dynastisk borgerkrig de siste tiårene mellom to brødre, [[Ptolemaios IX Lathyros]] og den yngre [[Ptolemaios X Aleksander]]. I år 88 f.Kr. var misnøyen så stor i [[Alexandria]] at byborgerne forviste Ptolemaios X Aleksander, og da kom hans bror Lathyros på tronen igjen for tredje og siste gang. Aleksander døde i et slag på [[Kypros]] samme år, mens Lathyros styrte fram til [[81 f.Kr.]] da han døde. Da han ikke hadde legitime mannlige arvinger ble det hans datter [[Kleopatra Berenike III]] som ble regent.

== Roma blander seg inn ==
I Roma var [[Lucius Cornelius Sulla]] i 81 f.Kr. blitt utnevnt til [[diktator]] (uten tidsbegrensning i embetet) av [[Det romerske senatet|senatet]], og hadde total kontroll over byen. Imidlertid ønsket Sulla en pro-romersk nikkedukke på den egyptiske tronen, og sendte den unge Ptolemaios Aleksander tilbake til Egypt han hadde forlatt som spedbarn. Sulla la fram Ptolemaios X Aleksanders testamente som rettferdiggjøring og krevde at unge Aleksander skulle gifte seg med sin eldre kusine Kleopatra Berenike. Det var lite populært, aller mest hos Kleopatra Berenike.

== Nitten dager ==
Ekteskapet varte i nitten dager. Kleopatra Berenike var lite interessert å gi fra seg makt til en guttunge, den makt som hun hadde vendt seg til etter tyve år. Etter noen uker fant den unge Aleksander situasjonen så uholdbar at han fikk dronningen myrdet. Antagelig mente han at han Roma i ryggen for udåden, men da han feilberegnet seg. Befolkningen i Alexandria, som noen år tidligere hadde jaget hans far ut av byen, gikk til opprør, stormet palasset og trakk Aleksander med seg og ved det store [[gymnasion]] drepte de ham.<ref> Bevan, E. R. (1927): ''The House of Ptolemy'', kapittel XII [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Africa/Egypt/_Texts/BEVHOP/12*.html Berenice III, Ptolemy X Alexander II, Ptolemy XI (Auletes)], Methuen Publishing, London</ref> 

Denne hendelsen ble emne for en [[opera]] i tre akter, ''[[Berenice (opera)|Berenice, Regina di Egitto]]'', av [[Georg Friedrich Händel]] som første gang framført i [[Covent Garden Theatre]] i [[London]] den 18. mai [[1737]]. 

Egypt sto uten en opplagt kandidat til tronen ved begges død. [[Ptolemaios XII Auletes]] var en uekte sønn av [[Ptolemaios IX Lathyros]] og en ukjent kvinne. Han ble dratt fram og gitt tronen samme år.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*  Green, Peter (1969): ''Alexander to Actium'', University of California Press, ISBN 0-520-05611-6, s. 553-554

== Eksterne lenker ==
* [http://www.livius.org/ps-pz/ptolemies/ptolemy_xi_alexander.html «Ptolemy XI Alexander»], ''Livius.org''
* [http://virtualreligion.net/iho/ptolemy_11.html «Ptolemy XI Alexander II»], oppslag i historisk kildebok av Mahlon H. Smith

{{startboks}}
{{vervettår|Forgjenger=[[Berenike III av Egypt|Berenike III]]|Hva=[[Ptolemeerdynastiet|Konge av Egypt]]<br /><small>med [[Berenike III av Egypt|Berenike III]]</small>|År=[[80 f.Kr.]]|Etterfølger=[[Ptolemaios XII Auletes]]}}
{{sluttboks}}

{{Ptolemeerdynastiet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Egyptiske oldtidsmonarker|Ptolemaios 11]]
[[Kategori:Herskere på 0-tallet f.Kr.]]
[[Kategori:Ptolemeiske kongedømme]]
[[Kategori:Dødsfall i 80 f.Kr.]]