Redigerer Ptolemaios II Filadelfos

{{Infoboks monark|
 navn= Ptolemaios II Filadelfos |
 tittel= Konge |
 land= [[Ptolemeiske kongedømme|ptolemeiske Egypt]]|
 bilde= Ptolemy II MAN Napoli Inv5600.jpg |
 navn2= Πτολεμαῖος Φιλάδελφος |
 født= [[309 f.Kr.]]|
 fsted= |
 død= [[246 f.Kr.]] (63 år)|
 dsted= |
 regjerte= 285–246 f.Kr.|
 ektefelle= 1) [[Arsinoe I av Egypt|Arsinoe]]<br />2) [[Arsinoe II av Egypt|Arsinoe II]] |
 barn= ''Med Arsinoe:''<br />[[Ptolemaios III Euergetes]]<br />[[Lysimakhos av Egypt|Lysimakhos]]<br />[[Berenike Syra|Berenike Ferneforos]]|
 foreldre= [[Berenike I av Egypt|Berenike]] (mor)<br />[[Ptolemaios I Soter]] (far)|
}}
'''Ptolemaios II Filadelfos''' ([[gresk]]: Πτολεμαῖος Φιλάδελφος; født [[309 f.Kr.]] – død [[246 f.Kr.]]) var konge av [[ptolemeiske kongedømme]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] fra 283 f.Kr. og til 246 f.Kr., i 37 år. Han var sønn av grunnleggeren av kongedømmet, [[Ptolemaios I Soter]], og farens fjerde ektefelle, [[Berenike I av Egypt|Berenike]]. Han ble utdannet av grammatikeren [[Filetas]] fra [[Kos]]. Han hadde to halvbrødre, [[Ptolemaios Keraunos]] og [[Meleagros av Makedonia|Meleagros]], begge ble konger av [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]], henholdsvis i 281 og 279 f.Kr. Ptolemaios ble først gift med [[Arsinoe I av Egypt|Arsinoe]], datter av [[Lysimakhos]], som ble mor til hans legitime barn, senere benektet og forviste han henne for å gifte seg med sin søster [[Arsinoe II av Egypt|Arsinoe II]], som var enke etter Lysimakhos. Han styrte formelt sammen med [[Ptolemaios Epigonos]], «arvingen» / «sønnen», egentlig hans nevø, men adoptert som sønn og uttenkt som arving. Det ble likevel hans sønn [[Ptolemaios III Euergetes]] som etterfulgte ham, og Epigonos døde i [[240 f.Kr.]]<ref>Ptolemaic Genealogy: [http://www.tyndalehouse.com/egypt/ptolemies/nios_i_fr.htm Ptolemy «the Son», fotnote 11]</ref>

I løpet av Ptolemaios' styre steg den materielle og litterære prakten ved hoffet i [[Alexandria]] til et høydepunkt. Han fremmet [[Biblioteket i Alexandria|biblioteket]] og [[museion]] i Alexandria, og han reiste en minnesøyle eller [[stele]], Den store Mendes-stelen.

== Kongedømme ==
[[Fil:Egyptian - Head of Ptolemy II - Walters 22109.jpg|thumb|left|upright|Byste av Ptolemaios II av grå granitt i egyptisk stil, ca  280 f.Kr.]]
Ptolemaios II Filadelfos begynte sitt styre som samkonge med sin far Ptolemaios I Soter fra en gang rundt 285 f.Kr. og til ca. 283 f.Kr., og holdt da et storstilt hoff i Alexandria.

Det ptolemeiske Egypt var involvert i flere kriger i løpet av hans styre. [[Magas av Kyrene]] åpnet krig mot sin halvbror i 274 f.Kr. og [[Selevkideriket|selevkidekongen]] [[Antiokos I Soter]], som søkte å underlegge seg [[Koilesyria]] (dagens kystområdet av [[Syria]], [[Libanon]] og [[Israel]]), med [[Judea]], angrep kort tid etter i [[De syriske kriger|den første syriske krig]]. To eller tre år med krigføring fulgte. Egypts seire sikret kongedømmets posisjon som den ubestridte marinemakt i den østlige delen av [[Middelhavet]]. Ptolemaios' flåte, bestående av 112 skip, utgjorde den mektigste [[beleiring]]sflåte til alle tider, og garanterte kongen tilgang til kystbyene i hans rike. Den ptolemeiske maktsfære strakte seg fra [[Kykladene]] utenfor det greske fastlandet til [[Samothraki|Samotrake]] nord i [[Egeerhavet]], og dominerte havnene og kystbyene i [[Kilikia]], [[Pamfylia]], [[Lykia]] og [[Karia]] i [[Anatolia]].

På 270-tallet f.Kr. leide Ptolemaios rundt 4 000 [[Galatia|galliske]] [[leiesoldat]]er fra Anatolia (som i 279 f.Kr. under Bolgios drepte hans halvbror [[Ptolemaios Keraunos]]). I henhold til geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] forsøkte gallerne kort tid etter at de kom til Egypt «å ta Egypt» og dermed strandet Ptolemaios dem på en øde øya i [[Nilen]] hvor «de omkom av hverandres hånd eller av sult.»<ref>Hinds, Kathryn (2009): [http://books.google.no/books?id=uQmdaIQ3HjkC&pg=PA38&dq=%22According+to+Pausanias,+soon+after+arrival+the+Celts+plotted+%22to+seize+Egypt,%22&hl=no&sa=X&ei=uL26UKXKJ-aK4ATvh4BQ&ved=0CC4Q6AEwAA#v=onepage&q=%22According%20to%20Pausanias%2C%20soon%20after%20arrival%20the%20Celts%20plotted%20%22to%20seize%20Egypt%2C%22&f=false ''Ancient Celts'']. Marshall Cavendish. ISBN 1-4165-3205-6. s. 38</ref>

Den seieren som [[Antigonos II Gonatas]], konge av [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]], vant over den egyptiske flåten ved Kos en gang mellom 258 og 256 f.Kr. avbrøt ikke Ptolemaios' kontroll over Egeerhavet lenge. I [[De syriske kriger|den andre syriske krig]] med [[Selevkideriket]] under [[Antiokos II Theos]] etter 260 f.Kr., påførte Ptolemaios vedvarende tap langs kysten langs Anatolia og Antiokos gikk med på en fredsavtale hvor han giftet seg med Ptolemaios' datter [[Berenike Syra|Berenike Ferneforos]]. At dette nederlaget overfor Egypt sved, ble understreket at Antiokos måtte skille seg fra sin eksisterende hustru, [[Laodike I]], og forvise henne fra [[Syria]] og til byen [[Efesos]].<ref>Grainger, J.D. (1997): ''A Seleukid Prosopography and Gazetteer'', BRILL, s. 47</ref>

På høyden av sin makt var Ptolemaios også blitt en gammel mann og i skrøpelig form. Hans død, da han antagelig var rundt 63 år gammel, er blitt beregnet til 29. januar 246 f.Kr.<ref>Bickermann, Elias Joseph(1980): ''Chronology of the Ancient World'', 2. utg.</ref>

== Familie ==
[[Fil:Ptolemaeus II&Arsinoë.jpg|thumb|left|upright|Mynt med dobbeltportrett av Ptolemaios II og søsterhustruen Arsinoe II]]
Ptolemaios' første hustru, [[Arsinoe I av Egypt|Arsinoe]], datter av [[Lysimakhos]], ble mor til hans legitime barn: Ptolemaios III Euergetes (død 222 f.Kr.) ble hans etterfølger; [[Lysimakhos av Egypt|Lysimakhos]] (død 246 f.Kr.); og [[Berenike Syra|Berenike Ferneforos]] (død 246 f.Kr.), ble gift med [[Antiokos II Theos]] som en del av fredsavtalen med Selevkideriket.

[[Fil:Ptoleme2 Vincenzo Camuccini 1813.jpg|thumb|Ptolemaios II gransker papyrusruller, maleri av Vincenzo Camuccini, 1813.]]
Etter han benektet og forviste sin hustru, giftet han seg med sin søster [[Arsinoe II av Egypt|Arsinoe II]] (de delte både mor og far), enken etter Lysimakhos, hvilket var en egyptisk skikk [[ptolemeerdynastiet]] kom til å opprettholde. Arsinoe II skaffet ham besittelser ved Egeerhavet. Det er mulig at ekteskapet med søsteren var incestuøst kun i navnet, i alle fall hadde han flere elskerinner. Med en makedonsk kvinne kalt [[Bilistike]] fikk han en illegitim sønn som ble kalt for Ptolemaios Andromakos,<ref>[http://www.tyndalehouse.com/Egypt/ptolemies/andromachou_fr.htm «Ptolemy Andromachou»] ved Chris Bennett</ref> og som var gammel nok til å delta i slaget ved Andros ca. 245 f.Kr., et uklart marineslag hvor [[Ptolemaios III Euergetes]] tapte [[Kykladene]] til den makedonske kongen [[Antigonos II Gonatas]].<ref>Morkot, Robert (2003): [http://books.google.com/books?id=Kdp-rCUU2UEC&printsec=frontcover#v=onepage&q=andros&f=false ''Historical Dictionary of Ancient Egyptian Warfare'']. Lanham: Scarecrow Press. s. 18.</ref>

Blant Ptolemaios II Filadelfos' andre elskerinner nevnes, enten det medfører riktighet eller ikke: Agathoklea (?), Aglais (?), datter av Megakles, koppbæreren Kleino, harpespilleren Glauke fra [[Khíos]], fløytisten Mnesis, skuespilleren Myrtion, fløytisten Pothine, og [[Stratonike av Libya|Stratonike]] (hustruen til Agathokles av Libya, opprinnelige fra [[Siracusa]]).<ref>[http://www.tyndalehouse.com/Egypt/ptolemies/ptolemy_ii_fr.htm «Ptolemy II»] ved Chris Bennett</ref>

Etter sin foreldre og sin søsterhustru var døde, fikk han dem guddommeliggjort i egne kulter.

== Hoffet i Alexandria ==
[[Fil:GD-EG-BibAlex018.JPG|thumb|left|upright|Statue av Ptolemaios II utenfor det nye biblioteket i Alexandria.]]
Den materielle og litterære prakten ved hoffet i Alexandria nådde sitt høydepunkt under Ptolemaios II Filadelfos' styre. Ptolemaios' storstilte, utsvevende, intellektuelle og overfladisk hoff har i sitt vesen blitt sammenlignet med hoffet i [[Slottet i Versailles|Versailles]] til [[Ludvig XIV av Frankrike]]. Ptolemaios hadde eksotiske dyr fra land langt unna sendt til Alexandria, og han satte opp en prosesjon til ære for den greske guden [[Dionysos]] ledet av 24 vogner trukket av elefanter og en prosesjon av [[løve]]r, [[leopard]]er, [[panter]]e, [[kamel]]er, [[antilope]]r, villesler, [[struts]]er, en [[Bjørnefamilien|bjørn]], en [[sjiraff]] og også et [[neshorn]]. I henhold til historikerne var de fleste villdyrene i par, så mange som åtte strutsepar, og selv de enkelte vognene ble sannsynligvis trukket av en enkeltelefant, fraktet andre en 2,1 meter forgylt statue som kan ha blitt trukket av fire elefanter.<ref>Scullard, H. H. (1974): ''The Elephant in the Greek and Roman World'', Thames and Hudson. s. 125. Sitat: «At the head of an imposing array of animals (including...)»</ref>

Selv om Ptolemaios II var en entusiastisk dyrker av sine forfedres [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] kultur og arv, tilpasset han seg også til den innfødte egyptiske religiøse konsepter, noe som bidro til å forsterke hans posisjon som hersker.

[[Kallimakhos]], biblioteksvokteren, [[Theokrit fra Syrakus|Theokrit]],<ref>Theocritus: ''Encomium of Ptolemy Philadelphus''</ref> og en rekke andre mindre poeter, æret og smigret [[ptolemeerdynastiet]]. Ptolemaios II selv var ivrig etter å øke biblioteket og støttet også [[vitenskap]]elig forskning og undersøkelser. I hans tid forflyttet sentrum for [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk kultur]] seg fra [[Athen]] i [[Antikkens Hellas|Hellas]] og til Alexandria.

[[Fil:Ptoleme 2 by Jean-Baptiste de Champaigne.jpg|thumb|Ptolemaios II samtaler med noen av de 72 [[Jødedom|jødiske]] lærde, maleri av Jean Baptiste de Champaigne, 1672.]]
Tradisjonen bevart i den [[pseudepigrafi]]ske ''[[Aristeasbrevet]]'' som knyttet oversettelsen av ''[[Septuaginta]]'' (den gresk oversettelsen av [[Den hebraiske Bibelen]]), har forbundet Ptolemaios II som dette arbeidets beskytter, men det er antagelig overdrevet. Imidlertid har Walter Kaiser uttalt at «Det kan være liten tvil om at Lovene ble oversatt på Filadelfos' tid ettersom greske sitater fra ''[[Første Mosebok|Første]]'' og ''[[Andre Mosebok]]'' opptrer i gresk litteratur før 200 f.Kr. Språket i ''Septuaginta'' er mor som egyptisk gresk enn det er som jerusalemittisk gresk, i henhold til en del.»<ref>Kaiser, Walter C. (1998): [http://books.google.no/books/about/History_of_Israel.html?id=acq2F4oW3DYC&redir_esc=y ''A History of Israel: From the Bronze Age Through the Jewish Wars''], Broadman & Holman Publishers, s. 467</ref> Se også [[hellenistisk jødedom]].

== Forholdet til India ==
[[Plinius den eldre]] har nedtegnet at Ptolemaios II Filadelfos sendte en ambassadør ved navn Dionysos til [[Mauryariket]]s hoffet i byen [[Pataliputra]] i India. Dette var antagelig keiser [[Ashoka den store|Ashoka]]:

:''«Men [India] har vært behandlet av flere andre greske skribenter som oppholdt seg ved hoffene til indiske konger, som eksempelvis Megasthenes, og ved Dionysos som ble sendt dit bort av Filadelfos, uttrykkelig for hensikten: alle av dem har blitt store ved makten og med de enorme ressursene fra disse nasjonene.»''
:: Plinius den eldre – ''[[Naturalis Historia]]''<ref>Plinius den eldre: ''Naturalis Historia'', [http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?lookup=Plin.+Nat.+6.21 kapittel 21] {{Wayback|url=http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?lookup=Plin.+Nat.+6.21 |date=20130728023626 }} (engelsk tekst)</ref>

Ptolemaios II Filadelfos er også nevnt i [[Ashokas innskrifter]] som en mottaker av en [[Buddhisme|buddhistiske]] omvendt ved Ashoka, skjønt ingen vestlige historiske nedtegnelser av denne hendelsen er bevart, om det var tilfelle.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Clayton, Peter A. (2006): ''Chronicles of the Pharaohs: the reign-by-reign record of the rulers and dynasties of ancient Egypt''. Thames & Hudson. ISBN 0-500-28628-0.
* McKechnie, Paul & Guillaume, Philippe (red.) (2008): ''Ptolemy II Philadelphus and his World'', Leiden, Brill, = Mnemosyne. Supplements, 300.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Africa/Egypt/_Texts/BEVHOP/3*.html Ptolemy Philadelphus hos LacusCurtius] &mdash; (kapittel &nbsp;III av Bevan, E. R. (1923): ''House of Ptolemy'')
* [http://virtualreligion.net/iho/ptolemy_2.html Ptolemy II Philadelphus], oppslag i historisk kildebok av Mahlon H. Smith
* [http://www.reshafim.org.il/ad/egypt/texts/great_mendes_stela.htm The Great Mendes Stele of Ptolemy II]

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Ptolemaios I av Egypt|Ptolemaios I]]|Hva=[[Liste over faraoer|Farao i Egypt]]<br /><small>[[Ptolemeerdynastiet]]<br />''med [[Ptolemaios I av Egypt|Ptolemaios I]], [[Berenike I av Egypt|Berenike I]], [[Arsinoe I av Egypt|Arsinoe I]], og [[Arsinoe II av Egypt|Arsinoe II]]''</small>|Etterfølger=[[Ptolemaios III av Egypt|Ptolemaios III]]|Startår=[[285 f.Kr.]]|Sluttår=[[246 f.Kr.]]}}
{{Sluttboks}}

{{Ptolemeerdynastiet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Egyptiske oldtidsmonarker|Ptolemaios 02]]
[[Kategori:Herskere på 200-tallet f.Kr.]]
[[Kategori:Ptolemeiske kongedømme]]
[[Kategori:Fødsler i 309 f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 246 f.Kr.]]