Redigerer
Psykoanalyse
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Psykoanalyse''' kan sikte til både en form for psykoterapi og en form for psykologiske teorier. Psykoanalyse som metode for behandling av psykiske lidelser, med særlig fokus på [[hysteri]], ble utviklet av [[Sigmund Freud]] og hans elever rundt 1900. Psykoanalyse som personlighetsteori vokste ut fra erfaringene med psykoanalyse som behandlingsform. Disse personlighetsteoriene vektlegger i stor grad rollen ubevisste prosesser spiller for motivasjon og utvikling av personlighet.{{trenger referanse}} «Karakter er skjebne», sa Freud. Freudiansk personlighetsteori, en [[topografi]]sk modell, deler personligheten inn i Id (det'et- driftene), Ego (jeg'et), og Superego (samvittigheten).Herfra kommer begrepet det ''under''bevisste i motsetning til det Ubevisste. Konflikter mellom disse dynamiske kreftene i personligheten vil påvirke personlighetsutvikling og utvikling av psykiske lidelser. Freud mente at psykiske lidelser oppstår på grunn av traumer og ubevisste og uløste konflikter i personligheten. Disse uløste konfliktene antas ofte å stamme fra tidlig barndom. Psykoanalytikere som var samtidige og som etterfulgte Freud grunnla psykoanalytiske teorier som var inspirert av Freuds psykoanalyse. Særlig kjent på dette området er [[Carl Gustav Jung]] og [[Alfred Adler]], [[Anna Freud]], [[Melanie Klein]]. Som terapi er psykoanalyse en behandlingsmetode hvor terapeuten gjennom samtale, empati, lytting, klargjøring og tolkninger får fram lag for lag av ubevisste tidligere hendelser og konflikter hos pasienten. Sentrale teknikker og begreper i psykoanalytisk behandling er fri assosiasjon og drømmeanalyse (som Freud kalte kongeveien til det underbevisste) for å få innsikt i ubevisste. I mange moderne psykoanalytiske retninger er også terapeutens motoverføringer gjenstand for stor interesse. I en «ekte» psykoanalyse skal behandlingen være minimum fire ganger ukentlig og pasienten skal ligge strak ut. Analytikeren sitter bak, slik at pasienten (analysanden) ikke ser ham eller henne. ==Historie== Metoden og teorien ble utviklet av Freud og har senere blitt videreutviklet av mange. Psykoanalysen har tatt form av kulturen den har utviklet seg i. I [[USA]] utviklet blant annet ego-psykologien seg; grunnleggende er [[Heinz Hartmann]] (1894–1970), [[Otto Kernberg]], Gertrude og [[Rubin Blanck]], [[Steven Mitchell]] og [[Jay. R Greenberg]]. Også i USA utviklet også selvpsykologien seg, representert ved blant annet [[Heinz Kohut]]. Også [[interpersonlig psykoanalyse]] i [[Chicago|Chicago,]] representert ved [[Harry Stack Sullivan]] (1892–1949) og [[Erich Fromm]]. I England ble den britiske [[objektrelasjon]]sskolen utviklet; representert blant annet ved [[Ronald Fairbairn]], [[Donald Winnicott]], [[Michael Balint]] (1898–1970) og [[Harry Guntrip]]. Også den kleinianske tradisjonen står meget sterkt i England. I Frankrike kan nevnes [[Jacques Lacan]] (1901–1981). En av [[Sigmund Freud]]s tilhengere, legen [[Wilhelm Reich]], kom til Norge i 1934 og underviste på [[Blindern]] Universitet fram til 1939. ===Jung og Spielrein=== [[Carl Gustav Jung]] begynte som ung assistentlege under [[Eugen Bleuler|Eugen Bleulers]] ledelse ved klinikken Burghölzli ved Zürich.<ref name="Lothane" /> [[Sigmund Freud]]s psykoanalytiske behandlingsmetode var ny på det tidspunktet, og Jung hadde siden 1901 satt seg godt inn i Freuds publikasjoner.<ref name="Lothane" /> Jung ble Freuds arvtaker i det nye fagfeltet psykoanalyse.<ref name="encyclopedia" /> [[Sabina Spielrein]] (da 18 år gammel) var den første pasienten Jung behandlet med psykoanalyse.<ref name="Lothane" /> Spielerein ble utskrevet og studerte selv medisin og ble psykiater og psykoanalytiker.<ref name="encyclopedia" /> Hun var den første som gikk fra å være innlagt pasient til å være praktiserende psykoanalytiker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.spectator.co.uk/article/sabina-spielrein-from-psychiatric-patient-to-psychoanalyst|tittel=Sabina Spielrein: from psychiatric patient to psychoanalyst {{!}} The Spectator|besøksdato=2022-10-29|dato=29. november 2014|fornavn=Charlotte|etternavn=Moore|språk=en-GB|verk=www.spectator.co.uk}}</ref> Jung og Spielrein innledet et forhold mens hun var pasient, og Jung begynte å korrespondere med Freud i Wien om det kompliserte forholdet. Etterhvert begynte også Spielrein å brevveksle med Freud og ba om hans bistand. I 1911 ble Spielrein tatt opp i det psykoanalytiske selskapet i Wien, som den andre kvinnen. Spielrein medvirket trolig til konflikten mellom Jung og Freud og splittelsen i fagmiljøet.<ref name="encyclopedia" /><ref>Lothane, Z. (1999). Tender love and transference: Unpublished letters of CG Jung and Sabina Spielrein. ''The International journal of psycho-analysis'', 80(6), 1189.</ref> I 1920 flyttet Spielrein til Geneve og arbeidet der sammen med [[Jean Piaget]] ved Rousseau-instituttet.<ref name="encyclopedia" /> Piaget gikk i psykoanalyse hos Spielrein «hver morgen» i åtte måneder.<ref>Vidal, F. (2001). Sabina Spielrein, Jean Piaget–going their own ways. ''Journal of Analytical Psychology'', 46(1), 139-153.</ref> Etter tiden i Sveits flyttet Spielrein til Sovjetunionen og var en pioner i bruk av psykoanalyse der inntil psykoanalyse ble forbudt under [[Josef Stalin|Stalin]] i 1936.<ref name="encyclopedia" /><ref name="Lothane" /><ref name="Alnes">{{Kilde bok | forfatter = Alnæs, Karsten | utgivelsesår = 1994 | tittel = Sabina: biografisk roman | isbn = 8257410640 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020701024 | sitat= Alnæs gjengir i et etterord s.355 fakta fra Spielreins livlsøp basert på Caretenuto og Bettelheim.}}</ref> Flere av Spielreins ideer ble senere tilskrevet andre, inkludert [[Melanie Klein]], [[Anna Freud]], [[Jean Piaget]], [[Lev Vygotskij]] og [[Alexander Luria]].<ref name="encyclopedia" /><ref>{{Kilde bok | forfatter = Evensberget, Snorre | utgivelsesår = 2000 | tittel = Litterært leksikon: personer og verk i verdenslitteraturen | isbn = 8272012618 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Stenersen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060405004 | side = }} </ref> ==Utøvelse== Psykoanalytiker viser til en person som er utdannet til å utføre psykoterapeutisk behandling av pasienter med psykiske lidelser basert på [[psykoanalyse|psykoanalytiske]] prinsipper. Behandlingsmetoden ble utviklet av den [[Østerrike|østerrikske]] [[nevrolog]]en [[Sigmund Freud]] i [[Wien]] omkring år [[1900]]. Opprinnelig var opplæringen et tilbud utelukkende til [[lege]]r. I dag opererer psykoanalytiske foreninger i forskjellige land med delvis ulike krav. I Norge gis utdanningen av [[Norsk Psykoanalytisk Forening|Norsk Psykoanalytisk Institutt]], og utdanningen er forbeholdt [[lege]]r og [[psykolog]]er. Flere av Freuds elever som brøt med hans teorier, utviklet egne psykoterapeutiske metoder. Terapeuter som baserer seg på disse, refereres gjerne til med andre termer enn ''psykoanalytiker,'' (for eksempel [[Carl Gustav Jung|jungiansk terapeut]] og [[Alfred Adler|adleriansk terapeut]]). ==Sentrale personer== * [[Sigmund Freud]] * [[Carl Gustav Jung]] * [[Erich Fromm]] * [[Jacques Lacan|Jaques Lacan]] * [[Luce Irigaray]] * [[Wilhelm Reich]] ==Se også== * [[Psykologi]] * [[Psykoterapi]] * [[Personlighet]] * [[Psykiske lidelser]] == Referanser == <references> <ref name="encyclopedia">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Spielrein, Sabina|url=https://doi.org/10.1007/978-1-4614-6086-2_9340|utgiver=Springer US|oppslagsverk=Encyclopedia of Psychology and Religion|dato=2014|besøksdato=2022-10-29|isbn=978-1-4614-6086-2|side=1706–1710|doi=10.1007/978-1-4614-6086-2_9340|språk=en|fornavn=Felicity|etternavn=Kelcourse|redaktørfornavn=David A.|redaktøretternavn=Leeming}}</ref> <ref name="Lothane">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1997 |forfatter=Zvi Lothane| tittel = Behind the scenes: Freud in correspondence | isbn = 8200127060 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Scandinavian University Press | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030303001 | side = }}</ref> </references> ==Eksterne lenker== * [http://www.helsebiblioteket.no/Psykisk-helse/Psykoterapi Helsebibliotekets sider om psykoterapi] * [http://www.psykoanalyse.no Norsk Psykoanalytisk Institutt og Norsk Psykoanalytisk Forening] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Psykologi]] [[Kategori:Psykiatri]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde oppslagsverk
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon