Redigerer
Psykedelisk musikk
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks musikksjanger | navn = Psykedelisk musikk | color = brown | bgcolor = white | sjanger_opprinnelse = [[Folkrock]], [[bluesrock]], [[jazz]], [[eksperimentell musikk]], [[indisk musikk]] m.m. | kulturisk_opprinnelse = Midten av [[1960-tallet]] i [[USA]] og [[Storbritannia]] | instrumenter = [[Gitar]], [[vokal]], [[bassgitar]], [[trommer]], [[hammondorgel]], [[mellotron]], [[sitar]] m.fl. | popularitet = Midten og slutten av 1960-tallet | sjanger_slektninger = [[Eksperimentell rock]] - [[progressiv rock]] | sjangerliste = Psykedelisk musikk | undersjangere = [[Acid rock|Syrerock]] - psykedelisk folk - psykedelisk pop - psykedelisk rock - [[psykedelisk soul]] | krysningsjangere = [[Goa trance]] - [[madchester]] - [[Neo-psykedelia|ny-psykedelia]] - [[psykedelisk trance]] - [[raga rock]] - [[stoner rock]] | fusiongenres = | regionale_scener = | andre_temaer = }} '''Psykedelisk musikk''' (også ''psykedelia'')<ref> Heylin, Clinton (2007): ''The Act You've Known For All These Years: the Life, and Afterlife, of Sgt. Pepper'', London: Canongate Books, ISBN 1-84195-955-3, s. 85.</ref> betyr bokstavelig bevissthetsutvidende<ref name="bokmålsordboka"> [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Psykedelisk+&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «psykedelisk»], ''Bokmålsordboka''</ref> (fra gresk ''psykhe-'', «sinn» og ''delos'', «klar, synlig»)<ref name="bokmålsordboka"/><ref name="etymonline"> [http://www.etymonline.com/index.php?term=psychedelic&allowed_in_frame=0 «psychedelic (adj.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> musikk og dekker en bred rekke av populærmusikk, stiler og sjangere innen [[pop]], [[rock]] og eksperimentell musikk, som var påvirket av [[1960-tallet]]s [[motkultur]]elle [[hippie]]kultur. Det var en kultur som var åpen var sansestimulerende substanser, eller [[psykedeliske stoffer]], som [[LSD]], [[psilocybinsopper]], [[meskalin]] og [[Dimetyltryptamin|DMT]], for å oppleve [[Hallusinasjon|visuelle og auditive hallusinasjoner]] eller en endret bevissthetstilstand. Psykedelisk musikk kunne også ha som mål øke eller forsterke denne tilstanden sammen med de narkotiske stoffene, men kunne også være et kulturelt uttrykk som svarte til samtiden innen andre kunstneriske uttrykk, som billedkunst, tegneserier, litteratur, drama og lignende.<ref name="bokmålsordboka"/> Psykedelisk musikk oppsto på midten av 1960-tallet blant visesangere, folkemusikere, og rockeband i særlig USA og Storbritannia, og fra dette ble skapt undersjangre som psykedelisk rock (også kalt acid rock, eller syrerock) og psykedelisk pop før det ebbet ut tidlig på 1970-tallet. Psykedelisk musikk utviklet seg først i [[hippie]]miljøene i [[San Francisco]] der grupper som [[Jefferson Airplane]], [[Grateful Dead]] og [[Quicksilver Messenger Service]] med utgangspunkt i blues og folkeviser eksperimenterte med lydbilder og strukturer under innflytelse av psykedeliske stoffer. I England utviklet genren seg da folkemusikere som [[Incredible String Band]] beveget seg fra de enkle poparrangementene mot noe mer komplekst, melodiøst og oppfinnsomt. Kjente pop- og rockband som [[The Beatles]] og [[The Rolling Stones]] brukte elementer av psykedelia i sin musikk. Stilen finnes mere reindyrket hos tidlig [[Pink Floyd]], [[Hawkwind]], og andre band som seinere beveget seg inn i spacerock-verdenen. Tallrike beslektede etterfølgere kom i de påfølgende tiårene, blant annet [[progressive rock]], «[[krautrock]]», og [[heavy metal]] (tungmetall). Siden 1970-tallet har det også oppstått ulike fornyelser som blant annet psykedelisk funk, [[Neo-psykedelia|ny-psykedelia]] («syrepønk»), og ulike psykedeliske elektroniske sjangre som [[acid house]] og [[nu rave]]. Musikken hadde psykedeliske tekster som på Pink Floyd sin «Astronomy Domine» ([[Syd Barrett]]), fra albumet ''[[The Piper at the Gates of Dawn]]:''<blockquote>Lime og glassaktig grønt, et annen tablå En kamp mellom det blå du en gang kjente Flyter nedover, lyden runger Rundt det frosne vannet i undergrunnen</blockquote> == Karakteristiske trekk == [[Fil:TimothyLeary-LectureTour-SUNYAB-1969.jpg|thumb|Timothy Leary på musiklask forelesningsturne i 1969. Foto: Dennis Bogdan.]] Begrepet «psykedelisk» i henvisningen til narkotika ble foreslått av den britiskfødte kanadiske psykiateren [[Humphry Osmond]] (1917-2004) i [[1956]] i et brev til [[Aldous Huxley]], og ble benyttet av Osmond i en vitenskapelig avhandling publisert året etter, i 1957.<ref name="etymonline"/> «Psykedelisk» som et adjektiv i henvisning til musikk er ofte misbrukt da mangfoldet av stiler spiller inn. Forfatteren Michael Hicks mener at {{sitat|For å forstå hva som gjør musikk stilistisk til «psykedelisk» må man betrakte tre fundamentale effekter av LSD: det gjør at stoffbrukeren kan forflytte seg utenfor den konvensjonelle oppfatningen av tid; gjør det mulig for brukeren å miste seg selv og oppnå en «bevissthet om en udifferensiert enhet»; og som [Timothy] Leary skrev, tilsynelatende gjør at alt fra gulv til lamper bøyer seg, som «kjente former som oppløser seg i bevegelse, dansende strukturer...» Musikk som virkelig er «psykedelisk» etterligner disse tre effektene.<ref>Hicks, Michael (2000): ''Sixties Rock: Garage, Psychedelic, and Other Satisfactions Music in American Life'', Chicago, IL: University of Illinois Press, s. 63–64. Sitatet er forkortet, originalsitat: «To understand what makes music stylistically "psychedelic," one should consider three fundamental effects of LSD: dechronicization, depersonalization, and dynamization. Dechronicization permits the drug user to move outside of conventional perceptions of time. Depersonalization allows the user to lose the self and gain an "awareness of undifferentiated unity." Dynamization, as [Timothy] Leary wrote, makes everything from floors to lamps seem to bends, as "familiar forms dissolve into moving, dancing structures" ... Music that is truly "psychedelic" mimics these three effects.»</ref>}} [[Fil:Vietnamdem.jpg|thumb|En ung hippie rekker en blomst, et symbol på «Flower Power», til en [[militærpoliti]]mann under en [[Politisk demonstrasjon|demonstrasjon]] i USA [[1967]].]] Et antall egenskaper er vesentlig for psykedelisk musikk. Eksotiske instrumenter med en særskilt forkjærlighet for [[sitar]] og tabla er vanlig.<ref> Rubin, Rachel Lee; Melnick, Jeffrey (2007): ''Immigration and American Popular Culture: an Introduction'', New York, NY: New York University Press, ISBN 0-8147-7552-7, s. 162–164.</ref> Sanger har ofte mer adskilt sangstruktur, endringer i fortegn- og [[taktartsangivelse]]r, [[Modal skala|modale melodier]], og [[bordun]]er enn samtidig popmusikk.<ref name="Hicks_64-66"> Hicks (2000), s. 64–66.</ref> Tekstene er ofte [[Surrealisme|surrealistiske]], lunefull, [[Esoterikk|esoteriske]] eller [[Litteratur|litterært]] inspirerte.<ref> Thompson, Gordon (2008): ''Please Please Me: Sixties British Pop, Inside Out'', Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-533318-7, s. 197.</ref><ref name="MusicGuide"> Bogdanov, Vladimir; Woodstra, Chris (2002): ''All Music Guide to Rock: the Definitive Guide to Rock, Pop, and Soul'', Milwaukee, WI: Backbeat Books, 3. utg., ISBN 0-87930-653-X, s. 1322–1323.</ref> Det er ofte en vektlegging på utvidete instrumentale segmenter, [[Improvisasjon|improvisering]] eller [[jamsession]].<ref name="Hicks_64-66"/> Det er tidvis en sterk tilstedeværelse av [[tangentinstrument]]er, særlig på 1960-tallet, som elektroniske orgel, [[cembalo]] eller [[mellotron]].<ref> Marshall, David W. (2007): ''Mass Market Medieval: Essays on the Middle Ages in Popular Culture'', Jefferson NC: McFarland, ISBN 0-7864-2922-4, s. 32.</ref> Detaljerte effekter framkalt i innspillingsstudioet ble ofte benyttet, eksempelvis med å spille lydbåndet av baklengs, [[panorering]] ved sende musikken fra den ene siden og til den andre på stereospor, bruke «svosj»-lyden fra elektronisk faseutjevning (''phaser''), lange, forsinkete lydsløyfer (''loop''), og bruk av kunstig ekko (''[[klang]]'').<ref> Borthwick, Stuart; Moy, Ron (2004): ''Popular Music Genres: an Introduction'', Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN 0-7486-1745-0, s. 52–54.</ref> På 1960-tallet var det også forsøk med elektroniske instrumenter som tidlige [[synthesizer]]e og [[theremin]].<ref> DeRogatis, Jim (2003): ''Turn On Your Mind: Four Decades of Great Psychedelic Rock'', Milwaukie, Michigan: Hal Leonard, ISBN 0-634-05548-8, s. 230.</ref><ref> Unterberger, Richie; Hicks, Samb; Dempsey, Jennifer (1999): ''Music USA: the rough guide'', Rough Guides, ISBN 1-85828-421-X, s. 391.</ref> Senere former for elektronisk psykedelisk musikk benyttet også gjentagende komputergenerert beatrytmer.<ref> St. John, Graham (2004): ''Rave Culture and Religion'', Abingdon: Routledge, ISBN 0-415-31449-6, s. 52.</ref> == Historie == === Bakgrunn === [[Fil:Leary-DEA.jpg|thumb|left|Timothy Leary arrestert av narkotikaspolitiet i 1972.]] [[Fil:Further (original bus).jpg |thumb| «Further», den berømte bussen til [[Ken Kesey]] og Merry Pranksters.]] Fra andre halvpart av 1950-tallet skrev forfattere tilhørende [[beat-generasjonen]], som [[William Burroughs]], [[Jack Kerouac]] og [[Allen Ginsberg]],<ref> Campbell, James ([1999] 2001): ''This is the Beat Generation'', New York, San Francisco, Paris, Berkeley, CA: University of California Press, ISBN 0-520-23033-7.</ref> om og tok selv narkotiske stoffer, inkludert [[Cannabis (rusmiddel)|cannabis]] og [[amfetamin]]. Det skapte oppmerksomhet og bidro i seg selv til å popularisere bruken av ulike narkotiske stoffer.<ref> Worth, Richard (2009): ''Illegal Drugs: Condone Or Incarcerate?'' Marshall Cavendish, ISBN 0-7614-4234-0, s. 30.</ref> Tidlig på 1960-tallet ble bruken av LSD og andre [[hallusinogen]]er fremmet av nye profeter ved å hevde at de bidro til å utvide bevisstheten, slik som [[Timothy Leary]], [[Alan Watts]], [[Aldous Huxley]] og [[Arthur Koestler]].<ref> Applebaum, Anne (26. januar 2010): [http://www.huffingtonpost.com/2010/01/26/did-the-death-of-communis_n_435939.html «Did The Death Of Communism Take Koestler And Other Literary Figures With It?»], ''The Huffington Post''.</ref><ref> [https://web.archive.org/web/20100201234435/http://pages.cthome.net/tobelman/The_Out-Of-Sight_SMiLE_Site.html «Out-Of-Sight! SMiLE Timeline»]. Arkivert fra [http://pages.cthome.net/tobelman/The_Out-Of-Sight_SMiLE_Site.html originalen] den 1. februar 2010.</ref> I henhold til L.R. Veysey hadde disse en gjennomgripende innflytelse på den nye generasjonen av ungedommer.<ref> Veysey, L.R. (1978): ''The Communal Experience: Anarchist and Mystical Communities in Twentieth-Century America'', Chicago IL, University of Chicago Press, ISBN 0-226-85458-2, s. 437.</ref> Psykedelisk livsstil hadde allerede utviklet seg i [[California]], særskilt i miljøene i [[San Francisco]], på midten av 1960-tallet Den første betydelige undergrunnsfabrikken for framstilling av LSD ble etablert av kjemikeren [[Owsley Stanley]] på denne tiden.<ref> DeRogatis, Jim (2003): ''Turn On Your Mind: Four Decades of Great Psychedelic Rock'', Milwaukie, Michigan: Hal Leonard, ISBN 0-634-05548-8, s. 8–9.</ref> Fra 1964 arrangerte en gruppe som kalte seg for The Merry Prankster et opplegg som ble kalt for «Acid Tests», syretester. De var en løse gruppe av skøyere som utviklet seg rundt romanforfatteren [[Ken Kesey]]. Disse oppleggene var en rekke hendelser som involverte å ta LSD (anskaffet av Stanley), fulgt av lysshow, projeksjon av film, sammen med uharmonisk, improvisert musikk som ble kalt for «psykedelisk symfoni».<ref> Gilliland, John (1969): [http://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc19800/m1/ «Show 41 – The Acid Test: Psychedelics and a sub-culture emerge in San Francisco. [Part 1]: UNT Digital Library»] (audio). ''Pop Chronicles''. Digital.library.unt.edu.</ref><ref> Hicks, Michael (2000): ''Sixties Rock: Garage, Psychedelic, and Other Satisfactions Music in American Life'', s. 60.</ref> Merry Pranksters bidro til å gjøre bruk av LSD populært ved deres reiser over USA i en psykedelisk dekorerte hippiebuss. Reisen innebar å distribuere stoff og møte framstående medlemmer av bevegelsen, og gjennom utgivelser av deres aktiviteter, slik som med [[Tom Wolfe]]s ''The Electric Kool-Aid Acid Test'' (1968).<ref> Mann, John (2009): ''Turn on and Tune in: Psychedelics, Narcotics and Euphoriants'', Royal Society of Chemistry, ISBN 1-84755-909-3, s. 87.</ref> === Tilsynekomst === [[Fil:1967 Mantra-Rock Dance Avalon poster.jpg|thumb|Plakat for musikkfestivalen Mantra-Rock Dance i 1967, og med band som Grateful Dead, Moby Grape og Big Brother & The Holding Company.]] [[Fil:Grateful Dead (1970).png|thumb|Grateful Dead i 1970; [[Jerry García]] fremst.]] [[Fil:Jefferson Airplane.png|thumb|Jefferson Airplane, januar 1967.]] San Francisco hadde et voksende musikkmiljø med kaffehus og lokaler for visesang og folkemusikk, og uavhengige radiostasjoner som dekket befolkningen av studenter ved det nærliggende [[University of California, Berkeley|universitetet i Berkeley]], og andre [[fritenker]]e og løse eksistenser som ble trukket mot byen.<ref> Unterberger, Richie (2003): ''Eight Miles High: Folk-Rock's Flight from Haight-Ashbury to Woodstock'', London: Backbeat Books, ISBN 0-87930-743-9, s. 11–13.</ref> Det var allerede en kultur og et miljø for å bruke narkotika blant jazz- og blues-musikere, og tidlig på 1960-tallet vokste bruken av narkotika som cannabis, [[peyote]], [[meskalin]] og LSD<ref> Albright, Thomas (1985): [https://books.google.com/books?id=aGN3vXcZl74C&printsec=frontcover&dq=Albright,+Art+in+the+San+Francisco+Bay+area,+1945-1980:+an+Illustrated+History&hl=#v=onepage&q=Albright%2C%20Art%20in%20the%20San%20Francisco%20Bay%20area%2C%201945-1980%3A%20an%20Illustrated%20History&f=false ''Art in the San Francisco Bay area, 1945–1980: an Illustrated History''], University of California Press, ISBN 0-520-05193-9, s. 166–169.</ref> blant folkemusikk- og rockemusikere.<ref>Shepherd, John et al, red. (2003): ''Continuum Encyclopedia of Popular Music of the World: Media, Industry and Society'', New York, NY: Continuum, ISBN 0-8264-6321-5, s. 211.</ref> Blant de første anvendelsene av betegnelsen «psykedelisk» i musikksammenheng var i folkemusikkmiljøet av en gruppe fra New York, The Holy Modal Rounders, med deres versjon av [[Lead Belly]]s sang «Hesitation Blues» i 1964.<ref> Hicks, Michael (2000): ''Sixties Rock: Garage, Psychedelic, and Other Satisfactions Music in American Life'', s. 59–60.</ref> Den [[avantgardisme|avantgardiske]] gitaristen [[John Fahey]] spilte inn flere sanger tidlig på 1960-tallet hvor han eksperimenterte med uvanlige innspillingsteknikker, inkludert lyd avspilt baklengs og nye musikkinstrumenter som fløyte og [[sitar]].<ref name="Unterberger"> Unterberger, Richie: [http://www.allmusic.com/album/vol-4-the-great-san-bernardino-birthday-party-mw0000103865 «The Great San Bernardino Birthday Party & Other Excursions — Album Review»], ''Allmusic''. Rovi Corp.</ref> Hans nitten minutter lange «The Great San Bernardino Birthday Party» kom til å «foregrepe elementer fra psykedelia med sin nervøse improvisasjoner og merkelige gitarstemming.»<ref name="Unterberger"/> Tilsvarende innlemmet folkemusikeren og gitaristen [[Sandy Bull]]s tidlige verker elementer av folkemusikk, jazz og indisk og arabiskpåvirket toner, ikke ‘rock’ på noe vis, men «det var uansett lett å se at det kunne ha en innflytelse på rockemusikere som begynte å innlemme eklektiske og Midtøstens følsomhet i sin musikk noen få år senere.»<ref> Unterberger, Richie: [http://www.allmusic.com//artist/sandy-bull-mn0000295213/biography «Sandy Bull — Biography»], ''Allmusic''. Rovi Corp.</ref> Hans album fra 1963, ''Fantasias for Guitar and Banjo'', utforsket ulike stiler og «kunne også presist bli beskrevet som et av de aller første psykedeliske album».<ref> Greenwald, Matthew: [http://www.allmusic.com/album/fantasias-for-guitar-banjo-mw0000811015 «Fantasias for Guitar & Banjo — Album Review»], ''Allmusic''. Rovi Corp.</ref> Også band som [[St. John Green]], [[Incredible String Band]], [[Open Mind]], [[13th Floor Elevators]] og [[Roky Erickson]] var tidlig ute med psykedeliske album. Snart begynte musikere å referere (først indirekte, og senere direkte) til psykedeliske stoffer og forsøkte musikalsk å gjenskape eller reflektere erfaringen i å ta LSD, på samme vis som det samme var reflektert i [[psykedelisk kunst]], litteratur, og film.<ref> Campbell, Michael (2008): ''Popular Music in America: And the Beat Goes on'', Boston, MA: Cengage Learning, 3. utg., ISBN 0-495-50530-7, s. 212–213.</ref> Denne trenden gikk parallelt i både Amerika og Storbritannia og som en del av sammenknyttet musikkbevegelse mellom viser, folkemusikk, [[folkrock]] og rock.<ref> Grunenberg, Christoph; Harris, Jonathan (2005): ''Summer of Love: Psychedelic Art, Social Crisis and Counterculture in the 1960s'', Liverpool: Liverpool University Press, ISBN 0-85323-919-3, s. 137.</ref> Psykedelisk rock nådde sin topp i løpet av de siste årene av 1960-tallet.<ref name="MusicGuide"/> Den såkalte «Summer of Love», kjærlighetssommeren, hadde sin innledning ved sammenkomsten [[Human Be-In]] i San Francisco den 14. februar 1967 og nådde sitt klimaks på [[Monterey-festivalen]] i midten av juni samme år.<ref> Studwell, William E.; Lonergan, David (1999): ''The Classic Rock and Roll Reader: Rock Music from its Beginnings to the mid-1970s'', Abingdon: Routledge, ISBN 0-7890-0151-9, s. 223.</ref> Disse trendene nådde sitt klimas på [[Woodstockfestivalen]] i august samme år, som hadde framføringer av de fleste mest typiske psykedeliske rockeartistene, blant annet [[Jimi Hendrix]], [[Janis Joplin]] og [[Santana]].<ref> Bennett, Andy (2004): ''Remembering Woodstock'', Aldershot: Ashgate, ISBN 0-7546-0714-3.</ref> I henhold til å bygge bro mellom musikk og hallusinogener, var The Beatles og The Beach Boys de mest vesentlige gruppene.<ref name="Longman"> Longman, Molly (20. mai 2016): [https://mic.com/articles/143256/had-lsd-never-been-discovered-over-75-years-ago-music-history-would-be-entirely-different#.1lXG1R2k1 «Had LSD Never Been Discovered Over 75 Years Ago, Music History Would Be Entirely Different»], ''Music.mic''.</ref> The Beatles innførte [[akustisk tilbakekobling]] (feedback) fra elgitarene med «I Feel Fine» (1964), <ref name="MusicGuide"/> indisk instrumentbruk på «Norwegian Wood» (1965),<ref> Lavezzoli, Peter (2006): ''The Dawn of Indian Music in the West''. New York, NY: Continuum, ISBN 0-8264-1815-5, s. 173</ref> og lydbånd spilt baklengs på «Rain» (1966).<ref> Reising, Russell; LeBlanc, Jim (2009): «Magical Mystery Tours, and Other Trips: Yellow submarines, newspaper taxis, and the Beatles' psychedelic years» i: Womack, Kenneth, red.: ''The Cambridge Companion to the Beatles''. Cambridge, UK: Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-68976-2, s. 95</ref> Forfatteren George Case har anerkjent Beatles’ album ''[[Rubber Soul]]'' og ''[[Revolver (album)|Revolver]]'' som de som «markerte den autentiske begynnelsen på den psykedeliske tidsalder» hvor ''Revolver''s kombinasjon av lyriske tema av ikke denne verden og eksperimentering i innspillingsstudioet, signaliserte at psykedelisk musikk «hadde ufravikelig blitt lansert.»<ref> Case, George (2010): ''Out of Our Heads: Rock 'n' Roll Before the Drugs Wore Off''. Milwaukee, WI: Backbeat Books, ISBN 978-0-87930-967-1, s. 27, 30–31</ref> The Beach Boys’ musikalske hjerne var [[Brian Wilson]]. Han forsøkte å oversette effektene av LSD til musikk på gruppens album ''[[Pet Sounds]]'' (1966), noe som gjorde psykedelisk musikk synlig i betydelig grad.<ref name="Longman"/> Da psykedelia framsto som en kommersiell kraft hinsides undergrunnen ble den bredt reflektert i popmusikken generelt.<ref> [http://www.allmusic.com/style/psychedelic-pop-ma0000011915 «Psychedelic pop»], ''Allmusic''</ref> ''Pet Sounds'' er kreditert for å ha sluppet løs en psykedelisk poprevolusjon, og inspirert hovedstrømmen av kommersiell popmusikk til å bli mer eller mindre delaktig eller påvirket av den psykedeliske kulturen.<ref>McPadden, Mike (13. mai 2016): [http://www.thekindland.com/the-beach-boys-pet-sounds-and-50-years-of-acid-1433 «The Beach Boys' Pet Sounds and 50 Years of Acid-Pop Copycats»] {{Wayback|url=http://www.thekindland.com/the-beach-boys-pet-sounds-and-50-years-of-acid-1433 |date=20161109101317 }}, ''The Kind''.</ref> Artister som i ettertid blir husket for denne sjangeren er for eksempel [[The Doors]], [[Jimi Hendrix]], [[Grateful Dead]] og[[Jefferson Airplane]]. Også [[Pink Floyd|Pink Floyd,]] med [[Syd Barrett]], sine tre første album, ''[[The Piper at the Gates of Dawn]]'' (1967), ''[[A Saucerful of Secrets]]'' (1968) og ''More'' (1969) er gode eksempler på den psykedelisk musikken på den tiden. I Skandinavia var det også band innen denne musikksjangeren, et av de mest kjente var [[Danmark|danske]] [[Savage Rose]]. === Nedgang === [[Fil:1968 The Jimi Hendrix Experience.jpg|thumb|Jimi Hendrix Experience, 1968.]] [[Fil:Quicksilver Messenger Service 1970.JPG|thumb|Quicksilver Messenger Service, 1970.]] [[Fil:Kungliga Tennishallen Stones 1966a.jpg|thumb|The Rolling Stones, 1966.]] Ved slutten av 1960-tallet var trenden med psykedelisk musikk i stor grad i tilbakegang. LSD ble erklært ulovlig i USA og i Storbritannia i 1966.<ref> Inglis, Ian (2000): ''The Beatles, Popular Music and Society: a Thousand Voices'', London: Palgrave Macmillan, ISBN 0-312-22236-X, s. 46.</ref> Drapene på [[Sharon Tate]], Leno og Rosemary LaBianca ved Manson-familien ble knyttet til Beatles-sanger som «[[Helter Skelter]]» bidro til å skape en tilbakeslag til hippiebevegelsen.<ref>Nielsen, Donald A. (2005): ''Horrible Workers: Max Stirner, Arthur Rimbaud, Robert Johnson, and the Charles Manson Circle: Studies in Moral Experience and Cultural Expression'', Lanham MD: Lexington Books, ISBN 0-7391-1200-7, s. 84.</ref> [[Altamont-festivalen]] i California den 6. desember 1969 med [[The Rolling Stones]] ble det motsatte av en positiv milepæl for psykedeliske musikk og hippiebevegelsens tro på fred og kjærlighet som den var ment å være. Isteden ble musikkfestivalen beryktet ved en afroamerikansk tenåring ved navn Meredith Hunter ble stukket ihjel av Hells Angel som var leid inn som «sikkerhetsvakter».<ref>Wiener, Jon (1991): ''Come Together: John Lennon in his Time'', Chicago IL: University of Illinois Press, ISBN 0-252-06131-4, s. 124–126.</ref> De første hjerneskadene og psykiske lidelsene fra bruk av LSD og tilsvarende narkotiske stoffer kom blant kjente musikerne, blant annet to fra [[Moby Grape]], [[Brian Wilson]] fra [[The Beach Boys]],<ref>DeRogatis, Jim (2003): ''Turn On Your Mind: Four Decades of Great Psychedelic Rock'', Milwaukie, MI: Hal Leonard, 2003), ISBN 0-634-05548-8, s. 35–39.</ref> [[Brian Jones]] fra The Rolling Stones, [[Peter Green]] fra [[Fleetwood Mac]] og [[Syd Barrett]] fra [[Pink Floyd]], bidro til at mange musikere innså at psykedelisk stoffer ikke var så frigjørende og bevissthetsutvidende som først antatt, og flere endret fokus, personlig og musikalsk.<ref> «Garage rock», ''Billboard'', 29. juli 2006, '''118''' (30), s. 11.</ref> Psykedelisk innflytelse varte noe lengre i popmusikken, strakk seg inn på 1970-tallet og spilte en også rolle opprettelsen og videreførelsen av [[tyggegummipop]]en.<ref>Bogdanov, Vladimir; Woodstra, Chris (2002): ''All Music Guide to Rock: the Definitive Guide to Rock, Pop, and Soul'', Milwaukee, WI: Backbeat Books, 3. utg., ISBN 0-87930-653-X, s. 646 og 754-755.</ref> Tilsvarende fortsatte psykedelisk soul inn i 1970-tallet, og dens sound ble videreført i [[funk]] og ble til sist en del av stilen til [[disco]].<ref name="Psychedelic soul"> [http://www.allmusic.com/style/psychedelic-soul-ma0000005025 «Psychedelic soul»], ''Allmusic''</ref> === Fortsettelsen === Mange av de britiske musikerne og bandene som hadde omfavnet psykedelisk rock bevegde seg videre ved å skape [[Progressiv rock|den progressive rockesjangeren]] (også omtalt som kunstrock) på begynnelsen av 1970-tallet. [[King Crimson]]s album [[In the Court of the Crimson King]] (1969), har blitt vurdert som en betydningsfullt bindeledd mellom psykedelisk rock og progressiv rock.<ref>DeRogatis, Jim (2003): ''Turn On Your Mind: Four Decades of Great Psychedelic Rock'', s. 169.</ref> Mens en del band som [[Hawkwind]] beholdt en uttrykkelig psykedelisk kurs inn i 1970-tallet, droppet de fleste band de psykedeliske elementene til fordel for en bredere eksperimentering.<ref>Bogdanov, Vladimir; Woodstra, Chris (2002): ''All Music Guide to Rock: the Definitive Guide to Rock, Pop, and Soul'', s. 515.</ref> [[Tyskland|Tyske]] band fra den psykedeliske bevegelsen bevegde seg vekk fra deres psykedeliske røtter og la isteden vekten på elektroniske instrumenter. Disse gruppene, som besto blant annet av [[Kraftwerk]], [[Tangerine Dream]], [[Can (band)|Can]] og [[Faust (band)|Faust]], utviklet en egen, særskilt sjanger av [[Synth rock|elektronisk rock]] (også omtalt som synthrock), karakterisert som [[Krautrock|kosmische musik]] i Tyskland, og nedsettende omtalt som «krautrock» av britisk musikkpresse.<ref>Bussy, Pascal (2004): ''Kraftwerk: Man, Machine and Music'', London: SAF, 3. utg., ISBN 0-946719-70-5, s. 15–17.</ref> Deres tilpasning av elektroniske [[synthesizer]]e, sammen med de musikalske stilene, ble utforsket av [[Brian Eno]] ved hans tangentspill for [[Roxy Music]], og fikk en betydelig innflytelse på senere utvikling av [[elektronisk musikk]].<ref>Bogdanov, Vladimir; Woodstra, Chris (2002): ''All Music Guide to Rock: the Definitive Guide to Rock, Pop, and Soul'', s. 1330–1331.</ref> Innlemmelsen av elementer fra jazz i musikken til band som [[Soft Machine]] og Can bidro også til utviklingen og aksepten av den framvoksende [[Jazz-fusion|jazzrock-sounden]] til band som blant annet [[Colosseum (band)|Colosseum]].<ref>Blake, Andrew (1997): ''The Land Without Music: Music, Culture and Society in Twentieth-Century Britain'', Manchester: Manchester University Press, ISBN 0-7190-4299-2, s. 154–155.</ref> Psykedeliske rock med dens forvrengte gitarlyd, lange og utstrakte solospill, og dristige komposisjoner, var en viktig bro mellom bluesorientert rock og den senere framveksten av den tunge sjangeren [[heavy metal]]. To tidligere gitarister med [[The Yardbirds]], [[Jeff Beck]] og [[Jimmy Page]], bevegde seg videre til å danne framstående sammensetninger som var nyskapende innen den nye bluesorienterte tungrocksjangeren, henholdsvis [[Jeff Beck Group]] og [[Led Zeppelin]].<ref>Cook, Bernard A. (2001): ''Europe Since 1945: an Encyclopedia, Volume 2'', London: Taylor & Francis, ISBN 0-8153-1336-5, s. 1324.</ref> Andre pionerer av tungmetallsjangeren hadde også begynt i bluesorienterte psykedeliske band, inkludert [[Black Sabbath]], [[Deep Purple]], [[Judas Priest]] og [[UFO (band)|UFO]].<ref>DeRogatis, Jim (2003): ''Turn On Your Mind: Four Decades of Great Psychedelic Rock'', s. 212.</ref><ref> [https://web.archive.org/web/20110217194914/http://www.allmusic.com/explore/style/d2680 «Shoegaze»], ''AllMusic''. Arkivert fra [http://www.allmusic.com/explore/style/d2680 originalen] den 17. februar 2011.</ref> == Se også == * [[Nypsykedelisk musikk]] * [[Rave]] == Referanser == <references/> == Litteratur == * Bogdanov, Vladimir; Woodstra, Chris (2002): ''All Music Guide to Rock: the Definitive Guide to Rock, Pop, and Soul'', Milwaukee, WI: Backbeat Books, 3. utg., ISBN 0-87930-653-X * Case, George (2010): ''Out of Our Heads: Rock 'n' Roll Before the Drugs Wore Off''. Milwaukee, WI: Backbeat Books, ISBN 978-0-87930-967-1 * DeRogatis, Jim (2003): ''Turn On Your Mind: Four Decades of Great Psychedelic Rock'', Milwaukie, Michigan: Hal Leonard, ISBN 0-634-05548-8 * Hicks, Michael (2000): ''Sixties Rock: Garage, Psychedelic, and Other Satisfactions Music in American Life'', Chicago, IL: University of Illinois Press * Thompson, Gordon (2008): ''Please Please Me: Sixties British Pop, Inside Out'', Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-533318-7 == Eksterne lenker == * [http://www.psychedelic-music.com/default.htm ''Psychedelic Music''] {{Wayback|url=http://www.psychedelic-music.com/default.htm |date=20170616145617 }}, nettsted med sjeldne og obskure album, også fra Skandinavia * [http://www.psychedelix.com ''Psychedelix''], nettsted drevet av Andreas Staeding, frie mengder av psykedelisk musikk, fonter, bakgrunn, screensavere og annet {{Rock}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikksjangre]] [[Kategori:Progressiv rock]] [[Kategori:Elektronisk musikk]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks musikksjanger
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Rock
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:InfoboxImage
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon