Redigerer Pseudovitenskap

[[Fil:Igor Mang.JPG|thumb|[[Astrologi]] eller stjernetydning er en flere tusen år gammel pseudovitenskapelig metode og [[overtro]] for å forutsi framtida og få kunnskap om menneskelivet. Bildet viser den estiske [[spåmann]]en Igor Mang (født 1949) og en plansje med [[stjernetegn]]ene i [[zodiak]]en.{{byline|Maria Laanjärv, 2014}}]]
[[Fil:Homeopathic332.JPG|thumb|[[Homeopati]]ske remedier er pseudovitenskapelige narremedisiner med bare [[placebo]]-virkninger. De påståtte effektene og foklaringsmodellene ved [[alternativ behandling]] kan sjelden påvises [[vitenskap]]elig. {{Byline|USA, 2007}}]]
'''Pseudovitenskap''' (fra [[gresk]] ψεύδω pséudō- «falsk») er noe som virker som eller utgir seg for å være [[vitenskap]]elig, men som ikke følger alminnelig anerkjente kriterier for å regnes som vitenskap eller ikke har status som vitenskap.<ref name=":3" /> Begrepet benyttes oftest [[nedsettende]]<ref name=":9" /> og få benytter begrepet pseudovitenskap om egne oppfatninger. Vitenskapelig utdanning innebærer blant annet opplæring i å skjelne vitenskapelige fakta og teorier fra pseudovitenskap.<ref>Hurd, P. D. (1998). Scientific literacy: New minds for a changing world. ''Science education'', 82(3), 407-416.</ref>

[[Astrologi]], [[alkymi]] og [[Myers-Briggs]] [[Personlighetstest|personlighetstest]] er eksempler på pseudovitenskap.<ref name=":0" /><ref name=":6" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.scientificamerican.com/article/how-accurate-are-personality-tests/|tittel=How Accurate Are Personality Tests?|besøksdato=2022-08-22|fornavn=Angus|etternavn=Chen|språk=en|verk=Scientific American}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vox.com/2014/7/15/5881947/myers-briggs-personality-test-meaningless|tittel=Why the Myers-Briggs test is totally meaningless|besøksdato=2022-08-22|dato=2014-07-15|fornavn=Joseph|etternavn=Stromberg|språk=en|verk=Vox}}</ref> [[Homøopati]] og [[akupunktur]] er eksempler på [[alternativ behandling]] som bygger på pseudovitenskap.<ref name=":7" />

== Definisjon og kjennetegn ==
Pseudovitenskap kan vanskelig defineres klart og entydig. Denne utfordringen med å fastsette kriterier som skjelner mellom vitenskap og pseudovitenskap, den såkalte demarkasjonen, kalles demarkasjonsproblemet etter [[Karl Popper]].<ref name=":3" /><ref name=":4" /><ref name=":5">{{Kilde avis|tittel=What Is Pseudoscience?|avis=Scientific American|url=https://www.scientificamerican.com/article/what-is-pseudoscience/|besøksdato=2017-08-13|etternavn=Shermer|fornavn=Michael|dato=1. september 2011|side=|språk=en|sitat=}}</ref> Popper understreket at skillet mellom vitenskap og pseudovitenskap ikke er det samme som skillet mellom sant og usant: Vitenskap kan omfatte noe som er usant og pseudovitenskap kan slumpe til å inneholde noe som viser seg å være sant.<ref name="Fjelland">{{ Kilde bok | forfatter = Fjelland, Ragnar  | utgivelsesår = 1999 | tittel = Innføring i vitenskapsteori | isbn = 9788200129776 | isbn = 8200129772 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091000045 | side = }}</ref>

Pseudovitenskap deler en del trekk med vitenskap. Forskere innenfor pseudovitenskap har ambisjoner om eller gir seg ut for å drive vitenskapelig arbeid.<ref name=":4" /> Pseudovitenskap gir overfladisk inntrykk av å være vitenskapelig ved bruk av faglig sjargong for å fremstille vidtrekkende og imponerende teorier. Utøvere av pseudovitenskap hevder at teoriene er godt støttet av fakta og kritikk møtes av sofistikerte argument. En grunnleggende forskjell er at pseudovitenskap er statisk og ikke forkaster eller endrer sine teorier på bakgrunn av fakta slik normal vitenskap gjør.<ref name=":4">{{cite journal |author=Derksen AA |year=1993 |title=The seven sins of pseudo-science |journal=Journal of General Philosophy of Science |volume=24 |pages=17–42 |url=http://www.springerlink.com/content/x618564113015377/ |doi=10.1007/BF00769513 }}{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref name=":2">Martin, M. (1994). Pseudoscience, the paranormal, and science education. ''Science & Education'', 3(4), 357-371.</ref> Vitenskap kjennetegnes ved forskernes arbeidsform og metode, ikke ved innholdet i forskningen eller teoriene.<ref name=":5" /> I noen tilfeller tas kritikk av forskningen som bevis på at teorien, noe som forekommer blant annet i [[Sigmund Freud|Freuds]] psykoanalyse og blant forskere inspirert av [[marxisme]].<ref name=":9" /><ref name=":8" /> [[Imre Lakatos]] mente forskningsprogrammer består av en hard kjerne som til en viss grad er beskyttet mot falsifisering. Et forskningsprogram er "progressivt" dersom teoriene gjør nye prediksjoner og nye oppdagelser, ellers er programmet i ferd med å "degenere" og bli pseudovitenskapelig.<ref name=":9" /> Derksen argumenterer for at det først og fremst dreier seg om pseudoforskere eller -forskning, ikke nødvendigvis et helt forskningsfelt.<ref name=":4" />

Betegnelsen pseudovitenskap har vært brukt om ideer eller virksomhet som de aller fleste i det minste med tilbakeblikk oppfatter som bisarre, forfeilet eller ubrukelige, men som kan ha mange tilhengere i en periode. Bruk av merkelappen pseudovitenskap er stort sett lite kontroversielt i slike tilfeller. En annen bruk av betegnelsen handler om grensetrekning (demarkasjon) mellom seriøs vitenskap og annen virksomhet. Denne andre bruken av betegnelsen knytter seg til mer avanserte faglige eller filosofiske debatter. Merkelappen pseudovitenskap på [[frenologi]] var opprinnelig kontroversielt, men frenologi anses nå som bisarr og forfeilet som vitenskap.<ref name=":9" />

Bunge skjelner mellom forestillingsfelt («belief fields)» og forskningsfelt («research fields»), der forestillingsfelt inkluderer religion, politiske ideologier og pseudovitenskap. Ifølge Bunge er et typisk for pseudovitenskap at det består av et fellesskap av «troende» som kaller seg forskere uten drive forskning i henhold til vitenskapelig standarder. Pseudovitenskap blir holdt i live blant annet av kommersielle interesser. Bunge skriver at pseudovitenskap baserer seg på en filosofi som tillater uobserverbare størrelser, dogmer og generell mangel på klarhet; pseudovitenskaper baserer seg ofte på ikke-testbare hypoteser eller hypoteser som er i strid med veletablert kunnskap.<ref name=":1">Bunge, M. (1984). What is pseudoscience. ''The Skeptical Inquirer,'' 9(1), 36-47.</ref>

===Typiske kjennetegn ===
Følgende egenskaper nevnes som typiske:

* Påstandene er ikke [[falsifikasjon|falsifiserbare]],<ref name=":0" /><ref name=":2" /> ifølge Popper er falsifiserbarhet det avgjørende kriteriet for å skjelne vitenskap fra pseudovitenskapelig og ikke-vitenskapelig virksomhet.<ref name=":5" /> Popper fremholdt at [[induktiv metode]] ikke skiller vitenskap og pseudovitenskap.<ref name="Fjelland" />
* Vaghet, mangel på klare definisjoner, ekstrem mangel på presisjon<ref name=":2" /><ref name=":1" /> som gjør at påstander vanskelig kan etterprøves gjennom målinger og tester. Påstander lar seg ikke bekrefte.<ref name=":0" />
* Arbeidet søker ikke den forklaringen som krever færrest mulig antakelser ([[Ockhams barberkniv|Ockhams barberkniv-prinsipp]]).
* Motstand mot vitenskapelig testing fra personen eller miljøet som legger fram arbeidet;<ref name=":2" /> angrep på kritikere.<ref>{{cite journal |last=Pratkanis |first=Anthony R |date=Juli–august 1995 |title=How to Sell a Pseudoscience |journal=Skeptical Inquirer |volume=19 |issue=4 |pages=19–25 |url=}}</ref>
* Fagmiljøet driver ikke systematisk og kritisk prøving av sine teorier, og vurderer ikke egne teorier mot alternative teorier.<ref name=":0" /><ref name=":2" />
* Mangel på dokumentasjon;<ref name=":4" /> selektiv bruk/tolkning av bevismateriale,<ref name=":4" /> overdreven vekt på [[anekdotisk bevisføring]] og «spektakulære sammentreff».<ref name=":4" />
* Omvendt [[bevisbyrde]] (det at en udokumentert påstand ikke lar seg motbevise tas som bekreftelse på at den er sann).
* Liten grad av utvikling, endring og progresjon;<ref name=":0" /><ref name=":4" /><ref name=":1" /> dogmatisk og til dels paranoid overfor annen forskning.<ref name=":2" /> 
* Feilaktig eller misvisende bruk av vitenskapelig [[terminologi]].
* Tendens til å isolere seg fra andre deler av forskningsmiljøet;<ref name=":2" /><ref name=":2" /><ref name=":1" /> truende insinuasjoner mot mainstream forskning og kritikere.<ref name=":10">Shermer, M. (2002). ''The Skeptic Encyclopedia of Pseudoscience.'' ABC-CLIO.</ref>
* Bruk av forsvarsmekanismer eller «immuniseringsstrategier» for å beskytte egen teori/forskning mot kritikk.<ref name=":4" /><ref name=":8">Boudry, M., & Braeckman, J. (2011). Immunizing strategies and epistemic defense mechanisms. ''Philosophia,'' 39(1), 145-161.</ref>
* Altomfattende teorier og overdrevne forestillinger om betydningen av egen teori; overdreven generalisering fra empiri.<ref name=":4" />

===Kritikk av begrepet===
Vitenskapsfilosofen [[Paul Feyerabend]] argumenterte for at et skille mellom vitenskap og ikke-vitenskap hverken er mulig eller ønskelig.<ref>Feyerabend, P. (1975) ''Against Method: Outline of an Anarchistic Theory of Knowledge'' {{ISBN|0-86091-646-4}} [http://www.marxists.org/reference/subject/philosophy/works/ge/feyerabe.htm Table of contents and final chapter].</ref>{{efn|'A particularly radical reinterpretation of science comes from Paul Feyerabend, "the worst enemy of science"... Like Lakatos, Feyerabend was also a student under Popper. In an interview with Feyerabend in ''Science'', [he says] "Equal weight... should be given to competing avenues of knowledge such as astrology, acupunture, and witchcraft..."'{{tr}}}{{^|<ref name="Gauch2003">{{harvp|Gauch|2003|p=88}}</ref>}}

Forhold som kan vanskeliggjøre et skille er variabelt tempo i utvikling av vitenskapelige teorier og metoder i lys av nye data.{{uklart}}{{efn|"We can now propose the following principle of demarcation: A theory or discipline which purports to be scientific is pseudoscientific if and only if: it has been less progressive than alternative theories over a long period of time, and faces many unsolved problems; but the community of practitioners makes little attempt to develop the theory towards solutions of the problems, shows no concern for attempts to evaluate the theory in relation to others, and is selective in considering confirmations and non confirmations." {{Kilde artikkel|tittel=Why Astrology is a Pseudoscience|publikasjon=PSA: Proceedings of the Biennial Meeting of the Philosophy of Science Association|url=http://www.jstor.org/stable/192639|dato=1978|fornavn=Paul R.|etternavn=Thagard|bind=1978|sider=223–234|besøksdato=2018-09-05}}}}{{^|<ref name="harvp|Thagard|1978|pp=227–228">{{harvp|Thagard|1978|pp=227–228}}</ref>}}

[[Larry Laudan]] mente at «pseudovitenskap» ikke har en vitenskapelig betydning og brukes for det meste for å beskrive følelser. Laudan skrev at dersom vi ønsker å reise oss og stå på fornuftens side burde vi sløyfe begreper som «pseudovitenskap» og «uvitenskapelig» fra vårt vokabular, og at de bare er hule fraser som utelukkende har emosjonell funksjon.<ref>Laudan, L. (1996) "The demise of the demarcation problem" in Ruse, Michael, ''But Is It Science?: The Philosophical Question in the Creation/Evolution Controversy '' pp. 337–350.</ref> [[Richard McNally]] hevdet at begrepet pseudovitenskap har blitt lite mer enn et krenkende moteord for raskt å avvise [synspunkter] hos meningsmotstandere i raske media lyd-klipp. Videre skrev han at når terapeutiske foregangspersoner fremmer påstander om sine intervensjoner, skal vi ikke kaste bort tiden med å granske om intervensjonene er pseudovitenskapelige. Ifølge McNally bør man heller spørre: "Hvordan vet du at din intervensjon virker? Hva er dine bevis?".<ref>McNally RJ (2003) [http://www.srmhp.org/0202/pseudoscience.html Is the pseudoscience concept useful for clinical psychology?] ''The Scientific Review of Mental Health Practice'', vol. 2, no. 2 (Fall/Winter 2003)</ref>

===Lignende begreper===
Pseudovitenskap forveksles gjerne med ''kvasivitenskap'', som er aktivitet som har bare noen av kjennetegnene som forventes til seriøs vitenskap.<ref>{{Kilde www|url=http://blogs.ubc.ca/realscience/2012/04/27/non-science-pseudoscience-quasi-science-and-bad-science-is-there-a-difference/|tittel=Non-science, pseudoscience, quasi-science and bad science; is there a difference?|besøksdato=2017-08-13|forfattere=Bernie Garrett|dato=2012-04-27|språk=en-US|verk=Roger & Bernies Real Science Blog|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-08-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170814022456/http://blogs.ubc.ca/realscience/2012/04/27/non-science-pseudoscience-quasi-science-and-bad-science-is-there-a-difference/|url-status=yes}}</ref> Ikke-falsifiserbare teorier er ikke nødvendigvis pseudovitenskapelige, de kan i stedet være [[Metafysikk|metafysiske]] eller ikke-vitenskapelige.<ref name=":4" />

==Historisk anvendelse av begrepet pseudovitenskap==
Den første kjent bruken av «pseudovitenskap» er fra 1797 da historikeren [[James Pettit Andrew]] omtalte alkemi som en «fantastical pseudo-science». Betegnelsen har vært jevnlig brukt siden 1880 og har hatt en klart nedsettende betydning.<ref name=":3">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Science and Pseudo-Science|oppslagsverk=The Stanford Encyclopedia of Philosophy|utgiver=Metaphysics Research Lab, Stanford University|url=https://plato.stanford.edu/archives/sum2017/entries/pseudo-science/|besøksdato=2017-08-13|etternavn=Hansson|fornavn=Sven Ove|dato=2017|redaktøretternavn=Zalta|redaktørfornavn=Edward N.}}</ref><ref>http://ieg-ego.eu/en/threads/crossroads/knowledge-spaces/ute-frietsch-the-boundaries-of-science-pseudoscience</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Boundaries of Science / Pseudoscience|publikasjon=European History Online|url=http://ieg-ego.eu/en/threads/crossroads/knowledge-spaces/ute-frietsch-the-boundaries-of-science-pseudoscience|dato=2015-04-07|forfattere=Frietsch, Ute|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> [[Karl Popper]] mente at [[psykoanalyse]] er pseudovitenskap fordi den ikke er [[falsifiserbar]].<ref>Grünbaum, A. (1979). Is Freudian psychoanalytic theory pseudo-scientific by Karl Popper's criterion of demarcation?. ''American Philosophical Quarterly,'' 16(2), 131-141.</ref> Popper mente også at marxistisk teori er pseudovitenskapelig.<ref>Hudelson, R. (1983). A reply to Farr. ''Philosophy of the Social Sciences,'' 13(4), 473.</ref> [[Frenologi]] ble tidlig på 1800-tallet beskrevet som pseudovitenskap.<ref name=":9" />

==Overganger mellom pseudovitenskap og vitenskap==
Enkelte historiske pseudovitenskaper, som [[alkymi]] og [[astrologi]],<ref name=":0">Thagard, P. R. (1978, January). Why astrology is a pseudoscience. In ''PSA: Proceedings of the Biennial Meeting of the Philosophy of Science Association'' (Vol. 1978, No. 1, pp. 223-234). Philosophy of Science Association.</ref><ref name=":6">Allchin, D. (2004). Pseudohistory and pseudoscience. ''Science & Education,'' 13(3), 179-195.</ref> kan regnes som forløpere for nåværende vitenskaper.{{tr}} Disse fagene kan da først betegnes som pseudovitenskapelige når noen fastholder at disse er sanne på tross av at teoriene var erstattet med nye forklaringer som passer bedre til observasjonene. [[Alternativ behandling]] har også i stor grad manglende vitenskapelig grunnlag,<ref name="Sampson, W. 1995">Sampson, W. (1995). ANTISCIENCE TRENDS IN THE RISE OF THE “ALTERNATIVE MEDICINE’MOVEMENT. ''Annals of the New York Academy of Sciences,'' 775(1), 188-197.</ref><ref>Angell, M., and Jerome P. Kassirer: Alternative Medicine — The Risks of Untested and Unregulated Remedies ''New England Journal of Medicine'' september 1998; 339:839-841</ref> og behandlingsformer som forklarer behandlingens virkning ved hjelp av forklaringer som er i strid med vitenskap betegnes som pseudovitenskap.<ref name="nytimes">[https://opinionator.blogs.nytimes.com/2013/10/10/the-dangers-of-pseudoscience/ The Dangers of Pseudoscience] New York Times</ref> Hvordan skillelinjen trekkes mellom vitenskap og pseudovitenskap har innvirkning på forståelsen av medisin og forståelsen av enkelte religiøse oppfatninger.{{tr}}

Flere disipliner som i dag betegnes som pseudovitenskap, har tidligere blitt betraktet som seriøs vitenskap &ndash; i noen tilfeller langt ut på 1900-tallet (for eksempel [[rasebiologi]]). Det finnes også eksempler på det motsatte: at arbeider som tidligere har vært ansett som pseudovitenskapelige i ettertid har fått status som vitenskap, for eksempel hypotesen om [[kontinentaldrift]].

==Eksempler på pseudovitenskap==
[[Fil:ArkEncounter.jpg|thumb|I 2016 åpnet [[evangelikal]]e [[kreasjonist]]er ''Ark Encounter'' i [[Grant County (Kentucky)|Grant County]] i Kentucky. Det er en kvasivitenskapelig, religiøs temapark inne i en 155 meter lang «rekonstruksjon» av [[Noas ark]], fartøyet som ifølge ''Bibelen'' reddet en liten familie og all verdens dyr unna [[Gud]]s drukningsflom. I USA er det også «museer» som presenterer [[Skapelsesmyte#Den jødisk-kristne skapelsesmyte|de jødisk-kristne skapelsesmytene]] som [[vitenskapelig]]e [[sannhet]]er.]]
[[Astrologi]] og [[alkymi]] er eksempler på pseudovitenskap.<ref name=":0" /><ref name=":6" /> Flere medisinske behandlingsformer bygger på pseudovitenskap blant annet [[homøopati]] og [[akupunktur]].<ref name=":7">Stalker, D., & Glymour, C. (1985). ''Examining Holistic Medicine.'' Prometheus Books, Buffalo NY.</ref> Freuds empiriske grunnlag for [[psykoanalyse]] regnes som pseudovitenskapelig.<ref name=":4" /> [[Christian Science]] beskrives som pseudovitenskap.<ref name=":4" /> [[Nazistene]] legitimerte [[folkemord]] med pseudovitenskap om raser og gener, skriver [[Steven Pinker]].<ref>{{Kilde avis|tittel=My Genome, My Self - Steven Pinker Gets to the Bottom of his own Genetic Code|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2009/01/11/magazine/11Genome-t.html|besøksdato=2017-08-15|etternavn=Pinker|fornavn=Steven|dato=2009-01-07|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref> [[Eye movement desensitization and reprocessing]], en form for terapi mot [[Posttraumatisk stresslidelse|post-traumatisk stress]], har blitt karakterisert som pseudovitenskapelig.<ref name=":9">Still, A., & Dryden, W. (2004). The social psychology of “pseudoscience”: A brief history. ''Journal for the theory of social behaviour,'' 34(3), 265-290.</ref> [[Karl Marx]] historieforskning har blitt karakterisert som pseudovitenskapelig blant annet av [[Karl Popper]]<ref>Hudelson, R. (1980). Popper's critique of Marx. ''Philosophical Studies'', 37(3), 259-270.</ref> og Imre Lakatos. [[Trofim Lysenko]]s landbruksforskning ble på samme måte som raseteorien i Hitler-Tyskland den offisielle læren fastsatt av myndighetene.<ref name=":9" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Roll-Hansen, Nils  | utgivelsesår = 1985 | tittel = Ønsketenkning som vitenskap: Lysenkos innmarsj i sovjetisk biologi 1927-37 | isbn = 8200074390 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091708051 | side = }}</ref> Shermer anser [[antroposofisk medisin]] og [[biorytme]] som pseudovitenskapelig.<ref name=":10" /> [[Alternativ medisin]] og relatert funksjonell ernæring regnes som pseudovitenskap.<ref name="Sampson, W. 1995"/><ref>Beyerstein, B. (1997). Alternative medicine: Where's the evidence?. ''Can J Public Health'', 88(3), 149-50.</ref><ref>Durant, J. R. (1998). Alternative medicine: an attractive nuisance. Journal of clinical oncology, 16(1), 1-2.</ref>

==Tilhengere av pseudovitenskap==
Tilhengere av pseudovitenskap holder fast på eldgamle tanker, slik som at stjerner og planeter påvirker en persons indre sjelsliv, eller at tidligere antatte medisiner som ikke har dokumentert effekt likevel fungerer. Tilhengere av pseudovitenskapelige teorier motsetter seg vanligvis å få sin tro omtalt som pseudovitenskap, siden begrepet oppfattes som nedsettende.

[[Isaac Newton]] var en ivrig alkymist, og ideen om at usynlig kraft styrte jordens bane rundt solen ble i samtiden ansett som uvitenskapelig.<ref name="theguardian">[https://www.theguardian.com/science/across-the-universe/2012/sep/21/isaac-newton-scientist-sorcerer Was Newton a scientist or a sorcerer?]</ref>

== Se også ==
* [[Homøopati‎‎]]
* [[Fysiognomikk]]
* [[Reiki]]
* [[Grafologi]]
* [[Trofim Lysenko|Lysenkoisme]]
* [[Parapsykologi]]
* [[Grafologi]] 
* [[Qi (filosofi)|Qi (livsenergi)]]
* [[Antikke astronauter]]

==Noter==
{{fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* {{cite journal |author=Derksen AA |year=1993 |title=The seven sins of pseudo-science |journal=Journal of General Philosophy of Science |volume=24 |pages=17–42 |url=http://www.springerlink.com/content/x618564113015377/ |doi=10.1007/BF00769513 }}{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{cite journal |author=Derksen A. A. |year=2001 |title=The seven strategies of the sophisticated pseudo-scientist: a look into Freud's rhetorical toolbox |journal=J Gen Phil Sci |volume=32 |pages=329–350 |doi=10.1023/A:1013100717113 |issue=2}}
* {{cite journal |last=Pratkanis |first=Anthony R |date=Juli–august 1995 |title=How to Sell a Pseudoscience |journal=Skeptical Inquirer |volume=19 |issue=4 |pages=19–25 |url=}}
* Shermer, M. (2002). ''Why people believe weird things: Pseudoscience, superstition, and other confusions of our time''. Holt Paperbacks. ISBN 0805070893
* Shermer, M. (2002). ''The Skeptic Encyclopedia of Pseudoscience''. ABC-CLIO.

==Eksterne lenker==
* [http://skepsis.no/index.php?s=pseudovitenskap Skepsis' temaside med artikler om pseudovitenskap]
* [http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/En-bok-med-skroner-larte-meg-a-elske-sanne-fortellinger--Bjorn-Stark-8335915.html «En bok med skrøner lærte meg å elske sanne fortellinger»], kronikk om pseudovitenskap og pseudoformidling av Bjørn Stærk i ''Aftenposten'' 31. januar 2016
* [http://www.badscience.net/ «Bad Science»], blogg og nettforum om pseudovitenskap og vitenskap {{en}}
* Stanford Encyclopedia of Philosophy [http://plato.stanford.edu/entries/pseudo-science/ Science and Pseudo-Science] {{en}} 
 
 
{{Vitenskap}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pseudovitenskap| ]]
[[Kategori:Vitenskapsteori]]