Redigerer Pseudohistorie

[[Fil:Union-de-Lucha.jpg|thumb|Originalbilde: Petersburgs revolusjonerende klubb i [[1897]] i [[Russland]] like før arrestasjonen av det hemmelige politiet. I midten [[Lenin]].]]
[[Fil:St Petersburg Union of Struggle for the Liberation of the Working Class - Feb 1897 - Altered.jpg|thumb|Eksempel på historieforfalskning: Etter at Alexander Maltschenko i 1930 falt i unåde hos [[Stalin]] ble han senere fjernet fra bildet over.]]
'''Pseudohistorie''' (''falsk historie, feil historieskriving eller historieforfalskning'') er et nedsettende begrep som blir gitt til tekster som hevder å være [[Historie|historisk]] korrekt, men som avviker fra vanlige [[historiografi]]ske konvensjoner på en slik måte at de underminerer deres konklusjoner. Verker som trekker kontroversielle konklusjoner fra ny, spekulativ eller omdiskuterte historiske bevis, spesielt innenfor emner av nasjonal, politisk, militær eller religiøse hendelser blir ofte avvist som pseudohistorie.

Pseudohistorie er således et begrep benyttet for historisk [[revisjonisme]] som ofte involverer sensasjonelle krav som om de var riktige ville bety at store deler av den aksepterte historien ble omskrevet og endret. Pseudohistorie er også basert på metoder som skiller seg fra standardiserte historiografiske konvensjoner. Kryptohistorie er et beslektet begrep som benyttes for pseudohistoriske utgivelser som er basert på [[Okkultisme|okkulte]] eller irrasjonelle forestillinger som eksempelvis mange [[Esoterikk|esoteriske]] fortellinger.

== Definisjon og etymologi ==
Begrepet pseudohistorie ble opprettet tidlig på [[1800-tallet]], noe som gjør det en del eldre enn pseudolærdom (engelsk ''[[wikt:pseudo-scholarship|pseudo-scholarship]]'') og noe yngre enn [[pseudovitenskap]] (engelsk ''[[wikt:pseudo-science|pseudo-science]]''), skjønt [[nylatin]]ske ''pseudo-historia'' har vært i bruk siden minst fra [[1650-tallet]]. Begrepet er bevitnet i [[1823]] som referanse til et tidlig eksempel på en [[historisk roman]].<ref>''Monthly magazine and British register'', Volume 55 (Februar 1823), [http://books.google.com/books?id=q00oAAAAYAAJ&pg=PA449&dq=pseudohistory&hl=en&ei=Sh9ETLGJOJKTjAfV0PQV&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCYQ6AEwAA#v=onepage&q=pseudo-history&f=false s. 449], i referanse til John Galt, [http://books.google.com/books?id=7VYJAAAAQAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false ''Ringan Gilhaize:  Or, The Covenanters''], Oliver & Boyd, 1823.</ref> Tilsvarende er det en bevitnelse fra 1815 benyttet for å referere til [[Kappestriden mellom Homer og Hesiod|''Certamen Homeri et Hesiodi'']], en [[fiktiv]] kappestrid mellom forhistoriske poeter, [[Homer]] og [[Hesiod]].<ref>Elton, C. A. (1815): ''Remains of Hesiod the Ascraean'', [http://books.google.com/books?id=RcxfAAAAMAAJ&pg=PR19&dq=pseudohistory&hl=en&ei=Sh9ETLGJOJKTjAfV0PQV&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CDUQ6AEwAw#v=onepage&q=pseudo-history&f=false s. xix].</ref> I vår samtids nedsettende betydning, som referanse til et feilaktig eller upålitelighet verk av historiografi, er det også funnet en annen referanse i [[1815]].<ref>The Critical review: or, Annals of literature, Volume 1
red. Tobias George Smollett, 1815, [http://books.google.com/books?id=EsUPAAAAQAAJ&pg=PA152&dq=pseudohistory&hl=en&ei=Sh9ETLGJOJKTjAfV0PQV&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CCsQ6AEwAQ#v=onepage&q=pseudo-history&f=false s. 152]</ref>

Pseudohistorie kan bli sammenlignet med [[pseudovitenskap]] ved at begge består av en [[Vitenskapelig metode|metode]], tro eller praksis som hevder å være historisk, men som ikke benytter en formålstjenlig historisk metodelære, og mangler støttende bevis eller rimelighet.<ref>Fritze, Ronald H,. (2009): ''Invented knowledge: false history, fake science and pseudo-religions''. Reaktion Books. ISBN 978-1861894304. ss 7-18.</ref>

Definisjonen av pseudohistorie kan bli utvidet til forskjellige kontekster. Historikeren Douglas Allchin<ref>Allchin, D. (2004): [http://www.tc.umn.edu/~allch001/papers/pseudo.pdf «Pseudohistory and pseudoscience»] {{Wayback|url=http://www.tc.umn.edu/~allch001/papers/pseudo.pdf |date=20080512082518 }} (PDF), ''Science & Education'' '''13''':179-195.</ref> har forfektet at historie i vitenskapsutdannelsen ikke kan være falsk eller [[Anekdote|anekdotisk]], men villedende [[ideologi]]sk, og det utgjør pseudohistorie. I henhold til Michael Shermer og Alex Grobman er pseudohistorie «omskrivning av fortiden for dagens personlige eller politiske årsaker.»<ref>Shermer, Michael; Grobman, Alex (2009): ''Denying history: who says the Holocaust never happened and why do they say it?'', University of California Press, ISBN 9780520260986, s.2</ref>

== Beskrivelse ==
Filosofen [[Robert Todd Carroll]] har foreslått følgende kriterier for et emne som kan karakteriseres som pseudohistorie:
* Verket aksepterer ukritisk myter og anekdotiske bevis uten kritikk
* Verket har en politisk, religiøs eller annen ideologisk [[agenda]].
* Verket er ikke blitt utgitt i en akademisk tidsskrift eller på annen måte blitt adekvat sikret ved [[fagfellevurdering]].
* At bevisene for de viktigste faktaene som støtter verkets påstander er:
**selektive og overser motsatte bevis eller forklarer det bort; eller
**spekulative; eller
**kontroversielle; eller
**ikke korrekte eller med adekvate kilder; eller
**tolket på en uforsvarlig eller uberettiget måte; eller
**gitt utilbørlig eller overdreven vekt; eller
**tatt ut av sammenheng; eller
**forvrengt, enten uskyldig, ved uhell, eller ved bevisst forfalskning.
*At konkurrerende (eller enklere) forklaringer eller tolkninger av de samme fakta, som har blitt akademisk gjennomgått og har adekvate kilder, har ikke blitt adressert.
*At verket støtter seg på en eller flere [[konspirasjonsteori]]er eller skjulte forklaringer, da prinsippet «[[Ockhams barberkniv]]» ville tilrå en enklere, mer prosaisk og mer rimelig forklaring av det samme mønsteret av fakta.<ref>Carroll, Robert Todd (2003): [http://www.skepdic.com/pseudohs.html ''The skeptic’s dictionary'']. Hoboken: John Wiley & Sons, s. 305.</ref>

== Eksempler på pseudohistorie ==
Pseudohistorie eksisterer i alle tiders historieskriving. I middelalderen skriver [[Snorre]] at alt startet i Troja og at Trja var verdens sentrum, det blir betraktet som hans tids pseudohistorie.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holtsmark, Anne (1896-1974) | utgivelsesår = 1964 | tittel = Studier i Snorres mytologi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050204020 | side = 57}} </ref>

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
* [[Pseudoarkeologi]]
* [[Pseudovitenskap]]
* [[Politisk historierevisjonisme]]
* [[Holocaust-benektelse]]

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20170625181305/http://www.skepsis.no/ Skepsis], mange artikler om pseudovitenskap
* [http://skepdic.com/pseudohs.html Pseudohistory], emne hos ''Skeptic's Dictionary''
* [https://web.archive.org/web/20080512082518/http://www.tc.umn.edu/~allch001/papers/pseudo.pdf «Pseudohistory and Pseudoscience»], Program in the History of Science and Technology, University of Minnesota, Minneapolis MN, USA
* [http://www.nizkor.org/hweb/orgs/american/skeptic-magazine/skeptic-13.html «The Restoration of History»] {{Wayback|url=http://www.nizkor.org/hweb/orgs/american/skeptic-magazine/skeptic-13.html |date=20100615192342 }} fra ''Skeptic Magazine''.
* [http://www.hallofmaat.com ''The Hall of Ma'at''], å veie bevisene for såkalt alternativ historie, ved Katherine Reece
* [https://web.archive.org/web/20080518151734/http://www.wooster.edu/geology/FYSW/NonsenseFYS.html Nonsense (And Why It's So Popular)], tull og tøys, og hvorfor det er så populært.

{{portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pseudovitenskap|Pseudohistorie]]

[[sv:Historieförfalskning]]