Redigerer Provisorisk anordning

[[Fil:2007-8335-foredrag-til-provisorisk-anordning-om-offentlig-eierskap-til-vannkraften.pdf|thumb|page=10|Provisorisk anordning om offentlig eierskap til vannkraften, 6. august 2007]]
En '''provisorisk anordning''' er en lovbestemmelse gitt av [[Kongen i statsråd]] i henhold til [[Norges grunnlov|Grunnloven]] §&nbsp;17. Provisoriske anordninger har virkning og [[Lex superior|rang]] som [[Lov (jus)|lov]], og kan kun vedtas når den [[lovgivende myndighet]], [[Stortinget]], ikke er samlet.

Grunnloven tillater provisoriske anordninger på områder som angår «handel, toll, næringsveier og offentlig forvaltning og regulering».<ref>[https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§17 Grunnloven § 17]</ref>

:«Kongen kan gi og oppheve anordninger som angår handel, toll, næringsveier og offentlig forvaltning og regulering; dog må de ikke stride mot konstitusjonen og de lover som Stortinget har gitt i samsvar med de etterfølgende §§ 76, 77, 78 og 79. De gjelder provisorisk til neste Storting.»

En provisorisk anordning kan ikke ha lenger varighet enn til neste ordentlige storting blir oppløst. Stortinget kan imidlertid forkaste en anordning så fort det trer sammen.

==Anvendelse==
===Første og andre verdenskrig===
Stortinget har siden 1869 samlet seg hvert år, slik at behovet for provisoriske anordninger er mindre. Men ved krigsutbruddene i 1914 og 1939 ble det gitt provisoriske anordninger. Under [[den tyske okkupasjonen]] vedtok [[eksil-regjeringen i London]] bestemmelser utover det som er hjemlet i Grunnloven §&nbsp;17,<ref name="RP"/> jfr [[bigamiloven]] som først ble kjent i Norge etter krigen, og da ble kritisert for at de forlatte ektefellene i Norge ikke hadde fått beskjed, og at familier nå satt tilbake uten forsørger.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/BJkR0/gjenforeningslykken-var-stor-i-1945-men-for-noen-hustruer-ble-fredsdagene-en-katastrofe Hilde Harbo: «Gjenforeningslykken var stor i 1945 - men for noen hustruer ble fredsdagene en katastrofe»,] ''[[Aftenposten]]'' 9. mai 2015</ref> Ved nok en anordning ble bigamiloven opphevet 3. oktober 1945.<ref>«bigamiloven» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 7. mars 2023 fra [http://snl.no/bigamiloven]</ref>

Medlemskap i [[Nasjonal Samling]] var i utgangspunktet ikke straffbart, og derfor måtte eksil-regjeringen gripe til provisoriske anordninger, deriblant [[landssvikanordningen]] av 15. desember 1944. Professor [[Jon Skeie]] rettet kritikk mot anordningene og påpekte at de var lovstridige etter Grunnlovens § 97: «Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft». Dessuten må en lov være kunngjort før den innføres. Det var ikke tilfellet her.<ref>[[Aage Georg Sivertsen]]: ''9. april 1940'' (s. 157-58), Kagge forlag, ISBN 978-82-489-1598-0</ref>

«Provisorisk anordning av 17. august 1945 om tillegg til statsborgerlovgivningen», gitt av [[Einar Gerhardsens første regjering|regjeringen Gerhardsen]] medførte at mellom to og tre tusen norske kvinner som hadde giftet seg med tyske [[soldat]]er, mistet sitt norske [[statsborgerskap]] og ble utvist fra Norge. Denne anordningen ble vedtatt som lov av Stortinget i desember 1946, hvoretter kvinnene var å anse som tyske. Det hjalp ikke om å søke om [[skilsmisse]]. Som tyske statsborgere var deres [[sivilstand|sivilstatus]] norske myndigheter uvedkommende.<ref>[https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2613052/no.ntnu%3Ainspera%3A2263925.pdf?sequence=1&isAllowed=y Elina Svarva Rødal: «Oppgjør med «tyskerjentene» etter andre verdenskrig» (s. 23), bacheloroppgave]</ref><ref name="RP"/>

===Nyere tid===
I nyere tid gis provisoriske anordninger vanligvis for å avverge arbeidslivskonflikter med store samfunnsmessige konsekvenser ([[tvungen lønnsnemnd]]). Et eksempel på annen anvendelse var da [[Thorbjørn Jaglands regjering|regjeringen Jagland]] 18. juli 1997 i forbindelse med konflikter i MC-miljøene, den såkalte «MC-krigen», vedtok en provisorisk anordning om å gi påtalemyndigheten adgang til å nedlegge oppholdsforbud. Denne ble senere vedtatt som lov,<ref>Holmøyvik, Eirik: «provisorisk anordning» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 7. mars 2023 fra [http://snl.no/provisorisk_anordning]</ref> slik at det kan vedtas oppholdsforbud på visse steder for å verne om liv og eiendom.

Fra 1982 er det fastsatt 16 provisoriske anordninger, hvorav én var en opphevelse fordi grunnlaget falt bort før Stortinget ble samlet. Ni av anordningene gjaldt [[lønnsnemnd]]behandling av arbeidstvister, seks for oljesektoren, to gjaldt krig og [[terrorisme]], én gjaldt oppholdsforbud for MC-gjenger, én om frister i forbindelse med en bank[[streik]], én om offentlig eierskap til [[vannkraft]]en og en om forbud mot [[fallskjermhopping]] i [[Trolltindene]].<ref>[https://grunnloven.lovdata.no/fakta/provisorisk-anordning «Grunnloven: Provisorisk anordning»] i [[Lovdata]]</ref>

== Referanser ==
<references>

<ref name="RP">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1945 | tittel = Samling av provisoriske anordninger, kgl. res. m.v: 1940-1945 | utgivelsessted = London | forlag = Departementet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062701008 | side = }}</ref>

</references>

== Se også ==
* [[Landssvikanordningen]]
* [[Bigamiloven]]

==Kilder==
* {{snl|provisorisk_anordning}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk statsrett]]
[[Kategori:Lovgivning]]
[[Kategori: Norske lover| ]]
[[Kategori:Krisehåndtering]]