Redigerer Protostomier

{{Taksoboks
| bilde=Nerr0328.jpg
| bildetekst=[[Flerbørstemarker|flerbørstemark]] (leddormer)
| norsknavn=protostomier, <br />urmunninger
| vitenskapsnavn=Protostomia
| autor=[[Karl Grobben|Grobben]]
| autorår=[[1908]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| unranked_superphylum = [[Bilaterier]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=1&nbsp;100&nbsp;000
| utbredelse=hele verden
| habitat=mange}}
* [[armfotinger]]
* [[bløtdyr]]
* [[flatormer]]
* [[foronider]]
* [[bukhårsdyr]] (Gastrotricha)
* [[Gnathifera]]
* [[kamptozoer]]
* [[kinorhyncher]]
* [[korsettdyr]]
* [[leddormer]]
* [[leddyr]]
* [[mosdyr]]
* [[pilormer]]
* [[priapulider]]
* [[rundormer]]
* [[slimormer]]
* [[snabelormer]]
* [[taglormer]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Protostomier''' (Protostomia, av [[gresk]] πρώτος [''protos''] = «tidlig» og στώμα [''stoma''] = «munn») er en av de store [[gruppe (biologi)|gruppe]]ne som [[dyr]]ene kan inndeles i.
95 % av alle kjente dyre[[art]]er hører til protostomiene, deriblant [[bløtdyr]], [[flatormer]], [[leddormer]] og [[leddyr]].

Det som har gitt navn til gruppen, er at [[urmunn]]en ([[larve]]ns munn) &ndash;&nbsp;ulikt [[deuterostomier]]&nbsp;&ndash; vanligvis forblir munnåpningen i voksne individer (''protostomi'').
Endetarmsåpningen dannes, hvis den fins, på et senere stadium i [[utvikling (biologi)|fosterutviklingen]].
Mange protostomier har et ''[[coelom]]'' (en sekundær [[kroppshule]]), som vanligvis dannes ved såkalt ''[[schizocoeli]]''.
En annen utbredt egenskap er at [[cellekløyving]]en i [[fosterutvikling]]en foregår etter det såkalte [[spiralkvartettfuring|spiralkvartett]]-mønsteret.

Verken de nevnte eller andre [[homologi (biologi)|fellestrekk]] er med sikkerhet [[apomorfi|avledete]] for protostomier.
Det vil si at egenskapene enten er eldre enn gruppen (eksempelvis protostomi, som også forekommer hos [[nesledyr]]) eller ikke var til stede i gruppens siste felles [[stamart]].
Det sistnevnte kan gjelde for spiralkvartettkløyvinga.
Også tidspunktet for coelomets evolusjonære opphav er usikkert. Det kan både ha oppstått før deuterostomier og protostomier skilte lag, eller lenge etter den siste felles stamarten for alle protostomier hadde opphørt å eksistere.

== Inndeling ==
Inndelingen av protostomiene er fremdeles veldig omdiskutert.
Hovedspørsmålet er hva som er den nærmeste [[Slektskap (evolusjon)|slektningen]] til protostomienes største delgruppe, [[leddyr]]ene.
Ifølge Articulata-[[hypotese]]n, som hovedsakelig bygger på [[morfologi (biologi)|morfologi]]ske og [[utvikling (biologi)|ontogenetiske]] funn, betraktes leddyr og -ormer som [[søstergrupper]].
Ifølge Ecdysozoa-hypotesen, som hovedsakelig bygger på [[genetikk|genetiske]] data, er imidlertid [[rundormer]] blant leddyrenes nærmeste slektninger.
Leddormene kan ifølge sistnevnte hypotese sammenfattes med bl.a. [[bløtdyr|bløt]]- og [[mosdyr]] til Lophotrochozoa.

Flere mindre grupper, hvis plassering tidligere hadde vært omstridt, har man imidlertid kunnet plassere i [[stamtre (evolusjon)|stamtre]]et:
* [[Armfotinger]] og [[foronider]] er hverandres søstergrupper, og hører ikke, som man tidligere trodde, til deuterostomiene.
* [[Echiurider]] og de tidligere så gåtefulle [[skjeggbærere|skjeggbærerne]] er delgrupper av [[leddormer|leddormene]].
* [[kinorhyncher]], [[korsettdyr]] og [[priapulider]] utgjør en felles [[Gruppe (biologi)#Naturlige og kunstige grupper|slektskapsgruppe]] (Scalidophora eller Cephalorhyncha).
* [[Gnathostomulider]], [[hjuldyr]], [[krassere]], ''[[Limnognathia maerski]]'', ''[[Symbion pandora]]'' og muligens også [[myzostomider]] kan sammenfattes som [[Gnathifera]] («kjevebærere»).
* [[Kamptozoer]] og [[snabelormer]] er sannsynligvis nokså nær beslektet med [[bløtdyr]].
* [[Pilormer]] er fortsatt en gåtefull gruppe, men kan være nær beslektet med [[rundormer]] og [[taglormer]].

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dyr]]