Redigerer Propensitet

'''Propensitet''' (via engelsk ''propensity'' fra latin ''propensio'' = «hang, tilbøyelighet») kan forstås som «virkeliggjøringspotensialet» til en hendelse, og er en tolkning av [[sannsynlighet]] som en objektiv [[fysisk størrelse]]. Forslaget om å tolke sannsynligheter som propensiteter går tilbake til [[Karl Popper]],<ref>Popper ([[#p57|1957]], [[#p59|1959]], [[#p67|1967]], [[#p82|1982]], [[#p83|1983]], [[#p90|1990]])</ref> men lignende tanker finner man allerede hos [[Charles Peirce]].<ref>Se Miller ([[#m75|1975]])</ref>

Popper brukte begrepet ''propensitet'' for å referere til det iboende «virkeliggjøringspotensialet» (eller «tilbøyeligheten til å skje») som mange naturlige prosesser har: Noen hendelser skjer ikke med ren nødvendighet, men med en viss sannsynlighet, som enten virkeliggjøres eller ikke. [[Menneske]]lig aktivitet kan påvirke slike propensiteter (dvs. bidra til mulige hendelsers virkeliggjøring), mens andre er helt uavhengig av menneskelig inngripen (f.eks. [[radioaktivitet|radioaktivt henfall]]). Virkeliggjøringa av en slik hendelse avhenger av egenskapene av de involverte objektene (f.eks. om en [[spillterning]] er ideal) og rammebetingelsene (f.eks. beskaffenheten til underlaget som terningen kastes på).

Popper innførte propensitetsbegrepet opprinnelig fordi han lette etter en objektiv tolkning av [[kvantemekanikk]]en (som alternativ til den [[subjektivisme|subjektivistiske]] [[København-tolkninga]]).<ref>Popper ([[#p57|1957]], [[#p82|1982]])</ref> Senere brukte han propensiteter også som et ledd i forklaringa av menneskers [[fri vilje|frihet]].<ref>Popper ([[#p90|1990]])</ref>

Som tolkning av sannsynlighet står propensitet i sterk kontrast til de mest utbredte andre tolkningene: I&nbsp;motsetning til [[frekventistisk sannsynlighet]] (som forstår sannsynlighet som den relative ''hyppigheten'' av en type hendelser) kan også en ''unik'' hendelse ha en propensitet. I&nbsp;motsetning til [[bayesiansk sannsynlighet]] (som forstår sannsynlighet som den ''subjektive overbevisningsgraden'' om at en usikker hendelse kommer til å intreffe) er en propensitet en ''objektiv'' størrelse.

Når propensitet beskrives som en «objektiv fysisk størrelse» (Popper sammenligner den med [[felt|kraftfelt]]), så ligger i dette at den beskriver en reelt «uavgjort» situasjon. Ifølge de andre synene tolkes en sannsynlighet (så&nbsp;sant den er større enn null og mindre enn én) vanligvis som uttrykk for vår mangelfulle kunnskap: Vi ''vet'' ikke om hendelsen kommer til å inntreffe, men det er forutbestemt at den enten inntreffer (dvs. «egentlig» har en sannsynlighet på&nbsp;1) eller uteblir (dvs. «egentlig» har en sannsynlighet på&nbsp;0). Dette forutsetter et fullstendig [[determinisme|determinert]] univers. Propensiteter tar derimot høyde for at universet ikke er (fullstendig) determinert, og at enkelte hendelser ''er'' usikre fra naturens side.

Blant filosofene og matematikerne som har videreført og forsvart propensitetstolkninga av sannsynlighet, finner man [[Ronald Giere]]<ref>Giere ([[#g73a|1973]])</ref>, [[Donald Gillies]]<ref>Gillies ([[#g73b|1973]])</ref>, [[Ian Hacking]]<ref>Hacking ([[#h65|1965]])</ref> og [[David Miller (filosof)|David Miller]]<ref>Miller ([[#m96|1996]])</ref>.

== Noter ==
<references />

== Referanser ==
* {{Kilde bok
| ref=h65
| forfatter=I. Hacking
| utgivelsesår=1965
| tittel=Logic of Statistical Inference
| utgivelsessted=Cambridge
| forlag=Cambridge University Press
| doi=10.1017/CBO9780511819766}}
* {{Kilde artikkel
| ref=g73a
| forfatter=R.N. Giere
| utgivelsesår=1973
| tittel=Objective single-case probabilities and the foundations of statistics
| publikasjon=Studies in Logic and the Foundations of Mathematics
| bind=74
| side=467–483
| url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0049237X09703805}}
* {{Kilde bok
| ref=g73b
| forfatter=D.A. Gillies
| utgivelsesår=1973
| tittel=An Objective Theory of Probability
| utgivelsessted=London
| forlag=Methuen}}
* {{Kilde bok
| ref=m96
| forfatter=D. Miller
| redaktør=A. O'Hear
| utgivelsesår=1996
| artikkel=Propensities and indeterminism
| tittel=Karl Popper: Philosophy and Problems
| utgivelsessted=Cambridge
| forlag=Cambridge University Press
| side=121–147
| doi=10.1017/CBO9780511563751.007}}
* {{Kilde artikkel
| ref=m75
| forfatter=R.W. Miller
| utgivelsesår=1975
| tittel=Propensity: Popper or Peirce?
| publikasjon=British Journal for the Philosophy of Science
| bind=26
| side=123–132
| url=http://www.jstor.org/stable/686511}}
* {{Kilde bok
| ref=p57
| forfatter=K.R. Popper
| redaktør=S. Körner
| utgivelsesår=1957
| artikkel=The propensity interpretation of the calculus of probability, and the quantum theory
| tittel=Observation and Interpretation
| utgivelsessted=London
| forlag=Butterworths
| side=65–70}}
* {{Kilde artikkel
| ref=p59
| forfatter=K.R. Popper
| utgivelsesår=1959
| tittel=The propensity interpretation of probability
| publikasjon=British Journal for the Philosophy of Science
| bind=10
| side=25–42, 171
| url=http://www.jstor.org/stable/685773}}
* {{Kilde bok
| ref=p67
| forfatter=K.R. Popper
| redaktør=M. Bunge
| utgivelsesår=1967
| artikkel=Quantum mechanics without 'the observer'
| tittel=Quantum Theory and Reality
| utgivelsessted=Berlin
| forlag=Springer
| side=7–44}}
* {{Kilde bok
| ref=p82
| forfatter=K.R. Popper
| utgivelsesår=1982
| tittel=[[Quantum Theory and the Schism in Physics]]
| utgivelsessted=London
| forlag=Hutchinson}}
* {{Kilde bok
| ref=p83
| forfatter=K.R. Popper
| utgivelsesår=1983
| tittel=[[Realism and the Aim of Science]]
| utgivelsessted=London
| forlag=Hutchinson}}
* {{Kilde bok
| ref=p90
| forfatter=K.R. Popper
| utgivelsesår=1990
| tittel=[[A World of Propensities]]
| utgivelsessted=Bristol
| forlag=Thoemmes}}

== Eksterne lenker ==
* [http://plato.stanford.edu/entries/probability-interpret/#ProInt Avsnittet om propensitet i ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''] (engelsk)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Metafysikk]]
[[Kategori:Kvantemekanikk]]
[[Kategori:Karl Popper]]
[[Kategori:Sannsynlighetsfortolkninger]]
[[Kategori:Epistemologi]]