Redigerer Prokopios

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Caesarea ancient port.jpg|thumb|Den gamle [[havn]]en i Prokopios' hjemby [[Caesarea Maritima|Cæsarea]].]]
[[Fil:Caesarea maritima BW 1.JPG|thumb|upright=2|Romersk [[teater]] i Cæsarea, [[Israel]].]]
'''Prokopios''' fra [[Caesarea Maritima|Cæsarea]] ([[gresk]]: Προκόπιος ο Καισαρεύς; [[latin]]: ''Procopius''; født ca. [[500]] i [[Caesarea Maritima]], død ca. [[565]] i [[Konstantinopel]]) var en historiker fra [[Østromerriket]]. Han var virksom på midten av [[500-tallet]] e.Kr. 

== Forfatterskap ==
Prokopios forfattet et historieverk i åtte bøker om krigene som ble utkjempet av [[Justinian I den store]], et panegyrisk verk om Justinians offentlige bygninger over hele riket, og en bok kjent som ''Den hemmelige historie'' (gresk ''Anekdota'') som hevder å berette om skandalene som Prokopios ikke kunne ta med i sitt utgitte historieverk. Han beskrev blant annet [[herulere|herulernes]] vandring mot Nord-Europa og [[Götaland]]. Han hevdet at [[Thule]] var den største av øyene, ti ganger større enn [[Britannia]], og for det meste ubebodd. Men i den bebodde delen holdt det til 13 tallrike stammer. Det rareste ved Thule var likevel at rundt [[midtsommer]] var [[solen]] oppe døgnet rundt i 40 dager, og midtvinters var den fraværende like lenge. Han beklaget sterkt at han ikke selv hadde fått se dette stedet, men vet å berette at befolkningen i Thule ikke adskilte seg særlig fra andre, unntatt «finnene» (dvs. [[samer|samene]]), som gikk kledd i skinn uten tøy under, og angivelig spiste rått kjøtt. Fornemst blant Scandias folk var herulene.<Ref>[[Sverre Steen]]: ''Langsomt ble landet vårt eget'' (s. 29), J.W. Cappelens forlag, Oslo 1972</ref>

Prokopios omtalte i sitt verk ''Vandalkrigen'' «[[fimbulvinter]]en» år 536: «Hele det året lyste [[solen]] som [[månen]], uten stråleglans, som i en nesten evig [[eklipse]], med matt lys og ikke som ellers. Straks fenomenet inntraff, var menneskene hele tiden utsatt for krig, sult og andre dødelige ting.» Flere samtidige kilder beskriver en [[solformørkelse]] som varte lenger enn et år. Kinesiske kilder skildrer også uvanlige værforhold i perioden.<ref>[https://web.archive.org/web/20080504221129/http://www.natmus.dk/sw51423.asp Fimbulvinteren i 536]</ref>

Prokopios tilhørte skolen av [[Senantikken|senantikke]], sekulære historikere som videreførte tradisjonene fra [[sofisme|den andre fasen av sofismen]]. De skrev på [[attisk gresk]], forbildene deres var [[Herodot]] og særlig [[Thukydid]], og emnene deres  var alltid sekulær historie. De unngikk ord som var ukjent i attisk gresk, og la til en forklaring der de ble nødt til å bruke samtidige ord. Prokopios forklarte for eksempel sine lesere at ''ekklesia'', i betydningen «en kristen kirke», tilsvarer et [[tempel]] eller en helligdom, og at [[munk]]ene er «de mest måteholdne av de kristne... hvis menn sedvanlig blir kalt munker». (''Krigene'' 2.9.14; 1.7.22) I det [[Antikken|klassiske]] [[Athen]] fantes ingen munker, og en ''ekklesia'' var en forsamling av athenske borgere som vedtok lover.

Datidens sekulære [[historiker]]e overlot historien om den kristne kirken (''Historia ecclesiastica'') til [[Kirkehistorie|kirkehistorikere]]. [[Eusebius av Cæsarea]] regnes ofte som den første av disse. Den moderne historikeren Averil Cameron har argumentert overbevisende for at skriftene til Prokopios reflekterte en spenning mellom klassiske og kristne modeller for historieforståelse i 500-tallets østromerske rike. Dette er blitt støttet av Mary Whitbys [[analyse]] av Prokopios' Bok I, som framstiller [[Konstantinopel]] og [[Hagia Sofia]] i sammenligning med samtidige [[Hedendom|hedenske]] panegyriske verker. Man kan anse Prokopios som en som fremmer synet på keiser Justinian som Guds visekonge på jorden, og egentlig skildrer bygningene som religiøse hyllester.<ref>Whitby, Mary (2000): «Procopius’ Buildings Book I: A Panegyrical Perspective» i: ''Late Antiquity''. 8. (2000), 45-57</ref>

Prokopios antydet i ''Hemmelig historie (26:18)'' at han planla å skrive en kirkehistorie selv, og om han hadde, ville han antagelig ha fulgt [[sjanger]]ens regler. Så vidt ettertiden vet, ble dette eklektiske historieverket aldri skrevet.

== Lånt av andre forfattere ==
En rekke historiske [[roman]]er er basert på Prokopios' verker, slik som ''Count Belisarius'' av [[Robert Graves]] ([[1938]]).<ref>{{Kilde www |url=http://www.robertgraves.org/issues/47/8876_article_252.pdf |tittel=Peter G. Christensen: ''Count Belisarius and Procopius' wars'' |besøksdato=2021-06-01 |arkiv-dato=2021-06-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210602214753/http://www.robertgraves.org/issues/47/8876_article_252.pdf |url-status=yes }}</ref>

[[Donna Tartt]] som vant [[Pulitzerprisen]] i [[2014]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/books/2014/apr/15/pulitzer-prize-fiction-the-goldfinch-donna-tartt|tittel=Pulitzer prize for fiction goes to The Goldfinch|besøksdato=2021-06-01|dato=2014-04-15|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> lånte Procopius' tittel ''[[Den hemmelige historien]]'' til sin [[debut]]roman fra [[1992]] om en lukket studentkrets som fordyper seg i klassiske studier. Dette utarter og ender i [[katastrofe]].<ref>[http://www.theguardian.com/books/2013/oct/18/donna-tartt-secret-history-modern-classic John Mullan: «Ten reasons why we love Donna Tartt's The Secret History»,] ''[[the Guardian]]'' 18. oktober 2013</ref>

== Referanser ==
<references />

== Verker ==
* ''Hemmelige historie'' (''Anekdota'', oversatt fra gresk til svensk; ''Hemlig historia'', ved Sture Linnér), 2000 
* ''Vandalkrigen'' (oversatt fra gresk til svensk ved Sture Linnér), 2000

== Tilgjengelige tekster ==
*[http://www.documentacatholicaomnia.eu/30_20_0490-0575-_Procopius_Caesariensis.html Komplette verker], Gresk tekst (Migne ''Patrologia Graeca'')  med analytiske innholdsfortegnelser 
*[http://www.fordham.edu/halsall/basis/procop-anec.html The Secret History] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/basis/procop-anec.html |date=20131011231759 }}, engelsk oversettelse (Atwater, 1927) hos Internet Medieval Sourcebook
*[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Procopius/Anecdota/home.html The Secret History], engelsk oversettelse (Dewing, 1935) hos LacusCurtius
*[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Procopius/Buildings/home.html The Buildings], engelsk oversettelse (Dewing, 1935) hos LacusCurtius
*[https://web.archive.org/web/20080517032948/http://soltdm.com/sources/mss/proc/proc_0.htm The Buildings, Book IV] gresk tekst med kommentarer, index nominum, etc. hos Sorin Olteanu's LTDM Project
*{{gutenberg author| id=Procopius | name=Procopius}}
*[http://www.archive.org/details/procopiuswitheng01procuoft Dewings Loeb-utgaven ''Krigene'', bøkene 1 og 2 hos Internet Archive]
*[http://www.archive.org/stream/procopiuswitheng02procuoft Dewings Loeb Loeb-utgaven ''Krigene'', bøkene 3 og 4 hos Internet Archive]
*[http://books.google.no/books?id=qy2KJ0jbUPsC&dq=procopius+de+bellis&printsec=frontcover&source=bl&ots=EfxtI7IU4Y&sig=nBW-glYpjYTHddGUbW1Fbye1sOk&hl=no&ei=sMVlSvm1FJuf_AaruLVe&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2 De bellis libri I-IV] på Google Books

{{portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Historikere fra middelalderen]]
[[Kategori:Senantikken]]
[[Kategori:Dødsfall i 560-årene]]
[[Kategori:Bysantinske historikere]]
[[Kategori:Personer fra Caesarea (Israel)]]