Redigerer Programmusikk

[[File:Cimento dell'Armonia e dell'Invenzione.jpg|mini|upright|Tittelsiden til [[Antonio Vivaldi|Vivaldis]] ''Cimento dell'Armonia e dell'Invenzione'' opus. 8 (1725). Verket inneholder [[De fire årstidene|De fire årstider]] og andre konserter med programmatiske titler, som nr. 5 ''La tempesta di mare'' («havstormen»), nr. 6 ''Il piacere'' («gleden») og nr. 10 ''La caccia'' («jakten»)]]
'''Programmusikk''' (av gresk ''prógramma'', «offentlig skriftlig bekjentgjørelse») er vanligvis instrumentalmusikk som følger et utenommusikalsk program i den hensikt å framkalle bestemte forestillinger om bilder eller fortellinger, gjerne tydeliggjort ved hjelp av overskrifter og titler. 

Motstykket til programmusikk er [[absolutt musikk]].

== Begrepet ==
Begrepet «programmusikk» brukes nesten utelukkende i europeisk kunstmusikk og innebærer at en utenommusikalsk impuls eller idé omsettes til musikk – det kan være en litterær eller historisk referanse, en sjeletilstand etc. Programmusikk har slik sett en referanse i menneskelig erfaring som lar seg beskrive verbalt.

Det var først i [[Romantisk musikk|romantikken]] at programmusikk ble oppfattet som en selvstendig instrumentalmusikalsk retning med vekt på utenommusikalske elementer. 

== Eksempler ==
;Barokken
Begrepet «programmusikk» ble ikke brukt i barokken, men det var ikke uvanlig å omskape inntrykk fra omgivelsene til musikk. 
* [[Heinrich Ignaz Franz Biber]] (1644–1704) imiterte dyrestemmer i ''Sonata violino solo representativa'' (1669). I ''Sonata la Battaglia'' (1673) skildrer han et fullstendig slag, helt fra styrkene stilles opp og fram til de såredes jamring.
* I [[Antonio Vivaldi]]s [[De fire årstidene]] kan en høre greiner og bladrasling, milde vinder, heftige stormer, en gjøende hund, jakthorn, skudd fra jaktvåpen, kuldeskjelving, fotstamping, skøyteløpere. Vivaldi selv (sannsynligvis) skrev tilhørende [[sonett]]er som belyste hvilke inntrykk som var ment skildret i hver av årstidene.
* [[Francesco Geminiani]]s orkesterkonsert ''Den fortryllede skog'' (etter [[Torquato Tasso]]s ''Gerusalemme liberata'')

;Klassisismen
I klassisismen rådet [[absolutt musikk]] grunnen, likevel finnes det flere eksempler på programmusikk.
*  [[Leopold Mozart]] skrev verk med titler som ''Sinfonia di caccia'', ''Sinfonia Burlesca'' og ''Die Bauernhochzeit''.
* [[Wolfgang Amadeus Mozart]]s sekstett ''Ein musikalischer Spaß'' KV 522 («Dorfmusikantensextett») 1787 blir ofte tolket som en skildring av en mislykket opptreden av landsbymusikanter. Betegnelsen «en musikkspøk» stammer fra Mozart, og han morer seg i dette stykket på bekostning av dårlig bruksmusikk ved å skrive inn en mengde kompositoriske feil og uoverensstemmelser.
* [[Luigi Boccherini]] skrev betydelig programmatiske verk, som ''Strykekvintett nr.&nbsp;60'' i C-dur og ''La Musica Notturna delle strade di Madrid'' op. 30 nr.6 (G.&nbsp;324). Boccherini beskrev selv programmet utførlig i manuskriptet.
* [[Ludwig van Beethoven]]s  ''[[Symfoni nr. 6 (Beethoven)|Symfoni nr. 6 i F-dur]]'' (med Beethovens påskrift ''«Pastoral-Sinfonie oder Erinnerungen an das Landleben»'') er ikke programmusikk i sin rene, romantiske form, her er det en løsere knytning mellom program og musikk. Beethoven skrev selv at symfonien var mer et uttrykk for en stemning enn et maleri,<ref>''«mehr Ausdruck der Empfindung als Malerei»''</ref> men på grunn av en detaljert skildring av naturlyder kan den også sees på som programmmusikk.
* Beethoven videreførte i orkesterverket ''Wellingtons Sieg oder die Schlacht bei Vittoria'' opus 91 den barokke tradisjonen med pompøse [[Battaglia|musikalske slagskildringer]]. Slaget, som sto  21. juni 1813, beskrives i alle detaljer.

;Romantikken
På av 1800-tallet utviklet det seg en heftig debatt mellom representantene for absolutt musikk som ønsket å følge sine egne musikalske regler fri for utenommusikalske knytninger (f.eks [[Johannes Brahms]]) og tilhengerne av programmusikk. Mens absolutt-komponistene valgte symfoniformen, foretrakk programmusikerne ensatsige symfoniske dikt – flersatsige programsymfonier var mindre vanlig. 
* [[Hector Berlioz]] betraktes iblant som den moderne programmusikkens far. Med ''[[Symphonie fantastique]]'' (1830) knyttet han seg til tradisjonen fra Beethovens 6. symfoni (1808). Berlioz skrev også symfoniske dikt som ''Harold en Italie'' og ''Le carnaval romain''. 
* [[Felix Mendelssohn Bartholdy]]s symfoniske dikt var påvirket av Berlioz. Eksempler er konsertovertyrene til ''Ein Sommernachtstraum'', ''Die Hebriden'' og ''Meeresstille und glückliche Fahrt''. Disse overtyrene inneholder mange tonemalerier, men er nok i likhet med Mendelssohns symfonier heller absolutt musikk.
* [[Modest Musorgskij]] gav en bildetittel til hver av satsene i pianosuiten ''[[Bilder fra en utstilling]]''. 
* [[Bedřich Smetana]]s programsyklus ''[[Má vlast|Mitt fedreland]]'' inneholder blant annet en [[tonemaleri]]sk beskrivelse av [[Vltava|Moldaus]] utvikling fra utspring til en stor og stille flod.
* [[Richard Strauss]] fornyet sjangeren symfoniske dikt med ''Ein Heldenleben'', ''[[Also sprach Zarathustra (Strauss)|Also sprach Zarathustra]]'', ''Till Eulenspiegels lustige Streiche'' og ''Eine Alpensinfonie''.
* Nordmannen [[Hjalmar Borgstrøm]] skrev fem symfoniske dikt for orkester.

== Kilder ==
*{{OeML|Programmmusik|Programmmusik|CSzK}}
* {{NMA|167|223|168|97}}

== Litteratur ==
* Klaus Schneider: ''Lexikon Programmusik''. Band 1: ''Stoffe und Motive''. Bärenreiter, Kassel 1999, ISBN 3-7618-1431-3. bind 2: ''Figuren und Personen''. Bärenreiter, Kassel 2000, ISBN 3-7618-1497-6.
* Bernhard Moosbauer: ''Antonio Vivaldi, Die Vier Jahreszeiten''. Bärenreiter; 1., opplag 2010, ISBN 978-3-7618-1583-0.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20160118012624/http://www.laphil.com/philpedia/music/four-seasons-selections-antonio-vivaldi Analyse] av Vivaldis ''[[De fire årstidene]]'', på sidene til [[Los Angeles Philharmonic]]
* {{IMSLP2|id=Ein_musikalischer_Spa%C3%9F,_K.522_%28Mozart,_Wolfgang_Amadeus%29|cname=Ein musikalischer Spaß}} 
*  [https://www.youtube.com/watch?v=qTpl__FCceU ''A Far Cry''], Battaglia av Biber, 1. sats, der en eksempelvis kan høre geværskudd. youtube.com.

== Noter ==
<references/>

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

{{Romantikken i musikk}}
[[Kategori:Klassisk musikk]]
[[Kategori:Musikkterminologi]]
[[Kategori:Programmusikk| ]]